Skip to main content

Har vegetarianere bedre helse enn andre?

Vi har ikke funnet eksempler på folkegrupper som utelukkende ernærte seg på plantekost før jordbruksrevolusjonen. Likevel hevder en del vegetarianere og veganere at planter er bedre for helsa enn kjøtt, fisk og andre animalske produkter. De begrunner dette med studier som har sammenliknet vegetarianeres helse med befolkningen for øvrig og viser til at mange intelligente personer har levd vegetarisk. Studier som har sammenliknet helsetilstanden til vegetarianere med altetere, er imidlertid ofte metodisk dårlig utført. Flere studier viser at særlig veganere lider av til dels alvorlige ernæringsmangler.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Planter inneholder verken vitamin B12, vitamin D3, vitamin K2, vitamin A eller langkjedete omega-3-fettsyrer som DHA (dokosaheksaensyre) og EPA (eikosapentaensyre).1 Et ensidig
plantekosthold kan føre til mangel på jern, kalsium og essensielle aminosyrer. Planter mangler mange molekyler som pattedyr danner for å bygge opp skjelett, sener, brusk, ledd og muskler, samt tusenvis av signalmolekyler og enzymer som inngår i stoffskiftet.

Selv om friske mennesker kan danne slike stoffer ved hjelp av stoffer som finnes i planter, kan mange ha nytte av å innta slike ferdigdannede molekyler fordi egenproduksjonen ikke er optimal. Dette er blant annet grunnlaget for terapeutisk bruk av hormoner som for eksempel tyroksin, østrogen, kortisol, veksthormon eller testosteron for personer med mangler.2


Det samme prinsippet gjelder for stoffer som kreatin, L-karnitin, DHA/EPA, vitamin A eller kollagen – tilskudd kan kompensere for manglende egenproduksjon.

Mangel på essensielle næringsstoffer vil over tid uunngåelig vise seg i form av redusert helsetilstand. Man får heller ikke automatisk i seg optimale mengder av alle essensielle eller delvis  essensielle næringsstoffer selv om man spiser animalske produkter. Dette kan forklare hvorfor noen studier av helsetilstanden til vegetarianere viser at de har bedre helse enn majoritetsbefolkningen, som også spiser animalske produkter. Et forstyrrende element i slike studier er at mange vegetarianere generelt er mer helsebevisste enn folk flest og derfor røyker mindre, drikker mindre alkohol, mosjonerer mer og eventuelt driver stressmestring og andre helsefremmende aktiviteter som for eksempel yoga.

Definisjoner

Hva som menes med vegetarkost, er dessuten ofte uklart definert, men det er generelt enighet om klassifisering i følgende grupper:

Veganere: De som kun spiser planter.

Vegetarianere: De som i hovedsak spiser planter, eventuelt også bruker litt melk/melkeprodukter (laktovegetarianere) og/eller egg (laktoovovegetarianere).

I tillegg snakker noen om pescetarianere, definert som dem som hovedsakelig spiser planter, men som inkluderer fisk. Denne gruppa holder vi utenfor, siden fisk inneholder alle de nevnte næringsstoffene nevnt ovenfor; i dette tilfellet dreier det seg i stedet om en variant av altetere.

I tillegg kan man skille mellom rå og varmebehandlet mat. Alle som kun spiser rå planter og rått kjøtt, kan betegnes som ”råkostere”. Vi kjenner ikke til studier av grupper som har brukt et slikt kosthold over lang tid, selv om det finnes eksempler på enkeltpersoner som enten har levd på ukokt kjøtt eller rå plantekost. De fleste grønnsaker og gressarter inneholder en rekke giftstoffer som fungerer som forsvar mot å bli spist. Disse kan nøytraliseres eller skilles ut ved koking. Arkeologiske funn tyder på at kokekar ikke ble tatt i bruk før tidligst for omkring 56 000 år siden, det vil si at slike planter ikke har vært en naturlig del av kostholdet i mesteparten av vår evolusjonshistorie.3

Næringsinnholdet i vegetarkost

I det etterfølgende ser vi nærmere på forskning som har undersøkt næringsinnholdet i vegetarkosthold. Hensikten er ikke å gi en omfattende oversikt over studier, men å vise eksempler på det som i faglitteraturen er vist å være typisk for vegetarisk kosthold sammenliknet med alteterkosthold.

En britisk studie fra 19914 undersøkte næringsinntaket til 32 som ikke spiste kjøtt, 52 laktoovovegetarianere og 38 veganere som veide alt de spiste i tre dager. Forskerne beregnet deretter innholdet av energi (kcal) og næringsstoffer og sammenliknet med offisielt anbefalte dagsinntak.

Alle grupper fikk i seg nok energi, og bare veganere inntok så lite fett som anbefalt. Veganere fikk i seg lite jod, riboflavin (B2) og vitamin B12, men mer enn halvparten mente likevel at kosten inneholdt alle vitaminer de behøvde. Omkring 25 prosent tok tilskudd i studieperioden. I alle gruppene var karbohydratinnholdet høyt, det vil si omkring 270–290 g per dag, mens inntaket av protein utgjorde 12–14 prosent av matens energi. Fettinntaket varierte fra 34 til 37 prosent, mot 38 prosent i nasjonale studier.

LES OGSÅ  Er veganske dietter egnet for barn?

Forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer var langt over optimalt i noen grupper og var på hele 14:1 blant mannlige veganere mot omkring 7 for dem som ikke spiste kjøtt og 9 for laktoovovegetarianerne. Veganere fikk i seg mest vitamin C (172 mg/d, 40–50 mg mer enn øvrige grupper) og folat (448 mg/d, 70–80 mg mer enn de øvrige).

Nyere studier har dokumentert at veganere har problemer med å innta selv et moderat dagsinntak av vitamin B12 på 2,4 µg/d. En undersøkelse av 6 898 menn viste at 52 prosent av de som var veganere hadde B12-mangel, men ingen av 226 altetere.5

Dårlig B12-status kan føre til kognitive forstyrrelse, nevropatier, svakhet og makrocyttisk anemi (for få og forstørrede røde blodceller) med tretthet og energiløshet.6 Mangler påvirker fordøyelsen og opptak av næringsstoffer samt omsetningen av serotonin og melatonin. Vegetarianere har noe lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn den allmenne befolkningen, men dårlig B12-status er forbundet med økt homocysteinnivå, som igjen er forbundet med økt risiko for sirkulasjonsforstyrrelser.

Mange veganere har dårlig jernstatus, siden kostholdet inneholder stoffer som hemmer jernopptaket, slik som fytater i korn. Jernmangel er mer utbredt blant unge kvinner på vegankost enn blant eldre kvinner og altetere.7

En rekke studier har dokumentert lavere inntak av kalsium og vitamin D blant veganere.6,8 Flere av dem har blant annet påvist rakitt (engelsk syke) blant mange vegetarianere og veganere, som unngår gode vitamin D-kilder som tran, fett fra utegående svin, sjømat, smør/fettrike melkeprodukter og kylling fôret med omega-3-fettsyrer.9 Det samme gjelder inntaket av α-linolensyre, EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre), som imidlertid kan dannes i kroppen dersom inntaket av α-linolensyre og kofaktorer er tilstrekkelig.

En forskergruppe undersøkte i 2015 næringsinntaket til fire grupper med forskjellig kosthold blant 30 251 deltakere fra Oxfordstudien (se nedenfor15): 18 244 kjøttspisere, 4 531 som spiste fisk (men ikke kjøtt), 6 673
vegetarianere og 803 veganere.10 Gruppene hadde signifikante forskjeller i næringsinntak: Kjøttspisere fikk i seg mest energi og veganere minst;

veganere inntok mest flerumettede fettsyrer, kostfiber, vitamin C og E, folat, magnesium, jern og kobber; kjøttspisere hadde høyest inntak av mettet fett, protein, vitamin B2, B12, vitamin D, sink og jod; veganere hadde mangelfullt inntak av vitamin B12 og jod.

Et ensidig vegankosthold kan tilføre for lite protein, noe som imidlertid kan motvirkes ved å blande ulike kilder som bønner med ris og andre kornsorter. Dette øker imidlertid volumet og stiller krav til riktig sammensetning av kostholdet.

Det er mulig å sikre et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer via et vegankosthold om man er nøye med hva man inkluderer i kostholdet, jf. nedenstående oversikt.1

Bevisste veganere som bruker tid på å sette sammen best mulig kosthold, kan unngå mangler. Dette gjelder hvis de bruker en del sjøplanter (som sikrer jod), tar tilskudd av B12, vitamin D3 (i det minste fra september til og med april) og omega-3-fettsyrer. Tabellen viser imidlertid at dette kan være vanskelig å få til kun med ”kortreist” mat, det vil si tradisjonelle norske matvarer. En langt enklere løsning er å inkludere animalske produkter som fisk og/eller kjøtt (fullverdig protein, B12, jern og omega-3-fettsyrer), egg (D3, fullverdig protein) eller melkeprodukter (kalsium, D3, fullverdig protein).

Mange tror feilaktig at planter inneholder vitamin A, et viktig næringsstoff som beskytter mot infeksjoner og holder kroppens slimhinner intakt. Vitamin A kan dannes fra ß-karoten, som det finnes rikelig av blant annet i gulrøtter, rød palmeolje og søtpoteter.11 Imidlertid kan karoten bare omdannes i tarmen ved tilstedeværelse av gallesalter, det vil si at man må innta fett sammen med slike grønnsaker. Omdanningen til vitamin A fra ß-karoten er dessuten dårlig, og langt bedre kilder er feite melkeprodukter og tran.8

De som hevder at det er påvist helsefordeler forbundet med å leve på vegankost, sammenliknet med et variert kosthold som inkluderer animalske produkter, tar ikke hensyn til metodeproblemene forbundet med slike sammenlikninger. Et hovedproblem er at det aldri er utført studier som sammenlikner varianter av det som ifølge en evolusjonær begrunnelse representerer et eller flere typer optimalt kosthold, med ulike varianter av vegankost. Blant annet må veganere ikke bare sette sammen kostholdet nøye for å tilfredsstille sine ernæringsbehov, de må også innta et større volum og eventuelt bruke ”eksotiske” matvarer.

En viktig årsak til at mange tror at vegetarkosthold er sunnere enn et blandingskosthold, er studier av spesielle grupper som for eksempel unngår kjøtt, og som tilsynelatende har bedre helse enn den allmenne befolkningen. Vi skal se nærmere på noen slike studier.

Næringsstoffer det er lite av i vegankosthold

Næringsstoff

Mulige kilder

Vitamin B12

Anriket soya- og rismelk, frokostblandinger,
kjøtterstatninger, gjær, kosttilskudd

Kalsium

Melasse, berikete planteblandinger og juice, grønnkål

Vitamin D3

Anrikede melkeerstatninger fra planter (mandel, soya, hasselnøtt), UVA-bestrålt sopp


Omega-3-fettsyrer* (EPA, DHA)

Alger (EPA, DHA), chia, linfrø, valnøtter (α-linolensyre, linolsyre)

Jern

Spinat, grønnkål, linser, soyabønner, tofu

Essensielle
aminosyrer

Soya, quinoa, bokhvete, hampefrø, chia,
belgfrukter

LES OGSÅ  Vegetarkost i vinden – er plantekost sunnest?

*EPA = eikosapentaensyre; DHA = dokosaheksaensyre

Adventisters og vegetarianeres helse

En religiøs gruppe som er blitt viet særlig oppmerksomhet på grunn av påbud om en helsefremmende livs-stil, er 7.-dagsadventistene. Adventistkirken har 24 millioner tilhengere over hele verden, og medlemmene forventes å avstå fra tobakk og alkohol og oppmuntres til å følge et vegetarisk kosthold. Nesten ingen adventister i USA røyker, og de aller fleste drikker ikke alkohol. Mange følger et laktoovovegetarisk kosthold eller spiser kjøtt mindre enn en gang i uka, mens omkring halvparten følger et blandings-
kosthold tilsvarende befolkningen for øvrig.12 Adventisters dødelighetsstudie (AMS) i California 1960–66 og en studie av adventisters allmenne helsetilstand (AHS-1) 1974–88 indikerte at de hadde lavere risiko for å rammes av kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes enn den generelle befolkningen. Studiene viste at kvinnelige adventister levde 7,3 år lengre og mannlige adventister 4,4 år lengre enn befolkningen for øvrig.

Resultater fra en undersøkelse av 24 044 sektmedlemmer 35 år og eldre i California ble publisert i 1978.13 Etter en oppfølging på seks år fant forskerne at antallet dødsfall av hjerteinfarkt var henholdsvis 28 og 50 prosent lavere enn en tilsvarende gruppe californiere som spiste ”vanlig”. Forskerne la til at adventistene verken røykte eller drakk alkohol og at dette kunne forklare en stor del av den reduserte risikoen for hjerteinfarkt. En studie publisert i 1985 undersøkte sammenhengen mellom plasmatestosteron og andre steroider i blodet blant 12 adventister på vegetarkost, 10 som ikke levde vegetarisk og 8 kontroller.14 Blodprøver viste at konsentrasjonen av testosteron var signifikant lavere blant vegetarianere enn blant kontrollene.

To forskere publiserte i 1982 en analyse av vegetarianere og fant at selv om de hadde litt lavere dødelighet enn kontroller, var dødsfall av alle årsaker vesentlig høyere.15 Den amerikanske naturopatiske legen og forfatteren Stephen Byrnes (døde i 2004) har vist at flere studier som ikke finner fordeler ved vegetarisk kosthold, feilaktig konkluderer at menn som ofte spiser kjøtt og kvinner som inntar lite salat, levere kortere enn andre.8 En omfattende undersøkelse av hjertesykdom foretatt av Russel Smith, PhD, viste at et økende inntak av animalske produkter reduserte det relative antallet dødsfall.16

Interessen for vegetarkost har eksistert lenge fordi vegetarianere i rike land tilsynelatende har bedre helse enn altetere. I 1980 startet Oxford Vegetarstudien og Den europeiske prospektive undersøkelsen av kreft og ernæring, og i 2016 ble resultatene av en samlet analyse av data fra to studier som inkluderte 60 310 personer bosatt i Storbritannia.17

Totalt spiste 18 431 kjøtt gjennomsnittlig minst 5 ganger i uka, mens 13 039 spiste kjøtt av og til, 8 516 spiste fisk (men ikke kjøtt), og 20 234 var vegetarianere, inkludert 2 228 veganere. Analysene viste ingen forskjeller i total dødelighet mellom gruppene, mens dødeligheten varierte noe for ulike dødsårsaker uten at det var klinisk av betydning.18 Forskerne fant ingen signifikante forskjeller i total dødelighet mellom vegetarianere og sammenliknende grupper ikke-vegetarianere, men ikke unaturlig fant de forskjeller i det relative antallet som døde av ulike sykdommer og antydet at årsakene til dette bør undersøkes nærmere.

Religiøse tabuer

En rekke av verdens religioner inneholder krav eller regler for hvilke matvarer som de troende skal eller bør spise og/eller unngå. Ernærings-komiteen i Den britiske barnelegeforeningen19 avga i 1988 en rapport som viser hvilke råd 11 forskjellige religioner gir om kosthold. De fant at ni religioner advarte mot svinekjøtt, åtte mot storfekjøtt og 6 mot andre typer kjøtt, seks mot skalldyr og fisk uten skall, fem mot egg, en mot melk og tre mot boksemat. Det mest liberale trossamfunnet ble funnet å være bahai, hvor det ikke forelå bestemte forbud mot noen matvarer, selv om mange bahaier er vegetarianere.

Oversikten viser at ingen av de religiøse gruppene baserer seg verken på evolusjonære argumenter om hvordan vår art har utviklet seg i samspill med kostholdet gjennom flere millioner år, eller på forskning som viser samsvar med påbudene. Det samme kan sies om vegetarianere eller andre grupper som baserer seg på trosoppfatninger i stedet for forskning, kliniske studier og egeneksperimenter.

Målet – optimalt kosthold for alle

Mange studier viser at få mennesker spiser optimalt, det vil si et kosthold som er i pakt med det vi som art er evolusjonært best tilpasset, og som inneholder alle næringsstoffer de trenger i doser som hver enkelt må ha for å oppnå best mulig helse. Dette er vanskelig å få til med et vegetarisk kosthold, og særlig med et kosthold basert utelukkende på planter (vegankosthold). Mange vil ha behov for kosttilskudd for å bøte på mangler i kostholdet, ikke bare veganere.

LES OGSÅ  Mennesket – en alteter

Ovennevnte argumenter betyr ikke at vi er imot ulike varianter av vegetar-
kosthold. Vi er først og fremst tilhengere av at så mange som mulig følger et kosthold som med stor sannsynlighet bidrar til at de får best mulig helse gjennom et langt liv. Dersom et vegetarisk kosthold skal fungere slik, må det være usedvanlig nøye sammensatt. Vi er fra naturens side altetere som i uminnelige tider har basert oss på både animalsk og vegetarisk mat i nærområdet.

Selv om vi legger stor vekt på at mennesket er alteter, betyr det imidlertid ikke at vi støtter storskala produksjon av kjøtt med omfattende bruk av antibiotika, veksthormoner og proteinrikt fôr (soya), en driftsform vi særlig ser i land som USA. Kritikken av slike produksjonsmetoder er særlig kommet fra dyrerettsaktivister og vegetarianere, og mange bruker det som begrunnelse for ikke å spise kjøtt. Det er lett å stille seg bak denne kritikken, men dette er irrelevante argumenter i debatten om hva slags kosthold som gir oss best helse gjennom et langt livsløp.

Kilder:

1.  Fields H, Ruddy B, Wallace MR mf. How to monitor and advise vegans to ensure adequate nutrient intake. The Journal of the American Osteopathic Association 2016; 116: 96–9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26830525

2.  Hertoghe T. The hormone handbook. Surrey, UK: International Medical Publications, 2006.

3.  Leopold CA, Ardrey R. Toxic substances in plants and the food habits of early man. Science 1972; 176: 512–4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/5032351

4.  Draper A, Lewis J, Malhotra N mfl. The energy and nutrient intakes of different types of vegetarian: a case for supplements? British Journal of Nutrition 1993; 69: 3–19. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8457537

5.  Gilsing AM, Crowe Fl, Lloyd-Writh Z mfl. Serum concentrations of vitamin B12 and folate in British male omnivores, vegetarians and vegans results from a cross-sectional analysis of the EPIC-Oxford cohort study. European Journal of Clinical Nutrition 2010; 64: 933–9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20648045

6.  Sridevy BP. Overcoming vitamin B12 deficiency in vegan diets. Nitte University Journal of Health Science 2014; 4: 104–5.

7.  Waldmann A, Koschizke JW, Leitmann C mfl. German vegan study: diet, life-style factors and cardiovascular risk profile. Annals of Nutrition and Metabolism 2005; 49: 366–72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16219987

8.  Parsons TJ, van Dusseldrop M, van der Vliet M mfl. Reduced bone mass in Dutch adolescents fed a macrobiotic diet in early life. Journal of Bone Mineral Research 1997; 12: 1486–94. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9286766

9.  Byrnes S. Myths of vegetarianism. 31.12.2002. www.westonaprice.org/health-topics/abcs-of-nutrition/myths-of -vegetarianisms.

10.  Sobiecki JG, Appleby PN, Bradbury KE mfl. High compliance with dietary recommendations in a cohort of meat eaters, fish eaters, vegetarians, and vegans: results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition-Oxford study. Nutrition Research 2016; 36: 464–77. http://www.nrjournal.com/article/S0271-5317(16)00002-6/abstract

11.  Vitamin A. I Kiple KF, Ornelas KC, red. The Cambridge world history of food. Volume one. Cambridge, UK: Cambridge University Press, 200: 741–50.

12.  Butler TL, Fraser GE, Beeson WL mfl. Cohort profile: The Adventist Health Study-2 (AHS-2). International Journal of Epidemiology 2008; 37: 260–5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17726038

13.  Phillips RL, Lemon FR, Beeson WL mfl. Coronary disease mortality among Seventh-Day Adventists with differing dietary habits: a preliminary report. American Journal of Clinical Nutrition 1978; 31: S191–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/707372

14.  Howie BJ, Shultz TD. Dietary and hormonal interrelationships among vegetarian Seventh-Day Adventists and nonvegetarian men. American Journal of Clinical Nutrition 1985; 42: 127–34. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4014062

15.  Burr ML, Sweetnam PM. Vegetarianism, dietary fiber, and mortality. American Journal of Clinical Nutrition 1982; 36: 873–7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6291372

16.  Smith R, Pinckney E. Diet, blood cholesterol and coronary heart disease: a critical review of the literature – vol. 2. California: Vector Enterprises, 1991. http://www.worldcat.org/title/diet-blood-cholesterol-and-coronary-heart-disease-a-critical-review-of-the-literature/oclc/19225443

17.  Appleby PN, Crowe FL, Bradybury KE mfl. Mortality in vegetarians and comparable nonvegetarians in the United Kingdom. American Journal of Clinical Nutrition 2016; 103: 218–30. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26657045

18.  Hill AB. The environment and disease: association or causation? Journal of the Royal Society of Medicine 2015; 108: 32–7.

19.  Nutrition Standing Committee of the British Paediatric Association. Special report. Vegetarian weaning. Archives of Disease in Childhood 1988; 63: 1286–92. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3196060


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?