Skip to main content

Har vi ren mat i posen?

Kyra beiter i sola, og budeiene roper ”kom kyyyra!” så det ljomer i fjellheimen. Ola og Kari nyter grovbrød med brunost og ei syrlig epleskive, mens junior sniker til seg det ene jordbæret etter det andre. Norge har de friskeste og gladeste dyra og de sunneste eplene og jordbærene, skal vi tro landbrukssamvirkene og opplysningskontorene for frukt, grønt, kjøtt og egg. Smaken er det sjelden noe å si på, men er de norske dyra så glade og jordbærene så sunne som vi tror?

Tekst Helene K. Austvoll     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mine hjertesaker»]Oikos – Økologisk Norge ble etablert i 2000 og er organisasjonen for alle som er interessert i økologisk mat, landbruk og livsstil. Her forteller fagkonsulent for økologisk landbruk Helene K. Austvoll om organisasjonen og hva den er opptatt av.[/gdlr_box_icon]

I Oikos – Økologisk Norge er vi opptatt av at det produseres mat i Norge, av mange grunner. Mat er mer enn bare næringsstoffer. Mat er kultur, tradisjon og historie. Hvert fjell og dalstrøk har sin særegne måte å yste ost, tilberede kjøtt og bake lefser på. Mat er nytelse, glede og bidrar til sosialt samvær. Nærhet til mat skaper også kunnskap om mat og en forståelse for at det koster å produsere kvalitetsmat. Vi trenger mat, og vi trenger bønder til å produsere den. Dette jobber Oikos for å fremme – men ikke for enhver pris.

Hvor “rent” er norsk landbruk?

Sprøytemidler er både giftige og unødvendige og kan erstattes av velutprøvde mekaniske og biologiske metoder. Mange økologiske bønder oppgir fravær av sprøytemidler som viktigste årsak til å legge om til økologisk drift. Dette gjør de av hensyn til råvarene, samt at de ikke vil utsette seg selv og familien for gift. Nesten all jord hvor hvor det dyrkes grønnsaker, frukt og bær kommersielt, blir sprøytet. Norske epler sprøytes med gift gjennomsnittlig sju ganger på en sesong, jordbær og gulrøtter seks ganger. Hva betyr egentlig dette for deg og meg?

En undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viste at norske potetbønder hadde økt risiko for å få barn med ryggmargsbrokk og andre misdannelser. Årsaken var mest sannsynlig eksponering for sprøytemiddelet Mancozeb, som brukes mot tørråte i potet.1 Forskning har også vist at risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom øker dersom man eksponeres for sprøytemidler.2,3

LES OGSÅ  Velg en økologisk julekalkun i år!

De som jobber og bor på gårdene, er mest utsatt, men hva med sprøytemiddelrester i maten vi spiser? Vi har regler for hvor mye sprøytemiddelrester det er lov til å ha i mat, men grenseverdiene er omdiskuterte. I en rapport fra presidentens kreftpanel i USA4 kritiserer helsefagfolk grenseverdiene for å være både utilstrekkelige og svært påvirket av industrien. Grenseverdiene tar utgangspunkt i enkeltstoffers effekt på helsa, men hva med ”cocktail-effekten”? Hva skjer i kroppen når vi får i oss en blanding av mange ulike stoffer? Danmarks tekniske universitet fant misdannelser på rotters avkom etter å ha blitt utsatt for lave doser av tre ulike kjemikalier, hvorav to var sprøytemidler.5 Det forskes fremdeles lite på hvordan kombinasjoner av ulike giftstoffer påvirker total giftighet, men hvor mange rapporter trenger vi egentlig?

Bare glade dyr?

Hvert år blir flere tusen norske gårdsbruk nedlagt, samtidig som produksjonen av kjøtt skal holde tritt med etterspørselen. Er det mulig å ivareta dyrenas velferd og samtidig imøtekomme en økende etterspørsel etter kjøtt? Svaret er trolig nei. Hva skal vi da gjøre? Vi bør følge rådene til den amerikanske forfatteren Michael Pollan, som i boka In defense of food konkluderer slik:6 Spis mat. Ikke for mye. Mest planter.

 Nylig ropte Mattilsynet varsko da de fant regelbrudd hos 132 i totalt 152 kontrollerte kyllingbesetninger. Flere titalls tusen kyllinger fôres opp på lite areal mens de vokser fra 40 til 1800 gram på 30 dager. En like stor vekst ville gjort at en nyfødt menneskebaby ville veid over 100 kilo etter bare én måned! Vi har hørt det før. Vi går i fakkeltog mot pelsdyroppdrett, men hvorfor fortsetter vi å spise disse kyllingene? Er det frykten for å måtte endre våre vaner?

Det letter nok litt på samvittigheten når kostholdsrådene anbefaler kyllingkjøtt som et av de sunneste kjøttslag, men kylling er faktisk ikke bare kylling. Veksthastighet, velferd og fôr er alle faktorer som påvirker kjøttkvaliteten, både for kylling og andre dyr. Kyllingfôr består av kraftfôr som blant annet inneholder mye omega-6-fettsyrer. Selv om slike fettsyrer er viktig, får de fleste imidlertid i seg for mye av denne fettsyra, noe som fører til ubalanse i forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer. Ideelt sett burde forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer ikke være mer enn 1:5, men i dag er et forholdstall mellom 1:10 og 1:20 ikke uvanlig.7

Et for høyt inntak av omega-6-fettsyrer kan få negative helsekonsekvenser som hjerte- og karsykdom, dårligere immunforsvar, overvekt, allergi og kreft. Forskere på Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås byttet ut soyaolje i kyllingfôr med raps- og linfrøolje og utviklet dermed kylling med mer omega-3- og langt mindre omega-6-fettsyrer i kjøttet.8,9 Med andre ord, du blir det som det du spiser har spist!

LES OGSÅ  Skader kjøttspising mennesker, klimaet og dyr?

I en nylig publisert artikkel i Klassekampen stilte veterinærstudenter spørsmål ved hvorvidt kyllinger som er merket Nyt Norge, med rette kan kalles norske.10 Tatt i betraktning at vi importerer soya fra Sør-Amerika til fôr og egg fra England for klekking i Norge, og at både mennesker og myndigheter er kritiske til den manglende dyrevelferden ved mange oppdrettere, er vel det en tvilsom betegnelse.

Ikke best men billigst 

Så var det dette med pris: ”Maten er dyr nok i Norge, og økologiske matvarer er jo enda dyrere”, klager folk. Eller? Sannheten er at vi i Norge bare bruker i underkant av 12 % av inntekten på mat.11 Maten er så billig at vi hvert år kaster 300 000 tonn fullt spiselig mat.

Vi må imidlertid se på mat som noe mer enn bare vomfyll. “La din mat være din medisin, og din medisin være din mat”, sa Hippokrates, legevitenskapens far. Vi trenger ingen studier for å måle effekten av en slik leveregel; den merkes på kropp og sinn. Kvalitetsmat er en investering for nåtida og framtida.

Ubehagelig sannhet – behagelig løsning

Oikos ønsker at brunosten, kyllingfileten og de syrlige eplene skal komme fra et rent landbruk. Hvor mange skrekkbilder fra kyllingbur må vi se? Hvor mange må bli rammet av ettervirkningene av sprøytemidler? Økologisk mat er ikke løsningen på alle utfordringer, men utvilsomt et skritt i riktig retning. Vi vil likevel ha en matproduksjon som etterlikner naturens kretsløp, som viser respekt for bonden, og som ikke minst opptrer med varsomhet overfor alle levende organismer. Det økologiske salget i butikkene øker, og stadig flere dyrker økologiske grønnsaker på balkonger og i hager, nettopp for å komme nærmere naturen og matproduksjonen, og ikke minst fordi vi vil ha ren mat i posen!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Hva er Oikos – Økologisk Norge? «]Oikos er organisasjonen for alle som er interessert i økologisk mat, landbruk og livsstil. Vi har 2300 medlemmer, lokal- og regionlag i hele landet, som sammen med 11 ansatte på kontor i Oslo fremmer økologi for produsenter og forbrukere.
Vi veileder festivaler og idrettsarrangementer i hvordan og hvorfor man skal bruke økologiske råvarer, jobber med dagligvarehandelen for å bedre tilgjengeligheten av økomat, arrangerer Økologisk gårdsmarked i hele landet hver september for at folk kan få besøke økologiske gårder, og jobber med skolen for å øke kunnskaper om og tilgangen på økomat.
Tekstiler er essensielt i en økologisk livsstil, og vi har et prosjekt i Zambia (ODISSA) for økologisk bomullspro-duksjon. Politisk lobbyarbeid, informasjons- og annet organisasjons-arbeid er en del av vårt daglige arbeid.
Fem ganger i året gir vi ut magasinet Ren Mat i 10 000 eksemplarer. Les mer på oikos.no, renmat.no og følg oss på facebook.com/okologisk og facebook.com/ektemat[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Sunnere mat med økologisk produksjon

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Helene K. Austvoll (f. 1984) er fagkonsulent for økologisk landbruk i Oikos. Hun er utdannet innen geografi (UiB) og agroøkologi (UMB) og har jobbet litt over ett år med ulike prosjekter og faglige spørsmål i Oikos. E-post: helene@oikos.no[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Nordby KC, Andersen A, Irgens LM mfl. Indicators of mancozeb exposure in relation to thyroid cancer and neural tube defects in farmers´ families. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health 2005; 31: 89-96.

2.  Kamel F, Tanner CM, Umbach DM. Pesticide exposure and self-reported Parkinson’s disease in the agricultural health study. American Journal of Epidemiology 2007; 165: 364-74.

3.  Tanner CM, Ross GW, Jewell SA. Occupation and risk of parkinsonism: a multicenter case-control study. Archives of Neurology 2009; 66: 1106-13.

4.  President’s Cancer Panel. Reducing environmental cancer risk – what we can do now. 2008-2009 Annual Report. Bethesda, MD: US. Department of Health and Human Services/National Institutes of Health/National Cancer Institute, 2010 (http://deainfo.nci.nih.gov/advisory/pcp/annualreports/pcp08-09rpt/PCP_Report_08-09_508.pdf).

5.  Metzdorff SB, Dalgaard M, Christiansen S. Dysgenesis and histological changes of genitals and perturbations of gene expression in male rats after in utero exposure to antiandrogen mixtures. Toxicological Sciences 2008; 98: 87-98.

6.  Pollan M. In defense of food. London: Penguin Books, 2008.

7.  Hvorfor er forholdet mellom omega-6/omega-3 fettsyrer i kostholdet viktig?

NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. (www.nifes.no/forskning/sjomathelse/mer%20om/omega-6%20versus%20omega-3/).

8.  Haug A, Eich-Greatorex S, Bernhoft A mfl. Effect of dietary selenium and omega-3 fatty acids on muscle composition and quality in broilers. Lipids in Health and Disease 2007: 6: 29.

9.  Biltvedt LM. Bedret kvalitet av fjørfekjøtt ved endret fettsyresammensetning. Masteroppgave. Ås: Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2010.

10.  Enevoldsen AM, Schamaun AMP, Djupesland P. Slaktekyllingproduksjon – hvor langt er man villig til å gå for å få billige kyllinger. Klassekampen 2012; 21. mars.

11.  Mørk E. Forbruk i Norge og Europa. Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200904/02/art-2009-10-05-01.html).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner