Skip to main content

Hardtslående toppforsker får sparken

Olle Johansson (f. 1953) er en av verdens mest produktive forskere på temaet helse og stråling fra trådløs kommunikasjon. Han er meget frittalende og har engasjert seg for å få til politiske endringer. Kanskje skyldes det at han i 2017 mistet jobben som dosent ved Karolinska Institutet i Sverige.

Tekst Iver Mysterud . Foto Shutterstock

Kort fortalt

Dette er andre del av et todelt intervju med Olle Johansson fra Sverige, som er en av verdens mest produktive forskere på temaet helse og stråling
fra trådløs kommunikasjon.

I første del forklarte han hva forsk-ningen allerede har påvist om effekter av stråling fra trådløs kommunikasjon (nr. 4/2018). Han  tok også opp forhold som er faglig uavklart og som trenger vitenskapelig testing. Johansson uttalte seg også kritisk til myndighetenes rolle i strålingsspørsmål og til måten de vurderer forskning på.

I andre del av intervjuet utdyper han blant annet hvorfor han mistet jobben ved Karolinska Institutet og hvorfor han nå mener det er på tide at myndighetene setter i verk tiltak som begrenser skadevirkningene av stråling på folks helse.

 

I første del av dette intervjuet forklarte Olle Johansson hva forskning allerede har påvist om effekter av stråling fra trådløs kommunikasjon (nr. 1/2018). Han tok også opp faglig uavklarte spørsmål som trenger vitenskapelig testing. Johansson var i første del også kritisk til myndighetenes rolle i strålingsspørsmål og til måten de vurderer forskning på.

Her kommenterer han hvordan telekomindustrien jobber. Videre utdyper Johansson hvorfor han mistet jobben ved Karolinska Institutet Visste du at Olle Johansson er kalt en ”folkefiende”? Les mer for å finne ut!

Telekom-industriens rolle

Hvordan klarer telekommunikasjonsindustrien å så tvil om at stråling fra trådløse kommunikasjonsmidler kan være helseskadelig?

– Dette er en interessant problemstilling, svarer Johansson. – De siste tiåra har vist at industrien veldig ofte gjør dette, jamfør boka Tvil er deres produkt av forfatteren David Michaels.1 Industrien ønsker at forbrukere, journalister, reportere og politikere skal tenke ”aha, var det ikke mer enn det”? Tvil er deres produkt ”fordi det er den beste metoden for å konkurrere med fakta som finnes i allmennhetens sinn.” Det er også veien å etablere en kontrovers. Tobakksindustrien visste for eksempel i flere tiår at deres produkter var helsefarlige, men ansatte leiesoldatforskere som ”produserte usikkerhet ved å stille spørsmål til enhver studie, dissekere enhver metode og bestride enhver konklusjon.” Tobakksindustriens kampanjer ”forsinket regulering og kompensasjon til de som var rammet i flere tiår”, sier Johansson.

Tobakksindustriens taktikk skapte en milliardindustri som arbeider for å avvikle folkehelsebeskyttelse på en rekke områder langt unna tobakk, noe som har vært tema i tv-dramaer og Hollywood-filmer. Michaels argum-
enterer for at konsulenter i økende grad har lyktes i å forvrenge konklusjoner fra vitenskapelig litteratur, å ha skapt større vitenskapelig usikkerhet enn det som faktisk finnes, og å ha påvirket politiske beslutninger til fordel for forurensere og produsenter av helsefarlige produkter. Industrien har ansatt skrupuløse forskere og lobbyister for å bestride vitenskapelige funn om helsefare for å holde allmennheten i uvitenhet om farene forbundet med global oppvarming, passiv røyking, asbest, bly, plast og mange andre giftige materialer. De har ikke bare forsinket lovforbud mot spesifikke farer, men gjort det vanskeligere for lovgivere, myndigheter og domstoler å reagere på framtidige trusler.

Johansson ble ikke overrasket da det i 2011 ble kjent at professor Anders Ahlbom (Karolinska Institutet), Verdens helseorganisasjons (WHO)
vitenskapelige leder innen kreftområdet og leder av Vitenskapsrådet ved Svenska Strålsäkerhetsmyndigheten, ikke hadde meldt til Strålsäkerhetsmyndigheten at han og broren hadde et selskap som tilbød konsulenttjenester for telekom-industrien. Etter dette gikk Ahlbom umiddel-
bart av fra WHO. Noen dager seinere presenterte WHO sin kreftklassifisering av radiofrekvente elektromagnetiske felt, blant annet mobiltelefoni. Her ble slik stråling klassifisert som ”mulig kreftframkallende”.2

En folkefiende

I Trond Skaftnesmos bok Folkefiender3 framstilles du som en av tre  ”folkefiender”. Hva har du gjort for å fortjene en slik karakteristikk?

En folkefiende fra 1882 av Henrik Ibsen (18281906) handler om legen Stockmann, som ble en avskydd varsler da han avslørte et parasittangrep i byens viktigste inntektskilde, kurbadet. Han kom i bitter konflikt med myndighetene og borgerskapet da han ville slå alarm og sette inn tiltak. Han er sannsigeren, hvis ord ”den kompakte majoritet” nekter å høre på. Dramaet utviklet seg til en konflikt mellom sannheten og gruppens interesse, forklarer Johansson.

LES OGSÅ  Derfor er automatiske strømmålere problematiske

Skaftnesmo peker på parallellene til dagens diskusjoner der forskere opplever problemer som ikke bare myndighetene og økonomiske særinteresser vil dysse ned. Alle som er økonomisk avhengige, ønsker å bringe varsleren til taushet fordi hans/hennes budskap kan få alvorlig innflytelse på jobber, et lands økonomi og skatteinntekter fra indus-
trien. I tillegg kan et budskap som mitt hvis det viser seg å være riktig føre til at for eksempel foreldre innser at de har utsatt sine barn for noe de lenge har ant kunne være farlig, men av hensyn til andre valgte ikke å gå til kamp mot. Jeg hører ofte etter foredrag at en tilhører sier halvt på moro, halvt alvorlig, at ”Gud, hvor kjedelig du er vi og våre barn som hadde det så gøy med iPad og iPhone! Skal vi nå ikke få fortsette med det?!”

I framtiden kommer kanskje folk til å lure på hvorfor vi ikke lyttet til slike som Olle ”Stockmann” Johansson? Hvorfor reagerte vi ikke i tide? Forestill deg at vi hadde fått lov til å behandle brannvesenet på samme måte. Ville vi ha akseptert det? Hvilke branner skulle da ikke ha blitt slukket? spør Johansson retorisk.

Finansiell støtte

Var det vanskelig å få finansiell støtte til uavhengig forskning mens du arbeidet på KI?

– På begynnelsen av 1980-tallet samarbeidet vi med nå avdøde professor Sture Lidén. Han var sterk motstander av ideen om at kunstige elektromagnetiske felt kan forårsake skade, svarer Johansson. Det ironiske var imidlertid at det da var lettere å finne finansiering. – Lidén pleide å ringe meg og påpekte at vi ikke måtte bruke tid på våre søknader, for ”vi skulle likevel få pengene”. Da vi begynte å påvise skader og endringer, opphørte den økonomiske støtten helt og har siden aldri kommet i gang igjen. Så svaret på spørsmålet blir: Hvis du vil stå selvstendig og kritisk analysere disse spørsmålene, er det nesten umulig å få de nødvendige økonomiske midlene, sier Johansson.

– Hadde ikke jeg og mine kolleger fått støtte fra andre kilder, hadde vi ikke kunnet bidratt så mye til fagfeltet som vi gjorde. Jeg brukte forelesningshonorarene til å dekke ulike utgifter, og mange ganger ble vi tvunget å gjennomføre studiene på et altfor spinkelt økonomisk grunnlag. Det blir litt som om det vanlige brannvesenet skulle slukke branner uten slanger, brannbiler, beskyttende klær og stiger, medgir Johansson.

Hvordan har andre uavhengige forskere det i Sverige og andre land?

– Som uavhengig forsker er det ekstremt vanskelig å få nødvendig finansiering, og de fleste av forskerne bytter enten fagområde eller forsvinner fra forskningen, svarer Johansson.

Motarbeidet

Opplevde du å bli motarbeidet da du jobbet på KI?

– Jeg fant oftest mye støtte fra mine kolleger, svarer Johansson. – Professor Lars Olson sa en gang til meg at jeg sannsynligvis var den forskeren ved KI som publiserte flest artikler for minst penger. En annen professor sa at min forskning trolig var den viktigste av alle prosjektene på KI, fortsetter han. Johansson forteller at motstanden kom fra enkeltpersoner, vanligvis ledere som ikke ville gi ham lokaler, personale og annet han trengte, eller plasserte hans virksomhet i lokaler som i praksis var meget tunge å arbeide i. – Vi var selvfølgelig ikke populære i visse industri- og finanskretser, men ble sterkt støttet av store deler av produksjonsindustrien. Der var de nysgjerrige og dessuten helt overbevist om at deres produkter hadde alvorlige bivirkninger som de ønsket å finne ut av, slik at de kunne lage bedre produkter, sier Johansson.

– Jeg følte ofte at vi havnet ute i kulda, men med rette ”mentale klær” og støtte fra alle snille mennesker over hele verden kunne vi fortsatt bidra med en rekke viktige analyser og resultater, minnes Johansson.

Johansson ble ofte intervjuet av TV, radio, aviser, kveldsaviser, fagtidsskrifter, og blogger, noe som ikke var populært blant kolleger. De misunte ham og kommenterte at ”en virkelig forsker ikke uttaler seg i pressen”. Johansson tilbød seg alltid å la dem bli intervjuet i stedet, men da vred de bare på seg og forsvant.

– Noen kolleger uttalte seg til og med i pressen og i sterkt kritiske ordelag, og jeg ble gjentatte ganger innkalt til forskjellige ledere ”for å forklare meg”. Merkelig nok kunne de samme sjefene spørre forlegent om forslag til ”en lavstrålende telefon til kona”, eller hvordan han ”best skulle kunne begrense sin datters mobilbruk”. Det såret meg veldig at de først offentlig hadde smadret meg, men siden ventet til sent på kvelden da alle andre hadde forlatt bygningen med å be om råd. Jeg var likevel alltid korrekt og hyggelig og ga dem svarene de trengte, minnes Johansson.

LES OGSÅ  Trær skadd av basestasjoner

– Selvfølgelig vet jeg ikke hvem som sendte de anonyme trusselbrevene, ringte de anonyme, skremmende telefonsamtalene og til og med truet meg på livet. Imidlertid vet jeg hvem som krenket meg offentlig, og jeg er veldig overrasket over at mange av dem nå har høye stillinger og gode titler. Men stillinger og titler hindret dem ikke i å oppførte seg dårlig, sier Johansson.

Motivasjon

Hvordan har du klart å motivere deg til å jobbe med så mye motgang?

– Motivasjonen har hele tiden ligget i andre menneskers uegennyttige støtte og hjelp. Uten det hadde jeg aldri orket, svarer Johansson. – Jeg har mistet mye, det kan jeg ikke lyve om. De største taperne er imidlertid alle de menneskene som trodde de kunne stole på statlige myndigheter om at de skulle få hjelp og støtte fra dem etter å ha betalt sine skatter. Da det kom til stykket, åpnet det seg avgrunnsdype hull i det berømte sosiale sikkerhetsnettet. Personer med eloverfølsomhet, nevrologisk skade, bekymrede foreldre med barn i trådløse WiFi-skoler, kreftpasienter, alle disse gruppers slektninger og andre med legitime spørsmål på sine lepper, snublet ned i en avgrunn, fortsetter forskeren.

– Som resultat ble problemene med eloverfølsomhet, multippel kjemisk overfølsomhet, tannskader, kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi et ubehagelig speil der samfunnets mangel på demokratiske handlinger kom til syne. Berømtheter fra film, TV, idrett og mange andre har fått sitt #metoo-opprop, men når får disse andre gruppene sin velfortjente oppmerksomhet? undres Johansson.

– Jeg håper at noen vil skrive en bok eller en avhandling om demokratiets svik mot de nevnte gruppene. Iblant har det føltes som om det hadde vært bedre for de rammede om de hadde vært mordere eller voldsforbrytere. Det hadde sannsynligvis gitt dem mer oppmerksomhet enn deres funksjonsnedsetting eller sykdom noen gang ga dem. Det er derfor ingen tvil om at demokratiet må skjerpe seg, mener han og legger til: – Det at demokratiet ikke fungerer som det skal, har – når dette intervjuet gjøres – vært sak for flere TV-programmer på SVT.

Oppsagt

Hvorfor mistet du jobben ved KI?

Johansson forteller at hans stilling ved Karolinska Institutet (KI) opphørte 15. november 2017 etter at han ble sparket året før. – Jeg ble avskjediget fordi det ifølge KI ikke fantes penger til min stilling og forskning. Budsjettet strakk ikke til, påsto ledelsen.

– Imidlertid hadde jeg produsert over 600 vitenskapelige studier, kommentarer og debattartikler. De er så mange at jeg selv har sluttet å telle dem. Mange journalister og reportere har flere ganger spurt hvorfor jeg – som gjesteprofessor og stedfortredende professor ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm – ikke hadde fått tittelen professor på KI. De syntes at det virket svært urimelig, opplyser Johansson. Johansson hadde ikke tenkt så mye på det, men begynte å stille spørsmål om tittelen og ba om en forklaring på hva han hadde gjort feil, samt etterspurte en plan for sin videre personlige utvikling. Dette har man ifølge svensk lov rett på å kreve fra arbeidsgiveren. Johansson sendte et brev til sin nærmeste sjef, som i ni måneder nektet å svare. Ifølge loven er tre uker fristen på å svare, men uker og måneder gikk til tross for hans gjentatte påminnelser.

– Etter ni måneder (!) ble jeg så endelig innkalt til et møte med sjefen og en annen høytstående person. Jeg gikk glad og forventningsfull dit, men i stedet for å svare på mine legitime spørsmål, ble jeg avskjediget på stående fot. Jeg krevde på nytt svar på mine spørsmål, men fikk bare kastet i ansiktet at ”det får du ikke!”.

– Jeg er nå ferdig med arbeidet på KI. Det betyr at Sverige – samt egentlig hele verden – har mistet nok en vitenskapelig representant som våger å snakke høyt og tydelig om risikoene med mobilstråling. Dermed blir mulighetene til å påvirke politikernes og byråkratenes beslutninger mindre, og industriens krav til stadig raskere og mer heldekkende nettverk vil bli stående uimotsagt, mener Johansson.

Han påpeker at den planlagte utbygginga av 5G-systemet kan komme til å få alvorlige konsekvenser for folkehelsa. I USA, der dette allerede er bygget ut, forekommer allerede sykdommer som er direkte knyttet til denne teknologien, og snart er dette nye nettet også her. – I en slik situasjon er det enda mer ubegripelig at KI ville bli kvitt meg, som veldig tidlig advarte mot nettopp denne utviklinga. Eller kanskje er den fryktelige sannheten at dette i virkeligheten er helt forståelig, mener Johansson.

Protester

Mange er skuffet over Johanssons oppsigelse og er bekymret for at akademia ikke tar tak i effektene av elektromagnetiske felt samt funksjonsnedsettelsen eloverfølsomhet. Dette gjelder både forskerkolleger og andre med forskjellige yrker knyttet til elektromagnetisme og eloverfølsomhet. Flere av disse har skrevet hundrevis av protestbrev til KIs ledelse, som har valgt å overse deres krav til tross for at flere brev har kommet fra kollegaer ved kjente universiteter. Dessuten har Karolinska Institutet slettet de fleste av disse brevene, til tross for at brevskriverne hadde krevd journalføring og at det er ulovlig å slette brev på denne måten.

LES OGSÅ  Vi trenger nye sikkerhets-standarder for stråling

I et av brevene til KI kan man lese: ”Jeg – og alle vennene mine – er dypt sjokkert over at Karolinska Institutet har valgt, eller blitt tvunget til, å avskjedige en av sine absolutt beste medarbeiderne, professor Olle Johansson ved Institutt for nevrovitenskap. (…) Olle Johansson har jobbet ufortrødent for ulike menneskers rett (så vel som dyr og planter) til et verdig og friskt liv. (…) Han er en person med størst mulige kunnskap, integritet, villighet til å lytte, ydmykhet, hjelpsomhet, ærlighet og hederlighet. Han snakker alltid godt om sine kolleger og framholder Karolinska Institutet som likestilt med MIT, Yale, Harvard, Stanford, Sorbonne, Oxford og Cambridge. Bedre PR kan man ikke få, spesielt ikke i disse grimme tider. (…) Han har ikke vært redd for å konfrontere noen, og da han ble spurt om sitt engasjement, svarte han ”at han jobbet for staten og at det ikke kunne misforstås; det var det samme som å arbeide for medborgerne”. (…) Allmennheten er lei av alle skandaler som knytter seg til pleie, omsorg og forskning. Dere må begynne å vise ryggrad i stedet for hele tiden å feige ut og gi etter for markedskrefter. (…)”

Veien videre

Hva gjør du nå, når du ikke lenger jobber på KI?

– Jeg prøver å hjelpe ulike grupper med deres viktige policyarbeid og forskere med deres prosjekter. Dessuten jobber jeg med produktutvikling og blir ofte invitert til diskusjoner, bedt om å holde foredrag, samt å delta på konferanser over hele verden, svarer Johansson.

– Jeg trøster meg med at jeg har tilbrakt livet for å opplyse om risikoene og at jeg sår kunnskapsfrø hele tiden. Jeg har vært med på mange forskningsrapporter og bruker fortsatt mitt eget hode og egen fornuft. Kan det komme meg til gode når regninger i framtiden skal deles ut? undres forskeren.

– Til slutt prøver jeg å sjøsette en del tanker jeg har om framtiden, inkludert mitt Institutt for fornuft (Institute of Common Sense for Common Sense). Når jeg betrakter verden i 2018, føles dette viktigere enn noen gang, sier Johansson.

Tid for handling

– Bare det faktum at de mikrobølgebaserte mobilsystemene vi bruker i dag, har vist seg å skade arvemassen (genomet), ville for andre produkter ha medført forbud. Myndighetene tar en sjanse og håper at det ikke er grunn til bekymring. Denne oppførselen er veldig bekymringsfull, mener Johansson.

– Jeg er takknemlig for at ikke bilindustrien spiller russisk rulett med vår sikkerhet på denne måten, sier Johansson. – Skulle de brukt samme type argument som telekom-industrien,  kunne de sagt at ”nesten alle bilreiser slutter jo lykkelig, og derfor trenger vi ikke å forbedre sikkerheten ved kollisjoner”. I stedet anvender de meget sjeldne kollisjonstilfellene per tusen kilometers reise for å stille seg det enkle spørsmålet: ”Hvordan kan vi gjøre produktet vårt enda tryggere og bedre?”

Johansson påpeker at mange studier viser dramatiske effekter, ikke bare for mennesker, men også for andre dyr, planter og bakterier. Derigjennom kan resultater som nå publiseres, men som ikke umiddelbart kan verifiseres, komme tilbake og bite menneskeheten hardt i baken. – Da kan det være for seint å handle, og framtidens medborgere kan bli nødt til å konstatere at vi som lever nå, burde ha lyttet til faresignalene. Framtidens historikere kommer kanskje fram til den dramatiske innsikten at personer som mante til besinnelse, alternativer og direkte stopp, faktisk hadde rett i sin frykt, sier Johansson.

– Samfunnet har allerede fått nok varselflagg for å handle. Hvis man velger å se bort fra dem, kan ikke forskere som meg lastes. Vi har virkelig forsøkt å vekke samfunnet, avslutter en engasjert Olle Johansson.

 

Kilder:

1. Michaels D. Doubt is their product: How industry’s assault on science threatens your health. Oxford: Oxford University Press, 2008.

2. IARC/WHO. IARC classifies radiofrequency electromagnetic fields as possibly carcinogenic to humans. Pressemelding nr. 208. France: IARC, 31.5.2011. 6 sider. http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2011/pdfs/pr208_E.pdf

3. Skaftnesmo T. Folkefiender: Om sannhetens pris og vitenskapens sjel. Stavanger: Paradigmeskifte forlag, 2012.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner