Skip to main content

Hårtap hos kvinner – hva kan gjøres?

Tap av hår er en naturlig prosess også blant kvinner, men i enkelte perioder kan hårtapet bli stort og oppfattes som et problem. Hårtap kan skyldes arv, økt produksjon av mannlige kjønnshormoner, stress, medikamenter, feilernæring, mangeltilstander eller sykdom i kroppen eller hodebunnen.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

I hodebunnen er det normalt mellom 100 000 og 150 000 hår. Hår vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover. Samtidig gjennomgår cellene en forhorningsprosess som fører til at de blir fylt av keratin og dør (apoptose). Den delen av håret som stikker opp av huden, er derfor dødt materiale. Håret er bygd opp av keratinproteiner som er bundet sammen til en bestemt struktur.1

Hver hårsekk har et dynamisk vekstmønster som kan deles i tre faser. Vekstfasen varer fra tre til åtte år, og veksten er vel 1 cm i måneden. Når vekstfasen avsluttes, inntrer en overgangsfase. Her nærmer bunnen av hårsekken seg hudens overflate, og nedre del av håret omdannes til en forhornet ”klubbe”. Veksten stopper, og håret går inn i en hvilefase. Deretter begynner en ny vekstfase. I løpet av hvilefasen faller det gamle håret av. For hodehår varer vekstfasen rundt 1 000 dager, overgangsfasen ti dager og hvilefasen 100 dager.1

Hos vår art er veksten i hårsekkene asynkrone, det vil si at de ikke vokser like mye. Om lag 90 prosent av hårsekkene er til enhver tid i vekstfasen, rundt én prosent i overgangsfasen og rundt ti prosent i hvilefasen. Dette innebærer at det er normalt å miste mellom 30 og 100 hår i døgnet.1

Hårtap

Hos mange pattedyr er veksten i hårsekkene delvis synkronisert. Det fører til perioder med store håravfall, såkalt røyteperioder, der vekstfasene er avhengig av årstidene. Tilsvarende kan hårsekkenes vekstfaser hos mennesker synkroniseres, noe som medfører økt håravfall i en periode. Dette sees etter fødsler og store påkjenninger som skader, alvorlig sykdom og store operasjoner. Forklaringa er at celledelinga i en hårsekk i vekstfasen er rask, og cellene er derfor sårbare for forskyvninger i kroppens likevekt. Hvis kroppen utsettes for store påkjenninger, kan vekstfasen avsluttes og veksten i hårsekken gå over i overgangsfasen. Hvis dette skjer samtidig i mange hårsekker, kan det føre til økt håravfall om lag 100 dager seinere.1

Forebygging av uønsket hårtap
I sin bok Veien til god helse gir lege Ørn Terje Foss følgende råd:2:242
● Unngå stress-situasjoner hvis du kan.
● Forsøk heller å ha et normalt kosthold enn å tilføre håret/hodebunnen vitaminer eller ”mystiske” virkestoffer i sjampo eller balsam.
● Unngå bruk av kjemiske stoffer i håret helt, eller reduser til et minimum.
● Unngå for hyppig bruk av sjampo, spesielt hvis du har tørr hodebunn.
● Unngå mekaniske belastninger som stramme hestehaler eller fletter, stramme hårkrøller, overdreven børsting, føning og annen varmebehandling helt, eller reduser til et minimum.
● Klipp håret helt kort en gang imellom for å gi hodebunnen luft. (Det er vel imidlertid tvilsomt om mange kvinner vil følge akkurat dette rådet…)

Medikamenter

Visse medikamenter kan påvirke hårveksten. Mest dramatisk er bruk av høye doser cellegift i kreftbehandling. Dette fører til at celledelinga i hårsekken stopper så brått at håret brekker. Ofte faller alt håret av. Når behandlinga er avsluttet, vil imidlertid håret igjen begynne å vokse.1 Også lokal strålebehandling kan gi hårtap.2:243 Kvinner kan ha forbigående hårtap etter å ha sluttet med p-piller eller kortison. Medikamenter for å redusere blodtrykk, kolesterolnivåer, betennelser og mot diabetes kan ha hårtap som bivirkning.3 Hårtap kan særlig oppstå i forbindelse med oppstart eller dosejustering av medikamenter.3

LES OGSÅ  Placebo uten lureri

Mangeltilstander

Hårets vekst kan også påvirkes av mangeltilstander og underliggende sykdom. Alvorlige mangeltilstander som generell energimangel og proteinmangel fører til tynt hår og håravfall. Spesifikk mangel på vitaminer og mineraler kan påvirke hårveksten, særlig B-vitaminer (inkludert biotin), sink og jern.1,3 Det angis imidlertid fra legehold at det er sjelden at disse mangeltilstandene er årsaken til problemer med håret i Norge i dag (per 1998).1:327

Dersom kroppens jernlager (ferritin) er lavere enn 70, kan man ved hårtap vurdere jerntilskudd.3

Hårtap kan også skyldes for lite magesyre, jf. en tidligere artikkel i Helsemagasinet.4 For lite magesyre kan føre til dårlig opptak av mineraler som er viktige for veksten til hår og negler. Av særlig betydning her er mineralet jern.5:269

Sykdommer

Forstyrrelser i stoffskiftet, som lavt og høyt stoffskifte, kan være årsaken til tynt hår og håravfall. Håravfall kan være første symptom på sykdommen. Det kan derfor være aktuelt å undersøke stoffskiftet ved håravfall.1,6

Også binyreproblemer, diabetes, leddgikt og andre autoimmune sykdommer, kjønnssykdommer som syfilis og enkelte infeksjonssykdommer kan gi uønsket hårtap.2:243;3

Sykdommer i hodebunnen kan gi håravfall. Det vanligste er soppinfeksjoner, men også bakterieinfeksjoner og mer sjeldne hudsykdommer kan føre til varig håravfall.6

Når kvinner får høyere nivåer av testosteron og dets omdanningsprodukt dihydrotestosteron (DHT) enn normalt, kan det føre til hårtap av den typen som er vanlig hos menn: skallethet.2:243 Dette skjer særlig etter overgangsalderen, der reduserte østrogenmengder gjør at testosteron får sterkere effekter i kroppen. Imidlertid rammes kvinner normalt ikke like sterkt som menn som utvikler skallethet. For begge kjønn dreier det seg om en viss form for arvelig håravfall, der forskjellen ligger i at noen menn blir skallet tidligere i livet, mens en del kvinner blir tynnere i håret etter overgangsalderen (de blir ikke skallet). Arvelig hårtap skjer normalt gradvis, men stressutløst hårtap kan skje raskere.3

Også eksponering for tungmetaller og andre stoffer i miljøet kan gi hårtap.7

Det finnes tilstander der selve hårstrået har redusert styrke slik at håret knekker eller fliser seg opp. Årsaken kan være genetiske feil som fører til svakheter i de proteinene som håret består av.1

Noen psykiske tilstander med mekanisk slitasje av håret kan også føre til hårtap, for eksempel når håret tvinnes rundt fingeren og dras i hundrevis av ganger (trikotillomani).2,3

Den norske legen Ørn Terje Foss kaller seg ”fornuftsmedisiner” og trekker fram muligheten for at hårtap også kan tenkes å framkalles av gjentatte mekaniske og kjemiske belastninger. Han skriver: ”Det er ikke sikkert det er vitenskapelig belegg for å hevde at det er en sammenheng mellom hårtap og hyppig farging, bleking, permanent, føning, krølltang- eller rettetangbehandling, bruk av hårlakk, hårgelé eller andre kjemiske forbindelser i hår og hodebunn. Men det høres veldig sannsynlig ut at alt det kan ha en negativ effekt på hårene og hodebunnene, så ut fra en ”føre var”-holdning anbefales det å legge større vekt på å akseptere sitt naturlige hår som det er, enn å forandre det på kunstig vis.” 2:242

Også i en oversiktlig nettartikkel på OnlineLege.no nevnes hårtap etter føning, hårtenger, hestehaler og hårpleiemidler.3

Vanlige spørsmål om hårproblemer24

Hvordan defineres håravfall? Det regnes som normalt å miste opptil 100 hårstrå per dag. Hvis man mister mer over en lengre periode, kan man snakke om håravfall. Hvor mange hårstrå man mister, kan avgjøres ved å telle antall hårstrå på hodeputen, på hårbørsten og i dusjen.

Kan hårspray og hårgelé forårsake hårproblemer? Vanligvis pleier ikke kosmetiske produkter å forårsake noen problemer med mindre man er allergisk mot noen av innholdsstoffene.

Kan hårtørking med varmluft og føning skade håret?
Ja, mekanisk og kjemisk eksponering av håret i form av hårtørking og føning kan skade håret. Hårstråene kan brekke.

Medisinsk behandling

Der det er mulig å påvise og korrigere, rettes behandlinga mot underliggende årsak(er). Dette kan være underliggende sykdommer, hormonubalanser eller mangeltilstander.1,3,6

LES OGSÅ  Medikamentenes virkelige effekter – psykose og schizofreni

Hvis kvinners hårtap skyldes forhøyet nivå av testosteron og dihydrotestosteron, må man først finne ut om kvinnen kan ha sykdom eller bruker medikamenter som kan være årsaken til dette. I så fall må sykdommen behandles og/eller medikamentet justeres. Finner man ingen sykdom eller medikamenter å korrigere, vil en lege forsøke medikamenter som svekker testosteronets effekt eller hindrer at det omdannes til dihydrotestosteron. Dette kan være tabletter som Proscar, Finasterid, Spirix eller Aldactone. De har vist seg å bremse videre hårtapshastighet. Proscar eller Finasterid inneholder enzymhemmeren finasterid. Spirix og Aldactone er blodtrykksreduserende medikamenter. Også linimentet Recrea Forte (virkestoff minoksidil) bremser hårtapshastigheten og brukes til lokalbehandling.3

Recrea Forte påføres lokalt i hodebunnen og reduserer antakeligvis hårsekkenes følsomhet for dihydrotestosteron i de områdene som påføres. Behandling med medikamenter kan imidlertid ha bivirkninger, og den må pågå over mange måneder og år for å gi resultater og gir heller ikke den ønskede effekt hos alle.2:243

Hvis kvinners hårtap skyldes testosteron og dihydrotestosteron, kan også visse p-piller motvirke effekten av disse hormonene. De kan være aktuelle for kvinner som også ønsker prevensjon.2:243

Forhøyede testosteronnivåer hos kvinner ses ofte i forbindelse med polycystisk ovariesyndrom.5:269-70 Her underbygger en pilotstudie og klinisk erfaring at kosthold med reduserte mengder karbohydrat kan hjelpe.8,9 Det tyder nemlig på at unormalt høye testosteronnivåer kan forverres av økt forekomst av hormonet insulin.5:290 Jo mindre karbohydrat, desto mer stabile blodsukkernivåer, mindre insulin og dermed mindre testosteron.

I tillegg kan symptomene på for mye testosteron i noen tilfeller lindres med konsentrat av dvergpalme. Denne urten er med på å sinke omdanningen av testosteron til den mer aktive formen dihydrotestosteron. Dermed kan dvergpalme dempe testosteronets virkninger i kroppen. Vanlig anbefalt dose er 250 til 350 mg daglig.5:290

Kosttilskudd

En rekke kosttilskudd angis å styrke hårveksten og/eller motvirke hårtap. Her omtales noen av dem.

Priorin ble første gang lansert i 1959 og er i dag markedsleder i land som Tyskland, Finland og Sverige. Det kom på det norske markedet i 2013. Priorin er kosttilskudd i kapselform som tilfører biotin til hårrøttene og angis å bidra til å bevare et normalt hår. Kosttilskuddet inneholder også en kombinasjon av hirseekstrakt, vitamin B5 (pantotensyre) og aminosyra L-cystin. Ifølge Bayers nettside for Priorin er biotin et viktig næringsstoff som lenge har vært kjent for å hjelpe til å bevare normal hårvekst.

Hirseekstrakt er særlig rikt på silisiumforbindelser og inneholder miliacin og ulike fettsyrer som oljesyre og linolsyre. Pantotensyre er viktig for energiomsetninga i kroppen og er del av Priorin for å bidra til å frigjøre energi. Cystein er en svovelholdig aminosyre som er den grunnleggende byggesteinen i keratin. Dette proteinet er en viktig del av blant annet hår og negler. Anbefalt dosering er 1 kapsel per dag i 3–6 måneder. På grunn av hårets langsomme vekst bør Priorin brukes i minst 3–6 måneder for å oppnå best mulig resultat. Det er rapportert om enkelte milde bivirkninger etter at produktene ble lansert. Hvis man er allergisk mot noen av næringsstoffene i produktene, skal man derfor ikke bruke Priorin. Kosttilskuddet kjøpes på apotek.10 Priorin angis å ha dokumentert effekt. Dette bygger på to studier av innholdet i Priorin minus biotin.11,12 Biotin står imidlertid på EFSAs liste over ingredienser med dokumentert effekt: Stoffet bidrar til vedlikehold av normal hårvekst.13

Også andre kosttilskudd for håret angis å kunne forebygge og begrense hårtap. Et eksempel er Hairgain, som består av kollagen, proteiner, vitamin B2 (riboflavin), vitamin C og E og kobber, selen og sink.14

Et annet eksempel er Med-Eq HairGain, som består av proteiner som tilsvarer hårets egne byggestoffer og en blanding av standardiserte ekstrakter fra soya, rødkløver, parkslirekne og druer. Det inneholder betakaroten, vitaminene B1, B2, B3, B5, B6, B12, C, biotin, folinsyre, silisium og sink.15

Et tredje eksempel er HAIRCARE, som består av ølgjær, hirse, biotin, selen, sink og kobber. Ølgjær er tradisjonelt blitt brukt som tilskudd til å styrke håret.16

Et fjerde eksempel er Hair Volume som inneholder biotin, vitamin B5 (pantotensyre), sink, kobber og ekstrakter av eple, hirse, kjerringrokk og bukkehornkløver.17

LES OGSÅ  Uklart regelverk for tillatte helsepåstander

Et femte eksempel er Arcon-Tisane, som inneholder bukkehornsekstrakt tilsatt B-vitaminer, soyaolje, gelatin, vann, kakaopulver, sitrusdruesaftaroma. Disse hårvitaminkapslene er først og fremst beregnet på kvinner som har problemer med tørt, tynt eller livløst hår.18

Et sjette eksempel er Nycoplus B-komplekstabletter, som inneholder åtte ulike B-vitaminer og skal være godt for vedlikehold av hud og hår.19

Tips til hårpleie for å bevare et vakkert hår23
● Børst håret forsiktig før hårvask.
● Bruk en mild sjampo.
● Skyll nøye ut sjampoen.
● La håret lufttørke og unngå sterk varme.
● Bruk børste av høy kvalitet og gjerne med avrundet bust, eller en bredtannet kam.
● La håret være utslått så ofte som mulig.
● Beskytt håret mot sterkt sollys.
● Spis et variert og sunt kosthold.

Alternativ behandling

Flere nettkilder angir at akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin kan motvirke hårtap.20,21 Imidlertid er det utført lite forskning på akupunktur hos personer med hårtap som eneste problem.22 Dersom hårtap skyldes polycystisk ovariesyndrom eller lupus, finnes tilnærminger i kinesisk medisin som kan hjelpe.22

Avslutning

Siden hodehår har stor psykososial betydning for de fleste mennesker, vil håravfall eller problemer med hårveksten ofte føre til bekymring for den det gjelder. Hvis man ikke finner årsaken, er en mulighet å bruke parykk.1,6

Før man tyr til slike hjelpemidler, er det mye man kan utrede i samråd med lege/behandler om underliggende årsaker til hårtap. En bør heller ikke glemme at hårtap er en del av livet og visse livsfaser og at håret ofte vil komme tilbake hvis man tar tiden til hjelp.

Kilder:

1.  Langeland T. Hår. I: Nylenna M, red. Store medisinske leksikon, bind 2. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998: 327–9.

2.  Foss ØT. Veien til god helse: en bruksanvisning for kroppen. Oslo: J. M. Stenersens Forlag, 2008.

3.  Finnes det egentlig noen god hjelp mot hårtap? (29.9.2012). http://www.onlinelege.no/temaer-om-helse/finnes-det-egentlig-noen-god-hjelp-mot-haartap.html#toc9 (14.4.2015).

4.  Veiersted J. Magesyre – for mye eller for lite? VOF 2014; 5 (6): 42–7.

5.  Briffa J. Strutt av sunnhet! 12 nøkler til optimal helse. Om det viktige samspillet mellom sjel, kropp og sinn. Oslo: Damm, 2006.

6.  Langeland T. Alopecia. I: Nylenna M, red. Store medisinske leksikon, bind 1. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998: 37.

7.  Klobusch J, Mössler K, Rabe T mfl. Current approach in the diagnosis and therapy of alopecia in gynecology. Therapeutische Umschau 1990; 47: 985–90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2096482

8.  Mavropoulos JC, Yancy WS, Hepburn mfl. The effects of a low-carbohydrate, ketogenic diet on the polycystic ovary syndrome: a pilot study. Nutrition & Metabolism 2005; 2: 35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16359551

9.  Hexeberg S. Frisk med lavkarbo: Nytt liv med riktig mat. Oslo: Cappelen Damm, 2010.

10.  http://priorin.no/no/female/ (10.4.2015).

11.  Gehring W, Gloor M. Das Phototrichogramm als Verfahren zur Beurteilung haarwachstumsfördernder Präparate am Beispiel einer Kombination von Hirsefruchtextrakt, L-Cystin und Calciumpantothenat. H+G Zeitschrift für Hautkrankheiten 2000; 75: 419-23. http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=1477576

12.  Lengg N, Heidecker B, Seifert B mfl. Dietary supplement increases anagen hair rate in women with telogen effluvium: results of a double-blind, placebo-controlled trial. Therapy 2007; 4: 59–65. http://www.futuremedicine.com/doi/abs/10.2217/14750708.4.1.59

13.  http://ec.europa.eu/nuhclaims/?event=search&CFID=1569544&CFTOKEN=2a45362ebdb56ec8-C18BDEB5-B200-2333-169FD0C7DA7D8581&jsessionid=931263f247ba 9c85726f346e 3425262574d2TR (13.11.2015).

14.  http://www.buyhelse.no/Avdelinger/Helsekost/HELSEKOST/Hud/Haar/Negler/Kosttilskudd /HairGain—kosttilskudd-mot-h%C3%A5ravfall-Kan-gi-glansfylt-h%C3%A5r-og-%C3%B8ke-h%C3%A5rveksten-6560-p0000005499 (14.4.2015).

15.  http://www.caredirect.no/med-eq-hairgain?gclid=CIH3p4a79cQCFQTecgodo6UAYA&stat=1 (14.4.2015).

16.  http://careandrepair.no/products/haircare/?gclid=CMXphYu39cQCFSvncgodwYUAlw (14.4.2015).

17.  http://www.vita.no/helsekost/hair-volume-kosttilskudd (14.4.2015).

18.  http://www.arcon-norway.no/Hud-og-haar/Arcon-Tisane (14.4.2015).

19.  http://www.nycomed.no/kosttilskudd/nycoplus-b-kompleks-200-tabletter?gclid=CI6woPq59cQCFWHbcgod7bMAig (14.4.2015).

20.  https://www.acufinder.com/Acupuncture+Information/Detail/Can+Acupuncture+and+traditional+ Chinese+medicine+help+with+unhealthy+hair+and+hair+loss+ (14.4.2015).

21.  Acupuncture and Chinese herbs for hair loss. 14.5.2013. http://www.intmedsolutions.com/blog/ acupuncture-and-chinese-herbs-for-hair-loss/ (14.4.2015).

22.  Can acupuncture help hair loss? British Acupuncture Council. http://www.acupuncture.org.uk/ public-content/public-ask-an-expert/ask-an-expert-body/ask-an-expert-body-skin-conditions/ask-an-expert-body-skin-conditions-hair-loss/3194-can-acupuncture-help-hair-loss.html

23.  http://priorin.no/no/female/harvekst-og-behandlinger/tips-till-harpleie/ (13.11.2015)

24.  http://priorin.no/no/vanlige-sporsmal/?gender=female#undefined (13.11.2015).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner