Skip to main content

Hartslående kritikk av farmasøytisk industri og medikamentbruk

I Pillebefinnende foretar journalist Niels Christian Geelmuyden en grundig, avslørende og bevisstgjørende gjennomgang av farmasøytisk industri og de mest brukte medikamentene i Norge. Dette er den viktigste sammenstillingen som er skrevet på norsk om temaet

– av en nordmann.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Hartslående kritikk av farmasøytisk industri og medikamentbruk / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
 

I boka tar Geelmuyden opp informasjon vi ikke får hos legen, men som vi burde fått. Dette antar vi at våre lesere er enig i, dersom de klarer å komme seg gjennom denne omfangsrike og periodevis for detaljrike boka. Den er delvis tunglest fordi boka noen steder går for langt i å oppsummere, vurdere forskning og meninger om, og deretter fortolke denne forskningen. Forfatteren er kjent for å skrive velformulert, og disse egenskapene kommer glimtvis til syne også i Pillebefinnende. For eksempel har kapitlene velvalgte og treffende titler, ofte med dobbelt betydning.

Forfatteren tar i separate kapitler for seg de vanligste medikamentene som brukes mot smerter, høyt blodtrykk, dårlig søvn, for tykt blod, et høyt kolesterolnivå, infeksjoner, depresjon, AD/HD, sviktende potens og sure oppstøt/halsbrann i tillegg til p-piller. Til sammen omtaler han 15 av de 25 mest omsatte virkestoffene i Norge. I tillegg har boka et for- og etterord og et innledende oversiktskapittel om farmasøytisk industri. Alle kildene er presentert etter hvert kapittel, og boka er utstyrt med stikkordregister. Boka inneholder verken tabeller, figurer eller bilder.

Dr.med. Charlotte J. Haug (f. 1959) – sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2002 til 2015– har vært fagkonsulent på boka og har i samarbeid med forfatteren utarbeidet gode råd om forebygging, selvhjelp og tryggere medikamentbruk. Slike råd avrunder hvert kapittel.

Geelmuyden innleder forordet med å fortelle at han etter en nyretransplantasjon i 2009 er storforbruker av medikamenter, og gjennom boka fletter han flere steder inn avsnitt om sine egne erfaringer med ulike medikamenter og diskusjoner han har hatt med leger om dem. Dette grepet gjør stoffet mer nært enn om han kun hadde oppsummert og diskutert forskning, noe som sammen med gjengivelsen av debatten i ulike medier utgjør mesteparten av boka. Han forsøker å finne hode og hale på både forskning og vurderinger som kan virke forvirrende eller motstridende. Innimellom gir han sine egne vurderinger eller kommer med små spark til ulike aktører.

Geelmuyden er innforstått med at det meste han oppsummerer, handler om symptomdempende behandling, ikke årsaksrettede tiltak. Enkelte ganger viser han at det er reist grunnleggende innvendinger mot dette. Ett eksempel er tiltak for å redusere kolesterolnivået med mål om at dette skal kunne forebygge hjerte- og karsykdom. Som våre lesere vet, har hypotesen om at et høyt kolesterolnivå er årsak til hjerte- og karsykdom, for lengst vært falsifisert og må derfor forkastes.

Forfatteren inntar hele tiden samfunnets og enkeltindividets perspektiv, hele tiden med et kritisk blikk på farmasøytisk industri, forskere, helsevesenet og reguleringsmyndighetene i ulike land. Som han skriver: ”Mitt kall er å utfordre de rådende sannhetene.” Det klarer han på utmerket vis, selv om han på ingen måte er den første som gjør det. Geelmuyden står på kjempers skuldre, noe han er klar over, og han siterer en rekke av analysene og kritikken fra andre som har gått grundig gjennom hvordan farmasøytisk industri – bak festtalene og glansbildene vi blir presentert for i mediene – faktisk opererer. Ifølge den danske medisinprofessoren Peter C. Gøtzsche (f. 1949) dreier det seg om ”organisert kriminalitet”.1,2

LES OGSÅ  Julegavetips - bøker

Vurdering

Jeg har de siste årene lest en rekke bøker og artikler som kritiserer farmasøytisk industri. Geelmuydens presentasjon er helt i tråd med det andre har kommet fram til, og han gir generelt en troverdig presentasjon av et viktig tema. Det foreligger flere bøker om temaet på norsk, oversatt fra andre språk. Dette er derfor første gang en nordmann i bokform retter et kritisk blikk på farmasøytisk industri, og Helsemagasinet tar av seg hatten for at Geelmuyden faktisk har brukt mye tid over mange år på å forberede og skrive en bok av stor viktighet for allmennheten – i tillegg til forskere, alle som jobber i helsevesenet, politikerne og helsemyndighetene.

Kritikk av umoralsk og/eller bokstavelig talt livsfarlig praksis hos farmasøytisk industri blir gjerne av industrien selv avfeid med at kritikken gjelder forhold og hendelser i fortiden, og at tilstanden nå er blitt bedre. Sistnevnte er neppe korrekt. Geelmuyden og flere andre påpeker at forholdene faktisk er blitt verre. For å sette dette ekstremt på spissen: Tror du som leser at for eksempel farmasøytisk industri kommer til å bli stadig strengere regulert under Trump-administrasjonen i USA?

Det har sikkert også kommet og vil komme kritiske innvendinger mot denne boka fra andre hold, for eksempel fra de myndighetene som skal beskytte befolkningen mot ”uønskede” medikamenter, i Norge Statens legemiddelverk. Geelmuyden er ganske klar i sin vurdering av de myndighetsorganene som i ulike land skal vurdere og godkjenne medikamenter: ”Det må i denne boken, som i de fleste andre bøker om legemiddelindustrien, kunne anses som hevet over enhver rimelig tvil at myndighetsorganene ofte eller i hovedsak betjener interessene til mektige produsenter fremfor interessene til pasienter og forbrukere.”

LES OGSÅ  Bekreftelse på at lavkarbokosthold fungerer

Geelmuyden håper å bidra til at gode krefter vil medvirke til å gjøre framtidens medikamenter bedre og tryggere enn de er i dag, selv om målet må være at flest mulig innretter livet og levemåten sin slik at de vil trenge så få medikamenter som mulig. Helsemagasinet slutter seg til Geelmuydens ord: ”Nær sagt alle sykdommer og tilstander som er blitt tematisert i denne boken, står i en eller flere forbindelser med kosthold, livsstil og fysisk aktivitetsnivå.” At vi er uenige i deler av det han skriver om kosthold, skal ikke utdypes her. La oss kun slå fast at det er myndighetenes kostholdsråd som anbefales i boka, og vi har i Helsemagasinet brukt mye plass på å beskrive hvorfor de ikke er optimale og en del tilfeller kan bidra til sykdom. Som en motvekt til å vektlegge symptomdempende medikamenter som ofte ikke virker og/eller har bivirkninger, endog faktisk er fatale, er Geelmuydens generelle presentasjon i Pillebefinnende noe vi gjerne støtter.

Selv om jeg hadde stort utbytte av å lese Pillebefinnende fra perm til perm, skal man være spesielt interessert i eller trent i å lese forskningsresultater for å ønske dette, noe jeg oppfatter som en klar svakhet ved boka. Hvor mange gidder å lese et enkeltkapittel på 62 sider bare om forskning på smertestillende medikamenter? Imidlertid kan boka fungere utmerket som et oppslagsverk om enkeltgrupper av medikamenter, noe som ikke er trivielt: Geelmuyden tar tross alt opp mange av de mest brukte medikamentene, så de fleste vil garantert finne avsnitt eller kapitler i boka av høyeste relevans for deres eget liv.

Uansett anbefaler vi alle å lese det generelle innledningskapitlet om hvordan farmasøytisk industri jobber. Det er en gullgruve, og her har forfatteren virkelig gjort hjemmeleksene. I tillegg må også bokas etterord leses. Her toner Geelmuyden flagg som en god og reflektert kritiker av bokas temaer, og det er også tydelig at han er skuffet over den innsikten han etter hvert fikk:

LES OGSÅ  På sporet etter kroniske sykdommers dypereliggende årsak

”Arbeidet med denne boken har vært mer nedslående enn forventet. Det er ubehagelig å oppdage at evidensen bak evidensbasert medisin ofte er tynn, manipulert og mangelfull. Jeg ante ikke på forhånd at halvparten av studiene aldri blir publisert, eller at mye av den resterende forskningen later til å være manipulert. Det er dypt urovekkende å erfare at mange legemidler godkjennes på basis av små industrifinansierte korttidsforsøk.”

Som forfatteren også skriver i etterordet: ”En av de store ulykkene i vår tid koker ned til at svært mange aktører tjener veldig mye penger på at helsen til mennesker og miljøet på jorden blir ødelagt.” Dette er det mulig å gjøre noe med, men da må man først bli kjent med hvordan dette skjer. De som ønsker å påvirke dagens helsepolitikk, bør absolutt skaffe seg Pillebefinnende, om ikke for å lese den fra perm til perm, så for å få innblikk i hvordan farmasøytisk industri beviselig fungerer (innledningskapitlet). I tillegg vil de fleste ha utbytte av å lese om medikamenter de selv eller deres nærmeste bruker eller som legen anbefaler dem å bruke. Dette er et viktig oppslagsverk som gir en grundig gjennomgang av problemene forbundet med pilleindustrien. Etter Helsemagasinets vurdering er det innlysende at boka burde bli obligatorisk lesning for alle norske leger. Det kan trolig bidra til at mye feilbehandling kan unngås i framtiden.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om bokforfatteren»]

Niels Christian Geelmuyden

(f. 1960) er statsviter, journalist og forfatter. Han har tidligere skrevet 31 bøker, der blant annet Sannheten på bordet (2015) og Sannheten i glasset (2015) er blitt bestselgere med over 25 000 solgte bøker. I mai 2017 fikk Geelmuyden sammen med René Zografos sølv i Gourmand World Cookbook Awards for kokeboka Sunnheten på bordet (2016).

Nettside for Pillebefinnende: https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/helse-/pillebefinnende-niels-christian-geelmuyden-9788202527006[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1 Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013.)

2 Mysterud I. Skremmende om farmasøytisk industri. VOF 2014; 5 (3): 80–3.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner