Skip to main content

Heksejakt på britisk vaksinekritiker

Helsemyndighetene ser med ublide øyne på fagfolk som offentlig peker på mulige problemer forbundet med vaksinering. Det fikk en britisk forsker og indremedisiner merke da han diskuterte muligheten for at MMR-vaksinen kan ha medvirket til utvikling av autisme hos barn.

Tekst Iver Mysterud     Foto Nigel Luckhurst

Legen Andrew J. Wakefield ble utsatt for rene heksejakten etter at han og 12 andre fagfolk i 1998 publiserte en artikkel som blant annet tok opp tarmproblemer hos barn med autisme. Publikasjonen i det anerkjente tidsskriftet The Lancet1 hadde vært vurdert av fire uavhengige fagfolk2, s. 101 og beskrev 12 normalt utviklende barn med utviklingsforstyrrelser og autismediagnose. Foreldrene hos åtte av dem hevdet at barnas utvikling hadde vært normal inntil de hadde fått MMR-vaksinen, men at de deretter utviklet symptomer på autisme. 

Forskerne fant at barna hadde en tarmbetennelse eller -infeksjon som ikke var beskrevet før, og mistanken falt på meslingvirus fra MMR-vaksinen. Artikkelen stilte spørsmål ved hvorvidt vaksinen kunne gi opphav til autisme og forslo at dette burde undersøkes nærmere.

Sviktende oppslutning om vaksineprogrammer gjør tilsynelatende helsemyndighetene og vaksineprodusentene livredde. Dette kan være en årsak til at behandlingen av Wakefield nærmest utviklet seg til en heksejakt der han ble utsatt for grove personangrep. Han mistet stillingen i Storbritannia og så ingen annen utvei enn å reise til USA for å jobbe der. Seinere ble han også fratatt legelisensen i Storbritannia.

Pressekonferanse på tv

Etter medieomtalen av Lancet-artikkelen ble det avholdt en direktesendt pressekonferanse på fjernsyn hvor Wakefield uttalte seg om artikkelen og problemkomplekset han forsket på. Her fremmet han synspunkter som ikke var kommet fram i Lancet-artikkelen: Usikkerheten omkring MMR-vaksinen gjorde at han foreslo å gi vaksiner mot meslinger, kusma og røde hunder enkeltvis med ett års mellomrom.3,4 Mange ble sterkt provosert av Wakefields utsagn.5

LES OGSÅ  Mer mage-/tarmproblemer hos autister

Medieoppmerksomheten førte til sviktende oppslutning om vaksinasjonsprogrammet i Storbritannia, hvor andelen MMR-vaksinerte falt fra 92 prosent i 1995-96 til 80 prosent i 2003-04.3 Noen hevder at fallet i vaksinedekningen startet før studien ble publisert.

En vanlig oppfatning er at dersom man skal oppnå full ”flokkimmunitet” mot meslinger, må minst 95 prosent av befolkningen vaksineres.6 Siden meslinger er svært smittsomt, kan selv en liten reduksjon i antallet som vaksineres, øke utbredelsen. I Storbritannia fikk stadig flere personer meslinger i årene 1998-2008.3 Noen fagfolk antar imidlertid at en del av tilfellene skyldtes meslingvirus i vaksinen.

Avis med ”krigstyper”

Den liberalkonservative, britiske søndagsavisa The Sunday Times førte an i mediekampen.

Den engasjerte frilansjournalist Brian Deer, som høsten 2003 startet en gransking av alle aspekter ved Lancet-artikkelen, årsakene til den etterfølgende svikten i oppslutning om vaksinasjonsprogrammet og økningen i sykdomsforekomsten.

Etter fire måneder hadde Deer funnet ut at Wakefield hadde fått finansiell støtte til et parallelt prosjekt da Lancet-artikkelen ble trykket. Prosjektet handlet om barn med autisme der foreldrene mistenkte at MMR-vaksinen kunne ha utløst tilstanden, og disse barna var del av en rettslig prosess mot vaksineprodusenten. Deer oppsummerte egne funn og de involverte fagfolkenes kommentarer i en artikkel publisert i februar 2004.7

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»MMR-vaksine«]Vaksinen gis mot meslinger, kusma og røde hunder og består av levende, svekkede virus mot meslinger, kusma og rubella. Den er en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet og gis ved 15 måneder og 12 år.[/gdlr_box_icon]

Klage til medisinsk råd

Like etter at artikkelen kom på trykk, påklagde Deer saken til Det medisinske rådet (General Medical Council, GMC). Denne institusjonen har fullmakt til å utstede og inndra lisenser (tillatelser) til alle leger som ønsker å praktisere medisin i Storbritannia, har juridiske rettigheter og kan fungere som en domstol.

Deers første av flere klager til GMC2, s. 212;8 var rettet mot Lancet-artikkelens hovedforfattere: Wakefield (f. 1957), pensjonert professor i mage- og tarmsykdommer hos barn (pediatrisk gastroenterologi) John Walker-Smith (f. 1937) og professor i pediatri og barnehelse Simon Murch (f. 1957).

LES OGSÅ  Autisme

Som reaksjon på klagen oppnevnte GMC en bedømmelseskomité på tre leger og to lekfolk, og saken ble gjenstand for høringer som varte i 200 dager i løpet av 2½ år. Dette er den mest omfattende høringen som er foretatt av GMC. Alle involverte ble avhørt under ed om sin rolle i forbindelse med Lancet-artikkelen.

GMCs konklusjon kom 28. januar 2010. Alle de tiltalte ble kraftig kritisert, Wakefield mest. Komiteen mente han hadde opptrådt uærlig blant annet fordi han ikke hadde opplyst om sine finansielle interesser og fordi han hadde betalt friske barn i sønnens bursdagsselskap for å få lov til å ta blodprøver (kontrollgruppe). Han ble også funnet skyldig i å ha forsket på utviklingshemmede barn uten etisk godkjenning.

Forskninga var gjennomført uten hensyn til de involvertes interesse ved at friske barn var blitt utsatt for tapping av spinalvæske i ryggmargen, koloskopi (inspeksjon av tykktarmen ved innføring av en tynn, bøyelig slange med innebygd kamera og lys i spissen) og kjernemagnetisk resonans (MR). Hensikten var å lete etter meslingvirus i tarmen og ryggraden. Wakefield skulle også ha ordinert medisinske tester han formelt ikke var kvalifisert for eller som var hjemlet i ansettelseskontrakten.

Kritikken mot Walker-Smith og Murch var mildere og gikk særlig på å ha utført forskning som verken var i barnas interesse eller var etisk godkjent.4

Uka etter trakk The Lancet artikkelen fra 19989 – den ble med andre ord ugyldiggjort. Samme dato hadde BMJ en serie artikler om saken, inkludert en skrevet av Brian Deer.3,4,5,10

Dommen

I mai 2010 falt dommen fra GMC. Bedømmelseskomiteen mente at Wakefield måtte fratas legelisensen for å beskytte framtidige pasienter. Dette ble vurdert å være i allmennhetens interesse samtidig som den allmenne tilliten til legestanden ble opprettholdt. Komiteen anså at straffen var tilpasset de alvorlige, omfattende tiltalepunktene han ble funnet skyldig i.11

Walker-Smith ble funnet skyldig i alvorlige og gjentatte avvik fra god medisinsk praksis og fratatt legelisensen.12 Murch hadde kommet med feilaktige vurderinger, men hadde handlet i god tro og ble derfor ikke funnet skyldig i klanderverdig profesjonell oppførsel.13

LES OGSÅ  MMR-vaksine og autisme

Dommene ble omtalt i BMJ,14 hvor legen Evan Harris, parlamentsmedlem i Storbritannia, fikk spalteplass til å uttale seg om etiske aspekter.15

Hvem skal vi tro på?

I januar 2011 trykket BMJ en sterkt fordømmende, tredelt artikkelserie av Brian Deer16,17,18 i tillegg til negative lederartikler19,20 og kommentarer.21,22 Wakefield, hans medforfattere og redaktøren i The Lancet ble tilsynelatende avkledd og sto igjen uten troverdighet. Artiklene framsatte påstander om Wakefield hadde fabrikkert data, og han ble beskyldt for å ha ønsket seg en ”krise” rundt MMR-vaksinen fordi han selv håpet å tjene penger på utvikling av en egen meslingevaksine. Redaktøren i The Lancet, Richard Horton, som hadde akseptert å trykke studien og seinere ledet en intern granskning om saken, ble påstått ikke å ha foretatt en reell granskning, men i virkeligheten hadde forsøkte å hjelpe sine tidligere kolleger ved Royal Free Hospital. I tillegg ble konklusjonene fra GMC-høringen igjen presentert som om de var vedtatte sannheter.

Mange tror at denne saken er avsluttet. De skyldige er tilsynelatende dømt, og situasjonen har vendt tilbake til det normale. Imidlertid tyder lite på at dette blir historiens dom.

Utfallet av prosessen mot Wakefield er viktig særlig for småbarnsforeldre. Kan man stole på at barnevaksinasjonsprogrammet er trygt? Selv om Wakefield-saken spesifikt handler om MMR-vaksinen, handler den også om tilliten til helsemyndighetene og deres eksperter.

Les også:

Virus, vaksiner og makt

Virus i oppdrettsnæringa – et redskap til maktkonsentrasjon?

Kan fugleinfluensa smitte mennesker?

Økonomiske bindinger og skjulte motiver

Kommer vinden til å snu?

Aluminium i vaksiner – er det farlig?

Manipulert studie om autisme og kvikksølv i vaksiner


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner