Skip to main content

Heksejakten på lege Geir Flatabø

 

Pasientene har i årevis stått i kø for å få hjelp av lege Geir Flatabø i Ulvik. Med en rikt inneholdende, medisinsk ”verktøykasse” har han klart å hjelpe mange som ellers ikke har fått effektiv hjelp i det norske helsevesenet. Ikke alle kolleger har likt dette like godt. Noen har faktisk klagd ham inn til Statens helsetilsyn for ”utradisjonell” behandling. Dette har fått store konsekvenser for Flatabø.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud     Foto Reinhold Kager og Shutterstock

Hva er bakgrunnen for at kolleger går til det skritt å sende inn en formell klage på Flatabø? Hva har han gjort galt? Hva slags legetype er han egentlig?

– Mitt interessefelt er generelt kroniske sykdommer, og jeg bruker behandlingsmetoder som ofte blir karakterisert som komplementær behandling, forklarer Flatabø. Han presiserer at dette i og for seg ikke handler om ”alternativ behandling”, men alternativer til medikamenter. I Flatabøs medisinske ”verktøykasse” ligger det blant annet diett/kosthold, kosttilskudd, akupunktur, biofeedback/nevrofeedback, transkutan nervestimulering (TNS) og alfa-stimulator. TNS og alfa-stimulator er to ulike elektriske apparater som gir strøm med smertedempende og beroligende egenskaper. – Som allmennlege i et fastlegesystem har jeg brukt mange medikamenter også, og jeg forfekter det jeg i enhver situasjon mener er best. For eksempel bruker jeg antibiotika ved alvorlige infeksjoner og kortison ved akutte allergireaksjoner like selvfølgelig som tilskudd av vitaminer, mineraler og aminosyrer, opplyser Flatabø.


Klager

Hva slags typer klager har du fått? – Den aktuelle saken dreier seg om klager på tre pasientkontakter fra kolleger som har klagd på måten jeg har håndtert disse pasientene på, svarer han. Flatabø forteller at kollegene har klagd ham inn for behandling som formelt ikke er godkjent for det den er brukt mot, såkalt ”off label”-behandling. – En spesialist i barnesykdommer ved Stavanger universitetssjukehus har klagd på at jeg forskrev hormonet oksytocin til et barn med ”sosialiseringsproblem”. To overleger ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus har klagd på at jeg som ledd i Marshall-protokollen har forskrevet medikamentet olmesartan medoksomil (Olmetec) høyere enn anbefalte doser enn Felleskatalogens, forklarer Flatabø. Marshall-protokollen brukes for å behandle suksessive, kroniske infeksjoner, først og fremst mikrober på innsiden av celler (intracellulære mikrober). Essensen i behandlinga er å aktivere det medfødte (uspesifikke) immunforsvaret slik at kroppen får tilbake sin evne til selv å bekjempe mikrobene.

– Kommuneoverlegen og smittevernlegen i Oslo har klagd på at jeg forsøkte å hjelpe en pasient til å fortsette med intravenøs behandling med antibiotika for bartonellose. Dette er infeksjon med bakterien Bartonella, som kan overføres gjennom flåttbitt. Pasienten hadde startet opp intravenøs behandling i Tyskland under ledelse av en spesialist i infeksjonsmedisin, forteller Flatabø.

LES OGSÅ  Vokt deg for ”ekspertene”

Feil framgangsmåte

Han opplyser at disse legene ifølge Legeforeningens etiske regler skulle ha kontaktet ham med anmodning om å slutte behandlingene de var så uenige i. – Dette skjedde aldri, og de klagde heller til Fylkesmannen, altså i praksis til Fylkeslegen. Felles for alle klagene er at pasientene det gjelder, ikke ble forespurt. Disse pasientene er for øvrig uenige i klagene og støtter meg fullt ut, opplyser Flatabø.

Langdryg prosess

Flatabø tenker tilbake på den lange prosessen. – Klagene kom sannsynligvis til Fylkesmannen i løpet av 2015 og ble videresendt til Helsetilsynet i august 2015 og april 2016. Helsetilsynet brukte deretter hele ti måneder på saksbehandlinga, sier legen. – Faktisk brukte Helsetilsynet så lang tid at de fant grunn til å beklage den lange saksbehandlingstida, fortsetter han.

Helsetilsynets vedtak kom 16. desember 2016 og ble kjent gyldig 23. desember – ironisk nok på Flatabøs fødselsdag. Helsetilsynet fant at han ikke hadde gjort noe så alvorlig at de kunne ta fra ham autorisasjonen til å arbeide som lege. Like fullt tok de en slags omvei og fratok i praksis Flatabø alt en autorisasjon inneholder. Han fikk ikke lenger tillatelse til pasientkonsultasjoner, reseptskriving, henvisninger, prøverekvisisjoner og å sende svarbrev med vurderinger.

– En pasient henvendte seg til Helsetilsynet fordi vedkommende ønsket å bruke meg som lege og ba Helsetilsynet om å beskrive hva jeg kunne gjøre med eksisterende ”autorisasjon”. Tilsynet ville ikke konkretisere det, men uttalte kun at det var noe jeg måtte finne ut av selv. Åpningen de ga var at jeg kunne arbeide som lege i spesialisering, forteller Flatabø. En slik jobb måtte han skaffe selv, og dette er noe andre leger i samme situasjon vet kan være vanskelig. – Helsetilsynet forbeholdte seg dessuten retten til å godkjenne en eventuell avtale om å jobbe som lege i spesialisering, legger han til.

Omfattende moralsk støtte

Alt som er av pasienter og pårørende har uttalt sin støtte til Flatabø. Legeforeningen har stilt opp innen de rammer de har, også økonomisk til advokathjelp, uten at det har rokket ved vedtaket. – Helsetilsynet har ikke veket en millimeter, sier han lakonisk.

Norsk Proteinintoleranse Forening (NPIF) har på vegne av foreninga skrevet et omfattende støtte- og klageskriv, der foreninga krever å være part i saken.1 Flatabø er nemlig styremedlem og tidligere leder for NPIF gjennom mange år, og mange av NPIFs medlemmer er berørt av at Flatabø ikke lenger kan gi dem en behandling de selv ønsker. Dette skrivet er sendt til Helsetilsynet og Helseklage (tidligere Statens helsepersonellnemnd) med kopi til Helsedirektorat. Helseklage er klageinstans og gjør vedtak over klager på vedtak i Helsetilsynet og Helsedirektoratet. NPIF har fått svar om at Helsetilsynet tar klagen til orientering. Dette var ikke NPIF fornøyd med, og de har klagd tilbake med krav om at tilsynet realitetsbehandler klagen. Helsetilsynet avviste i brev av 3. november at NPIF hadde klagerett i denne saken. En fornøyd, tidligere pasient, Linda Hermans, har også på eget initiativ skrevet en tilsvarende klage på saksbehandlinga av Flatabø.

LES OGSÅ  Verken storting eller regjering vil svare Helsemagasinet

Faglig støtte


– Professor i mikrobiologi Tore Midtvedt2 ved Karolinska Institutet i Sverige har fra første stund støtta meg faglig på de spørsmålene han er kompetent til å vurdere, forteller Flatabø. – Midtvedt deltok i møte med Helsetilsynet 22. september 2016 og uttalte at det tok feil i sin vurdering av behandlinga av bartonellose. Helsetilsynet tok imidlertid ikke det til følge, fortsetter han.

Ikke avsluttet

Flatabø forteller at saken er anket til Helseklage, som er klageinstans. Det ble bedt om oppsettende virkning av vedtaket i Helsetilsynet, det vil si at vedtaket om innskrenket autorisasjon eventuelt ikke skulle gjelde før det ble stadfestet av Helseklage. Dette etterkom imidlertid ikke Helseklage. – Klagen ble sendt i januar i år, men jeg har ennå ikke fått noen tilbakemelding om saksbehandling. Jeg har imidlertid på planen å be om et møte med dem der advokat Sverre Kvilhaug, styremedlem i NPIF, og Tore Midtvedt stiller sammen med meg, forteller Flatabø. – Helseklage har gitt melding om at de vil behandle saka i møte i desember, men foreløpig ikke at jeg vil få lov til å møte, fortsetter han.

En tøff prosess

Hvordan har du holdt liv i deg økonomisk mens prosessen har pågått?

– Tidlig i forløpet ble jeg innlagt akutt med stressrelaterte symptomer på Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus og ble utskrevet med beskjed om å ”ta det med ro”, forteller Flatabø. Han har holdt liv i seg med sykemelding og oppsparte midler. – Dette har ikke vært noen økonomisk ruin, men jeg fikk halvert min tidligere inntekt ettersom jeg ble fratatt muligheter til alt legearbeid som ikke dekkes av sykepenger, fortsetter den dyktige legen.

Videre bruk av kompetansen

Helsemagasinet har tidligere omtalt Hurdal Recoverysenter, som er Norges eneste sykehus med et reelt tilbud til pasienter under tvangsbehandling og som ønsker eller krever et medikamentfritt tilbud.3 Denne typen behandlingstilbud er i langt større grad enn ellers i Helsevesenet initiert av pasienter. Dagens hovedtilbud på Hurdal Recoverysenter er IMR – sykdomsforvaltning og tilfriskning (Illness Management og Recovery) – som i hovedsak går ut på læring/utdanning, symptommestring og sosial ferdighetstrening i et strukturert opplegg med gruppeterapi.4 Etter påtrykk fra en rekke pasienter er senteret opptatt av å bli flinkere med kostholdstiltak og -behandling, og Flatabø skal med sin gode kompetanse på kosthold og psykiatriske symptomer bistå dem med det. Han er selv også opptatt av å bidra med en mer grundig utredning av årsaksforhold ved psykiatriske lidelser og få inn kosttilskudd i behandlinga. – Fordi jeg ikke er spesialist i psykiatri, blir det noen begrensinger i hvor mye pasientkontakt jeg vil få, ettersom Hurdal Recoverysenter er godt bemannet med psykiatere, legger Flatabø til.

– Jeg har en tidsbegrenset avtale med Hurdal Recoverysenter, så derfor blir det i første omgang langpendling på meg, sier legen. Flatabø legger til at Hurdalen har et inspirerende miljø av annerledestenkende rundt jord- og hagebruk, og dette er også hans hovedbeskjeftigelse på fritida. Om han blir værende i dette stimulerende miljøet på mer permanent basis, vil tida vise.

LES OGSÅ  Å lese overskriftene om helsenyheter kan gjøre deg forvirret

Avslutning

Helsetilsynet har i Flatabø-saken sett bort fra Helsedirektoratets retningslinjer for enhver behandling. En behandling skal være basert på tre likestilte faktorer og grunnlag, nemlig 1) forskning, 2) helsearbeideres kunnskap og erfaring og 3) pasientenes ønsker og erfaring. I denne saken ser Helsetilsynet bort fra eventuelle pasientrettigheter, overser dokumentert forskning og anerkjenner ikke behandlers kunnskap og erfaring. Dette tilsier at Helsetilsynet har en ”dårlig sak”.

Helsemagasinet stiller seg entydig bak Geir Flatabø i denne saken, på linje med hans mange pasienter og en rekke kolleger og støttespillere. Er det noe helse-Norge trenger, er det leger som forsøker å hjelpe sine pasienter med mer enn medikamenter. Slike leger har dessverre dårlige arbeidsvilkår i dagens Norge. Noen mister autorisasjonen, mens andre kun får fortsette med begrenset autorisasjon. Dette har gjort at alle leger som jobber etter ”helhetsmedisinske”, ”funksjonellmedisinske” eller ”ortomolekylærmedisinske” prinsipper, må være stadig mer forsiktige for ikke å trå det mektige Helsetilsynet på tærne. Vi skal merke oss at det ikke er pasientene som klager på disse legene, men enkelte av deres kolleger. Legene skal tilsynelatende marsjere i takt og kun behandle i tråd med gjeldende anbefalinger og retningslinjer. Å bruke skjønn på den enkelte pasienten er lite populært, og behandling med annet enn medikamenter – som kosthold – er i praksis ikke ønsket. Det er langt fra festtalene med vekt på at ”hele mennesket” og dets livsstil skal behandles til den virkeligheten legene står overfor i møtet med tilsynsmyndighetene. Dagens praksis er også langt fra prinsippet om at pasientene selv skal få velge behandling. Det helse-Norge trenger, er nettopp flere leger som Geir Flatabø, som bruker et bredt spekter av tilnærminger for å hjelpe sine pasienter. Rigide, standardiserte retningslinjer er ikke veien å gå i møte med den enkelte pasienten. Da kreves klinisk skjønn basert på den enkelte pasientens behov. I tillegg bør pasientene selv kunne avgjøre hva slags behandling de vil ha eller ikke fra sin lege – verken mer eller mindre. Derfor er det prinsipielt viktig at Flatabø vinner fram med sin anke og får tilbake full autorisasjon som lege.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Geir Flatabø»]Flatabø fra Ulvik er født i 1953 og avsluttet sin legeutdanning ved Universitetet i Oslo i 1980. Han har senere ett års spesialisering i psykiatri. Flatabø har arbeidet som distriktslege, bedriftslege og allmennlege/fastlege i Ulvik siden fastlegeordninga startet i 2001.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Askim M, Sakariassen G-K, Kvilhaug S. Klage / støtteskriv til fordel for lege Geir Guttorm Flatabøs klage i Helsetilsynets sak 2015/1642 2 LIR. 12 siders brev datert 18.4.2017.

2. Skogheim R. Bakterienes utrettelige beskytter. Tidsskrift for Den norske legeforening 2017; 137: 354–6.

3. Mysterud I. Banebrytende nysatsing for alvorlig psykisk syke. VOF 2016; 7 (2): 46–9.

4. Fleiner RL. Ny recovery-behandling på full fart inn i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid 24.5.2013. https://www.napha.no/content/13380/Ny-recovery-behandling-pa-full-fart-inn-i-Norge (16.10.2017).

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner