Skip to main content

Helse i fett lavkarbokosthold og kjøttkraft

Kaya ble diagnostisert med underernæring seks måneder gammel og la lite på seg etter hvert som hun ble eldre. Hun hadde problemer med magen og var ofte syk. Kaya hadde en ubalansert tarmflora, betennelser i tarmen og reagerte blant annet på fruktose, laktose, sukker og stivelse. Et fettrikt lavkarbokosthold med mye kjøttkraft fikk henne til å vokse normalt.  I dag er hun en livskraftig jente på sju år.

Tekst og foto Johnny Laupsa-Borge

Kaya kastet ofte opp under amming og var tidlig plaget med sure oppstøt (refluks). Hun hadde mye diaré og ble stadig dehydrert. Helt fra fødselen var Kaya mye våken hver eneste natt.

– Hun sov særlig dårlig da hun begynte å spise fast føde og fortsatte å kaste opp i forbindelse med måltidene, sier mora Christina Stæger-Breisnes, som er sosionom og familieterapeut og jobber i barnevernet.

– De første leveårene var hun stadig inn og ut av sykehus og fikk ofte intravenøs ernæring. Like før hun fylte to år fikk hun en sonde i magen som skulle registrere nivået av magesyre. Nivået var langt over det normale, og syra ble stående lenge i spiserøret, noe som selvfølgelig gjorde vondt. Legene mente dette var årsaken til at hun kastet opp og var våken om nettene. Flere avføringsprøver viste også at Kaya hadde kronisk betennelse i tarmen, forteller mora.

Kaya begynte med medisin mot refluks, og effekten lot ikke vente på seg. Det ble langt mindre oppkast, men hun var fortsatt mye syk. Hva skyldtes egentlig det høye syrenivået? undret foreldrene.

Reagerte på frukt- og melkesukker

– Etter hvert oppdaget vi at hun ble veldig dårlig av epler. Da begynte vi systematisk å registrere reaksjoner på ulike matvarer og gav beskjed til barnehagen om hva hun ikke tålte. En dag fikk hun likevel lov å spise litt eple. Hun hadde jo så lyst på det, sa de i barnehagen. Det reagerte vi på, for en toåring skal ikke bestemme dette selv, understreker sosionomen. Samme kveld og om natta kastet Kaya opp. Hun ”badet” i oppkast og hylte av smerte.

– Da Kaya var litt over tre år gammel, oppdaget vi at hun fikk magesmerter og diaré av melk. Hun ble derfor testet på Førde sentralsjukehus med spesielle pusteprøver som skal avdekke reaksjoner på laktose og fruktose. Det hadde sykehuset aldri gjort på så små barn, så de måtte konsultere Haukeland universitetssykehus i Bergen, forteller Christina.

Testene påviste høye verdier, og Kaya ble diagnostisert med laktoseintoleranse og fruktosemalabsorpsjon (manglende opptak av fruktose i tynntarmen).

– Hun hadde alltid vært veldig glad i frukt og bær, og som de fleste andre trodde vi at det var sunne og gode matvarer. Dermed ble vi litt i villrede og følte behov for hjelp til å sette sammen kostholdet. I butikken var det vanskelig å plukke ut de rette matvarene fordi det ikke står hvor mye fruktose det finnes i ulike ferskvarer og ferdigprodukter. Vi fikk en veiledende liste fra sykehuset, og legene sa at vi måtte prøve oss fram med hva og hvor mye hun tålte, sier Christina, som ikke likte tanken på å eksperimentere med en 3-åring fordi hun mente det kunne være vanskelig å tolke symptomer hos så små barn.

– Vondt i magen kan være så mangt, og vi var opptatt av ikke å sykeliggjøre Kaya. Løsningen ble å søke etter kunnskap på nettet og finne mulige sammenhenger mellom fruktose og hennes symptomer. Vi skjønte at det var nødvendig å unngå både fruktose og vanlig sukker, som også inneholder denne sukkerarten. Dessuten leste vi at glukose fremmer opptaket av fruktose, slik at det ofte blir mindre problemer med matvarer som inneholder mer glukose enn fruktose. Men det var fremdeles mange uavklarte spørsmål, sier hun.

Barn og diett

Som sosionom med fokus på barn er Christina opptatt av hvordan man best kan samarbeide med barn om et diettopplegg.
– Grunnregelen er at man er åpen og ærlig og alltid snakker om det som skal skje og hvorfor. Forklar på en måte som barna forstår, hvorfor man promper, hvorfor det gjør vondt i magen og hvorfor man skal spise annerledes og ta tilskudd. Tvang nytter ikke. Barn må forstå at det er til deres eget beste. Forbered også barna på at de skal spise annerledes i barnehagen, på skolen og i barneselskaper, sier hun.
Mora forteller at Kaya har vært flink sammen med andre barn, men blir sint og lei seg når hun kommer hjem. Det er vanskelig å være annerledes og å si nei til alle fristelsene.

Aldri lure barna

– Vi har bevisst aldri lurt barna, men sier rett ut at noe kan smake vondt. Det hjelper mye å involvere barna i matlaging og klargjøring av kosttilskudd. Dermed får de et bevisst forhold til det de putter i seg, og jo mer de selv vet, desto lettere er det å si nei til noe de ikke tåler når andre voksne byr det fram, påpeker Christina.
– ”Du må jo smake, og du tåler vel litt,” sier gjerne de voksne, og små barn har som regel respekt for dem. Da er det ikke alltid like lett å si nei.
Christina synes det er utfordring å forklare alle at tåler man det ikke, så tåler man det ikke, heller ikke små mengder. – Alt for mange voksne forstår ikke forskjellen mellom ikke å like og ikke å tåle, så derfor er det viktig at barna selv kan si noe om dette.

Delmål og premiering

Sosionomen understreker betydningen av små premier i hverdagen.
– Noe godt bør følge det ”vonde”, og premiene må være knyttet til konkrete delmål. De fleste små barn forstår ikke betydningen av å gjøre noe nå for å få bedre helse om tre år. Belønningen må komme lenge før det, sier hun.
– Videre er det helt nødvendig å informere nærmiljøet, både familie, venner og naboer. Etter hvert som barna blir eldre, deltar de på flere arenaer. La ikke barna måtte fortelle alt selv, er hennes klare råd.
– Før skolestart hadde vi møte med læreren og skrev om diettopplegget på innmeldingspapiret. Vi orienterte også SFO, slik at de kunne ta nødvendige hensyn og forstå Kayas reaksjoner på mat. Samtidig understreket vi betydningen av å normalisere situasjonen mest mulig av hensyn til de andre barna.

Forebygg mobbing med forståelse

Christina forteller at de har brukt mye tid på å planlegge bursdagsbesøk og undersøke hva som skulle serveres. På bakgrunn av dette har de lagd noe tilsvarende som Kaya tåler.
– Når Kayas venner er på besøk, har vi også servert hennes mat og brukt tid på å forklare dem hvorfor det er sånn. Tanken er å forebygge mobbing med forståelse. Jo mer normalt man kan gjøre det, desto enklere blir det å fungere i hverdagen, sier hun.
– På en avslutningstur i barnehagen lurte pedagogisk leder på om jeg ville lage noe alle kunne spise. Da tok jeg med tre hjemmelagde kaker og kjeks uten mel og sukker. Etter matstunden sa de andre barna ”tusen takk for at du lager så mye godt til oss, Kaya er jammen heldig som får spise slikt.” Det var en positiv opplevelse for oss begge. Noen foreldre sa etterpå at ”det er helt umulig å forstå at disse kakene ikke inneholder sukker,” forteller hun.
– Mamma lager masse god mat, og jeg er heldig som har en så flink mamma, sier Kaya selv. Hun synes det er vanskelig å spise ute fordi hun tåler så lite. – Da prøver jeg å finne noe deilig som jeg tåler, sånn som kjøtt, forteller Kaya.
– Heldigvis er det blitt lettere med årene å finne alternative produkter enn før, avslutter Christina. 

LES OGSÅ  Økt fettinntak uten melkefett

Hjelp av ernæringsfysiolog

Sykehuset satte dem i kontakt med en ernæringsfysiolog som skulle hjelpe med tilrettelegging av Kayas kosthold, men vedkommende visste lite om fruktosemalabsorpsjon.

– Da Kaya var vel tre år fant vi på Helgeland sykehus i Mosjøen en ernæringsfysiolog som hadde en del kunnskaper om dette. Vedkommende hadde selv problemer med fruktose og laktose og holdt kurs for pasientene. Vi fikk et eget opplegg for Kaya og lærte mye, og etter dette unngikk hun mat med mye fruktose. Da hadde vi allerede kuttet ut matvarer med laktose.

Etter hvert fant de også ut at Kaya ikke bare reagerte på fruktose, laktose og sukker, men også polysakkarider som stivelse. Derfor fjernet de alle kornvarer fra kostholdet.

– Kaya var på Haukeland universitetssykehus igjen høsten 2009. Da var hun fire år og åtte måneder, og tilstanden var da blitt mye bedre etter kostomlegginga. Legene kunne se på røntgenbilder av skjelettet at det hadde vært god utvikling i veksten, og ny avføringsprøve viste ikke lenger tegn til tarmbetennelse. Kaya ble derfor anbefalt å fortsette med dietten. Imidlertid reagerte hun fremdeles på noe i maten og hadde problemer med magen og søvnen. Dess-uten var håret hennes blitt fargeløst og tørt og falt lett av. Det bekymret oss, sier Christina.

Bedre med lavkarbokosthold

Via sin kontaktlege på Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane (Førde) fikk de henvisning til en tarmspesialist (gastrolog) på Haukeland. Der skulle det tas MR og ultralyd, og Kaya måtte stille fastende og drikke en væske med en sukkeralkohol (maltitol).

– Da ble hun så dårlig som hun sjelden hadde vært før, og spydde masse. En ultralyd viste stor aktivitet i mage- og tarmsystemet og indikerte at hun hadde fått noe hun absolutt ikke tålte, forteller mora. Dermed måtte foreldrene inkludere maltitol og muligens flere andre sukkeralkoholer i sin nei-liste.

Sammen med kontaktlegen ble foreldrene enige om å droppe flere undersøkelser og heller fokusere på endringer i kostholdet. Christina hadde selv lagt om kosten og spiste lite karbohydrater på grunn av egne plager. Faren til Kaya gjorde etter hvert det samme for å bli lettere i kroppen, og lillebroren, som også har laktoseintoleranse, fungerte mye bedre på et gluten- og kaseinfritt kosthold med lite sukker og stivelse.

– Alle hadde gode effekter av kostomlegginga, men vi var likevel usikre på hva som var riktig å gjøre for å oppnå best mulig resultat. Det ble mange diskusjoner mellom meg og min mann. Vi leste mye og har nå et ”helt bibliotek” med bøker om blant annet lavkarbokosthold, sier hun.

De følte likevel behov for mer veiledning og tok kontakt med en lege og ernæringsrådgiver som hjalp dem videre med et veltilpasset steinalder- og lavkarbokosthold uten korn, melk, sukker, stivelse og tilsetningsstoffer.

Spesifikk karbohydratdiett

Høsten 2010 ble det tatt avføringsprøve av Kaya for å sjekke tilstanden i tarmen. Resultatene viste en ubalansert tarmflora (dysbiose) med alt for lite ”positive” (helsefremmende) bakterier og forekomst av ”negative” bakterier som blant annet kan gi diaré. Det ble også funnet gjærsopp og parasitten Blastocystis hominis. Derfor ble de anbefalt å tilpasse kostholdet en diett som både i Norge og internasjonalt går under betegnelsen SCD (’spesific carbohydrate diet’), det vil si en spesifikk karbohydratdiett (se egen tekstramme).

SCD er vanskeligere å gjennomføre enn en ordinær lavkarbodiett, men har til gjengjeld vist seg å være mer effektiv i behandling av en rekke lidelser knyttet til ubalanser i mage- og tarmsystemet.

– SCD er utvilsomt noe av det mest krevende vi har prøvd på Kaya, sier Christina, som selv har gått på denne dietten.

– Kaya var noe skeptisk til det strenge opplegget og fikk lov å skeie ut med mat i måneden før hun skulle begynne på SCD. Det var ment som læring og motivasjon og virket etter hensikten. Hun fikk som forventet mye vondt i magen, masse illeluktende flatulens og diaré. Da skjønte hun betydningen av den planlagte dietten, og vi brukte mye tid på å forklare hva som skulle skje og hvorfor, sier mora, og understreker at god planlegging og nitide forberedelser er viktig for å lykkes med et slikt opplegg.

– Før man går i gang, bør alle nødvendige råvarer være på plass og aktuelle oppskrifter utprøvd, og man må vite hvordan dietten kan gjennomføres i sosiale sammenhenger og på reise. For å forebygge diettbrudd måtte vi også forklare alle detaljene til barnehagen, familien og andre som hadde med Kaya å gjøre i det daglige. Det er nemlig viktig å være konsekvent for å oppnå et godt behandlingsresultat, påpeker Christina.

– Et slikt diettopplegg innebærer masse arbeid på kjøkkenet for å lage all mat fra grunnen av med råvarer som tåles, og vi begynte i en fase av livet da jeg var svært sliten etter mange års kamp med egen sykdom og Kayas tilstand. Derfor så jeg ingen annen mulighet enn å søke om permisjon fra jobben og pleiepenger fra NAV. Min arbeidsgiver og legen som vi hadde jevnlig kontakt med på sentralsykehuset i Førde, støttet oss fullt ut og skrev de nødvendige papirer til NAV. Legen mente at vi hadde alt å vinne på å forsøke opplegget med SCD, og ambisjonen var å gjennomføre den trinnvise introduksjonsdietten før Kaya skulle begynne på skolen, sier mora.

Kaya begynte også å ta en rekke naturpreparater for å understøtte dietten, blant annet probiotika (helsefremmende melkesyrebakterier), magesyretabletter (betain HCl med pepsin), fordøyelsesenzymer, multivitamin-/mineraltilskudd og omega-3-fettsyrer.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Spesifikk karbohydratdiett (SCD)«]Personer som har dårlig mage- og tarmhelse, blir ofte langt bedre eller helt friske av å følge en spesifikk karbohydratdiett, som er en spesiell variant av lavkarbokosthold. Dette gjelder for eksempel ved ubalansert tarmflora (dysbiose), lavt nivå av magesyre eller fordøyelsesenzymer, lekk tarm, dårlig fordøyelse, karbohydratmalabsorpsjon (manglende opptak i tynntarmen av sukkerarter som laktose og fruktose), redusert opptak av andre næringsstoffer og/eller inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Dietten er i Norge og utlandet best kjent under begrepet SCD (‘spesific carbohydrate diet’), på norsk SKD (spesifikk karbohydratdiett).
SCD ble utformet av legene Sidney Valentine Haas og Merrill P. Haas etter mange års klinisk utprøving på 1900-tallet. Resultatene publiserte de i 1951 i boka Management of celiac disease. Den var skrevet for fagfolk og dokumenterte legenes erfaringer med å behandle hundrevis av pasienter med cøliaki og andre sykdommer ved hjelp av SCD. Etter hvert som man fikk mer kunnskap om sammenhengen mellom gluten og cøliaki, kom SCD i skyggen av gluten- og kaseinfri diett inntil den nordamerikanske biologen Elaine Gottschall (1921-2005) aktualiserte SCD for et bredt publikum gjennom hennes bok Food and gut reaction, som i senere utgaver ble hetende Breaking the vicious cycle – intestinal health through diet,1 som utkom i 12. opplag i 2007. Ved hennes død i september 2005 hadde hun solgt over én million bøker. Lege Natasha Campbell-McBride har siden videreutviklet dietten gjennom GAPS-programmet, som er beskrevet i boka Gut and psychology syndrome.2 Disse bøkene anbefales å lese før man begynner på dietten.
SCD går ut på å unngå eller være svært måteholden med inntaket av spesifikke karbohydrater (sukkerarter). Hvilke sukkerarter det gjelder, er individuelt og avhenger av hva man er i stand til å fordøye og omsette i kroppen. Mangel på viktige fordøyelses- og leverenzymer er en avgjørende faktor.
Det vanligste er å unngå disakkarider, slik som sukrose (sukker), laktose (melkesukker) og maltose (maltsukker), polysakkarider som stivelse og oligosakkarider av typen inulin eller fruktooligosakkarider (FOS) samt i noen tilfeller maltodekstrin. Slike sukkerarter kan bidra til ubalanse i tarmfloraen (dysbiose) hos personer med nedsatt evne til å fordøye disse. Følsomme personer må også redusere inntaket av fiberrike matvarer, unngå råkost og varmebehandle eller fermentere (melkesyregjære) det meste av maten i begynnelsen og i perioder med løs avføring eller diaré.
Mange med mage- og tarmproblemer reagerer også på enklere sukkerarter som fruktose, galaktose og arabinose. Årsaken kan være at opptaket i tynntarmen er utilstrekkelig, eller at man har for lite av enzymer som skal omsette sukkeret i kroppen. Dette gjør at sukkeret hopes opp og skaper en form for intoleranse. SCD innebærer også at man skal unngå sukkeralkoholer (polyoler), slik som sorbitol, maltitol, xylitol og erytritol.
SCD minner mye om den såkalte FODMAP-redusert diett, som ble utviklet av ernæringsfysiolog Sue Shepherd, PhD, i 2001.3 FODMAP står for fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider og polyoler.
Ved betydelige ubalanser i mage- og tarmsystemet og lav toleranse for en rekke matvarer (matallergi/-intoleranse) er det best å gjennomføre en introduksjonsdiett hvor man gradvis introduserer nye matvarer gjennom ulike stadier inntil man kan praktisere full SCD.
Dietten bygger på at det er sammenheng mellom dysbioser og ulike sykdommer, spesielt tarmsykdommer. Blant annet har langt de fleste autister tarmsykdom, og SCD har lenge vært brukt som diettbehandling ved autisme med gode resultater.
Meningen er at dietten skal praktiseres inntil man har reetablert en tilfredsstillende tarmfunksjon og slik sett ikke være permanent. Individuelle forskjeller gjør at dette kan ta alt fra noen måneder til flere år. Normalt må man regne med et forløp på rundt to år, og ideelt sett bør man praktisere dietten minst ett år etter at man ikke lenger har symptomer/tegn på dårlig mage-/tarmfunksjon. I denne perioden er det meget viktig å følge dietten nøye for å oppnå best mulig effekt.
Innledningsvis er det vanlig med forverring av symptomer (regresjon), dels forårsaket av økte nivåer av giftstoffer fra døde mikrober (avgiftningseffekter, «die off»), og dels som uttrykk for tap av tilvendte og vanedannende kjemikalier produsert av disse mikrobene (abstinens). Noen har positiv effekt relativt raskt. Vanligere er det å se positive effekter først etter 1–3 måneder, slik som ved gluten- og melkefri diett.

LES OGSÅ  Velskrevet bok om toppforsker som tenkte nytt om kosthold

Introduksjonsdiett

SCD kan gjennomføres på ulike måter avhengig av hvilke mage-/tarmproblemer man har. Diettopplegget innebærer en introduksjonsdiett og full SCD. Introduksjonsdietten består av flere trinn hvor man begynner forsiktig med noen få matvarer som de fleste tåler og fordøyer rimelig godt, slik som kjøttkraft og supper basert på dette. For hvert trinn introduserer man gradvis nye matvarer – én om gangen med 2–4 dagers mellomrom. Hvert trinn varer som regel 2–6 uker avhengig av symptomer/tegn og hvordan man reagerer på nye matvarer som introduseres.
I mange tilfeller lønner det seg å gjennomføre full SCD noen uker eller måneder før man går gjennom introduksjonsdietten. Da får man tid til å forberede seg bedre og vite hva man skal ende opp med etter introen. En gradvis overgang kan også dempe eventuelle helbredelseskriser, også kalt Herxheimer-reaksjoner. Personer med alvorlige mage-/tarmproblemer bør gå rett på introduksjonsdietten fordi de ikke tåler en del av matvarene som inngår i full SCD.
Klinisk erfaring indikerer at de som gjennomfører introduksjonsdietten (trinnvis SCD), normalt opplever raskere heling og bedre behandlingsresultat enn de som bare følger full SCD. [/gdlr_box_icon]

Bedre i magen

– Vi merket etter hvert stor framgang i almenntilstanden. I første omgang praktiserte vi et fettrikt lavkarbokosthold uten å følge strengt opplegget for SCD. Kaya spiste hovedsakelig kjøtt, fisk, egg, gode fettkilder og en del grønnsaker, og unngikk så godt hun kunne mat med korn, melk, sukker og stivelse samt reduserte inntaket av fruktose. En ernæringsrådgiver med god kunnskap om lavkarbokosthold generelt og SCD spesielt tilpasset mengden karbohydrat, protein og fett til hennes alder, vekt og tilstand, sier Christina.

Mora forteller at Kaya responderte raskt på de nye diettiltakene. Blant annet ble hun mindre oppblåst i magen og la på seg rundt et halvt kilo de første seks ukene. Før det hadde vekta stått mer eller mindre stille i lang tid. Håret ble også fyldigere og mer glansfullt, men Kayas tilstand var fremdeles svært labil.

– Hun fikk umiddelbart reaksjoner etter diettbrudd, for eksempel i barnehagen eller besøk hos andre. Selv små mengder sukker eller stivelse utløste plager. Så lenge hun klarte å følge dietten hundre prosent, fungerte mage- og tarmsystemet mye bedre, forteller Christina, men legger til at det fremdeles var mye å arbeide med. Blant annet fortsatte Kaya å våkne om nettene og hadde perioder med voldsomme humørsvingninger.

Normal vekst

Mot slutten av april 2011 begynte Kaya på SCD, men ventet litt med den trinnvise introduksjonsdietten. Nå måtte de være enda strengere med valg av matvarer og unngå diettbrudd, som det hittil hadde vært en del tilfeller av. Dessuten begynte hun regelmessig å spise kjøttkraft og supper basert på dette. Da begynte veldig mye positivt å skje.

– I denne perioden hadde hun stort sett normal avføring som luktet mye mindre, og hun klagde sjelden på magesmerter. Hun hadde også mindre vondt i beina om nettene enn tidligere, forteller mora.

Selv om Kaya generelt hadde det mye bedre, gjensto fortsatt  noen problemer. Blant annet vedvarte søvnproblemene, og håret ble tørt og liknet etter hvert stålull og falt lett av. Dette er en vanlig effekt av dietten i en overgangsperiode. Senere fikk håret tilbake sin fylde og glans.

– I midten av juni var Kaya til legen, som tok nye blodprøver, veide og målte henne. For første gang siden fødselen var hun innen normen for vekt og høyde. Da jublet jeg, sier mora med et smil. Håret ble også undersøkt, og legen kunne konstatere merkbar bedring med langt mindre håravfall.

Avgiftningsreaksjoner

I første halvdel av juni 2011 begynte Kaya på den trinnvise introduksjonsdietten. Da spiste hun kraft som hadde kokt i fire timer, og kjøtt, vekselvis lam, kalv og kylling. Det likte hun godt. Ingen grønnsaker inngikk i kosten de første dagene.

– Etter et par dager begynte hun å kaste opp, og det pågikk i to døgn. Da var det ikke mulig å få i henne noe særlig mat, minnes mora, som fikk forklart at det trolig skyldtes en avgiftningsreaksjon, som er vanlig og oftest varer noen få dager. Enkelte får diaré, mens andre kaster opp.

– Vi ringte legen, som ba oss gå tilbake til det tidligere opplegget som Kaya hadde tålt så godt. Likevel bestemte vi oss for å fortsette, men innførte frøknekkebrød med kokt skinke for å få i henne noe mat. Samtidig spiste hun kjøttkraft kokt på kyllinglår. Dette levde Kaya på i tre dager. Da spydde hun ikke mer, forteller Christina.

Etter hvert kuttet de ned på mengden frøknekkebrød og fulgte behandlingsprotokollen mer eller mindre slavisk. Denne gangen gikk det veldig bra. Hun begynte også å ta flere kosttilskudd, blant annet B-vitaminer.

LES OGSÅ  TIME Magazine frikjenner mettet fett

– Kaya fikk bedre appetitt og fungerte generelt mye bedre. Til hennes store glede ble håret gradvis friskere igjen, sier mora.

Karbohydratmalabsorpsjon
Manglende evne til å fordøye og ta opp visse sukkerarter i tynntarmen, såkalt karbohydratmalabsorpsjon, gir opphav til en rekke mer eller mindre uspesifikke tarmplager.  Flere studier indikerer at opp til 30 % av befolkningen i EU har slike plager,4 og hos en stor andel er trolig karbohydratmalabsorpsjon en medvirkende årsak. Ved denne tilstanden hopes sukkerartene opp i tykktarmen og omsettes der av mikrober til en rekke forbindelser som gir opphav til ulike symptomer i tarmen (lokalt) og andre steder i kroppen (systemisk).5  Her er det snakk om både fysiske og psykiske symptomer. Særlig fruktsukker (fruktose), melkesukker (laktose) og sukkeralkoholen sorbitol har mange problemer med.

Manglende opptak i tarmen kan skyldes medfødte eller ervervete defekter i systemet som transporterer sukkerartene gjennom tarmveggen (primær malabsorpsjon). Ved fruktosemalabsorpsjon (FM) kan årsaken være mangel på transportproteinet GLUT-5. Sorbitol hemmer aktiviteten til dette proteinet og kan dermed forverre FM og symptomer forbundet med tilstanden. Glukose stimulerer GLUT-5 og kan motvirke tilstanden.
En annen årsak til primær malabsorpsjon er mangel på enzymer som skal bryte ned disakkarider eller andre sukkerarter. Mangel på laktase, som bryter ned laktose, er det mest kjente eksemplet.
Sekundær malabsorpsjon henger ofte sammen med betennelsestilstander i tynntarmen som skader tarmslimhinnen og dermed hemmer opptaket av karbohydrater generelt. 

Verdt innsatsen

Hver gang det ble introdusert ny mat eller tilskudd, fikk hun en kort omgang med diaré 2–3 timer etterpå, men tilstanden ble bra igjen etter bare ett dobesøk, og magen var ikke lenger oppblåst som før. Etter en uke på trinn 2 av introduksjonsdietten fikk Kaya masse mørk, grøtaktig og illeluktende avføring. Hun var på do fem ganger i løpet av to timer i barnehagen uten å føle seg dårlig og hadde ikke vondt noe sted. Mora, som fulgte det samme opplegget, opplevde noe tilsvarende og tolket det som en utrenskningsreaksjon. Senere ble det flere slike episoder, men de gav seg etter hvert.

– Vi syntes det var vanskelig å gjennomføre dietten, og jeg hadde ikke maktet alt arbeidet uten permisjon. Kayas framgang gjorde likevel at det var verd innsatsen, sier Christina.

Reaksjoner etter diettbrudd

I løpet av sommerferien 2011 hadde Kaya diettbrudd noen dager. Da fikk hun straks tilbakefall. Magen, hud og hår ble verre. ”Medisinen” ble noen dager på første trinn av introduksjonsdietten med kjøttkraft på menyen, og så fortsatte hun videre på SCD der hun var før sprekken.

Neste legebesøk i august viste at Kaya hadde lagt på seg 1,2 kg på 6–7 uker. Det var legen svært tilfreds med.

En måned senere var Christina og mannen på langhelg i utlandet, og noen andre passet Kaya. Det endte igjen med diettbrudd. Hun fikk i seg korn-, melkeprodukter og for mye sukker og stivelse. Resultatet ble magesmerter, mørk og illeluktende avføring, flere uhell med urin og avføring i buksa, våkenetter med mye skriking, kløe i underlivet og hårtap. Dette sleit hun med lenge etterpå.

– Vi ville fortsette med SCD og søkte i september NAV om utvidet periode med pleiepenger. Søknaden ble avslått med begrunnelsen at Kaya ikke var syk nok. Vilkåret er at barnet skal ha kontinuerlig tilsyn og pleie. Vi klagde på vedtaket, men fikk ikke medhold, sier mora noe oppgitt.

Opp- og nedturer

Høsten 2011 begynte Kaya på skolen, noe som ble en utfordring for diettopplegget.

– Skolen brydde seg i starten lite om Kayas helsemessige utfordringer og diettopplegget, og fra skolestart og fram til i dag har tilstanden hennes gått opp og ned. Manglende oppfølging fra skolen, forholdet til NAV og at jeg skadet foten og må gå på krykker, har skapt mye stress, sier Christina.

Situasjonen ser ut til å prege Kaya og virke inn på magen. Appetitten er periodevis blitt dårligere, og motivasjonen for å følge dietten skikkelig har variert, slik at Kaya i flere tilfeller har spist mat hun ikke tåler. Dermed er det blitt flere nedturer med mageonde, diaré, uhell i buksa og våkenetter.

– Det positive i alt dette er at hennes almenntilstand generelt sett er bedre nå enn den noen gang har vært, og Kaya har mange dager og uker hvor hun fungerer veldig bra. Vekta har stabilisert seg eller økt litt og er nå godt innenfor normen. Det har vært god utvikling av muskulatur, og hun er blitt rundere og finere i ansiktet. Håret er mye bedre, og det er lite hårtap. Hun har også mye mindre kløe i underlivet. Før var hun dessuten veldig bleik, men nå har hun fin ansiktsfarge, sier mora, og påpeker at det viktigste framover er å unngå for mange diettbrudd, slik at tilstanden stabiliserer seg. Hun er glad for at skolen og SFO nå er blitt flinkere til å inkludere Kaya når det lages mat, og de bruker gjerne oppskrifter fra mora.

– Noe av det vi sliter med i matveien, er å finne egnete søtstoffer. Sukrin® går bra, men vi kan ikke bruke bare det. Vi har forsøkt Fribol, men det reagerer hun på og får luftplager og flatulens. Da gis hun ekstra tilskudd med enzymer for å motvirke dette, forteller mora, som mener det er helt nødvendig å kunne lage egnete kaker og lørdagsgodt for at Kaya skal fungere sosialt og trives med kosten. Derfor er Christina tilfreds med at søtstoffet stevia igjen er på markedet, noe som gir nye muligheter. 

– Hvis Kaya har skeiet ut med mat hun ikke tåler, spiser hun bare kjøttkraft et døgn. Dette gjør at hun raskt blir bra igjen, sier sosionomen, som ønsker å fortelle deres historie for å vise hvor effektiv behandling med en veltilpasset diett kan være mot en rekke plager, og hvor viktig det er å følge dietten nøye for å oppnå best mulig effekt over tid.

– Et så krevende diettopplegg som SCD innebærer masse arbeid, forsakelser og frustrasjon, men samtidig er det mye å lære av prosessen og glede seg over når barna har det godt. Det kommer uvegerlig både opp- og nedturer, framgang og tilbakeslag, men så lenge helsetilstanden stadig bedrer seg, inspirerer det til fornyet innsats, avslutter Christina Stæger-Breisnes. 

Les også:

Mandelbrød for SCD-dietter

Kilder:

1.  Gottschall E. Breaking the vicious cycle. Intestinal health through diet. Baltimore, Ontario, Canada: The Kirkton Press, 2007. Se også www.pecanbread.com og www.scdlifestyle.com.

2.  Campbell-McBride N. Gut and psychology syndrome. Camrigde: Medinform Publishing, 2004. Se også www.gapsdiet. com, www.gaps.me og www.gapsguide.com.

3.  http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet.

4.  Born P. Carbohydrate malabsorption in patients with non-specific abdominal complaints. World Journal of Gastroenterology 2007; 13: 5687-91. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17963293

5.  Campbell AK, Matthews SB, Vassel N mfl. Bacterial metabolic ‘toxins’: A new mechanism for lactose and food intolerance, and irritable bowel syndrome. Toxicology 278: 268-76. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20851732


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner