Skip to main content

Helseeksperter bryter alle normer for en saklig debatt

Helsepolitiske spørsmål engasjerer, og mange legfolk har sterke meninger selv om de mangler kunnskaper om temaer de tar opp. Det er selvsagt lov å debattere, men mange debattanter forholder seg ikke til allment godtatte regler for en saklig debatt i forsøk på å ”vinne”. Dette gjelder selv høyt utdannede akademikere og helseprofesjonelle som burde vite bedre og som offentlig tilkjennegir en totalt manglende innsikt i hvordan man kan komme nærmere et ”sannere” syn på virkeligheten.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Den kjente filosofen Arne Næss (1912–2009) definerte seks normer for saklig meningsutveksling.1 Disse inngikk i en årrekke i undervisningen til examen philosophicum2 (exphil) og examen facultatum3 (exfac) ved norske universiteter. Førstnevnte er et obligatorisk emne i filosofi som inngår i en bachelorgrad, mens sistnevnte er et obligatorisk forberedende prøve i allmenn vitenskapsteori før man studerer ved universitetet. Slike kurs skal gi innblikk i en akademisk tankegang og forberede studentene på universitetsstudier.

Som mangeårig deltaker i norsk debatt er jeg blitt slått av at noen debattanter er grovt usaklige og noen ganger bryter flere av normene i én debatt. Jeg har delt Næss´ første norm i to og lagt til en på slutten slik at åtte saklighetskrav forklarer hva man ikke må gjøre:


1. Gå til personangrep

Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, personangrep (ad hominem) er absolutt forbudt.4 Sistnevnte innebærer ”å ta mannen framfor ballen” eller å ”angripe person i stedet for sak”.

2. Drive utenomsnakk

Eksempler er irrelevante årsaksforklaringer eller avsporinger som ikke har noe med det aktuelle temaet å gjøre, noen ganger brukt for av få debatten ut på et sidespor hvor motstanderen føler seg tryggere.

3. Gjengi tendensiøst

Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål, hvilket betyr at opponentens argumenter må gjengis korrekt.

4. Være tendensiøst flertydig

Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken. Man bør alltid tilstrebe å  uttrykke seg klart slik at man ikke kan misforstås eller tillegges noe man ikke mener.

5. Gjøre tendensiøs bruk av stråmenn.5

I retorikk og logikk betyr bruk av stråmannsargumenter å tillegge en meningsmotstander (stråmann) meninger vedkommende ikke har hevdet, men som lettere kan tilbakevises enn det som faktisk hevdes. Dette gir inntrykk av at man har tilbakevist motstanderens synspunkt. I debatten er det lett å glemme hva motstanderen faktisk har hevdet, særlig hvis det går flere dager mellom hver meningsutveksling, noe som er vanlig i avisdebatter.

6. Gi tendensiøse originalframstillinger

Informasjon som legges fram, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon. Dette burde være åpenlyse krav, som ikke desto mindre ofte ikke overholdes i en opphetet mediedebatt.

7. Tendensiøst karakterisere innlegg

Eksempler er bruk av ironi,6 sarkasmer,7 skjellsord, overdrivelser eller trusler. Ironi er bevisst uttrykk for flertydighet ved at man sier eller skriver én ting, men mener noe annet. Det samme gjelder sarkasmer, som er å håne, drive gjøn med eller latterliggjøre en person, situasjon eller ting. Begge deler kan uttrykkes spøkefullt, men menes ofte som spottende hån.

8. Likestille/sette opponenten i bås med forhatte personer

Hvis man for eksempel er enig med Hitler eller Stalin i enkelte spørsmål, kan man oppfattes å dele deres ideologi generelt.

Helsemagasinet forsøker etter beste evne å håndheve nevnte normer i alle sammenhenger, det vil si både i leserbrev, artikler og innlegg på Facebook. Vi tilstreber å følge normene i våre medie-innlegg, enten vi deltar på radio- eller tv-programmer eller skriver på nett, i aviser og tidsskrifter. Vi er også bevisste på ikke å ”svare med samme mynt” hvis en debattant bryter normene.

Etter 44 års egen mediedeltakelse er eksemplene på slike normbrudd for mangfoldige til å gjengis her. Vi skal derfor  holde oss til debatten som i februar-april utspilte seg om vaksiner i Aftenposten.

Usaklig vaksinedebatt

Debatten startet med et avisinnlegg av forfatter John Færseth, som 11. februar 2015 publiserte innlegget ”Når konspirasjonstenkning blir dødelig”.8 Det brøt med blant annet følgende saklighetsnormer:

– Tendensiøse gjengivelser av hendelser: Et lite utbrudd av meslinger (80 personer) i California omtales som en ”epidemi”, og ”Vaksineskepsis og de epidemiene det utløser gjør at konspirasjonskulturen verken er harmløs eller morsom, men livsfarlig”.

LES OGSÅ  Vitamin C reduserer tid under akuttbehandling

– Tendensiøs gjengivelse av fakta: Wakefields ”skremselspropaganda har ført til flere meslingepidemier”… I 1998 gikk [han] ut og hevdet at det var en direkte forbindelse mellom MMR-vaksinen, som beskytter mot meslinger, og autisme.”

– Tendensiøse karakteristikker: ”All vaksineskepsis baserer seg […] på ideer om at legevitenskapen og myndighetene ikke vil vårt beste, men er opptatt av penger, eller tar feil når de insisterer på vaksinering…. i stedet for homeopati eller ´naturlig herding´”.

– Assosiasjoner om fellesskap: Færseth omtaler ”ytre høyre” i USA, Steiner- og antroposofbevegelsen, ”der barnesykdommer er blitt ansett som ´utviklende´ for barna”, og ”Wakefields teorier kombineres med konspirasjonstenkning, ofte med røtter i de ytre høyrekantene av amerikansk politikk i skjæringspunktet mellom militsbevegelsen, konspirasjonsteoretikere … konservative medier og Tea Party-bevegelsen”.

Jeg fikk inn følgende kommentar 19.2.2015:9

Usaklig om vaksineskepsis

John Færseth hevdet 12. ds. at ”dødelig konspirasjonstenkning” ligger bak vaksineskepsis og viser til at flere i California nylig er smittet med meslinger, en harmløs virusinfeksjon som normalt raskt går over av seg selv.

Hovedårsaken til nedgangen i forekomst og dødelighet av infeksjonssykdommer er bedre økonomi, bedre offentlige tjenester (vann, kloakk, renovasjon), hygiene, større boliger og avskaffing av sult.

Vaksiner har hatt liten betydning for dødeligheten av influensa, lungebetennelse, difteri, kikhoste og polio. I USA har vaksiner redusert total nedgang i dødelighet maksimalt 3,5 % siden 1900. Da meslingvaksiner ble introdusert i 1963, var dødeligheten allerede nær null.

Meslingvirus kan ha blitt mer utbredt etter introduksjon av vaksiner ifølge dr. Viera Scheibner fra Internasjonalt medisinsk råd for vaksiner (IMCV). Vaksiner gir ingen garanti mot sykdom.

Den britiske forskeren Andrew Wakefield og medarbeideres artikkel om autisme fra 1998 lanserte en hypotese om en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, basert på en rekke pasientkasuistikker. Wakefield er ikke vaksinemotstander og foreslo bare å teste hypotesen vitenskapelig. Han møtte likevel en storm av kritikk.

Vaksineskeptikere tilhører ikke ”et kultisk miljø”. Mange medisinske tiltak som i sin samtidig virket fornuftige, viste seg i ettertid å være basert på sviktende premisser. Hvordan vet Færseth at ikke Wakefield er en av vår tids Semmelweis (1818–65)?”

Helsebyråkrater til angrep

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Den 24. februar publiserte Aftenposten et innlegg av smittevernoverlege i Oslo, Tore Wælgaard Steen: ”Demonstrerer historieløshet”.10

Her trekker Steen inn tendensiøst utenomsnakk. Først beskylder han meg for å være ”historieløs”, og skriver så:

Hvor var Poleszynski på 1950-tallet? I Norge ble det meldt 1563 barn med lammelser på grunn av polio i 1951. Jeg er født i 1950, og husker godt flere elever på barneskolen der jeg gikk, som slet med følger av polio. Traff Poleszynski ingen slike barn i oppveksten?

Steen gjengir mine påstander tendensiøst: Jeg viste til at Wakefield ble møtt av kritikk da han lanserte sin hypotese, mens Steen hevder at hypotesen ”ble testet og tilbakevist”. Sistnevnte er det for øvrig ikke enighet om.

Steen demonstrerte sin flertydighet slik:

Nylig publiserte studier i tidsskriftet Lancet viser at på verdensbasis døde rundt 100.000 barn av meslinger i 2013. I 1990 døde over 500.000 barn av samme sykdom. Årsak: Flere barn vaksineres nå enn tidligere.

Jeg påpekte at vaksiner har hatt liten betydning for reduksjonen i dødelighet. Det burde være klart at jeg ikke henviste til fattige land hvor mange er utsatt for infeksjonssykdommer, men til rike land.

Andre mars fikk professor, dr.med. Stig Frøland innlegget ”Vaksinemotstand og falske profeter”.11 Her karakteriserer han vaksinasjoner som ”en av de store triumfer i moderne medisin, som har hatt en enorm betydning for nedgang i sykelighet og død, trolig enda mer enn antibiotika.” Jeg ”avslører” meg ved å vise til en forsker som er ”geolog uten medisinsk bakgrunn” og ”som er blitt profet i den internasjonale antivaksinasjonsbevegelsen”. Han angriper Wakefield for å drive ”slett og uredelig forskning” og avslutter slik:

Vaksinemotstand er en del av irrasjonelle, vitenskapsfiendtlige strømninger som dessverre er utbredt i vestlige samfunn”.

Den 6. mars fikk jeg inn en kommentar til Steen og Frøland:12

Historieløs vaksinedebatt?


Lege Tore W. Steens påstår i et følelsesladet innlegg 24. ds. [februar] at jeg demonstrerer historieløshet i vaksinedebatten. Til orientering omhandler min dr.philos.-avhandling på 711 sider medisinens historie fra tidenes morgen. For en historisk analyse av betydningen av medisinsk intervensjon mot infeksjonssykdommer anbefales McKinlay og McKinlays artikkel fra 1977.[13] Forfatterne konkluderer at det er ”åpenbart” at reduksjonen i total dødelighet i USA 1900–1973 hadde klar sammenheng med velstandsvekst. Etter 1920 sank dødeligheten av 11 infeksjonssykdommer drastisk, mens dødeligheten av kroniske lidelser som hjertesykdom, kreft og hjerneslag økte kraftig. Vaksiner (og antibiotika) har i vår del av verden siste tiår hatt marginal betydning for dødeligheten, som var falt kraftig og viste nedadgående trend lenge før vaksiner ble tatt i bruk. Dette er et historisk faktum.

Vaksiner har også negative bivirkninger, ikke bare positive. Enkelte forskere mener at gjennomlevd infeksjonssykdom beskytter mot for eksempel kreft, hudsykdommer og styrker  immunforsvaret. Medisinske inngrep har både fordeler og ulemper. Moderne medisin er lite årsaksrettet, og bedret ernæring inkludert store doser vitamin C kan bekjempe virus, inkludert meslinger. Noen få personer er blitt innlagt på sykehus med meslinger de siste tiåret, men dødsfall er uhyre sjeldent. Derimot dør fortsatt mange av drukning og bilulykker, et langt større folkehelseproblem enn for eksempel meslinger.

LES OGSÅ  Viktig grunnforskning på vaksiner forsøkt stoppet

Ifølge Preben Aavitsland (25. februar) bør man ikke overdrive farene forbundet med meslinger, som i ”et land som vårt” ikke fører til mer enn ett dødsfall per 5000 smittede. Hvorvidt jeg har truffet noen som er rammet av paralytisk polio, er irrelevant i debatten om hvorvidt vaksiner alltid bør være førstevalg eller om det i noen tilfeller kan finnes like gode eller bedre alternativer.

Stig S. Frølands følelsesladde innlegg 2. ds. [mars] bruker [karakteristikken] ”profet” om en seriøs forsker og forsøker å sverte Wakefield i stedet for å bidra med saklig informasjon. Hvis vaksiner alltid er trygge, hvorfor har USAs myndigheter betalt $3 milliarder i erstatninger etter vaksineskader siden 1986?”

I parentes bemerket hevdet professor Thomas McKeown (1912–88) i 1976 at legevitenskap og medikamenter bare hadde spilt en liten rolle i det store fallet i dødeligheten av blant annet spedbarns- og mødredødelighet under fødsel de siste 100 årene.14:353-4 Han illustrerte betydningen av sosiale framskritt med at antallet dødsfall av lungetuberkulose i England og Wales i 1838 var på 4 000 per million og sank til 350 per million personer i 1945 (92 prosent) – før streptomycin og en variant av salisylsyre ble tatt i bruk. Et argument mot McKeowns tese om at dødeligheten av infeksjonssykdommer nesten bare skyldtes sosiale framskritt, er at smittede ble isolert i sanatorier, noe som motvirket spredning.14:359 Argumentet er åpenbart relevant, men gitt plassbegrensninger har det ikke vært mulig å få det med i avisdebatten.

I et nytt innlegg av Steen 11. mars15 ”antar” han at jeg synes at en dødsrisiko på 1 av 5 000 er ”en akseptabel risiko” og anslår at ”Dersom Norge slutter å vaksinere, vil trolig de fleste norske barn en eller annen gang få meslinger, og i gjennomsnitt vil kanskje opptil ti barn dø av meslinger hvert år”.

Jeg driver ”korstog”

Stig S. Frøland skriver 16. mars om ”Irrasjonell vaksinemotstand” og bryter flere normer samtidig:16

– ….Poleszynski fortsetter sitt korstog… Hans innlegg er en selsom blanding av udokumenterte påstander, selvfølgeligheter, faktafeil og feilslutninger”. Ifølge Frøland er min henvisning til ”vitamin C mot virusinfeksjoner …  også helt uten dokumentasjon”. Jeg ”stiller Holbergs Erasmus Montanus fullstendig i skyggen,” og Frøland avslutter med ”en blanding av oppgitthet over å møte irrasjonelle, skadelige holdninger med en glasur av ´vitenskapelighet´”.

Jeg fikk inn et tilsvar 26. mars:17

Når uvitenhet blir arroganse

Stig Frøland bruker 18.3. stråmannargumenter, spydigheter, sarkasmer og personkarateristikk. Jeg har studert vitamin C i mer enn 30 år og kjenner til dokumenterte virkninger. Verken Klenner eller Albert Szent-Györgyis nobelpris for oppdagelsen av vitamin C er utdatert selv om deres erfaringer fant sted for tiår siden. Mange leger og medisinske forskere har bekreftet Klenners kliniske erfaringer mot virusinfeksjoner med store doser vitamin C. Les Helsemagasinet for kilder.

Legen Lendon Smith (1921–2001) var fødsels-/barnelege, forfatter og tv-personlighet og  kritisk til deler av konvensjonell medisin. Oregons lisensmyndigheter anklagde ham for å ha gitt 6 pasienter ”unødvendige” medisiner, en hyperaktiv og fem heroinmisbrukere. Klenners dokumenterte gode resultater med vitamin C mot virusinfeksjoner er uavhengig av dette.

Wakefield er ikke mitt ”idol”, men han ble urettferdig behandlet. Frøland virker uvitende om dokumentert gode virkninger av vitamin C mot blant annet av virussykdommer.”

Nye usakligheter

Frøland ”slo tilbake”  31. mars med nye brudd på normene, inkludert i overskriften ”Når uvitenhet blir farlig” (tydeligvis min uvitenhet):18

Han belærer leserne om at Szent-Györgyi fikk nobelprisen i 1937 for ”sin påvisning av at vitamin C er essensielt for et normalt kosthold…. [men] ikke …som behandling for andre sykdommer enn mangel på dette vitaminet som kan gi skjørbuk.” Han forteller videre at Szent-Györgyi ”ikke på noen måte [er] noen naturlig alliert av Poleszynski eller av hans sannhetsvitner Frederick Klenner og Lendon Smith med deres udokumenterte påstander om vitamin C”.

Når det gjelder Szent-Györgyi og vitamin C, tar Frøland feil: I forordet til biokjemiker Irwin Stones (1907–84) kjente bok om vitamin C fra 198219 skriver nobelprisvinneren tydelig at vitamin C har en nytteverdi som går langt ut over å helbrede skjørbuk (min oversettelse):17xi

– …jeg hadde alltid på følelsen at det ikke ble gjort nok bruk av [vitamin C] for å bidra til menneskers helse. … Den medisinske profesjonen hadde en svært trangsynt og feilaktig oppfatning. Mangel på askorbinsyre forårsaket skjørbuk, så hvis ikke man fant skjørbuk, var det ikke mangel på vitamin C. … Det eneste problemet var at skjørbuk ikke er et første symptom på mangel, men et siste sammenbrudd, et syndrom før døden inntreffer, og det er et svært stort gap mellom skjørbuk og full helse.

LES OGSÅ  Vaksiner – et flaggskip i offentlig helsepolitikk

Szent-Györgyi støttet fullt ut Linus Pauling: – Jeg er også helt enig med dr. Paulings oppfatning at individuelle behov for vitamin C varierer innenfor vide grenser. Noen har behov for store doser, andre kan klare seg med mindre, men problemet er at du ikke vet hvilken gruppe du tilhører.17xii

Frøland påstår at det er ”ganske enkelt galt” at ”mange leger og medisinske forskere har bekreftet Klenners kliniske erfaringer”. Han ”kjenner ikke til én eneste slik studie fra de siste 75 åra som tilfredsstiller selv elementære krav til dokumentasjon av legemiddeleffekter” og legger til at ”Disse kravene er åpenbart ukjente for Poleszynski” og at ”henvisning til sett eget blad… er derfor lite interessant”.

Mitt svar fulgte 10. april:20

Hvem er farlig?

Stig Frøland tyr 31. mars til personkarakteristikker og beskylder meg for uvitenhet om forskningsmetoder. Tror han at man ikke trenger innsikt i forskningsmetoder for å få godkjent en avhandling til dr.philos.? Frøland påstår at jeg kommer med gale påstander og har ingen respekt for andre som kan noe han selv åpenbart ikke har satt seg inn i. Aftenpostens lesere kan selv bekrefte at intravenøs behandling med vitamin C er gitt til tusenvis av pasienter ved å søke på internett etter leger som blant annet Richard Cathcart, Thomas Levy, Ewan Cameron, Emanuel Cheraskin og Abram Hoffer, biokjemiker Irwin Stone, kjemiker og nobelprisvinner Linus Pauling. Ikke minst kan jeg anbefale boka til dr. i medisinsk biofysikk Steve Hickey og dr. Hilary Roberts Ascorbate. The science of vitamin C.

Helsemagasinet er et populærvitenskapelig magasin utgitt av den selveide Stiftelsen vitenskap og fornuft, opprettet av meg. Jeg er ansvarlig redaktør uten lønn. Uvitenhet er farlig, særlig når den forvaltes av offentlig ansatte helseeksperter som mangler kunnskaper om en virksom helbredelsesmetode som vitamin C i store doser.”

Konklusjon

Den observante leser vil se at mine motdebattanter går til personangrep (jeg er historieløs, har ikke greie på forskningsmetode eller krav til dokumentasjon), tyr til avsporinger (spør hvor jeg var på 1950–tallet; rakker ned på Lendon Smith, som ble kritisert av Oregons lisensmyndigheter), gjengir tendensiøst mine argumenter (Wakefield er mitt ”idol”, jeg er vaksinemotstander), bruker tendensiøs flertydelighet (vitamin C har ingen påviste virkninger), stråmannargumentasjon (tar opp dødelighet i andre land og tidligere tider av sykdommer som i dagens Norge er ufarlige), gir ufullstendige opplysninger (om for eksempel Szent-Györgyi), bruker ironi (min henvisning til Klenners erfaringer ”sier alt om hans innsikt i moderne infeksjonsmedisin”), sarkasmer (omtaler Vera Schreibner som ”profet”) og overdrivelser (”oppgitt over å møte [mine] irrasjonelle, skadelige holdninger med en glasur av ”vitenskapelighet“”).

Vi i Helsemagasinet har ikke fastlåste standpunkter, men ønsker å diskutere ”sannheter” på en åpen og uhildet måte. Det håper vi også at ulike aktører i helsedebatten vil etterleve, noe som både vil være demokratisk ønskelig og et offentlig ordskifte verdig.

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Næss#Arne_N.C3.A6ss.27_normer_for_saklig_diskusjon

2.  http://no.wikipedia.org/wiki/Examen_philosophicum

3.  http://no.wikipedia.org/wiki/Examen_facultatum

4.  http://no.wikipedia.org/wiki/Ad_hominem-argument

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Stråmann

6.  http://no.wikipedia.org/wiki/Ironi

7.  http://no.wikipedia.org/wiki/Sarkasme

8.  http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/John-Farseth-om-vaksineskepsis-Nar-konspirasjonstenkning-blir-dodelig-7896448.html

9.  http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Dag-Viljen-Poleszynski-svarer-John-Farseth-Usaklig-om-vaksineskepsis-7907204.html

10.  http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Smittevernoverlege-i-Oslo-svarer-Dag-Viljen-Poleszynski-om-vaksiner-Demonstrere-slik-historieloshet-7925318.html

11.  Frøland S. Vaksinemotstand og falske profeter. Aftenposten 2, 2.3.15: 12.

12.  http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Dag-Viljen-Poleszynski-svarer-smittevernoverlege-i-Oslo-Historielos-vaksinedebatt-7925309.html

13.  McKinlay JB, McKinlay SM. The questionable contribution of medical measures of mortality in the United States in the twentieth century. Milbank Memorial Fund Q Health Society 1977; 55: 405-29. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/413067

14.  Le Fanu J. The rise & fall of modern medicine. London: Abacus, 2011.

15.  Steen TW. Følelsesladet vaksinedebatt? Aftenposten 2, 11.3.15: 11.

16.  Frøland S. Irrasjonell vaksinemotstand. Aftenposten 2, 16.3.15: 12.

17.  Poleszynski DV. Når uvitenhet blir arroganse. Aftenposten 2, 26.3.15: 16.

18.  Frøland SS. Når uvitenhet blir farlig. Aftenposten 2, 31.3.15: 14.

19.  Stone I. The healing factor. ”Vitamin C” against disease. New York: Perigee Books, 1982.

20.  Poleszynski DV. Hvem er farlig? Aftenposten 2, 10.4.15: 14.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner