Helsemagasinets vitenskapelige fagråd

Redaksjonen har opprettet et fagråd som støtter vår virksomhet enten på generell basis og/eller ved å gi faglige innspill til artikler vi publiserer på medlemmenes respektive kompetanseområder. Vi ønsker en åpen, uhildet debatt om faglige spørsmål og vil endre standpunkt, dersom nye kunnskaper tilsier det. Medlemmene av fagrådet kan bidra med artikler og faglige innspill på eget initiativ og kommentere våre fagartikler. I beskrivelsen framgår deres bakgrunn og områder der de har spesiell kompetanse.

Arnold Berstad (f. 1940), professor emeritus, er utdannet lege fra Universitetet i Oslo (1965) og spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Han har vært seksjonsoverlege ved Lovisenberg (Oslo) og Haukeland sykehus. Forsket spesielt på magesår og introduserte den nye behandlingen i Norden i 1990. De siste 20 årene har han forsket mest på irritabel tarm og ME-sykdommen. Har flere hundre publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og har veiledet 35 doktorander. Han har også vært sjefredaktør for Scandinavian Journal of Gastroenterology og leder av Medisinsk etisk komite, Helse-Vest. Som pensjonist har han arbeidet ved Lovisenberg sykehus.

Per Arne Bjørkum (f. 1952) er cand. real. fra Universitetet i Bergen (1984) og dr.philos. fra Universitetet i Oslo (1992). Han ble professor II i geologi ved Universitetet i Stavanger (1994) og dekan samme sted 2007–2011. I 2000–2006 var han sjefforsker i Statoil og arbeider p.t. som seniorrådgiver innen petroleumsgeologi ved siden av stilling som professor II ved UiS og NTNU, der han underviser i vitenskapsteori-/historie for PhD-studenter.

Simon E. Nitter Dankel (f. 1980) er matteknolog fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (2004), har mastergrad i ernæring (2006) og doktorgrad på fedme, metabolisme og genomikk (2011) fra Universitet i Bergen. Han er p.t. førsteamanuensis ved Klinisk institutt 2, UiB og forsker ved Haukeland universitetssykehus. Han er særlig opptatt av ernæring, stoffskiftet, fettvev, type 2 diabetes, genregulering og genetikk/genomikk. Han har bidratt til banebrytende studier på tvers av basalforskning/klinisk forskning ved Harvard Medical School og publikasjoner bl.a. i Cell, New England Journal of Medicine og American Journal of Clinical Nutrition. Dankel mottok Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere i 2018. Han leder for tiden en større randomisert kostholdsstudie på kvinner og menn med fedme (CARBFUNC), som undersøker effekter av karbohydratkvalitet og lavkarbo-/høyfettkosthold på fett i bukhulen og tilhørende sykdomsrisiko.

Einar Flydal (f. 1949) er utdannet cand.polit. fra Universitetet i Oslo (1973?) med bakgrunn som journalist, forsker, strategirådgiver og utvikler. Han arbeidet mer enn 30 år i telekommunikasjons- og IT-bransjen, der arbeidet med miljø- og helsekonsekvenser. Som pensjonist har han satt seg grundig inn i helseskader forbundet med elektromagnetisme og elektromagnetisk stråling.

Knut Flytlie (f. 1944) er utdannet lege fra Universitetet i Mainz (1970) og fikk sin kliniske erfaring på sykehus i Danmark, der han praktiserte i 15 år som spesialist i allmennmedisin. Etter en studiereise til USA i 1988 startet han egen praksis i Vejle (Danmark) og med spesialitet innen ortomolekylær medisin. Han nedla sitt legekontor i Vejle i 2017 men holder fortsatt foredrag om biologisk medisin foredrag.

Johan Galtung (f. 1930), dr hc mult, professor emeritus, er matematiker (cand.real. 1956) og sosiolog (mag.art. 1957) fra Universitetet i Oslo og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han stiftet Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, startet Journal of Peace Research i 1964 og var direktør for PRIO fram til 1970. I 1969–1977 var han verdens første professor i fredsforskning ved UiO. Han har meglet i mer enn 40 internasjonale konflikter mellom land og folkegrupper, har publisert flere tusen artikler og mer enn 150 bøker innen fredsforskning og internasjonal politikk og er grunnlegger av det internasjonale fredsnettverket TRANSCEND International med 13 ulike programmer i 22 land. Han har mottatt 14 æresdoktorgrader og 7 andre utmerkelser fra institusjoner over hele verden og har kompetanse på en rekke områder innen samfunns- og fredsforskning.

Erik Hexeberg (f. 1957) er dr.med. fra Universitet i Bergen (1990), MBA fra BI (2003) og spesialist i indremedisin (2004). I 2004–2010 var han medisinske direktør i Bristol-Myers Squibb, deretter i Schering-Plough og MSD (Norge). Fra 2010 har han vært lege ved Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg, der han gir individuelle konsultasjoner.

Sofie Hexeberg (f. 1960) er dr.med. fra Universitetet i Bergen (1995). I 2002–2003 var hun seniorrådgiver ved Avdelingen for legemiddelbruk, Statens legemiddelverk og overlege i 2003–2006. Fra 2006 til 2010 jobbet hun ved Fedon Lindbergs Klinikk, dr. Willumsens Kvinneklinikk og MedOslo klinikken. Fra 2010 har hun og Erik drevet Dr. Hexebergs klinikk, som nå er lokalisert i Tønsberg, der hun gir konsultasjoner med vekt på lavkarbodiett.

Johan Lund (f. 1942) er skipsingeniør fra NTH (1969), har mellomfag i sosiologi (1978) og dr.philos. i samfunnsmedisin (2004) fra Universitetet i Oslo. Han var avdelingsleder 1975–1981 og forskningsleder 1990–92 ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og ledet 1982–84 Handlingsutvalget for forebygging av barneulykker i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, drev ulykkesforskning (1984–89) ved Folkehelseinstituttet (FHI) og ved Universitetet i Oslo (1998–2009). Han ledet Skadeforebyggende forum 1992–2007 og et skaderegistreringsprosjekt i Oslo kommune 2000–2002 og seniorrådgiver i Helsedirektoratet 2009–2018. Han er fortsatt engasjert i arbeid med ulykkes-/skadestatistikk og ulykkesforebyggende arbeid for FHI.

Johan Emilian Moan (f. 1944) er cand.real. i fysikk (1970) og dr.philos. fra Universitetet i Oslo (1975). Han var forsker ved Institutt for kreftforskning (DNR) 1974–2014 og professor II ved Universitetet i Oslo (1991–2014), p.t. professor emeritus i plasma- og romfysikk. Han har mottatt sju ærespriser, inkludert UiOs forskningspris i 2010. Hans spesialområder er hudkreft, vitamin D, sol og helse.

Audun Myskja (f. 1953) er cand.med. fra Universitetet i Trondheim (1981) og spesialist i allmennmedisin (1992). Han disputerte for en dr.med. på temaet musikkterapi i behandling av demens. Myskja ble tildelt Legeforeningens Kvalitetspris i 2002 og Brobyggerprisen fra Fritt helsevalg i 2009. Han har skrevet en rekke bøker om ulike emner som musikk og helse, kosthold, aloe vera, blåbær, blomstermedisin, kreft, healing og døden ved siden å ha utgitt 12 CD-er og instruksjons-DVD-er med musikk og instruksjon i avspenning og trening. Etter en karriere som allmennpraktiker (1981–1998, overlege ved Hospice Lovisenberg (1998–1999) og faglig leder av Senter for livshjelp (1999–2018) på Ski. P.t. driver han forfatter-, foredrags- og kursvirksomhet.

Jan Raa (f. 1939) er cand.real. fra Universitetet i Bergen (1964) og Dr. Wiss. Nat. fra Institutt for organisk kjemi, Universitetet i Nederland (1968). Hans lange forskerkarriere inkluderer professorat i fysiologisk mikrobiolog ved Universitetet i Tromsø 1972–1987, professor II i marin biokjemi ved Universitetet i Tromsø 1973–1982 og forskningsdirektør i Biotec Pharmacon ASA 1998–2005. Raa er styremedlem i Stiftelsen vitenskap og fornuft og har spesialkompetanse innen evolusjonsbiologi, mikrobiologi, biokjemi og ernæringsmedisin. Som professor emeritus arbeider han særlig med tarmens mikrobiologi.

Uffe Ravnskov (f. 1934) er utdannet lege fra Universitetet i København (1961). Etter å ha arbeidet med kirurgi, røntgen, nevrologi og pediatri i 7 år drev han forskning ved Avdeling for nefrologi og klinisk kjemi ved Lund Universitetshospital i Sverige, der han fortsatt bor. Samme sted tok han i 1973 en doktorgrad i indremedisin og nyresykdom og arbeidet som førsteamanuensis 1975–1979. Siden 1979 har han drevet uavhengig forskning særlig på hjerte- og karsykdom og statiner og har siden 2001 ledet The Independent Network of Cholesterol Skeptics (THINCS).

Olaf Gjerløw Aasland (f. 1944) er utdannet lege fra Universitetet i Oslo (1970). Han har vært overlege i Statens edruskapsdirektorat og spesialrådgiver i Sosialdepartementet, og har særlig klinisk erfaring fra psykiatri og rusbehandling. Fra 1992 til 2014 ledet han Legeforskningsinstituttet, som han fremdeles er tilknyttet. I 15 år var han også professor 2 ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Det medisinske fakultet, UiO. Hans forskningsfelt har særlig vært rusmedisin og profesjonsetikk, spesielt legers helse og atferd i møte med samfunnets og privatlivets krav.

Per-Arne Öckerman (f. 1933) er lege (1960) og dr.med. (1965) i medfødte stoffskiftesykdommer. Han var amanuensis i medisinsk kjemi (Uppsala 1955–1959), lege i klinisk kjemi (Eskilstuna 1960–1965), forsker i Louvain, Belgia (1964) og overlege i klinisk kjemi (1965–1966), overlege (Lund, 1966–1969) og professor ved Lasarettet i Lund (1969). Öckerman har publisert cirka 400 vitenskapelige arbeider og presentert forskning på vitenskapelige kongresser i biokjemi, klinisk kjemi, pediatri, indremedisin, kirurgi og ernæring. Han oppdaget en arvelig sykdom hos barn (mannosidose) og utviklet metoder for analyse av oligosakkarider. Han har vært kliniker, forsker og foreleser innen konvensjonell og ukonvensjonell medisin og har hatt en rekke oppdrag for helsehjem, innen fosterdiagnostikk og EDTA-behandling mot blyforgiftning. Han ble professor emeritus i 1998 og bor med sin kone på Bohus-Björkö, der han praktiserer integrativ medisin.

Reidar Almås (f. 1943) fra Hølonda er cand.polit. (1973) og dr.philos. i sosiologi (1980) fra Universitetet i Bergen. Han har vært professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk ved NTNU i Trondheim (1986–2013), der han har bygd opp Norsk senter for bygdeforskning. Som pensjonist arbeider han med veiledning, publisering og annen formidling i deltidsstilling ved Institutt for rural- og regionalforskning (RURALIS) og som professor emeritus ved NTNU. Han har publisert en rekke fagartikler og bøker innen bygdesosiologi og landbruksforskning, blant annet Norsk jordbruk – det nye hamskiftet (1977), Bygdesosiologi (1985), Norges landbrukshistorie (2002) og Norsk matmakt i endring (2015) med Hilde Bjørkhaug og Jostein Vik og Omstart – forslag til en ny landbrukspolitikk (2016) og Klimasmart landbruk (2018).

Magnus Haavelsrud (f. 1940), prof. emeritus ved Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU, er cand.polit. fra Universitetet i Oslo (1970) og PhD fra Universitetet i Washington (1970). Han var 25 år ved Universitetet i Tromsø og 10 år ved NTNU. Haavelsrud har hatt utstrakt forskningssamarbeid internasjonalt med publikasjon av fagartikler og bøker på fire språk innen fredsforskning/-pedagogikk og utdanningssosiologi. I 1979 var han gjesteprofessor ved Tysk selskap for freds- og konfliktforskning (DGFK) i Bonn og i 2008–2018 gjesteforsker i utviklingspedagogikk ved Universitetet i Sør-Afrika, Pretoria. Han deltar p.t. i prosjekter i Sør-Amerika for å styrke menneskerettigheter, fredskultur, demokrati og rettferdig økonomisk utvikling. Han var med å opprette Fredsutdanningskommisjonen i Den internasjonale fredsforskningsforeningen (IPRA) som leder 1975–1979 og deltok i å grunnlegge en global kampanje for fredspedagogikk på Hague Appeal for Peace-konferansen i 1999.