Skip to main content

Helsenedbrytende livsstilsfaktorer

I tillegg til kosthold har en rekke nye livsstilsfaktorer vist seg å skape problemer for vår helse. Det gjelder blant annet røyking, alkoholmisbruk, for lite fysisk aktivitet og viktige faktorer som kan bidra til brystkreft.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Selv om det er kjent at medlemmer av en del stammekulturer røyker ulike planter, kan helsekonsekvensene av dette ikke sammenliknes med moderne sigarettrøyking. Sigaretter er lett tilgjengelige over det meste av kloden og inneholder et stort antall helseskadelige, kjemiske stoffer, hvorav noen er tilsatt for å skape avhengighet.22 Selv om tobakksindustrien og deres håndlangere blant byråkrater og forskere lenge klarte å skjule sigarettrøykingens helsekonsekvenser, er det i dag bred enighet blant forskere om at røyking er helseskadelig og påvirker risikoen for å utvikle en rekke utbredte sykdommer.

Alkohol

Menneskets higen etter alkohol kan være en overlevning etter den gang våre forgjengere var fruktspisere for mange millioner år siden. Alle fruktspisende dyr har nemlig et forhold til alkohol, og de observeres rett som det er beruset eller til og med pære fulle. Våre forgjengeres sans for alkohol kan ha oppstått den gang de spiste gjæret (fermentert) frukt.23,24

Spising av gjæret frukt er likevel noe helt annet enn dagens alkoholbruk. Våre fjerne forgjengeres inntak av gjærede frukter innebar at de aldri fikk i seg noe som er sterkere enn vin (10-15 alkoholprosent). Etter denne fruktspisende fasen for veldig lenge siden har menneskelinja skiftet kosthold, der frukt bare har utgjort en liten andel. Frukt har ikke vært tilgjengelig verken hele året eller i alle livsmiljøer. Husk at klimaet i de to millioner siste årene har vært preget av omkring ni istider, og i disse periodene var frukt og enda mindre gjæret frukt lite tilgjengelig.

LES OGSÅ  Rollemodeller og fedmen i vår tid

Gjærete frukter kan bare ha vært tilgjengelig i et visst omfang i varme mellomistider. Selv om det diskuteres om et lavt, regelmessig alkoholinntak, særlig av vin, kan være helsemessig gunstig, er det bred enighet om at et høyt alkoholinntak er helseskadelig.

Et regelmessig, høyt alkoholkonsum som varer i måneder eller år, øker risikoen for en rekke sykdommer. De organsystemene som oftest tar skade, er sentralnervesystemet, leveren, bukspyttkjertelen, bloddannende organer og reproduksjonsorganene. En litteraturgjennomgang har vist at høyt alkoholinntak kan gi mellom 120 og 200 forskjellige skadevirkninger og sykdommer. Skadevirkningene av alkohol varierer sterkt fra person til person, selv om de inntar like mye. Noen er av genetiske grunner sårbare for alkoholskader, mens andre av genetiske årsaker har mindre risiko for å få alkoholskader.25

For lite fysisk aktivitet

Et tredje eksempel på problematisk endret livsstil er manglende fysisk aktivitet. Alle sider ved våre forgjengeres daglige liv ? inkludert jakt, sanking, tilbereding av mat, vedlikehold av ild, besøk hos andre, bygging av hytter/skjul, personlig hygiene og renhold av boplassen, forflytninger, laging av redskaper, osv. ? var avhengige av muskelkraft. Menneskekroppen er derfor fremdeles formet for regelmessig og variert fysisk aktivitet. Både oppbygging av et fast og robust muskel- og skjelettsystem og en god hjerte- og lungekapasitet er nødvendig for best mulig helse.26

Endringene i industrialiserte land har ført til at fysisk bruk av kroppen vanligvis blir sett på som en aktivitet atskilt fra daglige aktiviteter, noe man gjør på fritiden for å komme i god form eller bli sterkere. Eksempler er jogging, turgåing, svømming, sykling, aerobic, ballspill og vekttrening.

LES OGSÅ  Brystkreft og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

Tradisjonelle folkeslag driver ikke systematisk trening, men jegere og sankere trener kroppen når de utfører nødvendig muskelarbeid i dagliglivet. For 15 000 år siden ville de fleste synes det var meningsløst å ta seg en daglig joggetur for å holde seg i form.

Fram til jordbruksrevolusjonen for ti tusen år siden brukte alle mennesker kroppen i det daglige for å dekke grunnleggende behov, og noen menneskegrupper har levd på denne måten helt opp til vår tid.27,28

Noen få folkegrupper lever fortsatt av jakt og sanking, men de blir stadig mer påvirket av ferdigmat og teknologiske hjelpemidler som påhengsmotorer, skytevåpen og elektrifisering.

Jordbruksaktiviteter var ofte fysisk enda mer krevende enn jakt, fiske og sanking og kunne være så hardt at det ga store belastningsskader foruten minimalt med fritid. I takt med mekaniseringa av landbruket er imidlertid også gårdsarbeid blitt stadig mindre fysisk krevende.

Fysisk inaktivitet kan bidra til to typer skadelige helseeffekter: Den første gjelder lidelser som i større eller mindre grad skyldes manglende bruk av kroppen. Dette gjelder en rekke kroniske sykdommer som er forbundet med diabetes type 2 og metabolsk syndrom, slik som overvekt/fedme, høyt blodtrykk, migrene, kreft og flere autoimmunsykdommer. Her kan mangel på fysisk aktivitet sammen med et karbohydratrikt, høyglykemisk kosthold og annen uheldig livsstil bidra til at genetisk sårbare individer får store helseproblemer. Den andre typen er utvikling av problemer som er direkte konsekvens av mindre bruk og belastning av kroppen i form av muskelsvinn og redusert funksjonalitet i hverdagen. Dette har også som konsekvens at man lettere rammes av fysiske og psykiske sykdommer.29

Brystkreft

Et fjerde aspekt ved livsstilen er problematisk i evolusjonært perspektiv: En stor andel kvinner får kreft i bryster og underliv fordi den industrielle livsformen vi har lagt oss til, ikke er tilpasset kvinners evolusjonære arv. Den underliggende årsaken til slike kreftformer er at kvinner har alt for mye østrogener i sirkulasjon i for stor del av livet. Det skyldes at de spiser høyglykemisk mat og bruker kroppen for lite fysisk, noe som gjør at kvinner får menstruasjonen tidligere i livet. 

Det kan også tenkes at stress, krangling og samlivsbrudd hos foreldrene og tilstedeværelse av stefar i oppveksten er med på å senke alderen for første menstruasjon.

LES OGSÅ  Kadmium øker risikoen for brystkreft

Stadig flere føder sitt første barn 10-12 år senere i livet enn tradisjonelle folkegrupper, får færre barn, ammer dem kortere og når klimakteriet/menopausen senere enn sine formødre. Dette bidrar til at de utsettes for alt for mye østrogen i løpet av livet. 30,31,32 I tillegg har forskning vist at matvarer med høy glykemisk indeks bidrar til å øke nivået av østrogen og insulin, to hormoner som begge øker risikoen for å få brystkreft.33,34

En rasjonell strategi for å motvirke brystkreft er å leve slik at nivået av østrogen og insulin reduseres til det nivået våre forfedre hadde før jordbruksrevolusjonen. Dette vil si å spise lavglykemisk og å øke inntaket av fett og protein i kostholdet. I tillegg er det hensiktsmessig å få barn så tidlig som mulig innen rammen av det som er fornuftig sosialt sett og å amme barna så lenge som mulig. Ved siden av dette kan også fysisk aktivitet bidra til å holde blodsukkeret normalt og motvirke et kronisk forhøyet insulinnivå.  

 

Les også:

Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

For mye nytt, for lite av det vi er vant til

Skadelig kjemi

Virus og bakterier – sykdomsårsaker?

Moderne sosiale liv fører til isolasjon

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner