Skip to main content

Helsenytt om sol og solarier

At solstråling er viktig for oss mennesker, har til og med FN skjønt. De valgte 2015 til det internasjonale året for lys. På høy tid, for aldri er så mye nytt blitt kjent om sola og dens virkning på mennesker som de siste åra. Sola er vår viktigste energikilde, og den gir oss i tillegg mye god helse hvis vi bruker den rett. Vi skal se litt på det nyeste av det nye om dette temaet.

Tekst Johan Moan     Foto Shutterstock

Sola virker på to måter på oss, ved at lys kommer inn i øynene, det synlige lyset, og ved at lys og ultrafiolett stråling, UV, virker på huden. Mennesker kan ikke se UV-stråler med øynene. Det kan imidlertid for eksempel insektene!

Menneskene og sola

I millioner av år bodde våre forgjengere under ekvator og ble tilpasset den sterke solstrålingen der. Så vandret de nordover i flere bølger, og solmangel ble et problem. For å bøte på den utviklet de lys hud. Den slipper mer sol inn i kroppen enn mørk hud. Derfor er mennesker som bor i Afrika, så vel som de som reiste rett østover, fortsatt mørke, mens vi som har bodd lenge her nord, er nokså lyse. Lys (hvit) hud gjør at mer D-vitamin kan lages når sola skinner på huden. Lenge har man trodd at D-vitaminproduksjon var det eneste positive med sol og solarier, men i løpet av de siste årene har man funnet mange nye helsegevinster av sol, langt ut over de D-vitamin gir.  D-vitaminets virkninger er nå vel kjent, og vi skal ikke si mer om disse her.1

Nerveledningsmolekyler

NO og CO er nerveledningsmolekyler som kroppen trenger litt av. Derfor har den små ”fabrikker” som lager små, helsebringende mengder av dem. Dette skjer i nærheten av nervene, selv i mørke. Solstråling kan hjelpe til med produksjonen. Nok sollys når ned til de tynne blodårene i huden, til kapillærene. NO kan dannes ved at lys skinner på nitrogenholdige molekyler i huden og i åreveggene. CO dannes ved belysning av det røde fargestoffet i blodet vårt (hem) eller av et av dets nedbrytningsprodukter. NO og CO har flere oppgaver enn nerveledning. Begge får blodårene til å utvide seg. På den måten senkes blodtrykket. Belysning av hud gir målbare blodtrykksreduksjoner. Både det diastoliske (undertrykket) og det systoliske blodtrykket (overtrykket) er lavere under og etter soling. Videre har folk som får sol om sommeren, lavere blodtrykk i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. De fleste forskerne mener at lyset spiller hovedrollen, men sommertemperaturen kan også virke gunstig.

LES OGSÅ  Brystkreft og mangel på vitamin D

Side både NO og CO er nerveledningsmolekyler, hjelper de til med å gi bedre psykisk helse ved å redusere stress. Underlig nok har disse molekylene også en gunstig virkning på kroppens forsvar, altså på dens immunfunksjoner.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Vitamin D dannes i huden»]Sola er hovedkilden til det livsviktige D-vitaminet, selv her i det kalde nord. En halv time i badedrakt i midtsommersol midt på dagen gir like mye D-vitamin som vi får ved å drikke 1/3 liter tran.[/gdlr_box_icon]

Resistin

Dette stoffet utskilles av immunceller og av hudceller. Det ser ut til at det er helsemessig uheldig å ha for mye av det i blodet. De fysiologiske rollene til stoffet blir nå diskutert av forskerne. Vi vil trolig se mye rart i årene som kommer. Forskerne aner at resistin bidrar til overvekt og diabetes. Personer med høye resistinnivåer har ofte mye lipoproteiner av LDL-typen i blodet, lipoprotein med lav tetthet. LDL i høye nivåer regnes å kunne være ugunstig med tanke på hjerte- og karsykdommer. Autoimmune sykdommer, kreft og astma blir også nevnt av forskerne, som ennå ikke har virkningsmekanismene klart for seg.

Personer med mye resistin i blodet ser ut til å ha lave vitamin-D-nivåer. Vi vet at ultrafiolett stråling reduserer resistinnivået. Dette er observert i psoriasispasienter etter store behandlingsdoser i solarier.2 Disse nye funnene er nye argumenter for at soling og litt solariebruk er sunt. Trolig fikk vi ikke vår hvite, nordiske hud på slump! Det synes altså som hudkreft, forårsaket av sol, er mindre viktig i evolusjonær sammenheng – kanskje også til hverdags – enn de godene som følger med solstrålingen.

LES OGSÅ  Mer soling og mindre kreft

Naturlig solkrem?

Filaggrin er et fiberdannende protein i huden.3 Det er en forløper for en naturlig solkrem vi produserer og som kalles urokansyre. Urokansyren på huden reduserer mengden ultrafiolett stråling som når inn i kroppen. Mye filaggrin gir altså mye naturlig solkrem. Mutasjoner i filaggrin ser ut til å være hyppigere blant folk i nord enn i sør i Europa. Dette betyr at vi i Nord-Europa får mer sol inn i kroppen enn de som bor lenger sør, hvilket viser at sol er sunt for oss!

P53, hudbruning, MS og lykkemolekyler

P534 (cellulært kreftantigen) blir av mange kalt ”arvestoffets vokter”. Når det aktiveres av sol eller solarier, kan det få i gang reparasjon av skader i arvestoffet (DNA). Det kan også bremse celledelingen slik at cellene får bedre tid til å reparere skader de har fått. Dermed kan kreftceller hindres i å formere seg. I tillegg kan prosesser knyttet til dette forårsake drap av nydannede kreftceller.

Solaktivert P53 får et annet gen i arvestoffet til å produsere et meget spennende protein som kalles proopiomelanokortin5 (POMC). Der er et stort molekyl som kan dele seg i tre: Den ene delen går inn i de hudcellene som lager brunfarge og aktiverer disse slik de lager mer brunfarge, melanin, den andre delen er et hormon, (ACTH), og den tredje delen av POMC-proteinet er beta-endorfin, et velkjent opiumliknende stoff. Forskerne kaller det et ”lystmolekyl” fordi det lindrer smerte og gir lystfølelse. Blant annet utskilles det under fødsler for å dempe smertene.

ACTH (adrenokortikotropt hormon) er et spennende molekyl. Det er blitt brukt til behandling av multippel sklerose (MS) lenge før man ante at sol kunne påvirke MS. Dr.med. Philip S. Hench (1896–1965) var den som først behandlet leddgikt- og MS-pasienter med ACTH. Han fikk i 1950 Nobelprisen i fysiologi eller medisin for studier av binyrebarkens hormoner.6 ACTH er ett av dem. Med andre ord bidrar sol og solarier positivt både i MS- og leddgiktbehandling til folk som måtte trenge det. Ikke rart at forekomsten av disse sykdommene avtar jo nærmere ekvator folk bor. All denne velsignelsen av sol forklarer hvorfor soling øker forekomsten av lykkemolekyler, beta-endorfiner, i kroppen: Vi lokkes bokstavelig talt ut i sola. Selvsagt kan lykkefølelsen friste noen til å overdrive soling og solariebruk. Noen forskere snakker om solavhengighet, tanoreksi, hos enkelte. I alle fall er den nyoppdagede solproduksjonen av beta-endorfiner et evolusjonært fenomen og et sterkt argument for at moderat soling er sunt.

LES OGSÅ  Solprising i D-dur

Konklusjon

Overdreven soling og solariebruk kan føre til hudkreft, noe vi har hørt i tiår, og som vi nå vet er korrekt. Jeg har selv forsket på hudkreft i mer enn 20 år, men de siste års forskning mer enn antyder at nettoeffekten av moderat soling er positiv. Vi bor i et solfattig land, der for eksempel D-vitamin ikke dannes i den lange perioden fra september til mars. Kanskje det vil være klokt av oss å reise litt mer til Syden i vintermånedene eller å bruke solarier med forsiktighet?

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Johan Moan (f. 1944) er professor emeritus ved Fysisk institutt, UiO, og tidligere leder for Gruppe for biofysikk og PDT (fotodynamisk terapi) ved Avdeling for strålebiologi, Det norske Radiumhospitalet (DNR) i Oslo. Moan har doktorgrad i lysbiologi og medisinsk fysikk (1975) og har forsket på lysbiofysikk og fotokjemisk behandling av kreft i 45 år. Han er blant annet tildelt Universitetet i Oslos og Forskningsparkens 1. pris i prosjektkonkurranse (1995), Radiumhospitalets og Forskningsstiftelsens ”Nyskapingspris” (1996), den nasjonale Bergesen-prisen for allmennyttig forskning (1998), Ærespris fra den Europeiske Forening for Fotobiologi (1999), Prisen ”Venture Cup” (2001), Birkelandprisen til Norsk Hydro (2003), og UiOs forskingspris (2010). Moan har publisert over 500 fagfellevurderte artikler i internasjonale tidsskrifter ved siden av en rekke populærvitenskapelige artikler.

E-post j.e.moan@fys.uio.no.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Moan J. Vitamin D, sol og kroppens forsvar. VOF 2016; 7 (2): 14–20

2.  Kawashima K, Torii K, Furuhashi T mfl. Phototherapy reduces serum resistin levels in psoriasis patients. Photodermatology Photoimmunology and Photomedicine 2011; 27: 152–5. https://www.deepdyve.com/lp/wiley/phototherapy-reduces-serum-resistin-levels-in-psoriasis-patients-Acr0d5DtCe

3.  https://en.wikipedia.org/wiki/Filaggrin

4.  https://en.wikipedia.org/wiki/P53

5.  https://en.wikipedia.org/wiki/Proopiomelanocortin

6.  http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1950/hench-bio.html


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner