Skip to main content

Helt fett i Spania

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bloggernes hjørne»]I denne spalta får ulike bloggere ordet om noe de har på hjertet. Denne gangen slipper vi til Melissa Thelwall Bjargo, som har bloggen ”Melissa Spania”.[/gdlr_box_icon]

Som kostholdsveileder i Spania møter jeg på mange interessante utfordringer. I nyere tid har dette folkeslaget vokst opp på paella (ris), hvitt brød og andre bakervarer i store mengder. Når enkelte spanjoler ikke engang vil ta omega-3-tilskudd fordi de er redde for fettet i fiskeolja, blir min tålmodighet satt på prøve.

Spanjoler er på det jevne så lite kostholdsbevisste at jeg enkelte ganger lurer på hvordan de klarer seg. Jeg tror det veier opp med mye sol og lange siestaer, noe jeg for lengst har tilvendt meg. Men dessverre kommer sykdommene snikende, og fedmen øker raskt hos store og små.1

Personlig la jeg om kostholdet for nøyaktig 13 år siden, da jeg møtte min mann og kiropraktor Aleksander Bjargo. Han spiste kokosfett rett fra krukken og grønnsaker som svømte i fløte, toppet med friske urter.

Karbohydratene ble straks kraftig minimert, og fettinntaket mitt ble sakte, men sikkert høyere. I dag er jeg nærmest blitt besatt av at et måltid alltid skal være fettrikt, og har de siste ti årene hatt et fettinntak på 75 prosent av den daglige kosten. Det vil si at jeg ved hvert måltid har inntatt mye av sunne fettkilder som avokado, kokosolje, smør, fløte, fettranden på kjøttet, oliven, nøtter og frø. Da fungerer hjernen og kroppen min rett og slett mye bedre, blant annet fordi hjernen delvis bruker ketoner, og blodsukkeret holder seg stabilt.

LES OGSÅ  Ny oversiktsartikkel utfordrer praksis innen diabetesomsorgen

Før jeg kom til den konklusjonen, leste jeg meg opp på hvordan mat virker inn på kroppen, og da gikk det opp noen lys for meg. Som ung spiste jeg mye fett i håp om å legge på meg. Jeg var av den slanke sorten med små pupper, flat rumpe og tynne lår. Etter skoletid kunne jeg piske en boks med kremfløte og spise med skje til kvalmen tok meg i håp om å bli rundere i formen. Men vektnåla viste alltid det samme inntil litt opp i tenårene. Da la jeg litt mer på meg sannsynligvis som følge av det høye karbohydratinntaket. Med det kom uren hud, hodepine og oppblåst mage. Jeg følte meg elendig.

Etter hjelp av gode bøker, Aleksander som støttespiller og en konsultasjon hos ernæringsterapeut Jens Veiersted (som flere år senere ble min lærer da jeg studerte til kostholdsveileder), åpnet det seg en ny verden for meg. Og for en spennende reise det har vært!

Aleksander og jeg valgte Spania som bosted, og her har vi kunnet leve ut vår lidenskap for en bedre helse. Vi startet først en liten kiropraktorklinikk, og ti år senere har det vokst seg til et helsesenter med min egen helsekostbutikk og totalt elleve ansatte.

Når man går mot strømmen, møter man motstand. Det er helt ok. Mange synes at jeg er sær når jeg ikke serverer sukker i barnebursdager, men det er også helt ok.

For tre år siden skrev jeg et innlegg på bloggen hvor jeg påstod at spanske foreldre gir barna sine altfor mye ”søppelmat” og sukker. Det endte opp på vg.no, og 60 000 mennesker klikket seg inn for å se hvem i all verden denne flåsete mora var som nektet barna sine sukker. Det resulterte i en del hatmeldinger, som at noen burde melde meg til barnevernet og at jeg ikke egnet meg som mor som ikke lot barna mine få ”kose seg”.

LES OGSÅ  PCOS og lavkarbokosthold

Nylig hadde jeg 17 barn på bursdag til min eldste datter, som fylte sju år. Jeg kjørte en lavkarbobursdag ”til bunns”. Barna fikk kyllinglår og grillspyd og vann å drikke, smudie med
kokosolje og kaker uten sukker. Maten gikk ned på høykant, og barna koste seg med alt det gode.

Når det gjelder å spise riktig, er det mange råd å hente. Det er flott at Kost-reform2 nylig kom ut med nye råd! Men vi må ikke glemme at vi er så himla forskjellige og kan derfor ikke følge en fasit som skal fungere for alle og enhver.

For alle småbarnsfamilier er tidsklemma en realitet. Det er mange fordeler forbundet med å prioritere riktig og sette av tid til helsa. Jeg har erfart at med dette følger god søvn, et høyt energinivå, godt humør (unntatt når barna ikke hører etter), og en matchvekt som forblir den samme år etter år.

Jeg har høstet litt erfaring innen helsebransjen og mener å ha funnet en formel som passer godt for de fleste:

● Unngå ”raske” karbohydrater

● Innta gjerne opp mot 75 prosent sunt fettet daglig

● Spis ren og naturlig mat

Tenk på hva de spiste i steinalderen

● Beveg kroppen hver dag

Det er helt ok at folk raser fra seg, for noen må gå mot strømmen. Etter at hatstormen på bloggen hadde lagt seg, kom de fine ordene og flere lesere. Det viser seg nemlig at det der ute finnes mange mødre som ikke vil gi ”kosemat” til barna sine. For hvorfor må vi ”kose oss” så fælt? Kan vi ikke heller ha det godt til enhver tid?

LES OGSÅ  Pionerer som anbefalte lavkarbo mot kreft

Heldigvis har det gjort enkelte nysgjerrige, og i smug får jeg ofte henvendelser om kostholdsveiledning og hyggelige tilbakemeldinger på blant annet bloggen. Det er gøy å inspirere, og det er den største drivkraften til at jeg blogger om helse og livsstil.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Melissa Thelwall Bjargo (f. 1980) er kostholdsveileder (2012) og helsekostinnehaver. Hun har vært bosatt i Spania siden 2004, er gift med kiropraktor Aleksander Bjargo og har to jenter på fire og sju. Hennes blogg ”Melissa Spania” finner du på www.melissaspania.no.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Gomez-Huelgas R, Mancera-Romero J, Bernal-Lopez MR mfl. Prevalence of cardiovascular risk factors in an urban adult population from southern Spain. IMAP Study. The International Journal of Clinical Practice 2010; 65: 35-40. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21192342

2.  www.kostreform.no


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner