Skip to main content

Herskerteknikker mot fakta om lavkarbokosthold

Dokumentasjonen på at mennesket etter flere millioner års evolusjon er optimalt tilpasset et kosthold med lite karbohydrater, særlig av den typen som finnes i korn og søtsaker, er blitt så massiv at tilhengerne av høykarbokosthold må ty til herskerteknikker for å opprettholde folks tro på at de har rett.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Medieblikk»]Skal vi tro på det vi leser og hører? Mediene er fulle av feil fra forskning, logiske brister og ufullstendig informasjon. Vi setter søkelys på noe av dette.[/gdlr_box_icon]

Det er kanskje for mye å forvente at journalister og redaktører i ledende media skal framstille argumentene i ernæringsdebatten på en balansert måte. De er jo ikke trent i forskningsmetode, og aviser og store deler av den kulørte ukepressa virker å være mest opptatt av overskrifter som ”selger”, ikke av sannhetsgehalten i budskapet de fremmer. Medier flest holder seg til etablerte oppfatninger av hva som er sunt eller skadelig å spise, og for å underbygge dette brukes velkjente herskerteknikker og overskrifter som ufarliggjør andre standpunkter.

Et slående eksempel er et intervju i Aftenposten 5. juni1 med den svenske legen Andreas Eenfeldt, som besøkte Norge 26. april og samlet 300 lydhøre entusiaster på Hotel Continental i Oslo i forbindelse med lansering av sin nye bok Matrevolusjonen.2 Eenfeldt er spesialist i allmennmedisin og er ansvarlig for Sveriges mest besøkte nettside,3 som siden starten i 2007 har hatt mer enn 7,5 millioner besøk.

Boka nedvurderes

Intervjueren bruker en rekke metoder som personifisering av standpunkter i stedet for å vise til kjente mekanismer, tillegger Eenfeldt meninger han ikke har, kommer med udokumenterte påstander, skaper begrepsforvirring ved å framstille motsetninger som ikke finnes (manglende nyanser), utelater gjengivelse av bokas dokumentasjon, gir ingen forklaring på mekanismer som viser at lavkarbo-/høyfettkosthold er helsefremmende, utelater anerkjent forskning som støtter bokas konklusjoner, tilbakeholder relevante opplysninger og bruker ”haloeffekten” for å øke troverdigheten til motdebattantene.

Det første som slår den som leser avisoppslaget over to sider, er overskriften ”Den store karbo-krigen”. Krig er noe helt annet enn en faglig uenighet og ulike fortolkninger av studier. Men her legges vekt på å få fram motsetninger, ikke fakta som de to motpartene i debatten burde være enige om, slik som hvilke virkningen ulike matvarer har på konsentrasjonen av glukose (sukker) og insulin i blodet. Hvilke virkninger har brød sammenliknet med egg og bacon? Hvilke mekanismer er kjent fra faglitteraturen for å forklare for eksempel overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft?

Dokumentasjon av fakta er tilsynelatende uinteressant i journalistikk som dette – det virker snarere som poenget er å få fram meninger og karakteristikker av aktørene i debatten, slik at de konstruerer konflikt og drama selv der det ikke finnes.

Slik bygges artikkelen

Intervjuet begynner med et ”subtilt” eller dårlig tilslørt forsøk på å diskreditere Eenfeldt, støttet av ladede ord og utsagn som skal gi assosiasjoner blant annet til religion og som derved svekker hans troverdighet, som for eksempel (mine uthevninger) at [Eenfeldt] …”er lege, forfatter og den som nå leder lavkarboflokken i korstoget for mer fett og mindre karbohydrater i kostholdet.”

Ernæringsprofessor Christian Drevon, som ”særlig arbeidet med fedmeproblematikk” vet å sette Eenfeldt på plass og kommenterer Eenfeldts innledning slik: ”Vås. Dette er populisme av verste skuffe. … Han [Drevon] er lei av at mediene hopper på populistiske kostholdsprofeter og er skeptisk til Eenfeldts evangelium”.

LES OGSÅ  Lag lavkarbomat med Sofie og Gunn Karin

Haloeffekten betyr bruk av en anerkjent tittel som professor og å legge vekt på at han ”særlig har arbeidet med fedmeproblematikk”. Journalisten kunne ha trukket fram studier og annen dokumentasjon som Eenfeldt legger fram i sin bok og bedt Drevon om å kommentere disse. Har Drevon klinisk erfaring med pasienter med overvekt, og har han gjennomført noen studier med høyfettkosthold?

I stedet nevnes ordet populisme to ganger i samme avsnitt, tydeligvis for å få fram at Eenfeldt ikke har noe faglig dekning, men driver publikumsfrieri. Drevon tillegger senere i intervjuet Eenfeldt profittmotivet som viktigste drivkraft for hans virksomhet: ”Folk som Eenfeldt fremmer hårreisende påstander og er markedsførere som ikke er forpliktet av annet enn sin bankkonto” og legger til: ”Vi som er forskere, er forpliktet av det som er dokumenterbart, påpeker Drevon”.

Journalisten unnlater å nevne at Christian Drevon ikke bare er ansatt som professor i ernæring med lønn fra staten (dvs. betalt av skattebetalerne), men også driver næringsvirksomhet ved siden av sitt statlige fulltidsengasjement. Tar man en titt i skattelistene, finner man følgende4

Christian Andre Drevon

Tall fra

Inntekt

Formue

Skatt

2009

1 515 544

940 226

701 950

2008

949 440

276 354

470 871

2007

1 120 721

2 375 168

509 066

2006

1 174 842

5 008 103

531 839

Her hadde det vært av interesse å vite hvordan Drevon kan ha en nettoinntekt som langt overskrider det man kan tjene som professor. Ved å logge seg inn på Brønnøysundregisteret finner man at Drevon – ved siden av å være statsansatt professor – også er personlig næringsdrivende. Han oppgir likevel sin e-postadresse ved Universitetet i Oslo.5,6

Ifølge Dagens Næringsliv varierte en vanlig professorlønn på Norges Handelshøgskole i 2010 mellom kr 527 800 og 924 800,7 mens 88 % av professorene ved Universitetet i Oslo tjente fast mellom kr 550 000 og 800 000. Tre hadde maksimallønn på kr. 984 800.

Drevon må følgelig i 2009 minst ha tjent netto kr. 600 000 ved siden av det skattebetalerne yter, brutto trolig langt mer. På folkemunne kalles utsagn som ovenfor å ”kaste stein mens man selv sitter i glasshus”.

Ellers presenterer ikke Eenfeldt noe evangelium, men oppsummerer resultater av årtiers forskning. Bruken av ord som profet og evangelium tar oppmerksomheten bort fra dette og leder tanken hen på religiøs virksomhet.

Utelatt vitenskap

Intervjueren unnlater å nevne at Eenfeldts bok inneholder 18½ siders vitenskapelig dokumentasjon. Hans oversikter viser tallrike kontrollerte studier hvor forskere har sammenliknet virkningene av ulike varianter lavkarbokosthold med konvensjonelt kosthold. De har målt parametre som vektnedgang, konsentrasjonen av glukose i blodet, glykosylert hemoglobin (HbA1c), betennelse, triglyserider, blodtrykk, metabolsk syndrom og vektreduksjon. Samtlige oversikter viser at det store flertallet av selv moderate (dvs. ikke optimale) forsøk gir bedre resultater enn et konvensjonelt kosthold med mye karbohydrat.

Når Eenfeldt kommenterer at faglige feiltolkninger kan ligge til grunn for fettfobien og påstander om at man finner klare sammenhenger mellom fettinntak og ulike helseproblemer, blir han kontant avvist av Drevon: ”Tull”, sier han, for ”I tusenvis av år har menneskeheten levd av dyrkede karbohydrater. I tillegg at det har gjort oss stadig eldre, er det bærekraftig i fremtiden. Det vil et ressurskrevende kosthold basert på dyrekjøtt ikke være”.

I dette utsagnet finnes både faktafeil og logiske feil i tillegg til en hånlig tone som burde være en ernæringsprofessor uverdig.

Paleopatologer – forskere som er opptatt av sykdomsmønsteret i fortidsmiljøet – har vist at levealderen og den allmenne helsetilstanden ble betydelig lavere etter at våre forgjengere begynte å spise korn. Forskning har også vist at tradisjonelle folkegrupper generelt har lengre levealder enn gjennomsnittet ikke bare i dagens fattige land, men også i visse industriland som for eksempel Russland.8 Drevons påstander har følgelig ikke støtte i faglitteraturen.

Drevon har åpenbart heller ikke lest Simon Fairlies veldokumenterte bok om kjøtt,9 som ikke er funnet å være årsak verken til kreft eller andre sykdommer. Kjøtt er heller ingen stor faktor i klimasammenheng. Det ser heller ikke ut til at Drevon har forstått at de fleste som argumenterer for høyfettkosthold, ikke ønsker å øke inntaket av kjøtt, bare av fett. Hadde Drevon satt seg inn i slike argumenter, ville han neppe uttalt seg like skråsikkert om klimavirkningene av et optimalt landbruk basert på animalia.

LES OGSÅ  Mindre karbohydrat – bedre fotball

Ingen evolusjonær forståelse

Drevons kommentarer viser at han ikke har forstått hvordan menneskets gener har vært formet i fortidsmiljøet. Genetisk er vår art nesten identisk med våre forgjengere som levde for titusener av år siden, lenge før kornjordbruket tok til. Genetiske endringer som kunne gjort oss optimalt tilpasset et høyt inntak av stivelse, har ganske enkelt ikke skjedd fordi våre gener ikke kan ha blitt endret så mye i løpet av de siste årtusen.

Menneskets hormonsystem er derfor fortsatt optimalt tilpasset lavkarbokosthold, noe man kan slutte fordi vi bare har ett hormon til å senke blodsukkeret: insulin. Vi er imidlertid utrustet med fem hormoner som kan øke eller opprettholde blodsukkeret: adrenalin, noradrenalin, kortisol, glukagon og veksthormon. Evolusjonsforskere mener at vårt hormonsystem er resultat av millioner av års samspill med det miljøet våre forgjengere levde i. Estimater viser at våre forgjengere daglig bare inntok 10-125 g lavglykemiske karbohydratkilder. Det laveste tallet er representativt for istidene og det høyest i mellomistidene.10,11,12

I flere millioner år spiste våre forgjengere verken stivelsesholdige kornprodukter, genetisk manipulerte og søte frukter, raffinert sukker, kaker eller søtsaker. Dette gjorde at de som var best tilpasset et kosthold med lite karbohydrater, overlevde bedre enn andre, noe som blant annet gjenspeiles i vår hormonelle utrustning. Dette gjorde også at hjernen er godt tilpasset ketonlegemer, som kan erstatte 2/3 av all bruk av glukose, mens musklene effektivt kan basere seg på fettsyrer som energikilde.15

I stedet for å kommentere studier som Eenfeldt presenterer om sammenhengen mellom fedme og kosthold, hevder Drevon at ”den amerikanske fedmen” skyldes at ”De – og vi – rører seg for lite og spiser for mye fordi de har for stor tilgang på smakfull mat. Det handler rett og slett om at vi spiser for mye i forhold til det vi forbruker”…

Drevon hevder videre at det ikke finnes dokumentasjon på at lavkarbodietter har noe fortrinn ved at de fører til mindre matinntak: ”Det blir sagt, men er ikke dokumentert”, og legger til at ”du får nøyaktig samme effekt om du kutter ut fett eller karbohydrater”.

Dette er også feil: Drevon ser nemlig suverent bort fra tallrike studier som blant annet er oppsummert av Eenfeldt og vitenskapsjournalisten Gary Taubes13 før ham. Disse viser klart at lavkarbodiett/høyfettkosthold virker slankende, noe et kosthold dominert av karbohydrater ikke gjør. Forskere har dessuten påpekt at fedmebølgen i USA har skjedd i tiden etter at myndighetene begynte å anbefale et kosthold med mye karbohydrater og lite fett, et råd som befolkningen stort sett har etterlevd.14

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Andreas Eenfeldt«]Spesialist i allmennmedisin Andreas Eenfeldt driver privat praksis i Karlstad og er blitt en av Sveriges mest innflytelsesrike lavkarboleger. Han lanserte en norsk versjon av sin nye bok Matrevolusjonen på Hotel Continental i Oslo 26. april og samlet vel 300 entusiastiske tilhørere til et godt forberedt foredrag.
Vi skrev i VOF nr. 4 en notis om boka, som ifølge hans blogg www.kostdoktorn.se den 12. juni ble bestemt trykket opp i 3. opplag. De første 25 000 bøkene er allerede solgt i Sverige, og vi ønsker ham lykke til med salget av boka i Norge.
På Eenfeldts blogg kan man laste ned foredrag i Powerpoint og følge debatten om lavkarbokosthold i Sverige. Den 26. juni logget vi inn på kostdoktorn.se, som startet i desember 2007, og noterte oss at vi var besøkende nr. 8 248 197 millioner!
Her finnes mye interessant stoff, både om hvor man kan få kjøpt kjøtt fra okser som går på beite og introduksjonskurs i lavkarbo med oppskrifter.
Boka til Andreas Eenfeldt ble lansert av Lille Måne Forlag AS på konferansen i Oslo 26. april. Den er på 255 sider innbundet og kan bestilles fra www.lillemaane.no for NOK 349.[/gdlr_box_icon]

Ekspert på idrettskosthold

LES OGSÅ  Pattedyrs naturlige ernæring domineres av fett

Drevon bruker haloeffekten når han hevder at ”hvis du er opptatt av å kunne yte og prestere fysisk, så er det [lavkarbokosthold] ikke noe å gå på. Med lavkarbodiett er du helt tom etter 40 minutter.” Dette temaet har han tydeligvis enten ikke greie på, eller så underslår han at det er utført en rekke kontrollerte studier som viser at det er mulig å oppnå gode, ofte langt bedre idrettsprestasjoner, dersom man kutter ned på inntaket av karbohydrater. 

En ny, veldokumentert bok av forskerne Jeff Volek, PhD, og dr.med. Stephen D. Phinney15 bekrefter nettopp dette: De summerer opp forskning de selv og andre har utført i løpet av de siste 35 åra med idrettsutøvere fra amatør- til elitenivå. I boka dokumenterer de at et kosthold med lite karbohydrat fungerer bedre enn et kosthold med mye karbohydrat dersom man ønsker best mulig fysisk utfoldelse.

Tenk selv!

Man kan lure på hvorfor etablerte ”eksperter” som ernæringsprofessorene Drevon, Pedersen og Norum er så lite villige til å endre standpunkt tross overbevisende dokumentasjon på at de i årtier har tatt feil. Et svar på det kan være at det krever en god porsjon selvtillit å endre standpunkt, og mange blir blinde for egne oppfatninger man har holdt lenge og klarer ikke å tenke ”utenfor boksen”. En annen årsak til at de har behov for å ty til nedlatende bemerkninger og herskerteknikker, er kanskje at de føler seg på gyngende faglig grunn?

Motstand mot endring

Som vitenskapsteoretikeren, dr. i fysikk Thomas S. Kuhn (1922-96) postulerte i sin berømte bok The structure of scientific revolution,16 blir paradigmeskifter gjerne motarbeidet med nebb og klør. De som lanserer et nytt paradigme innenfor et fagfelt, blir utestengt, kritisert og ofte latterliggjort av dem som har definert det rådende paradigmet. Et paradigme defineres her som ”universelt anerkjente vitenskapelig mål som definerer modellproblemer og løsninger til en faggruppe”. Er det ikke snart på tide å finne en bedre definisjon på hva et ”sunt kosthold” innebærer for vår art Homo sapiens sapiens (det tenkende mennesket), eller har ”sukkerforgiftning” lammet statlige ernæringseksperters tankeevne i en slik grad at de ikke klarer å svare på selv det enkle spørsmålet: ”Hva er vår art best tilpasset å spise”?

Kilder:

1.  Kirkebøen SE. Den store karbo-krigen. Aftenposten 5. juni 2011: 20-1.

2.  Oslo: Lille Måne Forlag AS, 2011; jf. vår anmeldelse i mai 2011: 89.

3.  www.kostdoktorn.se

4.  http://skattelister.no/skatt/profil/christian-andre-drevon-33778897/

5.  http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=981837487

6.  c.a.drevon@basalmed.uio.no

7.  http://www.dn.no/karriere/article1832956.ece

8.  Eaton BS, Cordain L, Lindeberg S. Evolutionary health promotion: A consideration of common counterarguments. Preventive Medicine 2002; 34: 119-23.

9.  Fairlie S. Meat. A benign extravagance. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing Company, 2010.

10.  Colagiuri S, Miller JB. The ‘carnivore connection’ – evolutionary aspects of insulin resistance. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56: 30-5.

11.  Miller JC, Colagiuri S. The carnivore connection: dietary carbohydrate in the evolution of NIDDM. Diabetologica 1994; 37: 1280-6.

12.  Ovennevnte studier er sitert i Poleszynski DV. Mysterud I, Lindberg FA mfl. Myndighetenes ernæringsråd bør revideres. Tidsskr nor legeforen 2009; 22; 129: 2382-4.

13.  Taubes G. Good calories. Bad calories. New York: Alfred A. Knopf, 2007.

14.  Poleszynski DV. USAs myndigheter gir dårlige kostråd. VOF 2010; oktober: 90-93.

15.  Volek J, Phinney DS. The art and science of low carbohydrate living. USA: Beyond Obesity, LLC, 2011. Kan kjøpes via www.artandscienceoflowcarb.com.

16.  Kuhn TS. The strukcture of scientific revolutions. 2. utvidete utgave. London, UK: The University of Chicago Press, Ltd., 1970.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner