Historiske lavkarbopionerer – flere enn vi aner

Våre forgjengere ble i løpet av årmillioner tilpasset et kosthold med lite karbohydrat og befant seg i lange perioder i ketose. Kjøtt utgjorde en økende andel av kostholdet fra omkring 2,5 millioner år siden, og forskere har beregnet at karbohydratinntaket under istidene var 10 g per dag. I mellomistidene økte det til 125 g/d eller 10–12 prosent av totalt energiinntak. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski     

Kort fortalt

Vår serie om lavkarbopionerer startet i 2019 og inkluderer totalt 16 utfyllende artikler der vi beskriver omkring 100 personer født fra 1700-tallet fram til 1940. Vi har funnet stadig flere personer som har ansett lavkarbokosthold for å være avgjørende i helbredelsen av en rekke ulike sykdommer fra diabetes og overvekt til kreft og psykiske lidelser. Pionerene kommer fra mer enn ti ulike land, inkludert England, USA, Frankrike, Tsjekkia, Tyskland, Østerrike, Sverige, Danmark, Norge, Italia og Sri Lanka.

Herværende artikkel presenterer ytterligere 13 personer der vi har funnet god dokumentasjon om deres liv og virke. Vi har fortsatt en del løse tråder på personer vi ikke har klart å nøste opp detaljer om fordi noen ikke finnes, mens andre krever en stor arbeidsinnsats for å dokumentere deres bakgrunn og faglige bidrag i detalj.

Tilpasningen til et kosthold med lite karbohydrat forklarer hvorfor så mange sykdommer er blitt behandlet med et slikt kosthold helt siden 1700–tallet. Vår historiske gjennomgang av lavkarbopionerer startet i Helsemagasinet 7/2019 og inkluderer med denne 16 artikler. Her ser vi nærmere på en del pionerer som ikke er nevnt i tidligere artikler.

Pionerer på 1800-tallet

Josef Seegen (1822–1904) ble født i Polna, Tsjekkia, av jødiske foreldre.¹ Han gikk på gymnaset i Bratislava, studerte ved Karls universitet i Praha og deretter ved Universitetet i Wien. I 1847 kvalifiserte han seg til dr.med. Året etter sluttet han seg til et væpnet borgervern kalt  Den akademiske legionen² og dro til Paris. Der studerte han under den berømte fysiologen Claude Bernard (1913–1878). Han var opphavsmannen til de rådene den britiske legen William Harvey (1806–1872) ga om kosthold for å gå ned i vekt til den etter hvert så berømte William Banting (1796–1878).

I 1870 publiserte Seegen en bok på 446 sider med tallrike undersøkelser av diabetes og hvilket kosthold som var å foretrekke.³ Ifølge Seegen var det ikke nok å oppfordre pasientene til å unngå sukker og stivelse i størst mulig grad. Legen måtte også gi detaljerte opplysninger om den praktiske gjennomføringen av kostholdet og pasientens livsstil.^2:260 Seegen advarte også mot søte frukter, inkludert tørket frukt, men anså ikke at det var nødvendig å unngå tørre viner.

Frederick William Pavy ⁴ (1829–1911) fra Wroughton i England studerte først ved den uavhengige Merchant Taylor´s skole i Northwood.⁵ Han ble tatt opp på Guy´s sykehus i 1847, der han arbeidet med legen Richard Bright⁶ (1789–1858) med Brights sykdom og nyresykdommer. Fem år senere tok han en mastergrad ved Universitetet i London og ble lege året etter. I 1874 ble han foreleser i anatomi og i fysiologi i 1856 ved Guy´s. Der ble han assistentlege i 1859 og selvstendig lege i 1871.

Pavy ble en ledende diabetesekspert, og hans avhandling fra 1864 om diabetes var i mange år regnet som den definitive guiden til tilstanden.⁷ I 1869 utga han en bok om behandling av fordøyelsessykdommer⁸ og i 1874 en bok om ernæring og dietetikk.⁹ 

Arnaldo Cantani(1837–1893)fra Hainsbachi Nord-Böhmen studerte medisin ved Universitetet i Praha og ble uteksaminert lege i 1860. I 1864 tilbød den italienske regjeringen ham en stilling i farmakologi og toksikologi ved Universitetet i Pavia, og i 1867 ble han utnevnt til overlege ved Den medisinske klinikken ved Hospital Maggiore i Milano.¹⁰ Året etter ble Cantini professor i klinisk medisin ved Universitetet i Napoli, en stilling han beholdt til sin død. Han ble innvilget italiensk statsborgerskap i 1877, og to år senere ble han valgt som senator. Cantini drev forskning på kolera, diabetes og tyfoidfeber og behandlet sine diabetes-pasienter ved å fjerne karbohydrater og forskrive en ren kjøttdiett. Han mente at det viktigste for å kontrollere diabetes var å stanse utskillelsen av glukose i urinen (glykosuri) og tillot pasientene å spise så mange kalorier de tålte uten glykosuri. Senere begrenset han dagsmenyen til omkring 450 gram kokt kjøtt. Ved fortsatt glykosuri ble pasientene satt på faste. 

Ifølge den kjente diabeteslegen Fredrick Madison Allen¹¹ (1879–1964) var Cantini en pioner i moderne diabetesbehandling.¹² Cantini mente at diabetesbehandling måtte baseres på et strengt kosthold uten mat som økte mengden sukker i kroppen: ”Kuren mot diabetes er ikke på apoteket, men på kjøkkenet.” Hans diett mot diabetes spredte seg raskt i Europa og internasjonalt.

Cantini publiserte i 1876 en bok på fransk om diettbehandling av diabetes¹³ der han beskrev det første tilfellet med en diabetisk pasient han hadde helbredet med kjøttdiett i åtte dager:¹⁴ ”Pasienten sa først at han var på den riktige dietten, men ble klar over at han ikke trodde at en så streng diett var nødvendig”. Samme kilde viser til at Cantini hadde observert totalt over 150 tilfeller. En lenke til boka gjør det mulig å laste ned en del enkeltsider oversatt til engelsk.¹⁵

Den tyske legen Bernard Naunyn (1837–1925 og omtales av den kjente diabetesspesialisten Frederick Madison Allen (1879–1946) som en av tre framtredende pionerer i moderne diabetesbehandling.¹⁶ De to andre var Cantini og den tidligere omtalte franske farmasøyten, professor i hygiene Apollinaire Bouchardat (1806–1886). Naunyn ble lege fra Universitetet i Berlin i 1863,¹⁷ assistent til en kjent patolog og deretter leder for medisinske klinikker i Dorpat, Bern, Königsberg og Strasbourg.

Naunyn ga viktige bidrag til forskning på nyrestein og diabetes og publiserte en bok på 526 sider om sistnevnte tema i 1898.¹⁸ Der gjennomgår han i detalj sine forgjengeres pionerer i diabetesbehandling. I likhet med Rollo (1796) ordinerte han, i likhet med Seegen, Pavy og Cantini, satte han sine pasienter på en streng lavkarbodiett basert på animalske produkter og lite karbohydrat.^18:355 Ifølge en historisk oversikt over diabetesbehandling¹⁹ kunne han stenge pasientene inne i fem måneder når det var nødvendig med fullstendig frihet fra sukker. Hvis dette ikke ble oppnådd, reduserte han proteininntaket til 40–50 g/d samtidig med et redusert energiinntak, eventuelt tilrådde fastedager etter behov.

Antroposofiens opphavsmann

Til og med den østerrikske filosofen Rudolf Joseph Lorenz Steiner²⁰(1861–1925) mente at animalsk fett var en viktig del av kostholdet. Han er best kjent som grunnlegger av antroposofien med røtter fra tysk idealistisk filosofi og teosofi. I den eneste boka Steiner skrev om medisin, la han vekt på den viktige rollen fett har i å motvirke og behandle degenerative sykdommer.^21:127 Steiner mente at animalsk fett (smør) var det mest effektive i å skape den varmen mennesker trenger og bruker for å motvirke sykdom og aldring. Han anbefalte smør fra gressende kyr eller ghee og kokosfett av beste kvalitet til hvert måltid kombinert med redusert inntak av karbohydrater. Her er et utdrag av hans foredrag om ernæring og stimulanser:²²

”Av alle stoffer som tas inn i kroppen fra utsiden, oppfører fett seg minst av samtlige som en fremmed substans. Det passerer lettere enn noe annet stoff fra sin egen natur til menneskets organisme. Fettandelen på 80% for eksempel i smør passerer uendret av ptyalin [amylase, red. anm.] og pepsin og blir omdannet av bukspytt til glyserin og fettsyrer. Denne atferden til fett er mulig fordi det bringer med seg så lite som mulig av naturen til en fremmed organisme (det vil si dets eteriske krefter, etc.) inn i menneskeorganismen. Sistnevnte kan lett ta det inn i din egen aktivitet.”

Tsjekkisk antropolog og lege

Alois Ferdinand Hrdlička (1869–1943) fra Tsjekkoslovakia flyttet med familien til New York da han var 13 år gammel.²³ I 1918 endret han navnet til Aleš Hrdlička. I 1889 startet han på New York eklektisk medisinsk høgskole (NYIEMC) og fortsatte studiene ved Homøopatisk høgskole i New York.²⁴ Som avslutning på medisinstudiene tok han eksamen i Baltimore i 1884. Han startet medisinsk praksis ved et mentalsykehus i New York, der han lærte om antropologi. I 1884–1886 var han i Paris, og fra 1898 til 1905 drev han forskning på amerikanske indianere for USAs nasjonalmuseum i Washington, D.C.²⁵ (nå Smithsonian Institute), der han i 1903 stiftet Antropologisk avdeling. 

Hrdlička var den første forskeren som dokumenterte at koloniseringen av det amerikanske kontinentet kom fra Øst-Asia, noe han mente skjedde for 3 000 år siden ved migrasjon over Beringstredet. Han underbygde sin teori med detaljerte feltstudier, skjelettanalyser og studier i folkegrupper i Mongolia, Tibet, Sibir, Alaska og Aleutene. 

Hrdlička undersøkte 2 000 innfødte og fant ingen fibrøse svulster eller tegn til kreft. Bare i tre tilfeller fant han hjertesykdom og ingen åreforkalkning. Forklaringen på amerikanske indianeres gode helse var ifølge ham følgende:

• De spiste mest kjøtt (bøffelkjøtt var viktigste kilde).
• Folk over 90 var verken hjelpeløse eller demente.
• Vanlige sykdommer som europeiske amerikanere ble rammet av, forekom ekstremt sjeldent.

Hrdlička skrev mer enn 300 vitenskapelige artikler, men bare et fåtall ble publisert fordi han hadde rasistiske synspunkter.²⁶

Kvinnelig akademiker 

Ukonvensjonelle akademikere har gitt viktige bidrag til ernæringsfaget ved å frikjenne fett og kolesterol. De har stort sett kjempet i motvind, men arbeidet ufortrødent for å vise at det rådende ernæringsparadigmet er galt: fett er skadelig, særlig mettet fett, og plantekost er sunnere enn animalske matvarer.

Hilde Bruch (1904–1984) ble født i Dülken, en liten tysk by nær Nederland, som nummer tre i en søskenflokk på sju.²⁷ Hun ønsket tidlig å bli matematiker, men en onkel overbeviste henne om at jødiske kvinner hadde bedre muligheter som lege. Bruch studerte medisin ved Albert Ludwig universitet i Freiburg og tok en medisinsk doktorgrad i 1929. Deretter dro hun til Universitetet i Kiel og Universitetet i Leipzig, der hun forsket og studerte i to år. I oktober 1932 startet Bruch privat praksis i pediatri, men på grunn av antijødiske holdninger flyktet hun til London i 1933 der hun fikk jobb ved et sykehus. I 1934 emigrerte hun til USA og slo seg ned i New York. Bruch fikk lisens som barnelege i 1935 og ble amerikansk statsborger i 1940, etter at hun i 1937 hadde forsket på fedme hos barn.

I 1941–1943 studerte hun psykiatri ved Johns Hopkins universitet og åpnet psykoanalytisk praksis mens hun foreleste ved Columbia universitet. Der ble hun førsteamanuensis i 1954 og professor i 1959 og deretter professor i psykiatri ved Baylor medisinske høgskole i Houston.

Bruch ble i sin tid regnet som den fremste autoriteten på fedme hos barn og uttalte blant annet: ”Det store framskrittet i ernæringskontroll av fedme var oppdagelsen at kjøtt ikke danner fett, men at det var brød og søtsaker som førte til fedme.” 

Da hun publiserte en bok om overvekt i 1957,²⁸ var hun en ledende forsker og den første som tok opp farene ved overvekt for barn. Etter spesialiseringen i psykiatri og spiseforstyrrelser utga Bruch i 1973 en utvidet versjon av boka, som fortsatt regnes som en klassiker og ble utgitt en rekke ganger.²⁹

Østerriksk skuespiller

Erni Gerling (1906–1981) fra Wien skiftet senere navn til Erna Carise.³⁰ Som skuespiller ble hun kjent for å ha deltatt med den berømte Josephine Baker (1906–1975) i filmen La revue des revues (1927). Carise ble interessert i ernæring og skrev i 1968 en liten bok der hun forklarte hvordan man kunne bli slankere uten å følge datidens anbefalte lavkaloridietter.³¹ Hennes råd var å nyte en god biff med bearnaisesaus og en flaske rødvin, sprøstekt kylling med asparges, hollandaisesaus og en flaske Moselvin. Carise skisserte en gastronomisk diett der kaviar og noen glass sjampanje var tillatt. Inspirert av blant annet William Banting (1796–1878) og den britiske legen Richard Mackarness (1916–1996) ekskluderte hun sukker, brød, poteter og melprodukter og skisserte ukemenyer med frokost, middag og aftens som inneholdt totalt omkring 40 g karbohydrat. I boka lister Carise opp en rekke matvarer, en to ukers menyplan og detaljerte oppskrifter. 

Boka ble godt mottatt og positivt omtalt i Der Spiegel i februar 1969.³² Av det tyske opplaget på 360 000 ble 70 000 eksemplarer solgt til tyske overvektige på bare 10 dager. Boka gjorde også suksess i Sveits, Østerrike, Frankrike og Sverige. Budskapet om den luksuriøse hjelpen til et slankere liv ble godt mottatt: ”Hummer og kaviar kan De spise så mye De vil av … til og med en hel flaske sjampanje (tørr) kan De tillate dem”. Anmelderen bemerket at punkt-dietten var en omarbeidet versjon av Drinking man´s diet av Robert William Cameron fra 1964 – i en jubileumsutgave i 2014 markedsført som ”den originale lavkarbodietten”³³ (se Helsemagasinet 5/2020). 

Frittenkende biokjemiker og lege

En annen akademiker var George V. Mann (1917–2013) fra Iowa, som vokste opp på bondegårder der faren leide land mot deling av avlingene.³⁴ Han tok en bachelor i biokjemi ved Cornell høgskole i 1939, og i 1945 ble han både doktor i biokjemi og lege ved Johns Hopkins universitet. Mann avtjente turnus ved Osler Service samme sted 1945–1946, praktiserte ved Peter Bent Brigham sykehus i Boston 1946–1947 og året etter ved Joslin diabetessenter i New England Deaconess sykehus. I 1949 ble han førsteamanuensis i ernæring ved Harvard høgskole for offentlig helse og ble forsker for Den amerikanske hjerteforeningen (AHA). I 1955 delte Mann direktøransvaret for Framingham-studien³⁵ (FHS) og flyttet i 1958 til Vanderbilt universitet, ble professor i medisin og biokjemi og forsker ved USAs nasjonale helseinstitutt (NIH). Han beholdt stillingene til han ble pensjonert i 1987.

I tillegg til å ha publisert mer enn 200 vitenskapelige artikler publiserte Mann flere bøker, inkludert Coronary heart disease: the dietary sense and nonsense³⁶ og en reisebeskrivelse fra Afrika.³⁷ Mann studerte virkningene av ernæring på kolesterol hos inuitter i Alaska, pygmeer i Kongo og masaier i Tanzania og Kenya og konkluderte at hjertesykdom ikke var resultat av kolesterolrike matvarer som kjøtt og egg. Årsaken var andre faktorer, jf. hans 10 helsebud:³⁸

• Vær fysisk aktiv.
• Spis bare ett hovedmåltid daglig (folk spiser for mye og for ofte).
• Spis et utvalg av forskjellige matvarer hver dag.
• Spis sjømat minst tre ganger i uka.
• Spis rødt kjøtt daglig (minst 100 g).
• Vis forsiktighet med alkohol og tobakk.
• Unngå margarin og vegetabilske steikeoljer.
• Drikk mer rent vann.
• Søk kalsium og unngå fosfat.
• Unngå salt og søk kalium.

Mann fastholdt til det siste kritikken mot det rådende synet på hjerte- og karsykdom:

”Ernæring-hjerte-hypotesen har gang på gang vist seg å være feil, og likevel, av kompliserte årsaker og stolthet, blir hypotesen fortsatt utnyttet av forskere, pengeinnsamlingsbyråer, matvareselskaper og til og med offentlige virksomheter. Folk blir narret av den største helsesvindelen i dette århundret.”

Norsk professor i husdyravl

Harald Skjervold (1917–1995) fra Inderøy, Nord-Trøndelag, vokste opp på en veldrevet gård. Etter landbruksskole og artiumskurs ble han uteksaminert fra Norges Landbruksskole i 1943.³⁹ Han fikk et stipend for å studere hvordan arv og miljø påvirket melkeproduksjonen hos kyr og studerte deretter ved Sveriges landbruksuniversitet. Han ble fylkesagronom i husdyrbruk i Oppland 1949–1954 og så forsøksleder ved Institutt for husdyravl på Ås. 

I 1959 ble han dr.agric. og i 1965 utnevnt til professor og leder av instituttet. Skjervold hadde flere forskningsopphold i utlandet og gjesteforeleste ved universiteter over hele verden. Han mottok en rekke utmerkelser for sin innsats i norsk husdyravl, ble ridder av 1. klasse ved St. Olavs Orden (1978) og mottok flere internasjonale æresdoktorgrader. Skjervold gikk av med pensjon i 1987, men fortsatte sitt vitenskapelig arbeid resten av livet.

Skjervold var ikke var redd for å fremme ukonvensjonelle ideer. Årsaken til at vi regner ham som en pioner innen lavkarbokosthold, er et 48-siders hefte på engelsk for Meieriposten i 1992,⁴⁰ først utgitt som en norsk artikkelserie i 1991.⁴¹ Der diskuterte han menneskets utvikling i lys av evolusjonen og fremmet synspunkter i klar konflikt med det rådende ernæringsparadigmet. Skjervold tok utgangspunkt i at menneskets forgjengere blant annet var tilpasset et inntak av omega-6- og omega-3-fettsyrer i forholdet 2:1 eller til og med 1:1. Inntaket av omega-6-fettsyrer etter jordbruksrevolusjonen hadde økt kraftig på grunn av inntak av korn, slik at dietten inneholdt 10–20 ganger mer omega-6- enn omega-3-fettsyrer. Dette så han som et argument for å endre matproduksjonen slik at det bedre gjenspeilet det kostholdet vi er genetisk best tilpasset.

Skjervold diskuterte årsakene til etterkrigstidens vekst i kroniske sykdommer og trakk fram at hjerte- og karsykdom var årsak til omkring 45 prosent av alle dødsfall i Vest-Europa og USA. Blant mulige forklaringer diskuterte han betydningen av fett. Han fant metodiske svakheter ved studiene til kjente ernæringsforskeren Ancel Benjamin Keys⁴² (1904–2004), som hevdet at mettet fett var årsak til hjerte- og karsykdom.

Skjervold viste blant annet til en studie av 58 grupper jegere og sankere som indikerte at kostholdet inneholdt mellom 35 og 65 prosent kjøtt. Artikkelen inkluderte en tabell som viste andelen fett, omega-6/omega-3-forholdet og myndighetenes råd om å innta mer grove kornprodukter. Han var også kritisk til å redusere fettinntaket til 30 energiprosent og å øke fiberinntaket. Studier av sammenhengen mellom melk og hjerte- og kardødsfall viste at et økt inntak (mer fett) reduserte dødeligheten. Han var også kritisk til myndighetenes råd om å redusere totalt fettinntak som hjelp mot overvekt og foreslo at man enkelt kunne få et mer optimalt omega-6/omega-3-forhold i dyr ved hjelp av avlsarbeid og bedre fôr.

Amerikansk indremedisiner

Margaret Jorelemon Albrink (1920–2012) ble født i Warren, Arizona, og familien flyttet til Berkeley, California i 1923. Hun utdannet seg til lege ved Yale universitet i 1946 og spesialiserte seg i endokrinologi, diabetes og indremedisin.⁴³ Ved Yale og senere West Virginia universitet hadde Albrink en lang karriere som forsker, foreleser og kliniker. 

Albrink var opptatt av sammenhengen mellom triglyserider (nøytralfett) i blodet, aldring⁴⁴ og hjerte- og karsykdom.^45,46,47 Hun fant at årsaken til et forhøyet nivå av triglyserider i blodet er en følge av et høyt inntak av karbohydrater. I 1964 publiserte Albrink en leder i Diabetes med seks punkter:

• Sykdom i de små blodårene synes ikke å bli påvirket av kostholdet eller å være forbundet med et spesielt lipidmønster.
• Skader på blodårene har sammenheng med triglyseridnivået i blodet. Dette gjelder både diabetikere og andre. Sammenhengen er mer signifikant enn sammenhengen mellom kolesterol og aterosklerose.
• Kolesterol har ingen sammenheng med karsykdom hos diabetikere, verken i små eller større blodårer. 
• Et økt inntak av karbohydrat kan øke nivået av triglyserider i serum og føre til aterosklerotiske komplikasjoner hos diabetikere. Gjennomsnittlig dagsinntak av karbohydrater har økt fra 125 g på 1930-tallet til 175–200 gram; energiandelen fra fett er redusert fra 65 til 40 prosent. For ikke-diabetikere kan et redusert fettinntak øke triblyseridnivået markant.
• En analyse fra 1930-tallet viste at et gjennomsnittlig fettinntak på 65 prosent av energien sjelden økte nivået av TG. Blant friske reduseres nivået når fettandelen overstiger 70 prosent. Kosthold med mye fett og lite karbohydrat vil være mer akseptable hvis man reduserer kolesterolnivået ved hjelp av umettet fett [Man visste ikke at dette skjer fordi cellemembranene blir mer ustabile om de inneholder mer flerumettede fettsyrer, hvilket gjør at membranene tar opp kolesterol for å stabilisere dem,⁴⁸ red. anm.]
• Et forhøyet energiinntak har ødeleggende virkninger på aterosklerose. Albrink viser blant annet til John Yudkin (1910–1995), som la vekt på at et høyt inntak av karbohydrat først ble vanlig etter jordbruksrevolusjonen for mindre enn 10 000 år siden.

Albrink konkluderer at ovennevnte bør tas i betraktning ved forebygging både av aterosklerose og diabetes. Siden karbohydratintoleranse er vanlig både ved forhøyet triglyserid-nivå og hjertesykdom, har råd om å redusere karbohydratinntaket for diabetikere implikasjoner også for befolkningen som helhet. 

Dansk pioner i fett- og kolesterolforskning

UffeRavnskov (f. 1934) fra København har en lang karriere som lege etter at han ble uteksaminert fra Universitetet i København (1961). Etter å ha arbeidet med kirurgi, røntgen, nevrologi og pediatri i 7 år drev han forskning ved Avdeling for nyresykdommer og klinisk kjemi ved Lund Universitetshospital i Sverige, der han fortsatt bor.⁴⁹ Samme sted tok Ravnskov i 1973 en doktorgrad i indremedisin og nyresykdom og arbeidet som førsteamanuensis 1975–1979. Han er spesialist både i indremedisin og nyresykdom. 

I 1968–1979 hadde Ravnskov diverse stillinger ved avdelingene for nevrologi og klinisk kjemi ved Universitetet i Lund, i 1975–1979 som førsteamanuensis. Han har mottatt to priser for sine originale bidrag innen medisinsk skepsis (Skrabaneks pris 1999, Leo-Huss-Walins pris 2007).

Siden 1979 har han drevet uavhengig forskning særlig på hjerte- og karsykdom og statiner og har siden 2001 ledet Det internasjonale nettverket av kolesterolskeptikere⁵⁰ (THINCS) med 107 medlemmer, inkludert Iver Mysterud, Kenn Hallstensen og undertegnede. 

Ravnskov er ledende kritiker av kolesterolkampanjen, som blant annet ble introdusert i Sverige i 1989. Han har engasjert seg internasjonalt og skrevet flere veldokumenterte bøker (svensk, dansk, engelsk) som forklarer hvorfor fett og kolesterol ikke er farlig,⁵¹ Ravnskov har publisert tallrike vitenskapelige artikler om temaet (161 per dags dato) i anerkjente tidsskrifter.⁵² Der tilbakeviser han påstandene om at mettet fett er årsak til hjerte- og karsykdom, at et høyt kolestrolnivå er farlig, at familiær hyperkolesterolemi innebærer forhøyet dødelighet og at statiner er et nyttig medikament for å motvirke hjerteinfarkt. 

Ravnskov er en viktig talsmann for et kosthold med mye fett, inkludert mettet fett, og lite karbohydrat. Han er fortsatt uvurderlig bidragsyter til Helsemagasinet siden starten i 2010 og er medlem av vårt vitenskapelige fagråd.

Sosialøkonom med steinalderlivsstil

Arthur S. De Vany fra Davenport, Iowa (f. 1937), utga i 2011 boka The new evolution diet⁵³. Som ung var han profesjonell baseballspiller (1956–1958). De Vany studerte sosialøkonomi ved Universitetet i California (UCLA) og tok en bachelorgrad i 1963, en mastergrad (1965) og en PhD (1970).⁵⁴ Han studerte også jus ved Emory universitet (1982) og er professor emeritus etter å ha avsluttet sin akademiske karriere i 2003. 

De Vany arbeidet med filmindustrien i Hollywood og utviklet matematiske og statistiske modeller for å beskrive filmmarkedet, samt med industri innen vannforsyning og energi. Han ble senere opptatt av teorier om god fysik form med fokus på ernæring og trening basert på prinsipper fra livet i steinalderen.

Dyrekjøpte erfaringer

De Vany forteller i Kapittel 1 at han 14 år gammel begynte med vekttrening. Da han var 16, begynte han på treningssenteret til kroppsbyggeren John Farbotnik 1925–1998), mangeårig vinner av Mr. America (1946, 1947, 1948, 1950, 1951) og Mr. Univers (1947).⁵⁵ Med en kroppsvekt på 88 kg trente De Vany hurtighet og styrke og ble en dyktig baseballspiller før han viet seg til studiene. Kostholdet var dominert av karbohydrater, noe som den gangen var vanlig innen idrett.

Da De Vany var 42 år gammel, leste han biokjemi ved Universitetet i Chicago mens hans yngste sønn fikk diabetes type 1. Legen holdt seg til Diabetesforeningens (ADA) råd og anbefalte kornblandinger, pannekaker med sirup og appelsinsaft til frokost, smørbrød eller pasta til lunsj, Jell-O⁵⁶ til dessert og bønner eller poteter til en fettfattig middag. De Vany fant ut at sønnens insulinbehov varierte med inntaket av karbohydrat og endret gradvis kostholdet. Sammenhengen ble ikke fullt forstått før hans kone Bonnie 12 år senere fikk diabetes. Hun var særlig glad i pasta, poteter, pannekaker og brød. Da hun fikk insulin for å holde blodsukkeret nede, økte hun stadig i vekt. Etter en rekke eksperimenter forsto De Vany at den beste strategien mot diabetes var å innta lavglykemiske matvarer, slik våre forgjengere gjorde for 40 000 år siden.

Sønnen og kona kuttet ut pasta, poteter og andre matvarer som ga rask blodsukkerstigning. Bonnie brukte snart så lite insulin at legen nektet å tro at hun var diabetiker. Samtidig leste De Vany seg opp og la om til et ”steinalderkosthold” og endret treningsrutinene slik at de var mer i tråd med livet i steinalderen.

Kosthold og trening

Et viktig mål for ethvert kostholds- og mosjonsprogram må ifølge De Vany være å motvirke kronisk forhøyet insulinnivå og inaktivitet, som underminerer kroppens evne til å bygge muskler. Et naturlig kosthold basert på evolusjonær innsikt motvirker effektivt forhøyet insulinnivå, som øker fettlagringen. Korte, intense treningsøkter fremmer en hormonbalanse som motvirker hyperinsulinemi, bygger sterke muskler og et solid skjelett. Endringene i hormonbalansen optimaliserer stoffskiftet og bedrer velværet. De Vanys nye program fungerte utmerket og gjorde at han med samme kroppsvekt fikk mer muskler og mindre fett på kroppen. Da han nærmet seg 70, vakte han oppsikt på treningssenteret.

I 1995 skrev han sin første artikkel om god fysisk form i evolusjonært perspektiv, og da han gikk av med pensjon i 2003, opprettet han en blogg der han la ut videoer med råd om kosthold og trening. Hans bok og treningsmetode fikk hederlig forhåndsomtale av kroppsbygger og fitnessekspert Clarence Bass⁵⁷ (f. 1937).⁵⁸ Flere av De Vanys foredrag finnes på YouTube;⁵⁹ det siste fra desember 2019 om den ungdommelige hjernen. Han oppsummerer sine kostholdsråd i sju punkter:

• Spis hele matvarer, slik som kan høstes eller fanges og avlives.
• Spis i det minste noen rå matvarer, slik som en salat eller frukt daglig.
• Spis variert for å sikre en større bredde av inntatte næringsstoffer.
• Spis langsomt og tygg maten godt.
• Gi kroppen mulighet til å forbrenne fett ved kun å spise 2–3 måltider per dag.
• En tommelfingerregel: dietten bør bestå av 1/3 rå grønnsaker og frukt, 1/3 kokte grønnsaker og 1/3 kjøtt eller fisk.
• Ikke spis for lite, det vil si unngå feilernæring. 

Kapittel 3 anbefaler blant annet 1,5 g animalsk protein (kjøtt, fisk, egg) per kg kroppsvekt daglig, og De Vany lister opp anbefalte grønnsaker og frukter. Han advarer mot korn og kornprodukter, maner til forsiktighet med melkeprodukter, advarer mot smør og svinefett og å salte maten. Dessuten forbyr han kaker, sukkertøy, iskrem, smultringer og chips bortsett i enkelte tilfeller (bursdager).

De Vanys ernæringsråd er en variant av magert steinalderkosthold med et høyt inntak av protein og lite fett. Her er han i utakt med nyere forskning som viser nytten av naturlig fett.

Etter vår oppfatning har De Vany gode poenger, men er ikke helt på høyden med nyere forskning, jf. vår redegjørelse i artikkelen i dette nummeret om treningsprinsippene som ligger bak bruken av strikktrening, utviklet av John Jaquish. Tross innsigelsene anbefaler vi imidlertid hans bok, som har en rikholdig litteraturliste, tips til videre lesning og stikkordregister. Det skal bli spennende å følge forfatterens videre karriere på veien mot 90 år.

Sammendrag

Dette er den 16. artikkelen i serien om lavkarbopionerer, og vi har stadig oppdaget nye personer som har gitt viktige bidrag til forståelsen av hvordan ulike varianter av lavkarbo påvirker oss. Overraskende nok synes listen over slike bidrag å være mye lengre enn vi trodde da vi startet våre undersøkelser. Vi har data på mer enn 80 personer og regner oss ikke som ferdige og ser for oss en avsluttende artikkel senere i år. Innen da kommer vi til å ta for oss nyere forskning på ketogent kosthold, der det de siste årene har kommet ut et vell av nye artikler. Stikkordet ”ketones” ga 6. april 130 843 treff på PubMed, så vi regner ikke med å gjøre oss ferdig med temaet med det aller første…

Lavkarbokostholdets forhistorie og pionerene fra 1700-tallet

Poleszynski DV. Lavkarbokostholdets forhistorie. VOF 2019; 10 (7): 44–48.
Poleszynski DV. Lavkarbokosthold i historisk perspektiv. VOF 2019; 10 (7): 50–7.
Poleszynski DV. Lavkarbokostholdets faglige begrunnelse. VOF 2019 (7): 58–63.
Poleszynski DV. Mennesket er tilpasset næringstett mat. VOF 2020; 11 (1): 20–5.
Poleszynski DV. Pionerer som anbefalte lavkarbo mot kreft. VOF 2020; 11 (1): 26–38.
Poleszynski DV. Menneskets fordøyelse er tilpasset lavkarbokosthold. VOF 2020; 11 (2): 58-66.
Poleszynski DV. Lavkarbokosthold mot diabetes – Del 1. VOF 2020; 11 (2): 16–27.
Poleszynski DV. Lavkarbo mot diabetes – pionerene fra 1900 til 1940. VOF 2020; 11 (3): 20–6.
Poleszynski DV. Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner. VOF 2020; 11 (3): 40–6.
Poleszynski DV. Lavkarbodietter virker slankende – det har vi visst i 100 år! VOF 2020; 11 (4): 16–27.
Poleszynski DV. Hva er mennesket best tilpasset, plantekost eller animalske matvarer? VOF 22–6.
Poleszynski DV. Slankeeksperter som anbefalte lavkarbo i nyere tid. VOF 2020; 11 (5): 32–9.
Poleszynski DV. Lavkarbokosthold mot nervelidelser. VOF 2020; 11 (7): 54–9.
Poleszynski DV. Høyfettkosthold motvirker epilepsi. VOF 2021; 12 (1): 38–44.
Poleszynski DV. Ketogen kost mot nervelidelser, mental ubalanse og psykiatrisk sykdom. VOF 2021; 12 (2): 34–44.

Kilder:

1 https://de.wikipedia.org/wiki/Josef_Seegen

2 https://de.wikipedia.org/wiki/Akademische_Legion_(1848)

3 Seegen J. Der Diabetes mellitus auf Grundlage zahlreicher Beobachtungen. 3. utg. Berlin: Verlag Von August Hirschwald, 1893. https://ia600502.us.archive.org/13/items/b21710545/b21710545.pdf

4 https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_William_Pavy

5 https://en.wikipedia.org/wiki/Merchant_Taylors%27_School,_Northwood

6 https://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Bright_(physician)

7 Pavy FW. Untersuchungen über den Diabetes mellitus. Deutsch von Langenbeck. Göttingen: Vandenhoeck & Huprecht 1864. https://www.zvab.com/Untersuchungen-Diabetes-mellitus-Wesen-Behandlung-Deutsche/8129681620/bd

8 Pavy FW. A treatise on the function of digestion; its disorders, and their treatment. Philadelphia: Henry C. Lea, 1869. https://archive.org/details/b2150409x

9 Pavy FW. A treatise on food and dietetics. Philadelphia: Henry C. Lea, 1874. https://archive.org/details/atreatiseonfood03pavygoog 

10 https://en.wikipedia.org/wiki/Arnaldo_Cantani

11 https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_Madison_Allen

12 Allen FM. Arnoldo Cantini: pioneer of modern diabetes treatment. Diabetes 1952; 1: 63–5.  https://diabetes.diabetesjournals.org/content/1/1/63

13 Cantani A. Le Diabète Sucré et son traitement diététique. Paris: V. Adrien Delahaye et Cie, Éditeurs. 1876. https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=uc1.31378008338645&view=1up&seq=9

14 Historical events. https://www.carniway.nyc/history/fernando-grosso-meatheals-story

15 https://babel.hathitrust.org/cgi/ssd?id=uc1.31378008338645;seq=15;num=1

16 Allen FM. Arnoldo Cantani, pioneer of modern diabetes treatment. Diabetes 1952: 1: 63–4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14906133/

17 https://en.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Naunyn

18 Naunyn B. Der Diabetes mellitus. Wien: Alfred Hölder, 1898. https://ia800407.us.archive.org/35/items/b28065839/b28065839.pdf

19 Zinman B, Skyler JS, Riddle MC mfl. Diabetes research and care through the ages. Diabetes Care 2017; 40: 1302–13. https://care.diabetesjournals.org/content/40/10/1302

20 https://en.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Steiner

21 Cowan T. Human heart, cosmic heart. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing, 2016.

22 Steiner R. Nutrition and stimulants. Forelesninger og utdrag satt sammen og oversett by K. Castelliz og B. Saunders-Davies. PA: Biodynamic Farming and Gardening Association, 1991. http://www.doyletics.com/arj/nutritio.shtml

23 https://www.openfuture.biz/history/AlesHrdlicka.html

24 https://en.wikipedia.org/wiki/Ale%C5%A1_Hrdli%C4%8Dka

25 Hrdlička A. Brief notes on recent anthropological explorations under the auspices of the Smithsonian Institution and the U. S. National Museum. PNAS 1915; 22.11.: 32-7.    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1090932/

26 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=Hrdli%C4%8Dka+A&size=200

27 https://en.wikipedia.org/wiki/Hilde_Bruch

28 https://jwa.org/thisweek/mar/04/1957/hilde-bruch

29 Bruch H. Eating disorders: obesity, anorexia nervosa, and the person within. New York, NY: Basic Books 1999. 

30 https://www.imdb.com/name/nm1941513/bio?ref_=nm_ql_1

31 Carise E. Hurra die Punkt Diät ist da. Erfreulich, erfolgreich, alkoholisch. 8. opplag. Vaduz, Liechtenstein: Editions Indigo Etablissements 1968.

32 Trinkers Freude. Der Spiegel 23.2.1969. https://www.spiegel.de/kultur/trinkers-freude-a-37511edc-0002-0001-0000-000045793974?context=issue

33 Jameson G, Williams E. The drinking man´s diet. 50th anniversary edition. Petaluma, CA: Cameron + Company, 2014.

34 https://obits.tennessean.com/obituaries/tennessean/obituary.aspx?pid=166056385

35 https://www.nhlbi.nih.gov/science/framingham-heart-study-fhs

36 Mann GV (red.) Coronary heart disease: the dietary sense and nonsense. Cambridge, UK: Janus Publishing Company Limited, 1993.

37 Mann GV. Out of Africa – a medical circle. New York, NY: Vantage Press, Inc.m 2006.

38 https://www.openfuture.biz/lecture/one/georgemann.html 

39 https://nbl.snl.no/Harald_Skjervold

40 Skjervold H. Lifestyle diseases and the human diet. How should the new discoveries influence future food production. Meieriposten, Ås-Trykk februar 1972. 

41 Skjervold H. Livsstil-sykdommer og kosthold. Artikkel 1, Meieriposten 1991; nr. 16: 447–51; 17: 475–9; 18: 503–6.

42 https://en.wikipedia.org/wiki/Ancel_Keys

43 https://www.legacy.com/obituaries/sfgate/obituary.aspx?pid=162003215

44 Lavietes PH, Albrink MJ, Man EB. Serum lipids of normal subjects with aging. Studies in a single cohort. Yale Journal of Biology and Medicine 1973; 46: 134–41. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2591886/

45 Albrink MJ, Meigs JW, Man EB. Serum lipids, hypertension and coronary artery disease. American Journal of Medicine 1961; 31: 4–23. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/13682175/

46 Albrink MJ, Lavietes PH, Man EB. Vascular disease and serum lipids in diabetes mellitus: Observations over thirty years (1931–1961). Annals of Internal Medicine 1963; 58: 305–23. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14011776/

47 Albrink MJ, Man EB. Serum triglycerides in coronary artery disease. Archives of Internal Medicine 1959; 103: 4–8. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/article-abstract/562768

48 Zinöcker MK, Svendsen K, Dankel SN. The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model explains controversies over saturated fat, cholesterol, and cardiovascular disease risk. American Journal of Clinical Nutrition 2021; 113: 277–89. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33471045/ 

49 ravnskov.nu/uffe/

50 thincs.org

51 https://www.tanum.no/forfattere/Ravnskov,%20Uffe

52 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=ravnskov+u&size=200

53 De Vany A. The new evolution diet. New York, NY: Rodale, Inc., 2011.

54 Curriculum Vitae. Arthur De Vany, 7.12.2004. http://www.aris.uci.edu/econ/personnel/devany/devany.html

55 http://www.musclememory.com/show.php?a=Farbotnik,+John

56 https://en.wikipedia.org/wiki/Jell-O

57 https://en.wikipedia.org/wiki/Clarence_Bass

58 https://cbass.com/EvolutionaryFitness.htm

59 https://www.youtube.com/results?search_query=Arthur+De+Vany