Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Hjelp! Jeg er i overgangsalderen!

Hjelp! Jeg er i overgangsalderen!

Mange kvinner i overgangsalderen får plagsomme hetetokter, nattlige svettetokter, uro, angst og nedstemthet. Erfaringer fra andre kulturer antyder at slike symptomer oppstår fordi vår livsstil er dårlig tilpasset kvinners evolusjonære arv. Omlegging av kostholdet, urter og andre tiltak kan dempe plagsomme symptomer.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Kvinner kommer i overgangsalderen (klimakteriet) i alderen 45–55 år. Da slutter eggstokkene gradvis å reagere på follikkelstimulerende hormon (FSH) og skiller ut mindre progesteron og østrogen. Fallet i hormonmengdene fører til at eggløsning og menstruasjon opphører. Like før, i og etter klimakteriet fører hormonendringer ofte til humørsvingninger, hetetokter, tørrhet i skjeden og nattesvette.1

Man regner med at kvinner er ferdige med overgangsalderen og er kommet i menopausen hvis de ikke har hatt menstruasjon på seks måneder, forutsatt at det ikke foreligger en underliggende lidelse.2 Mange kvinner kan merke endringer i eggstokkenes funksjon allerede i 35–40-årsalderen, noe som til slutt blir så markerte at menstruasjonen opphører. Gjennomsnittlig alder for menopause for ikke-røykere er 52 år og 50 år for røykere.3

Selv om østrogenproduksjonen i eggstokkene opphørser i menopausen, produseres det noe østrogen i fettvev. Overvektige har derfor mer østrogen etter menopausen enn slanke.3

Annonse:

Symptomer

Symptomer på overgangsalder kan begynne opptil fem år før menstruasjonen stanser for godt, men de varer vanligvis i ett eller to år. Hos mange er uregelmessigheter i mentruasjonssyklus ett av de første tegnene på overgangsalderen. Blødningene kan også bli sterkere.2

Vanlige symptomer er hetetokter der hodet, brystet og armene blir røde og varme fra et par minutter opp til en time.2 Omtrent 80 prosent opplever hetetokter i overgangsalderen. Den egentlige årsaken er ukjent, men hetetoktene arter seg som en feilfunksjon av kroppens interne termostat: Den signaliserer at det er for varmt, selv om temperaturen er normal. Ikke alle er like plaget av hetetokter, som kan begynne flere år før menopausen og varierer i lengde.3

Et annet symptom er sterk svetting, som er spesielt plagsomt om natten. I tillegg opplever mange en følelse av uro, angst eller nedstemthet, som kan forverres hvis overgangsalderen faller sammen med en stressende livssituasjon. Et fjerde symptom er hjertebank.2

Selv om mange opplever plager i overgangsalderen, enkelte sterke, kommer de fleste gjennom perioden uten spesielle problemer.3

Langtidsvirkninger

Langvarig, reduserte østrogenmengder fører til tørrere, mer rynkete hud og tørrere skjede med tynnere hud, noe som kan gi ubehag ved samleie. En tredje virkning er økt risiko for urinveisinfeksjoner fordi slimhinnen i urinrøret (som går fra blæra og ut) er blitt tynnere. Vevet rundt urinblæra og urinrøret blir tynnere og slappere, noe som hos enkelte kan føre til ufrivillig vannlating (urininkontinens). Reduserte østrogennivåer øker også risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdom begynner å øke omtrent 10 år etter menopausen, men blir ikke like høy som hos menn før i 80-årsalderen.2,5

Reduserte østrogennivåer øker også risikoen for aldersrelatert beinskjørhet. Østrogen er nødvendig for å gi knoklene styrke, og reduserte nivåer fører til kalktap fra skjelettet. Hastigheten av kalktapet varierer mye fra kvinne til kvinne og ved ulike tider hos samme kvinne. Hos enkelte kan tapet bli så stort at det fører til beinbrudd selv ved små belastninger (beinskjørhet).2,5

Imidlertid er det hovedsakelig progesteron som stimulerer de beindannende cellene (osteoblastene). Østrogen motvirker fjerning av gammelt beinvev og kan føre til økende andel sprøtt beinvev i skjelettet.6


Ikke i alle kulturer

Kvinner i alle kulturer opplever ikke overgangsalderen på samme måte som i vår kultur, selv om de underliggende hormonendringene er like.4 En studie som undersøkte dette, ble utført på 1980-tallet blant mayakvinner på landsbygda på Yucatan i Mexico. Kvinnene hadde tallrike fødsler bak seg og lengre perioder uten menstruasjon grunnet lang amming og feilernæring. De rapporterte verken om hetetokter eller nattesvette i overgangsalderen, til tross for at de hadde tilsvarende hormonelle endringer som kvinner i Nord-Amerika. Generelt opplevde ikke disse mayakvinnene hetetokter, med sjeldne unntak i kjølvannet av utvandring til bymiljøer. Selv om tradisjonelle mayakvinner som har nådd menopausen, opplever aldersrelatert demineralisering av knoklene, har de ikke høyere forekomst av knokkelbrudd grunnet beinskjørhet.4

Overgangsalderen er til en viss grad kultur- og livsstils-avhengig. Japanske kvinner har for eksempel mindre plager i overgangsalderen enn nordamerikanske, og den vanligste plagen for japanske kvinner var ikke hetetokter, men kuldefølelse. Det er lite sannsynlig at genetiske forskjeller er en hovedforklaring på forskjellene fordi japanske innvandrere til Nord-Amerika får samme symptomer som nordamerikanske kvinner. Det er mer sannsynlig at livsstilsforskjeller som antall fødsler og kosthold, påvirker hormonsystemet i kroppen ulikt. Japanske kvinner inntar blant annet mye planteøstrogener fra soya. Det kan tenkes at eksponering for soyaprodukter gjennom et helt liv påvirker og gir en helt spesifikk tarmflora. I tillegg var kvinnene som ble studert i Japan, født etter annen verdenskrig og ble utsatt for ernæringsmangler som små barn. De røykte i tillegg mindre, drakk mindre alkohol og kaffe og spiste et lavfettkosthold med mye soya og grønnsaker. Livsstilen var også preget av mer fysisk aktivitet og vekttrening. Som voksne opplevde kvinnene en trygg japansk nasjonaløkonomi med relativt lik fordeling av velstand, tilgang til helsetjenester og sosiale fordeler, offentlig utdanning og investering i forebyggende medisin.4

I nyere tid har plager i overgangsalderen økt i Japan parallelt med større sosiale ulikheter, et kosthold med mer kjøtt og fett og mindre fisk og en rekke andre endringer i livsstilen. I tillegg har fødselsraten gått ned.4

Mye er ikke avklart og forstått om kvinners plager i overgangsalderen, men per i dag tyder forskning på at flere livsstilsfaktorer påvirker hvordan den oppleves. For mange er det mulig å optimalisere kostholdet, noe som kan gi færre plager, mens det på samfunnsnivå er vanskeligere å gjennomføre tidligere førstegangsfødsler, større barnekull og lengre ammeperioder.

Medisinsk behandling

Leger har lenge forskrevet hormontilskudd til kvinner i overgangsalderen. Dette kan lindre mange av symptomene ved å øke mengden østrogen i kroppen og redusere utskillelsen av FSH.2 De mest brukte preparatene består av en kombinasjon av naturlige østrogener fra hest og syntetiske gestagener som etterlikner naturlig progesteron. Gestagener har noen av de samme virkningene som progesteron. De beskytter livmorslimhinnen mot kreftutvikling, men blokkerer samtidig progesteronreseptorene.7

Etter at det ble klart at langvarig bruk av slike hormontilskudd øker risikoen for hjerte- og karsykdom og brystkreft,8,9,10,11,12 er legene etter 2002 blitt mye mer forsiktige med å forskrive denne typen hormonkombinasjoner.

Dette betyr imidlertid ikke at hormontilskudd nødvendigvis er skadelig på kort sikt, for eksempel et par år. Debatten om fordeler og ulemper ved hormonerstatning i overgangsalderen har vært omfattende. Den amerikanske legen Christiane Northrup har skrevet flere bøker om kvinner og kvinnehelse, hvorav én omhandler overgangsalderen: The wisdom of menopause13 kan de fleste kvinner i denne fasen av livet ha nytte av å lese. Northrup argumenterer ikke for eller imot hormontilskudd, men mener hver enkelt i samråd med sin lege selv bør vurdere tilskudd blant annet basert på hvor plagsomme symptomene oppleves, målte hormonnivåer og hvorvidt visse sykdommer er vanlige i familien (f.eks. hjerte- og karsykdom og beinskjørhet). Hvilke hormoner som anbefales (østrogen, progesteron, testosteron), avhenger av absolutte eller relative mangler. Når man bør starte og hvor lenge hormonene skal tas, må også vurderes i samråd med lege.

Hvis man bestemmer seg for å ta hormontilskudd, anbefaler Northrup klart at det må være naturlige hormoner, ofte kalt bioidentiske hormoner, og ikke syntetiske. Naturlige hormoner har helt spesifikke kjemiske formler og strukturer og er dessuten artsspesifikke. Naturlig østrogen fra hest, som brukes av kvinner, er ikke identiske med humant østrogen, selv om hesteøstrogen er relativt likt. Syntetiske hormoner har ulik kjemisk utforming og struktur enn de hormonene de etterlikner.

Northrup presiserer at tilskudd av bioidentiske hormoner i lave doser helt kan oppveie enhver risiko. Dette gjelder spesielt hvis de gjør godt og man har plager som tilskudd kan bedre, eller ikke har en familiebakgrunn med mange friske nittiåringer i slekta.13:178

Patenterbare hormoner

Bioidentiske hormoner i individualiserte doser gir åpenbart best resultat ved hormonerstatningsterapi. Siden bioidentiske hormoner ikke kan patenteres, foreligger ingen incentiver for farmasøytisk industri til å utføre dyr forskning og utvikling som må til for å utvikle slike produkter. Unntaket er utvikling av unike ”leveringssystemer” for hormoner, slik som for eksempel hormonplastre (depotplastre). Disse kan patenteres, og slike produkter inneholder ofte bioidentiske hormoner.13:148

Syntetiske hormoner lages ved å endre molekylstrukturen så mye at det kan patenteres. Imidlertid vil selv små forandringer i den tredimensjonale strukturen til et hormon forandre de biologiske virkningene uten at vi fullt forstår årsaken.13:148

Kroppen kan ikke lage andre hormoner av slike fremmede hormonstoffer, og de brytes ikke ned i kroppen slik som de naturlige. Derfor vil ”hormonhermere” kunne forårsake uønskede bivirkninger og forstyrre balansen mellom kroppens naturlige hormoner.7

Tilskudd av progesteron

Østrogennivået faller ikke før seint i overgangsalderen. Mesteparten av plagene hos kvinnene med intakte eggstokker skyldes i større grad mangel på progesteron enn på østrogen.13:150 Lege Leif Ims (f. 1939),7 som er inspirert av den amerikanske legen John R. Lee ( 1929–2003), mener at østrogendominans er et stort problem for mange kvinner i overgangsalderen (se artikkel i VOF for detaljer14). Siden hovedproblemet for mange kvinner i overgangsalderen er at de har for mye østrogen og østrogenliknende stoffer i forhold til progesteron, er en logisk konsekvens å ta tilskudd av bioidentisk progesteron. Ims har i mange år hatt omfattende erfaring for at progesteronkrem kan ha gode effekter for kvinner med østrogendominans. Det er mulig å ta progesteron som tabletter eller tinkturer via munnen, men dette er mindre hensiktsmessig fordi progesteronet da passerer gjennom leveren, der 90 prosent blir brutt ned.7

For å undersøke ens nivåer av kjønnshormoner anbefaler Ims å måle i spytt. Han pleide å sende prøver til et laboratorium i USA, men har de siste årene startet målinger i fullblod, der prøvetaking skjer ved stikk i fingeren.15 Denne testen måler østradiol (et østrogen), DHEA, progesteron, testosteron og kortisol. Ims har vurdert 500 analyser og finner dem meget nøyaktige og nyttige. Kvinner som tror at noe er galt med hormonbalansen, kan få målt hormoner i serum hos legen og hører ofte at alt er normalt. En fullblodstest gir imidlertid ofte tydelige utslag på ubalanse. Ifølge Ims er det en lettelse for kvinner å se svart på hvitt at noe er galt. Fullblodstester utføres ikke i Norge, der leger bruker måling i blodserum der røde blodlegemer er fjernet. Siden mange av steroidhormonene sitter på de røde blodlegemene, er slike målinger unøyaktige. Laboratoriet som Ims bruker, ligger i Oregon i USA, der lederen har analysert hormoner i mange tiår.16

Progesteron er reseptbelagt i Norge og produseres rimelig på apotek. Man bør ifølge Ims be legen om å skrive ut resept på 1,7 prosent progesteron i en krembase i en tube på 50 eller 100 gram etter anbefaling fra John R. Lee. Ims har i alle år fått levert progesteronkrem fra Ullevål sykehusapotek i Oslo. Den inneholder en mengde progesteron som er kontrollert ved et laboratorium. En 100 grams tube holder normalt i cirka seks måneder.6,7

Normal produksjon av progesteron i siste del av menstruasjonssyklusen er 15–30 mg om dagen. Man bruker derfor ¼ teskje av en krem med 1,7 prosent progesteron (på størrelse med en ert) to ganger daglig. Kremen smøres inn der huden er tynnest, for eksempel inni albuen, halsen eller ansiktet, eventuelt på smertefulle steder. Kvinnen som menstruerer, bruker kremen fra dag 12 til 26 i syklus, der dag 1 er første menstruasjonsdag. Under overgangsalderen brukes kremen to ganger daglig i 28 dager kontinuerlig med et opphold på 2–3 dager (altså resten av måneden).6,7

Ustabile østrogennivåer kan være årsaken hvis hetetoktene starter i overgangsalderen. Da er det oftest nok å gi progesteron for å stabilisere nivåene. Hvis progesteron ikke virker lenger, anbefaler Ims å gi østrogen i tillegg. Han mener at en grunnregel er aldri å gi østrogen uten samtidig progesteron.6

Kvinner som menstruerer, har normalt nok østrogen. Ifølge Ims kan tilskudd av østrogen da bidra til østrogendominans.6

Enkelte naturpreparater inneholder vill jamsrot. Bioidentisk progesteron lages av diosgenin fra vill jamsrot eller soya, men jamsrot påvirker ikke kroppens hormonbalanse. Vill jamsrotekstrakt må derfor ikke forveksles med progesteron.7 Slike naturpreparater kan likevel ha positive effekter på symptomer i overgangsalderen.


Forskning på urter og planteøstrogener

De fleste ikke-hormonelle tiltak for å lette plager i overgangsalderen er ikke tilstrekkelig underbygget av godt utformete studier til at det er mulig å vurdere dem skikkelig. Dette gjelder for de fleste urter. Det er utført flest studier på rødkløver og klaseormdrue. For disse urtene finner nyere studier ikke bedre effekt enn placebo, men urtene gir heller ikke alvorlige bivirkninger.23

En oversiktsartikkel fra 2010 om planteøstrogener mot plager i overgangsalderen finner lite overbevisende dokumentasjon for at planteøstrogener, enten i kostholdet eller som kosttilskudd, letter plager som hetetokter eller kognitive problemer. Det trengs med andre ord mer forskning. Unntaket fra denne generell konklusjonen ser ut til å være isoflavonet genistein (i soya), som har en fordelaktig effekt.24

En oversiktsartikkel fra 2013 viser til åtte studier som finner bedre effekter av soya enn placebo mot hetetokter, mens åtte studier ikke finner soya mer virksom enn placebo. Det var ingen bivirkninger forbundet med soya, men forskerne sier det er vanlig å unngå soya av kvinner med økt risiko for brystkreft eller får behandling med tamoxifen. Dette gjelder også for rødkløver og klaseormdrue.23

Urter, kosttilskudd og matvarer

Ifølge Christiane Northrup kan kvinner gjøre mye for å lette plager i overgangsalderen også uten hormontilskudd. Urter er blitt brukt mot plager i overgangsalderen i tusenvis av år. De er trygge i bruk, effektive og gir sjelden bivirkninger. De vanligste er dong quai (kinesisk kvann; Angelica sinensis), kyskhetstre (Vitex agnus-castus), klaseormdrue (Cimicifuga racemosa) og lakrisrot (Glycyrrhiza glabra),13:183 jf. det amerikanske nettstedet Life Extension.17 Kyskhetstre og klaseormdrue er i Norge klassifisert som legemiddel, mens dong quai og lakrisrot er klassifisert som ”ikke legemiddel” og selges fritt i tabletter/kapsler.18

Dong quai, kyskhetstre, klaseormdrue og lakrisrot hjelper hver for seg eller i kombinasjon ofte på et vidt spekter av symptomer, inkludert tørrhet i skjeden, hetetokter og humørsvingninger. Northrups anbefaler å bruke en eller flere urter i minst en måned. Hvis man fremdeles plages av symptomer, bør man legge til en annen av disse urtene eller velge mer spesifikke urter i samråd med en urtekyndig.13:187

En annen urt som har lang tradisjonell bruk mot plager i overgangsalderen, er salvie (Salvia officinalis). Den demper hetetoktene og hjelper kroppen med å tilpasse seg de hormonelle forandringene. Salvie er i Norge klassifisert som legemiddel når den skal brukes medisinsk i form av for eksempel en urtete.19

Planteøstrogener er naturlige plantehormoner. De har likhetstrekk med dem som finnes i kvinnekroppen, men har bare noen av de naturlige hormonenes effekter. Planteøstrogener setter seg på cellenes østrogenreseptorer og har en balanserende, såkalt adaptogen effekt: Hvis østrogennivåene er lave, har de østrogeneffekter, men hvis østrogennivåene er for høye, blokkerer de sterkere østrogener. Derfor kan for eksempel dong quai både brukes ved tilstander med for mye østrogen (som ved premenstruelt syndrom) og ved østrogenmangel (som ved hetetokter).13:184

Planteøstrogener kan dempe hetetokter i perioden av overgangsalderen der østrogennivåene varierer sterkt.6 De finnes i mer enn tre hundre planter, inkludert epler, plommer, gulrøtter, ulike kornsorter, oliven, poteter, te, kaffe og solsikkefrø. Soya og linfrø er spesielt rike på slike stoffer, som kan deles i to hovedgrupper: isoflavoner og lignaner. Soya inneholder mye isoflavoner, mens linfrø inneholder mye lignaner.13:184

Uavhengig av hvilke tiltak som settes inn mot overgangsplager, anbefaler Northrup å supplere kostholdet med soya, ferskmalte linfrø og mat rik på bioflavonoider.13:187

Hun mener at soya, i likhet med de nevnte urtene, kan brukes som et trygt alternativ til hormonerstatning. De gir mange av fordelene til hormonerstatning uten risikoen eller bivirkningene.13:188 Hun anbefaler gradvis å øke inntaket av soya for å unngå plagsom gassdannelse, som skyldes at tarmbakteriene må ha tid til å tilpasse seg denne maten.13:191

Mange fagfolk har innvendinger mot generell bruk av soya som mat.20,21,22 For eksempel argumenterer den amerikanske osteopaten Joseph Mercola med at fermenterte soyaprodukter brukes mest i østasiatiske land. Ugjæret soya inneholder stoffer som kan hemme skjoldkjertelen, og østrogenene i slik mat ser ut til å øke risikoen for utvikling av brystkreft, nyrestein og svekket hukommelse hos eldre. I tillegg inneholder ugjæret soya fytater, som hindrer opptak av mineraler i kroppen og derfor kan skape mangeltilstander. I USA er mesteparten av soya genmodifisert for å tåle sprøyting med Roundup og kan derfor inneholde mye av dette middelet. Fermentering reduserer innholdet både av fytat og stoffer som er problematiske for skjoldkjertelen og nivået av planteøstrogener. Siden fermentert soya inneholder lite planteøstrogen, bør kvinner i overgangsalderen satse på andre produkter for å bli kvitt sine plager. Ufermenterte soyaprodukter kan ha negative effekter på lang sikt, men kan antakelig være nyttige å bruke et par års tid mens overgangsplagene er på sitt verste.22

Northrup anbefaler å male linfrø selv og å spise ¼ kopp tre til sju dager i uka. De malte frøene kan brukes i supper, drikker, korn- og salatblandinger.13:195 Knuste linfrø harsker raskt, så det anbefales å knuse dem rett før bruk.

Bioflavonoider konkurrerer med østrogen om reseptorer og kan derfor være nyttige for å regulere hormonproduksjonen i eggstokkene under overgangsalderen. Den hvite, indre delen av skallet på sitrusfrukter er god kilde, i likhet med kirsebær, tranebær, blåbær, en rekke kornsorter, drueskall og rødkløver. Som kosttilskudd har 1 000 mg bioflavonoider med vitamin C vist seg å lette hetetokter.13:196

Rabarbara

Den britiske naturmedisineren Harald Gaier har hjulpet en rekke kvinner med plager i overgangsalderen.25 Hans beste tips er å bruke røttene av vanlig rabarbara (Rheum rhaponticum).26 De inneholder en rekke stoffer, inkludert rhaponticin, som ikke er et plantehormon, men likevel tilstrekkelig likt kvinnelige kjønnshormoner til å påvirke østrogenreseptorer til å få i gang østrogenproduksjonen. Gaier har sammenliknet rhaponticin med effekten av de mest brukte urtene mot overgangsplager og har funnet at rabarbara fungerte best. Rabarbara inneholder kalsium, som motvirker beinskjørhet, og rabarbararøtter inneholder sink, magnesium, vitamin B6 og B3, alle er viktige næringsstoffer for kvinners hormonelle balanse.

Moderat inntak av rhaponticin bidrar til økt produksjon av luteiniserende hormon (LH), mens et lavt inntak ikke gjør det. Ifølge Gaier gir rabarbararot alle fordelene til tradisjonell hormon-erstatningsterapi uten de kjente bivirkningene. Han anbefaler preparatet ”Phytoestrol N” fra det tyske firmaet Müller Göppingen,27 som er en standardisert kombinasjon av 4 mg rabarbara og 90 mg humle.25 Rabarbrarot er klassifisert som legemiddel i Norge.18

Tradisjonell kinesisk medisin og akupunktur

Gjennom årene har Northrup henvist hundrevis av kvinner til tradisjonell kinesisk medisin (TKM), som forsøker å balansere det som oppfattes som to gjensidig utfyllende (komplementære) tilstander i kroppen, yin og yang. Kvinner i overgangsalderen anbefales spesifikke kostholdsråd, kinesiske urter og akupunktur.13:196-9

En ny metaanalyse har vurdert effekter av akupunktur på hetetokter, andre plager i overgangsalderen og livskvalitet hos kvinner som går gjennom ”naturlig” menopause, altså som ikke tar hormonpreparater. Forskerne gjennomførte systematiske litteratursøk i en rekke databaser. Bare 12 av 104 studier oppfylte inklusjonskriteriene for samleanalysen, som inkluderte 869 personer. Den fant at akupunktur kunne redusere både forekomst og alvorlighetsgrad av hetetokter og bidra til økt livskvalitet. Effekten kom ofte med en gang og ser ikke ut til å avhenge av antall behandlinger eller over hvor lenge man blir behandlet. Ekte akupunktur var også mer effektiv enn ”narreakupunktur”, selv om begge typer akupunktur reduserte plagene. Positive effekter av akupunktur ble rapportert i opp til tre måneder etter at behandlinga ble stoppet.28

Sinn-kropp-terapier

En rekke kvinner bruker ”sinn-kropp-terapier” for å lette plager i overgangsalderen. Forskere fra USA har foretatt en systematisk gjennomgang av yoga og/eller meditasjonsbaserte programmer, tai chi og ulike avslapningsøvelser. Åtte av ni studier av yoga, tai chi og meditasjonsbaserte programmer fant bedringer av overgangsplager. Seks av sju studier indikerte bedring i humør og søvn ved hjelp av yogabaserte programmer, og fire studier fant reduksjoner av smerter i muskel- og skjelettsystemet. De gjenværende ni forsøkene indikerte at pustebaserte og andre avslapningsterapier er lovende for å lette hetetokter, nattsvette, søvnforstyrrelser og andre symptomer i overgangsalderen.

Metodiske eller andre problemer med de fleste studiene som ble vurdert, gjorde det vanskelig å tolke resultatene. Selv om flere av disse terapiene kunne tenkes å være nyttige mot plager i overgangsalderen, trengs mer forskning.29

Avslutning

Tilskudd av bioidentiske hormoner peker seg ut som et særlig effektivt tiltak mot overgangsplager. Av ikke-hormonelle tiltak foreligger kliniske erfaringer for blant annet urter, kosttilskudd og ulike matvarer, men godt utformet forskning er mangelvare. Mange studier finner ikke bedre effekter enn placebotiltak, mens andre studier har metodiske svakheter eller er vanskelige å sammenlikne, for eksempel grunnet dårlig standardisering av preparater.

Urten klaseormdrue virker lovende, i likhet med planteøstrogenene i soya, selv om en del fagfolk er kritiske til langsiktig bruk av ufermentere soyaprodukter. Også akupunktur og ”sinn-kropp”-terapier ser ut til å kunne virke. Det finnes for øvrig en rekke andre preparater og alternative terapier som ikke er nevnt her, men som behandlere har gode erfaringer for kan hjelpe kvinner i overgangsalderen. Vi gir ikke spesifikke råd om hvilken behandling som er best, og det er opp til den enkelte kvinne å avgjøre om og hvilke tiltak hun vil ta i bruk mot plager i overgangsalderen, gjerne etter rådslagning med lege eller terapeut.

Kilder:

1.  Anonym. Forandringer i løpet av overgangsalderen. I: Sundar T, red. Familiens store helseleksikon. 2. reviderte utgave. Oslo: N.W. Damm & Søn AS, 2007: 733.

2.  Anonym. Problemer i overgangsalderen. I: Sundar T, red. Familiens store helseleksikon. 2. reviderte utgave. Oslo: N.W. Damm & Søn AS, 2007: 737-8.

3.  Nesheim BI. Klimakterium. I: Nylenna M, red. Store medisinske leksikon, bind 3. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998: 77-8.

4.  Melby MK, Lampl M. Menopause, a biocultural perspective. Annual Review of Anthropology 2011; 40: 53-70. http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev-anthro-081309-145641

5.  Anonym. Menopause. I: Nylenna M, red. Store medisinske leksikon, bind 3. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998: 245.

6.  E-post fra Leif Ims til IM 13.3.2015.

7.  Ims L. Progesteron – det glemte hormon. Mat&helse 2002; 1 (3): 58-62.

8.  Vatten L. Kvinnelige kjønnshormoner øker risikoen for brystkreft. Tidsskrift for Den norske lægeforening 1998; 118: 2969-74. http://tidsskriftet.no/legacy/199819/art7.html

9.  Chen C-L, Weiss NS, Newcomb P mfl. Hormone replacement therapy in relation to breast cancer. Journal of the American Medical Association 2002; 287: 734-41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11851540

10.  Nelson HD, Humphrey LL, Nygren P mfl. Postmenopausal hormone replacement therapy. Scientific review. Journal of the American Medical Association 2002; 288: 872-81. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12186605

11.  Chlebowski RT, Manson JE, Anderson GL mfl. Estrogen plus progestin and breast cancer incidence and mortality in the Women’s Health Initiative Observational Study. Journal of the National Cancer Institute 2013; 105: 526-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23543779

12.  Rossouw JE, Anderson GL, Prentice RL. Risks and benefits of estrogen plus progestin in healthy postmenopausal women: principal results From the Women’s Health Initiative randomized controlled trial. JAMA 2002; 288; 321-33. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12117397

13.  Northrup C. The wisdom of menopause: Creating physical and emotional health and healiing during the change. Revidert og oppdatert versjon. New York, NY: Bantam Books, 2006 (en nyere utgave er utgitt i 2012).

14.  Ims L. Progesteron og østrogen. VOF 2013; 4 (1): 62-7.

15.  http://www.hormontest.org./

16.  E-post fra Leif Ims til IM 5.3.2015.

17.  http://www.lef.org/Protocols/Female-Reproductive/Female-Hormone-Restoration/Page-01 (12.3.2015).

18.  E-post fra Rolv Hjelmstad til IM 12.3.2015.

19.  http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/salv_off.htm (19.3.2015).

20.  Daniel KT. The whole soy story: the dark side of America’s health food. Washington, DC: New Trends Publishing, 2005.

21.  Lee JR, Zava D, Hopkins V. Hvordan forebygge brystkreft. Oslo: Futhark Forlag, 2003.

22.  Mercola J. The 6 unhealthiest health foods. What Doctors Don’t Tell You 2015; mars: 49-56.

23.  Tong IL. Nonpharmacological treatment of postmenopausal symptoms. The Obstetrician & Gynaecologist 2013; 15: 19-25. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1744-4667.2012.00143.x/abstract

24.  Baber R. Phytoestrogens and post reproductive health. Maturitas 2010; 66: 344-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20409653

25.  Gaier H. Easing into the change. What Doctors Don’t Tell You 2013; november: 80-1.

26.  Laupsa-Borge J. Rabarbara – hagens tidligste ”frukt”. VOF 2014; 5 (4): 16-8.

27.  http://mueller-goeppingen.de/

28.  Chiu H-Y, Pan C-H, Shyu Y-K mfl. Effects of acupuncture on menopause-related symptoms and quality of life in women on natural menopause: a meta-analysis of randomized controlled trials. Menopause 2014. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25003620

29.  Innes KE, Selfe TK, Vishnu A. Mind-body therapies for menopausal symptoms: A systematic review. Maturitas 2010; 66: 135-49. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20167444

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami