Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Hjelp mot sukkeravhengighet

Hjelp mot sukkeravhengighet

Tone Glestad har egenerfaring med avhengighet både av sukker og alkohol. Nå hjelper hun andre med tilsvarende problemer å mestre livet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Iver Mysterud og Ralf Bergman

Glestad (f. 1961) leder Senter for mat- og sukkeravhengighet (SEMSA) på Stabekk i Bærum, utenfor Oslo. Siden 2007 har SEMSA vært det eneste kompetansesenteret i Norge som behandler etter en avhengighetsmodell rettet mot personer som er mat- og sukkeravhengige. Deres utgangspunkt er at avhengighet må regnes som en sykdom som man kan lære å leve med. Senterets mål er å hjelpe klienter som sliter med avhengighet til lettere å kunne håndtere og leve med sykdommen. SEMSA tilbyr tre måneders behandling bestående av kurs og ukentlig veiledning, individuelle konsultasjoner, gruppeveiledning og utarbeiding av matplaner. I tillegg holder Glestad foredrag for skoler, institusjoner og behandlere.

Glestad har omfattende kompetanse om avhengighetsproblematikk, og mange leger og psykologer henvender seg til henne for å få råd om sukker- og matavhengighet. – Norske eksperter henger etter på avhengighetsfeltet, sier hun og forteller at land som USA, Storbritannia og Island ligger langt foran oss. – Storbritannia ligger vel 20 år foran oss på dette feltet, og i USA er avhengighet egen spesialisering for leger på linje med kirurgi, indremedisin og nevrologi. I Norge lærer verken psykologer eller leger mye om avhengighet under profesjonsstudiene, fortsetter Glestad. Hun har nært samarbeid med en rekke psykologer og leger.


Senter for mat- og sukkeravhengighet (SEMSA)

Gamle Drammensvei 48​​​​​​​​​​​​​​​​​
1369 Stabekk
Telefon: 901 31 015
E-post: tone@semsa.no
Nettside: www.semsa.no
Senteret drives av Tone Glestad i samarbeid med Bitten Jonsson (www.bittensaddiction.com).

Annonse:

Egne erfaringer

Glestad er godt opplest og utdannet på avhengighetsfeltet og har også kjent avhengighet på kroppen i store deler av livet. – Jeg var hovedsakelig hektet på sukker, men drakk også mye alkohol i en periode, forteller hun. – Drikking foregikk stort sett i helgene, men jeg brukte mye tid på å planlegge og gledet meg over at dette skulle skje, noe som er typisk for mange avhengige. Man klarer verken å stoppe å drikke eller få det ut av tankene, forklarer hun.

Glestad leste Bitten Jonssons bok om sukkeravhengighet1 i 2005 og skjønte da at hun selv var avhengig. Hun ble senere behandlet på Jonssons klinikk i Sverige. – Jeg har nå vært fem år helt uten alkohol. For meg har det vært lettest å si nei til alkohol, mye lettere enn å gi avkall på sukker. Sukker er mitt foretrukne dopingmiddel, forteller Glestad.


Tone Glestad

Hun er grunnlegger av SEMSA og sertifisert psykodramaterapeut fra Moreno Instituttet (tidligere Norsk Psykodrama Institutt)3 i kreativ gruppeledelse, veiledning og terapi. I tillegg er hun utdannet avhengighetsterapeut fra Forsa (Förbundet för forskning i socialt arbete) i Sverige4 og ADDIS®-sertifisert. ADDIS er et kartleggingsverktøy for alkohol og andre rusmidler som er utviklet av Norman Hoffman i USA5 og tilrettelagt for svenske forhold av Börje Dahl.6,7 Glestad har selv vært i tilfriskning siden 2005 og forstår konsekvensene avhengighet kan skape.

Bitten Jonsson, en inspirator

Den svenske sykepleieren Jonsson (f. 1952) har også vært avhengig både av sukker og alkohol. Hun utdannet seg til avhengighetsspesialist i USA og har i mange år drevet en klinikk for sukker- og matavhengighet i Sverige. I tillegg har Jonsson vært en mye brukt foredrags- og kursholder. Hun ønsket at Glestad skulle begynne en tilsvarende virksomhet i Norge, og det var bakgrunnen til at SEMSA ble grunnlagt. – Jonsson er min mentor og veileder, forteller Glestad, og de to kvinnene har i mange år hatt et nært samarbeid om kursvirksomhet i Sverige.

Dypt forankret i hjernen

Ifølge forskning finnes det bare ett belønningssenter i hjernen, og Glestad forklarer at det er lokalisert i de evolusjonært sett eldste delene av hjernen, de delene som vi deler med andre virveldyr som krypdyr, fugler og pattedyr. Disse delene av hjernen kalles derfor ofte for ”krypdyrhjernen” og ”det limbiske system”.2 Belønningssenteret kan aktiveres av en rekke typer kjemiske stoffer (sukker, mat, ulike typer rusmidler) og atferd (trening, spill, varekjøp, sex). Avhengighet sitter derfor dypt forankret i de eldste delene av hjernen. Herfra styres grunnleggende fysiologiske kroppsprosesser, og den er sete for grunnleggende følelser. – Disse overstyres normal av bevisste, kognitive prosesser, som imidlertid kan bli satt ut av spill på grunn av biokjemisk ubalanse/næringsmangler. For slike individer er det svært vanskelig å overstyre avhengighet med bevisste, kognitive prosesser. Setet for bevisst tankevirksomhet finnes i de ytre delene av hjernen (hjernebarken), og disse er evolusjonært sett av nyere opphav, sier Glestad. – Etter min oppfatning ligger avhengighet av sukker dypere i hjernen enn avhengighet av alkohol og annen rus. Grunnen er at vi må ha mat for å overleve, og spising er en dyp og grunnleggende del av måten vi er utformet på, fortsetter hun.

Lavkarbobølgen

– Mange sukkeravhengige har kastet seg på lavkarbobølgen, men klarer ikke å gjennomføre en slik kostholdsomlegging. En grunn til dette kan være at mange da tilrår å erstatte sukker med naturlige søtstoffer som erytritol eller stevia. Min erfaring er entydig at fortsatt bruk av slike kilder til søt smak virker dårlig for folk som sliter med sukkeravhengighet. Jeg har sett en rekke dramatiske tilbakefall ved bruk av stevia. Skal man få bukt med denne typen avhengighet, må alt søtt fjernes fra kostholdet, sier Glestad.

Artsegen føde

Glestad er opptatt av at sukkeravhengige skal spise ”artsegen føde”, altså slik mat mennesket gjennom evolusjonsprosessen er blitt genetisk tilpasset å spise. – Jeg unngår ofte betegnelser som ”steinalderkost”, ”paleokost” og ”høyfett-/lavkarbokosthold”, selv om essensen i dem er det jeg vektlegger, sier Glestad. – Poenget er å spise naturlig mat og å få i seg nok fett. Hjernen trenger fett, og for å få ned inntaket av sukker og raske karbohydrater, må man øke fettinntaket, fortsetter hun. Etter Glestads erfaring har de fleste godt av å spise mye kokosfett. Hun opplyser også at en del ME-pasienter (utmattelsespasienter) tåler mindre fett enn andre, og de tåler ofte bedre vegetabilske fettkilder som olivenolje, avokado og kokosfett enn animalsk fett. – Erfaringsmessig har ikke alle mennesker behov for like mye fett, sier Glestad.

– Jeg anbefaler sukkeravhengige å være strenge med kostholdet i seks måneder. Da skal man unngå alt som er søtt – både mat og søtstoffer. Noen må kutte ned på frukt, andre også bær. I tillegg anbefaler jeg å utelate kornprodukter, pasta og poteter, sier Glestad. Etter seks måneder kan man prøve seg fram for å finne ut hva man tåler, altså hva slags matvarer og hvilke mengder som kan utløse avhengighetsatferd. For eksempel kan noen verken spise nøtter eller mandler fordi de blir hektet på det. I tillegg anbefaler hun å eksperimentere med hvilket forhold mellom karbohydrater og fett som best passer den enkelte. – Merk at hvete virker raskere på nivåene av dopamin og andre signalstoffer i hjernen enn hvitt sukker gjør. Derfor er det ekstra viktig å holde seg unna hvete og andre korntyper for dem som er avhengige, poengterer Glestad. Hun understreker at klientene kun får anbefalinger om kosthold, ikke påbud om hva de skal spise.

– Folk har gjerne størst problemer med å kutte ut lettprodukter, hvor forholdet mellom fett og karbohydrat er svært ubalansert i favør av sukker/karbohydrat, eller hvor fett er blitt erstattet med karbohydrat, noe som gjør slike matvarer enda mer ubalanserte, sier Glestad.

En dag om gangen

Avhengighetsterapeuten vektlegger at det er viktig å ta én dag om gangen. – Da er det lettere å holde seg når suget kommer. Hvis man derimot forsøker å overbevise seg om å holde ut i seks måneder, kan det være vanskeligere å stå imot, forklarer Glestad.

– De sukkeravhengige har minner om det gode livet de har opplevd med høyt og regelmessig inntak av søtt. Derfor kan det være skadelig å innta selv små mengder søtt; det aktiverer nemlig slike minner. Likevel hevder mange avhengige at de kan kontrollere inntaket av sukker til det siste, sier Glestad.

– Dersom man er avhengig, skal man unngå enhver type rus. I stedet skal man gi seg små belønninger av annen type i hverdagen, fortsetter hun. Ifølge Glestad frigjør sukker først og fremst betandorfiner og dopamin, litt senere frigjøres serotonin. I begynnelsen blir det en større økning av signalstoffene i hjernen hver gang man tilfører sukker, men seinere reguleres produksjonen ned selv om sukkerinntaket opprettholdes. Dette betyr at hjernens biokjemiske balanse endres. – Det tar mellom 12 og 18 måneder å gjenopprette optimal biokjemisk balanse i hjernen. En slik prosess starter når man legger om kostholdet til et høyere inntak av fett og protein, sier hun.

Framgangsmåte

På sine kurs og i foredrag vektlegger Glestad en klar framgangsmåte for å hjelpe folk ut av avhengighet. I prinsippet gjelder dette alle former for avhengighet, selv om hun primært arbeider med sukker- og matavhengighet.

Det første er å gi kunnskap om tilstanden. – Dette er blant annet viktig for å fjerne skyld og skam. Når man får innblikk i at hjernen er ”kapret”, gir det ofte en aha-opplevelse. Mange er av den feilaktige oppfatningen at de er dumme, forklarer Glestad.

I tillegg blir klienter anbefalt å føre en matdagbok. Da noterer de hva de spiser og hvordan de har det til enhver tid. – Dette er viktig for å bevisstgjøre dem om hva de føler i forbindelse med ulike typer mat, sier Glestad. Hun hjelper dem også med å utarbeide konkrete kostholdsplaner over hva de skal spise.

Det er viktig å bygge nettverk, særlig av jevnaldrende og av folk i samme situasjon. – Isolasjon er utbredt og må motvirkes for lettere å komme ut av en avhengighet, sier Glestad.

Hun vektlegger også betydningen av å kartlegge risikosituasjoner. Dette er alle typer situasjoner utenfor personen selv som kan øke risikoen for å sprekke. – Dersom man har oversikt over risikosituasjonene, vil det være lettere å unngå dem eller at man sprekker dersom man skulle havne i en slik situasjon, sier Glestad.

Videre underviser Glestad sine klienter om alle de varselsignalene man skal være oppmerksomme på. – Dette er signaler om at man kan være på vei tilbake til avhengighet igjen. Eksempler er at en person isolerer seg, slutter å planlegge, opplever økt indre stress, bedriver ønsketenkning og dagdrømming og slurver med maten, forklarer terapeuten.

Kurs

Kursene som arrangeres av SEMSA, varer i tre måneder og handler om bevisstgjøring, læring av fornuftig tenkning og handling for å komme ut av avhengighet. Klientene blir fulgt opp under avrusning og omlegging av livsstil og kosthold.

– Vi får et stort antall henvendelser, og avhengighet av sukker og mat er et utbredt problem, forteller Glestad. Like fullt er kursene hennes sjelden fulle, og det skyldes ikke prisen. – Det er typisk for avhengige å benekte at de har et problem, sier hun av egen erfaring. – Da får man heller ikke den oppfølgingen man kan ha behov for.

Varighet av behandling

– Avhengighet er en kronisk tilstand. Den er potensielt tilbakevendende og i verste fall dødelig, poengterer Glestad. – Har man først utviklet avhengighet, er man avhengig resten av livet. Glestad er klar over at ikke alle deler samme oppfatning, og hun poengterer at det likevel er fullt mulig å leve et godt liv på tross av historikk med avhengighet, fortsetter hun. Ifølge Glestad viser forskning at det tar cirka fem år å endre hvordan man tenker og lever. Tilfriskningen består av fem stadier der det første er en motivasjonsfase der man oppdager avhengigheten. Dernest skjer en stabiliseringsfase der man lærer å håndtere abstinenser og kriser. I tredje fase aksepterer man tanker og følelser og forandrer atferd, og i fjerde fase blir livsstilen mer balansert. Femte fase handler om utvikling av personligheten.

Dypereliggende følelser

Glestad er godt kjent med at teknikker som tankefeltterapi (TFT), emosjonell frihetsteknikk (EFT) og traumebehandling ved hjelp av øyebevegelser (EMDR) kan brukes mot vanskelige følelser og traumer. – De er fine supplementer til det jeg driver med. Jeg anbefaler imidlertid ikke å ta tak i dypereliggende, følelsesmessige forhold før etter rundt to år. Da vil man være noenlunde stabil biokjemisk og være i stand til å håndtere og gjennomføre arbeid med følelser, avslutter den engasjerte avhengighetsterapeuten Tone Glestad.


Er du sukkeravhengig?

Få en pekepinn om dette ved å ta en test på SEMSAs hjemmeside: www.semsa.no/Test_deg_selv.aspx

Kilder:

1.  Jonsson B, Nordström P. Sukkerbomben: bli kvitt søtsuget. Oslo: Aschehoug, 2004.

2.  MacLean PD. The triune brain in evolution: Role in paleocerebral functions. New York: Plenum Press, 1990.

3.  http://www.morenoinstituttet.no/

4.  http://www.forsa.nu/

5.  http://www.evinceassessment.com/

6.  http://www.dahlochdahl.se/

7.  http://www.addis.se/

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar