Kategorier
Om hjernen og tarmen som samtalepartnere
Den tyskfødte legen Emeran Mayer fra USA har skrevet en viktig bok om forbindelsen mellom hjernen og tarmen.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock og Harry Langdon
Forfatter: Emeran Mayer
Tittel: Hjernen & tarmen: Om kroppens skjulte samtale
Utgiver: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016 (343 sider)
ISBN: 978-82-02-53146-1
Pris (innbundet): kr 332 (haugenbok.no), kr 379 (cappelendamm.no)
Temaet tarm og helse er i vinden, og markedet nærmest flommer over av bøker som setter denne viktige koblingen på dagsorden. Med Hjernen & tarmen har Emeran Mayer kommet med et viktig bidrag. Det sentrale er å presentere den viktige koblingen mellom hjernen og tarmen. Mellom dem pågår det kontinuerlig på et ubevisst nivå kommunikasjon begge veier. Hjernen oppdateres og påvirkes til enhver tid av hva som skjer i tarmen, og tarmen påvirkes av hva som skjer i hjernen og resten av nervesystemet. Forbindelsen mellom hjernen og tarmen påvirker hjerne- og tarmhelsen, og hvis ”samtalen” mellom hjerne og tarm blir forstyrret, påvirkes helsetilstanden begge steder negativt.
Mayer trekker innledningsvis fram at den rådende mekanistiske, medisinske sykdomsmodellen fungerer godt ved visse akutte sykdommer – de som opptrer plutselig, ikke varer lenge eller begge deler. Å oppfatte kroppen som en maskin er imidlertid en gammeldags forståelsesmåte som fungerer dårlig når det gjelder å forstå kroniske sykdommer i kroppen og hjernen. Mayers hovedfokus er fordøyelsessystemet, og det er for enkelt å se det som noe som fungerer uavhengig av hjernen. Forskning har vist at hjernen og fordøyelsessystemet er tett forbundet med hverandre.
Slimhinnen i tarmveggen består foruten av vanlige overflateceller (epitelceller) av et stort antall hormonproduserende celler, som ved behov kan produsere 20 forskjellige hormoner og frigjøre dem til blodstrømmen. Tarmen er for eksempel kroppens største lagringsplass for signalstoffet serotonin. Videre er tarmen forbundet med hjernen gjennom tykke nervefibre som kan overføre informasjon i begge retninger, og gjennom kommunikasjonskanaler som benytter seg av blodomløpet.
Hormoner og betennelsesfremmende signalmolekyler som produseres av tarmen, kan sendes til hjernen, og hormoner som produseres av hjernen, kan sendes til de ulike cellene i tarmen og endre deres funksjon. Tarmens immunceller utgjør den største komponenten i kroppens immunforsvar. Det er altså flere immunceller i tarmveggen enn i blodomløpet eller beinmargen. Tarmens funksjon er derfor mye mer omfattende enn å ivareta fordøyelsen.
I tillegg er tarmen tilholdssted for den viktige tarmfloraen, som utgjøres av rundt 1 000 bakteriearter i tillegg til andre mikroorganismer som sopp og protozoer. Bakteriene kan inneholde mer enn sju millioner gener, eller opptil 360 bakteriegener per menneskegen. Samlet veier tarmfloraen mellom 900 og 2 700 g. Disse mikroorganismene påvirker oss på en rekke måter. Forskning begynner å avdekke hvordan de er i stand til å påvirke følelsene våre ved å generere og avpasse signaler som tarmen sender tilbake til hjernen. Stadig mer forskning underbygger at det er ubalanser i tarmfloraen ved en rekke sykdommer, fra depresjon og autismespekterforstyrrelser til Alzheimers og Parkinsons sykdom. I boka presenterer Mayer en rekke nye resultater som er i ferd med å knytte noen av de mest ødeleggende hjernesykdommene og noen av de vanligste hjerne-tarm-lidelsene til endringer i tarmbakterienes måte å kommunisere med hjernen på. Videre tar han opp hvordan livsstilen og kostholdet kan innvirke på denne forbindelsen.
Oppbygning
Boka består av ti kapitler fordelt på tre deler, forfatterens takk, en litteraturliste og stikkordregister. I kapittel 1 presenterer Mayer den høyst reelle forbindelsen mellom hjernen og kroppen. Kapittel 2 handler om hvordan hjernen kommuniserer med tarmen og kapittel 3 om hvordan tarmen kommuniserer med hjernen. I kapittel 4 oppsummeres tarmbakterienes ”språk”, som er en nøkkelkomponent i dialogen mellom tarmen og hjernen.
I andre del handler kapittel 5 om hvordan tidlige livserfaringer påvirker dialogen mellom tarmen og hjernen. I kapittel 6 oppsummeres en ny forståelse av følelser, der tarmfloraen har en sentral rolle. Kapittel 7 handler om hvordan vi tar intuitive beslutninger ved å lytte til våre magefølelser. Det kommer stadig bedre belegg for at informasjon fra tarmen kan spille en viktig rolle når det gjelder å generere magefølelser og på den måte påvirke våre følelser. ”Magefølelse” ser således ut til å være mer enn en metafor.
Tredje del handler om å optimalisere hjerne-tarm-helsa. Kapittel 8 handler om hva vi kan lære av jegere og sankere og kapittel 9 om problemer med det nordamerikanske kostholdet. I kapittel 10 gir Mayer konkrete råd til velvære og optimal helse.
Boka inneholder noen oversiktlige svart-hvitt-figurer. Selv om enkelte studier er nevnt spesifikt i teksten, er det ingen eller svært dårlig kobling til litteraturlista. For de som ønsker å etterprøve og selv lese studier, er det derfor vanskelig å bruke litteraturlista aktivt mens man leser.
Sunn tarmflora
I kapittel 10 har Mayer en interessant diskusjon av hva som er ”sunn tarmflora”. For det første ser det ut til at de mest stabile mikrobetilstandene i tarmen gjenspeiler tilstander av enten god helse eller kronisk sykdom. Sammensetningen av tarmfloraen kan påvirkes av endringer i kostholdet, immunforsvaret og bruken av medikamenter, særlig antibiotika. Dette kan utløse et skifte fra én tilstand til en annen i tarmen. Det er generell enighet om at en sunn tarmflora er preget av mangfold og har en rik forekomst av bakteriearter. Det er imidlertid ikke slik at en sunn tarmflora består av klart avgrensede bestander av bestemte mikrobearter. Faktisk er bare rundt 10 prosent av tarmmikrobeartene felles for alle mennesker. Tarmfloraen har flere stabile sunnhetstilstander. Mayer påpeker at det ikke er mulig å gi samme anbefalinger til alle om hvilke probiotika de bør ta eller hva slags kostholdstiltak som vil gi konkrete fordeler for hver enkelt. Like fullt påpeker han at en rekke viktige vitenskapelige problemstillinger om sunn tarmflora ikke er avklart.
Tiltak for bedre helse
Mayer gir følgende råd for å få en mest mulig mangfoldig og helsebringende tarmflora:
- Driv naturlig og økologisk ”oppdrett” av tarmmikrobene dine.
- Unngå masseproduserte og bearbeidete matvarer og bruk i størst mulig grad økologisk dyrket mat.
- Spis fermentert mat og probiotika.
- Pass på ernæring og stress under svangerskapet.
- Spis mindre porsjoner.
- Ta en fastekur for å sulte tarmbakteriene.
- Ikke spis når du er stresset, sint eller trist.
- Spis sammen med andre.
Vurdering
Mayer har også ett punkt til på lista over optimalisering av helsa:
- Skjær ned på det animalske fettet i kosten.
Det oppsummerer en av mine hovedinnvendinger mot boka. Hjernen & tarmen er dessverre preget av det feilaktige, rådende synet at mettet fett er skadelig. Mayer er overbevist om at animalsk fett er usunt og bruker i del 3 mye plass på å overbevise leseren om det. Vi lar oss ikke overbevise, noe vi jevnlig har begrunnet. Mayer har rett i at et nordamerikansk kosthold kan være problematisk, men ikke at mettede fettsyrer er det. For øvrig ser det ut til å ha gått ham hus forbi at animalsk fett ikke er synonymt med mettet fett – animalsk fett inneholder en rekke typer fettsyrer i ulike proporsjoner, både avhengig av hvilken dyreart vi snakker om og hva dyret har spist (f.eks. gras versus kraftfôr).
Mayer nevner at sukker er problematisk, men har tydeligvis ikke erkjent at det er sukker – ikke mettet fett – som er hovedproblemet når det gjelder å bidra til betennelsestilstander, kreft og hjernesykdommer som Alzheimers. Dersom man fjernet sukker fra det nord-amerikanske kostholdet, ville det blitt mye bedre – men et kosthold med mye fett og mye sukker og andre raske karbohydrater er selvsagt en dårlig kombinasjon.
Mayer bruker studier av nålevende jegere og sankere som en pekepinn om hva vi bør spise, men velger selektivt hvilke befolkningsgrupper han framhever. De spiser nemlig alle et magert steinalderkosthold med høy andel energi fra planter. Imidlertid har en rekke folkegrupper tradisjonelt spist lite planter og fått en dominerende andel energi fra animalsk mat. Også de har god helse og er kulturer vi kan lære av. Mayer håndplukker imidlertid kulturer som passer inn i hans faglige overbevisning om at et magert kosthold med en høy andel energi fra planteriket, er best. Han skriver: ”Det er vitenskapelig godt dokumentert at det gir vesentlige helsefordeler å spise kost … som har et høyt innhold av planteføde og få komponenter hentet fra dyr, særlig animalsk fett.” Helsemagasinet er sjelden mer uenig i et utsagn enn dette.
Bortsett fra innvendingene om animalsk fett og forfatterens fokus på magert kosthold, inneholder det meste av boka gode livsstils-
råd som vi stiller oss bak. Innvendingene bør heller ikke rokke ved konklusjonen om at dette er en meget godt skrevet og viktig bok. Språket er utmerket og teksten leservennlig. Mayer er flink til å bruke metaforer for å forklare ellers komplekse forhold. Som lege illustrerer han også med en rekke relevante eksempler fra sine pasienter. Alt i alt anbefales Hjerne & tarmen på det sterkeste. Her har de fleste mye å lære.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om bokforfatteren»]Tyskfødte Emeran Mayer (f. 1950) fra USA er utdannet lege med doktorgrad. Han er spesialist i gastroenterologi og har studert samspill mellom hjernen og kroppen i 40 år, med særlig vekt på samspillet mellom hjernen og tarmen. Mayer er daglig leder for Oppenheimer senter for stress og motstandsdyktighet og meddirektør for Forskningssenter for fordøyelsessykdommer ved Universitetet i California, Los Angeles. Han anses som en pioner og en av de ledende ekspertene i verden på samspill mellom hjernen og tarmfloraen og på kroniske smerter i fordøyelsessystemet.
Nettside: http://emeranmayer.com/[/gdlr_box_icon]