Skip to main content

Hjerte- og karsykdom – en mer troverdig forklaring?

Kontroversene omkring årsakene til hjerte- og karsyk-dom har rast i mange tiår uten at muggsoppgifter en gang har vært nevnt. Befolkningsstudier som finner sammenheng mellom ulike matvarer og forekomsten av hjerte- og karsykdom, forteller ikke noe om årsakene. De kan bare legge grunnlaget for hypoteser som kan testes i kontrollerte forsøk. Imidlertid er også mange godt kontrollerte forsøk ofte beheftet med en helt vesentlig mangel: de har ikke undersøkt hvorvidt de undersøkte matvarene inneholder mugg-soppgifter. Hvis slike kan føre til fettansamling i blodårene (aterosklerose) og påfølgende forkalkning (arteriosklerose), sier det seg selv at man kan trekke gale konklusjoner om underliggende årsaker.

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock

Den neste boka i serien om muggsoppgifter og sykdom er på hele 712 sider fordelt på 11 hoveddeler på totalt 199 kapitler, 52 siders referanseliste og et fyldig stikkordregister. Del I oppsummerer i to korte kapitler hvordan muggsopp kan bidra til sykdom: de produserer en rekke biologisk aktive stoffer som beskytter soppene mot angrep fra virus, bakterier, protozoer, insekter, dyr og mennesker, og en del av stoffene som dannes, kan gjøre oss syke.

Betegnelsen mykotoksiner har gresk opprinnelse; mykes betyr sopp og toxicum betyr toksin eller gift. Disse encellede organismene er potensielt våre fiender, men muggsoppgiften penicillin er nyttig fordi den dreper bakterier, alkohol i moderate mengder er ikke skadelig og virker desinfiserende, og cyklosporiner brukes ved transplantasjoner.

Forfatterne presiserer at muggsopp kan angripe en rekke forskjellige matvarer, slik som korn (mais, bomulls-frø, bygg, rug, hvete, hirse, osv.) og peanøtter. I tillegg spres muggsoppgifter via luft som dyr og mennesker inhalerer. Dyr som spiser fôr infisert med muggsopp, kan bli forgiftet samtidig som muggsoppgiftene forurenser dyras kjøtt, melk og fett. På den måten kan vi få i oss muggsoppgifter også ved å spise slike matvarer. Det betyr at studier som tyder på at en matvare eller del av en matvare kan være helseskadelig, kan være misvisende hvis det i realiteten er matvarens innhold av muggsoppgifter som forårsaker helseproblemer, og ikke selve matvaren.

Del II forklarer i kapitlene 3–10 hvorfor muggsopp kan bidra til utvikling av arteriosklerose og en rekke såkalte risikofaktorer. Naturlig mat er som regel ikke eller lite giftig, men noen matvarer kan bli skadelige i komplekse industrisamfunn: vi lagrer og gjærer mat, noe som ikke var nødvendig i førindustrielle jeger- og sankersamfunn. Bearbeiding av matvarer øker forekomsten av giftproduserende muggsopper, noe kan føre til mugg-soppgiftinduserte sykdommer.

Virkelige årsaker til hjerte- og karsykdom

Arteriosklerose (åreforkalkning) er en sykdom som har sammenheng med mat – ikke naturlig, fersk mat i seg selv, men til de soppgiftene som kan dannes når maten bearbeides og lagres. Bearbeiding kan fremme vekst av soppgifter for eksempel i konsentrerte oljer og sukkervarer, gjæring av korn (brød, øl), gjæring av tobakksblader og melk i produksjonen av ost, osv.

Situasjonen forverres ved at et vestlig kosthold inneholder lite grønnsaker og fisk, matvarer som sjelden inneholder giftproduserende muggsopper. Fibre i grønnsaker binder dessuten  muggsoppgifter i tarmen og forhindrer dermed at de tas opp i kroppen.

Forfatterne viser til uenighetene omkring årsakene til aterosklerose (fettbelegg i blodårene) og forhøyet nivå av fettstoffer i blodet. Den ofte påståtte kausale rollen til kolesterol og andre fettstoffer er fortsatt ikke vist å være en årsak til hjerte- og karsykdom. Selv Ancel Keys (1902–2004) konkluderte at kolesterol ikke hadde negative virkninger på mennesker fordi kolesterol er en normal del av alle celler. Vi kan ikke ta skade av stoffer som forekommer naturlig over alt i kroppen.

Betennelse i årene

Aterosklerose er vist å være en komplisert betennelsesreaksjon, og ifølge forfatterne er det underliggende problemet en forsinket hypersensitivitet som reaksjon på levende eller døde mikrober. I kombinasjon med at blodtrykket i arteriene (pulsårene) kan føre til sår eller arr (lesjoner) inni åreveggen, dannes skumceller som invaderes av hvite blodlegemer, plasmaceller, mastceller og vekst av glatte muskelceller. Kollagenfibre i åreveggen danner bindevev omkring ”proppen”, som igjen opptar kalsium og etter hvert blir en hard klump. Hvis proppen sprekker, kan den døde (nekrotiske) innmaten sendes med blodet til hjertet og forårsake et infarkt ved å blokkere tilførselen av blod slik at deler av hjertemuskelen dør.

For å illustrere at den rådende oppfatningen om at kolesterol forårsaker hjerteinfarkt er feilaktig, nevner forfatterne afrikanske stammer (masaier) der voksne menn daglig inntar opptil åtte liter fettrik helmelk direkte fra kua. Målinger har vist at deres kolesterolnivå er blant de laveste i verden, og aterosklerose er ukjent.

Forfatterne viser til at muggsopp og muggsoppgifter kan finnes i matvarer som lagret korn (særlig mais), fett kjøtt fra dyr alet opp på korn, gjæret øl, vin, brød, ost, lagret/bearbeidet kjøtt og tobakksblader. Et fellestrekk ved såkalt tradisjonelt kosthold og kostholdet mange hadde under krigen i vår del av verden er relativt fravær av muggsoppgifter og sukker, mindre øl, brød, ost og andre fermenterte produkter.

En annen egenskap ved blodlipider eller lipoproteiner er at de fungerer som forsvar mot muggsoppgifter ved å binde seg til dem. Et forhøyet kolesterolnivå i blodet fungerer derfor som forsvar mot giftstoffer, det vil si at for eksempel LDL-kolesterol fungerer antimikrobielt.

Muggsoppgift er nøkkelen

En rekke mat- og drikkevarer er vist å kunne bidra til aterosklerose. Disse har lite til felles bortsett fra at samtlige kan være forurenset av muggsopper og muggsoppgifter som er vist å kunne forårsake forhøyet kolesterolnivå og aterosklerose. En rekke ”risikofaktorer” forbundet med aterosklerose/forhøyet blodkolesterol har også til felles at alle er forbundet med muggsopper/muggsoppgifter: podagra (gikt), diabetes, forhøyet blodtrykk, fedme, et høyt alkoholinntak, tobakksrøyking og oksidativt stress. Andre påståtte risikofaktorer for utvikling av aterosklerose som arvelige faktorer og stress er fortsatt dårlig dokumentert.

En rekke matvarer som i studier er vist å være forbundet med lite aterosklerose, motvirker samtidig muggsopp: grønne grønnsaker, bønner (særlig soya), hvitløk, fiber, ferske urter og krydder, te, fisk, fettsyrer, proteiner og vitaminer. Ifølge forfatterne er hver eneste av de mangfoldige tiltakene som er vist effektivt å motvirke aterosklerose, å ha til felles at de motvirker muggsopp.

Resten av del II oppsummerer bakgrunnen for den logiske slutningen at aterosklerose er forårsaket av muggsoppgifter, ikke av verken kolesterol eller feit mat, og forsterkes av raffinerte karbohydrater.

Del III (kap. 11–14) beskriver mekanismene for hvordan lipoproteiner beskytter oss mot muggsoppgifter. En rekke studier viser at forskjellige muggsoppgifter fører til høyere nivå av LDL-kolesterol, som altså ikke er farlig, men som binder seg til mugg-soppgiftene og dermed nøytraliserer dem. Samtidig beskytter LDL-partiklene mot forskjellige mikrober, og et lavt nivå av slike partikler øker for eksempel giftvirkningen av mugg-soppgifter på hjernen. Dette er i tråd med Uffe Ravnskovs synspunkter om at et høyt kolesterolnivå er nyttig.1

I del IV (kap. 15–26) oppsummerer forfatterne sammenhengen mellom såkalte risikofaktorer for utvikling av aterosklerose, inkludert: urinsyregikt, forhøyet blodtrykk, diabetes, bukfedme, tobakk, alkohol, forhøyet nivå av fettstoffer i blodet, oksidativt stress, homocystein og overgangsalder. Samtlige av disse tilstandene er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, det vil si at de kan ha felles årsaker, nemlig muggsoppgifter. Litteraturen for slike sammenhenger er faktisk overveldende.

De to siste kapitlene (25–26) avviser bestemt at personlighetstype A (stressatferd, utålmodighet, konkurransementalitet) øker sannsynligheten for å rammes av hjerte- og karsykdom og konkluderer at ”aterosklerose er en kompleks betennelsestilstand i arteriene” og at ”framlagte studier viser at stress ikke forårsaker aterosklerose”. Heller ikke gener er årsak til hjertesykdom. Derimot kan muggsoppgifter forårsake genetiske endringer.

Forfatterne viser også til at personer med familiær hyperkolesterolemi (FH) ofte lider av uforklarlig feber. Klinisk opptrer feber ved sykdom og ikke av genetiske årsaker. Dessuten responderer tilstanden på behandling som ikke har noen genetisk komponent.

Del V (kap. 27–40) dokumenterer at en rekke midler som dreper mugg-soppgifter, effektivt kan motvirke aterosklerose eller såkalte risikofaktorer. Dette gjelder griseofulvin, statiner, neomycin, fibrinsyre, kolkisin, rifamycin, ketokonazol, flukonazol, brobukol, salicylater, kalsiumblokkere, kolestyramin og sitosteroler. Et fellestrekk ved de fleste er at de kan senke nivået av kolesterol i blodet og at de virker som antioksidanter. Kapitlene viser at det som ofte forveksles med underliggende årsaker til hjerte- og karsykdom (slik som forhøyet kolesterolnivå i blodet), kan modifiseres av soppdrepende midler.

Del VI (kap. 41–58) viser i detalj at matvarer og drikkevarer forurenset av muggsopp er viktige årsaker til hjerte- og karsykdom, samtidig som de forklarer hvorfor noen studier ikke viser slike sammenhenger, mens andre gjør det. Muggsoppgiften alkohol rangerer som den fjerde mest vanlige dødsårsaken og er også årsak til blant annet skilsmisser, kriminalitet, dødsulykker på veien, avhengighet og barnemishandling. Minst 18 sykdommer forårsakes av et forhøyet alkoholinntak, inkludert kardiomyopati (tap av muskelmasse i hjertet) og akutte hjertedødsfall. Blant årsakene til forvirringen som hersker omkring de negative virkningene av alkohol viser forfattere til studier som dokumenterer at for eksempel finske leger drikker langt mer enn gjennomsnittet. Det samme mønsteret gjenfinnes i Italia, Tyskland, California og Japan, og studier viser klart at alkohol på ingen måte beskytter mot hjerteinfarkt, slik mange tror. Dette er vist i studier fra Sverige, Nederland og Danmark. En del studier viser at et moderat alkoholinntak kan være beskyttende, men det skyldes ifølge forfatterne at de som inntar moderate mengder alkohol, også inntar lite sukker – som er godt dokumentert å bidra til hjerte- og karsykdom. Dessuten øker alkohol sannsynligheten for å få høyt blodtrykk og hjerneslag og forsterker giftvirkningen av andre muggsoppgifter som ofte forekommer i råvarene som brukes for å lage alkohol.

Den populære misforståelsen at øl er annerledes enn brennevin, blir behørig avkreftet. Øl kan forårsake hjertesykdom fordi det lages av korn som kan være infisert av muggsopp, samt bidra til fedme (”ølvom”) og flere typer kreft inkludert kreft i prostata, munnen, strupehodet, spiserøret, tykktarm, endetarm, bryster og skjoldkjertel. Øl er dessuten dokumentert å kunne forårsake forhøyet blodtrykk.

LES OGSÅ  Skyldes Parkinsons sykdom sopp- og bakteriesporer?

Virkningene av vindrikken er preget av tilsvarende forvirring. Moderate vindrankere har ikke bedre helse på grunn av vinen, men fordi de har en bedre livsstil enn mange andre. Viktige årsaker til aterosklerose er margariner, sukker, peanøtter og tobakk. Studier som ser ut til å være i konflikt med hverandre, glemmer som regel muggsoppgiftene. Dette gjelder for eksempel studier som legger skyld på storfekjøtt, bearbeidete kjøttprodukter, svinekjøtt, melk, ost, kylling, fett og margariner.

Del VII (kap. 59–80) dokumenterer at en rekke kosttilskudd motvirker hjerte- og karsykdom. Dette gjelder en rekke vitaminer, mineraler og spor-elementer, som samtlige motvirker giftvirkningene av muggsoppgifter. Motsatt kan nivået av slike næringsstoffer være lavt hos mange fordi de er infisert av muggsoppgifter.

Del VIII (kap. 81–88) gjennomgår en rekke komponenter i planter som motvirker hjertesykdom: klorofyll, plantefibre, pektin, protein, flavonoider, steroler, alkaloider og plante østrogener. En viktig forklaring er at samtlige motvirker muggsoppgifter!

Del IX (kap. 89–115) omhandler en rekke grønnsaker, korn, kornprodukter, nøtter, frø, frukter og oljer (soya), ginseng, kakao, te og kaffe, fisk og yoghurt. Slike matvarer er i de fleste studier funnet å ha positive virkninger. Eventuelle negative funn skyldes forurensninger med muggsoppgifter.

Del X (kap. 116–117) diskuterer funn som viser at mosjon tilsynelatende motvirker aterosklerose, men at de som trener regelmessig, også har andre vaner som gjør dem mindre utsatt for hjerte- og karsykdom. Imidlertid er hjerteinfarkt den viktigste dødsårsaken mens man driver fysisk aktivitet, selv om fysisk aktivitet generelt er gunstig. Dette gjelder ikke for eksempel maratonløpere, og idrett på høyt nivå beskytter på ingen måte mot hjertesvikt.

Derimot finnes det god dokumentasjon på at god vitamin D-status motvirker hjerte- og karsykdom. En mekanisme er at vitaminet motvirker muggsoppgifter, mens UV-lys ødelegger aflatoksiner.

LES OGSÅ  Kunstige søtstoffer øker risikoen for hjerte- og karsykdom

Del XI (kap. 118–119) diskuterer hvorfor egg motvirker aterosklerose: de fungerer antifungalt og er sjelden forurenset av muggsoppgifter. Vrangforestillingen om at kolesterol i egg skulle føre til aterosklerose ble lagt med studier av kaniner, som den russiske forskeren Nikolai Nikolajev Anitsjkov2 (1885–1964) ga så store doser eggeplomme at de hopet opp kolesterol i årene. Seinere studier med forskjellige dyr og mennesker har imidlertid entydig vist at kolesterol i maten ikke fører til aterosklerose, og eggeplomme virker dessuten antifungalt. Imidlertid finnes eksempler på at egg kan være forurenset av muggsoppgifter etter at hønene har spist muggent fôr.

Kapittel 119 konkluderer utvetydig om hvordan man kan unngå aterosklerose:

– Det første er å unngå inntak av muggsopp/muggsoppgifter i kostholdet, i drikkevarer med alkohol og i tobakk. Det andre er å velge matvarer som motvirker veksten av muggsopp og/eller virkningene av muggsoppgifter.

Boka avslutter med en referanseliste på 52 sider og 6 siders detaljert stikkordliste. Etter vår oppfatning er boka uvurderlig hvis man ønsker å forstå hvorfor studier kan komme til vidt forskjellige resultater: de fleste har totalt oversett den betydningen muggsoppgifter kan ha for hjerte- og karsykdom!

Kilder:

1. Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. Danmark: Forlaget Hovedland, 2010.

2. Konstantinov IE, Mejevoi N, Nichkov NM.

Nikolai N. Anichkov and his theory of atherosclerosis. Texas Heart Institute Journal 2006; 33: 417–23. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17215962


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner