Forside > Arkiv > 2013 > Hold huden ung med livsstilsendringer og kosttilskudd

Hold huden ung med livsstilsendringer og kosttilskudd

Bjørn E. Bondevik er landets eneste hudspesialist som bruker livsstilsendringer, ernæring og kosttilskudd aktivt i behandlingen av hudlidelser. Dette intervjuet gir innblikk i hvordan han arbeider.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Vi spør først Bondevik om hvordan de arbeider ved Dr. Bondeviks Hudklinikk i Oslo. Han forklarer at de tar opp en grundig sykehistorie, undersøker pasienten, stiller en foreløpig diagnose og tar blodprøver for å analysere hormoner, vitaminer og mineraler (ved Fürst laboratorium). Pasienten skriver selv en liste over det daglige kostholdet. – Sammen med blodprøvesvarene setter vi deretter opp et forslag til diett og kosttilskudd. Som regel baserer vi oss på å redusere inntaket av karbohydrater og omega-6-fettsyrer. Etter to-tre måneder er det kontroll med nye blodprøver, regulering av dietten og tilskuddene. Vanligvis oppnås en god effekt etter tre til seks måneder, sier Bondevik.

Hvorfor gir ikke flere hudspesialister i Norge kostholdsråd til pasienter som del av behandlingen? – Det er en nærmest inngrodd tro på at kostholdet ikke har noen betydning, for eksempel ved kviser (akne) og atopisk eksem. Mange leger tror at det ikke finnes studier som omhandler dette temaet, og så blir det en slags evigvarende myte… Mottoet til mine kolleger er at huden skal behandles på huden, forklarer Bondevik, som forteller at man ikke lærer noe om kostholdets betydning for huden på medisinstudiet eller under videreutdanning til spesialist i hudsykdommer. Det finnes rundt 130 praktiserende hudspesialister i Norge, totalt med privatpraktiserende og sykehusleger.

Møter du noen form for motstand blant dine kolleger? – Ja, svarer Bondevik bestemt. – Det skjer vanligvis med passivitet, kommentarer som ”ja, det skader jo ikke å prøve…” og ”det er da ikke bevist”… Noen få kolleger har imidlertid våknet og viser virkelig interesse, og det er gøy, sier hudlegen entusiastisk.

Best ved atopisk eksem

Vi spør Bondevik om hvilke typer lidelser han gir kostholdsråd til. – Det skjer særlig ved atopisk eksem, psoriasis og kviser. De beste resultatene får jeg med pasienter med hudutslett (atopikere), sier hudspesialisten, som har særlig mange slike pasienter i tillegg til pasienter med skjemmende kviser.

Hvordan bruker du kosttilskudd i behandlingen? – Dette avhenger litt av diagnosen, svarer Bondevik. – Ved atopisk eksem fokuserer jeg veldig på flerumettede fettsyrer, ved kviser på sink og A-vitamin. Ved eksem kan jeg gi opp mot 4-8 gram omega-3-, -6- og -9-fettsyrer, 350-400 mg vitamin E og 1-3 kapsler med et bredspektret vitamin B-kompleks. For eksempel er vitamin B6 viktig for å øke hudens evne til å ta opp flerumettede fettsyrer. I tillegg forskriver jeg et bredspektret multivitamin-/mineralpreparat, fortsetter han.

Hva var det viktigste dere fant i studien om behandling av atopisk eksem med kosttilskudd?1 – At kløen forsvant hos de fleste og at symptomer som rødmussethet, hudfortykkelse og flass bedret seg hos over 60 prosent av deltakerne. Kløe er et svært vanlig symptom hos de med atopisk eksem, og når den avtar, ”roer” huden seg betraktelig, sier Bondevik.

Konvensjonell behandling

I hvilke tilfeller tyr du til konvensjonell behandling? – Når en eksempasient kommer til meg, må jeg ofte i startfasen sette inn kortisonkremer, noen ganger lysbehandling og av og til antibiotika, svarer hudlegen. Han forklarer at lysbehandling foregår 4-5 ganger i uka over 2-4 uker, og pasienten blir da belyst i et kabinett i 1-2 minutter, vanligvis med såkalt UVB, ultrafiolett kortbølget lys. – Pasientene er ofte lite villige til en slik behandling, men når de vet at vi skal jobbe med kostholdet og at det kan gi resultater på sikt, er de mer villige til å gå med på ”brannslokking” et par uker. Mange hudpasienter blir underbehandlet. For eksempel bruker de kortisonkrem med for lav styrke, og de har gjerne store utslett når de kommer til meg. Det er viktig å forklare at et kostopplegg tar tid, presiserer hudspesialisten.

Kviser

Hvilke råd gir du til folk med kviser? – Det avhenger av alvorlighetsgraden, hva pasienten selv ønsker og tidligere behandlingsforsøk, svarer Bondevik. Han legger til at nesten alle som kommer til ham, tidligere har brukt antibiotika, gjerne tetrasykliner over flere måneder og år.

De som har kraftig utbrudd av kviser med store dype kuler, såkalt nodulcystisk akne, behandles med isotretinoin (Roaccutan). – Det setter disse pasientene pris på, da de tidligere har vært gjennom en rekke andre behandlingsformer, opplyser Bondevik. Han forklarer at medikamentet isotretinoin virker kraftig på talgkjertlene slik at disse minsker i størrelse og danner mindre fett. Samtidig har det A-vitaminliknende medikamentet også andre gunstige effekter på talgkjertlenes utførselsganger og aknebakterier

– Mild til moderat akne kan jeg behandle med lokalmidler, for eksempel A-vitaminsyrekrem eller benzylperoksid. Ofte kan disse kremene irritere huden, og en del velger selv å stoppe behandlingen, sier Bondevik. – På klinikken benytter vi i tillegg en serie kremer fra Obagi, som blant annet inneholder benzylperoksid og salisylsyre i kombinasjon med en hudrensende og mykgjørende krem. Det er viktig å vite at en kvisebehandling ikke bare skal bestå av én type krem, men at hudpleie er en viktig del av behandlingen. Etter at vi startet med disse seriene, følger pasientene i mye større grad opp det vi ber dem å gjøre, for å si det mildt, sier hudspesialisten.

Rynkefri?

Vi spør Bondevik om hvilke råd han gir til dem som ønsker å bevare huden mest mulig fri for rynker. Han svarer at det finnes mange muligheter for å forsinke aldringsprosessen i huden: Man bør begrense soleksponering, ikke røyke og unngå sukker, som fører til kryssforbindelser i huden fordi sukker binder seg til bindevev og gjør huden mindre elastisk. – Av ytre behandling kan jeg tilby botox, såkalte fillers (Esthelis), volumøkende midler (Sculptra), CO2-fraxellaser og diverse kjemiske peelinger. Hvorvidt slike behandlinger utenpå huden kan ”forsvares”, kan man diskutere. Mitt prinsipp er i hvert fall først å tenke på livsstil for så å supplere med andre typer ytre behandlinger. De fleste av mine pasienter trives med et slikt behandlingsprinsipp, sier hudlegen.

Pigmentflekker

Har du noen gode råd for å motvirke pigmentflekker i ansiktet og på hendene? – Bruk alltid solkrem med høy faktor hvis du oppholder deg lenge i sterk sol. Betakaroten og vitamin C motvirker også solskader. Slike tiltak kan forebygge og hindre videre spredning av pigmentflekker. Dessuten kan p-piller gi brune flekker, og aldringsprosessen fører til økt sammenklumping av pigmentflekker, sier Bondevik. – Behandling kan skje på to måter. Den ene er bruk av hydroquinonkrem, som i motsetning til det mange tror, ikke er kreftfremkallende, eventuelt i kombinasjon med en A-vitaminsyrekrem. Alternativt kan man bruke en fryseteknikk, spesielt mot enkeltstående flekker, forklarer han.

Soling

Når det gjelder soling, mener Bondevik man bør være fornuftig og følge anbefalingene om ikke å bli brent. – Daglig soling er sunt, men ikke hvis huden blir brent. Men huden eldes også raskere jo mer tid man er i sola, selv om man ikke blir brent, sier legen, som absolutt anbefaler bruk av solbeskyttelseskremer.

Hva slags typer anbefaler du? – Jeg har veldig god erfaring med kremer fra Obagi, Skintech, Glo therapeutics og Aesthetic line. Disse kremene har både kjemisk og fysisk filter, høy faktor og er av forskjellig konsistens tilpasset ulike hudtyper. De beskytter veldig godt både mot UVA-lys, som øker hudens aldring, og UVB-lys, som forårsaker hudkreft, sier Bondevik.

Naturfolk brukte aldri solkremer, men enkelte har brukt kokosfett. Moderne solkremer kan inneholde skadelige stoffer. Tar du slikt med i betraktningen i dine anbefalinger? – Ja, solkremer kan inneholde farlige stoffer, men risikoen forbundet med disse er trolig mindre enn å få hudkreft eller rynker av for mye sol, svarer Bondevik. – Dessuten finnes det solkremer uten slike stoffer, for eksempel sinksalve, som mange bruker i påskefjellet. Husk bare på at rene sinksalver kan tørke ut huden, derfor kan det være greit å ha en fuktighetskrem i tillegg, legger han til.

Flere forskere på effekter av soling, inkludert Johan Moan i Norge, vektlegger at UVB-lys reduserer total kreftforekomst mer enn økningen i relativt ufarlig hudkreft. Hvordan forholder du deg til slike argumenter? – Sol er bra i doser som ikke øker risikoen for å få ikke-melanom hudkreft (basaliom). Hvis man av andre årsaker ønsker høyere konsentrasjon av vitamin D, kan man ta tilskudd, sier hudlegen.

Hvilke råd vil du gi til folk som allerede har solskadd hud? – Bruk solkrem med høy faktor (30-50) samt behandling med kremer, for eksempel Efudix, som behandler såkalte solflekker (solare keratoser). Spis store doser betakaroten og omega-3-, -6- og -9-fettsyrer, vitamin C og flavonoider. Jeg anbefaler slike kosttilskudd til alle som skal ut i sola, sier hudspesialisten.

Vorter

Bondevik behandler også vorter. Det skjer med mer tradisjonelle teknikker som frysing eller CO2-laser.

Psoriasis

Han behandler psoriasis med diverse reseptbelagte kremer og kosttilskudd/diett, det vil si høye doser fettsyrer og ditto antioksidanter.

Bivoks blandet med lokalt dyrkede urter hevdes å ha god effekt mot psoriasis. Hvilke mekanismer kan være involvert i kroppen? – Det vet jeg ikke, men det ligger nok en immundempende komponent her, svarer Bondevik.

Kosmetiske operasjoner

Mange utfører i dag kosmetiske operasjoner i ansiktet eller på kroppen, gjerne etter å ha slanket seg. Vi spør Bondevik om hvem som kan ha nytte av slike operasjoner, og hvilke skader slike operasjoner kan medføre. Han svarer at alle som ønsker slike operasjoner og som legen mener det er medisinske forsvarlig for, bør kunne få slike operasjoner. – Det oppstår av og til komplikasjoner etter kosmetiske inngrep, noe pasientene på forhånd må bli svært nøye informert om. Store arr og infeksjoner er det vanligste, et annet problem er at pasienten ikke er fornøyd, så det er viktig å skru ned forventningen før inngrepet, sier hudlegen.

Vasking

Hva slags såpe bør man bruke på hendene, i ansiktet og resten av kroppen? – Såkalt mild såpe uten for mange konserveringsmidler og parfyme vil kunne gi minst hudirritasjon. Ikke overdriv såpebruken, sier Bondevik.

Hva kan overdreven vasking av huden med basiske produkter (vanlig såpe) føre til?

– Det kan føre til tørr, kløende og skrukkete hud, svarer hudeksperten. – Ved tørre hender anbefaler jeg fet krem med bomullshansker om natten.

En forbilledlig hudlege

VOF applauderer at Norge faktisk har en hudspesialist som integrerer livsstil, kosthold og kosttilskudd med tradisjonell medisinsk behandling. Det er derimot beklagelig at det ikke finnes flere leger som tilbyr slik behandling, selv om enkelte av Bondeviks kolleger viser en gryende interesse for en mer helhetlig tilnærming til hudproblemer. Håpet er at livsstilens og kostholdets betydning for huden på sikt blir en integrert, sentral del av både medisinstudiet og videreutdanning til spesialist i hudsykdommer. Lege Bjørn Bondevik har gått foran og vist vei mot dit vi skal.

Dr Bondeviks Hudklinikk

Munkerudtunet 12, 1164 Oslo
Telefon: 23 38 33 20
E-post: [email protected]
Nettside: www.drbondevik.no

Økonom, lege og spesialist

Bjørn Erik Bondevik ble født i 1958 i Trondheim og tok eksamen artium i 1977. Som en forsmak på faget medisin studerte han medisinsk grunnfag i ett år ved Moorhead statsuniversitet i Minnesota, USA. Deretter utdannet han seg til diplomøkonom ved Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo, og i 1986 avla han medisinsk embetseksamen ved universitetene i Göttingen og Tübingen, Tyskland. Etter fem års spesialisering ble han godkjent hudspesialist i 1997. Bondevik har bred erfaring fra ulike hudavdelinger i Norge, Sverige og Tyskland, blant annet som overlege og klinisk stipendiat ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø).

Ved siden av tradisjonell behandling av hudsykdommer (vorter, akne, føflekker, eksem, psoriasis, allergiutredninger, etc.) har Bondevik spesialisert seg på ortomolekylær  behandling (bruk av vitaminer, mineraler og fettsyrer) av eksem og psoriasis.

Bondevik har erfaring innen kosmetisk medisin fra blant annet Klinikk Bunæs og ansiktskirurg dr.med. Stein Tveten, som han fortsatt har et nært samarbeid med. Han er også tilknyttet www.eksperthjelp.no, en nettbasert helsetjeneste. Ved siden av klinisk arbeid driver han forskning1,2 og er en aktiv foredragsholder.

I dag driver han Dr Bondeviks Hudklinikk med i alt fire ansatte.

Kilder:

1.  Bondevik BE, Dotterud LK. Open trial of supplements of omega 3 and 6 fatty acids, vitamins and minerals in atopic dermatitis. Journal of Dermatological Treatment 2006; 17: 82-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16766331

2.  Lindqvist C, Tveten S, Bondevik BE mfl. A randomized, evaluator-blind, multicenter comparison of the efficacy and tolerability of Perlane versus Zyplast in the correction of nasolabial folds. Plastic and Reconstructive Surgery 2005; 115: 282-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15622265

Legg igjen et svar