Skip to main content

Hvordan holde huden ung

Et av de mest synlige aldringstegnene er rynker, særlig i ansiktet. Antallet og typen rynker (fine, dype) varierer fra person til person av genetiske årsaker og fordi folks livsstil påvirker aldringsprosessen, inkludert hvor mange rynker og alderspigmenter de får og hvor på kroppen de finnes. Kvinner får gjerne flere og finere rynker enn menn fordi de har tynnere hud. Rynker framskyndes av sigarettrøyking, et høyt alkoholinntak, for mye høyglykemisk mat (sukker), kronisk stress, overdreven soling og at man drikker for lite rent vann. Vi har spurt spesialist i hudsykdommer Bjørn E. Bondevik hvordan man kan bevare en friskere hud.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto privat/Shutterstock

Du har omfattende erfaring innen biologisk hudbehandling. Vi ønsker å lære mer om årsaker og tiltak i forbindelse med hudens aldring. Kan du fortelle hvilke problemer dine pasienter presenterer med og hvordan de blir utredet?

– Ofte har de solskader og rynker. Mange har også tørr hud, særlig de eldre (60+) og de med såkalt voksenatopisk eksem. Noen har slapp (saggete) hud, der typiske aldringstegn er hengende munnviker og dype rynker i munnvikene samt rynkene fra nese til hver munnvik (nasolabialt) og ”sinterynken” (glabella). Andre har brune flekker, som kan ligge både i (lentigo) og oppå huden (seboreiske keratoser). Førstnevnte er vanlig blant eldre, mens sistnevnte kan man få fra fylte 30 år og oppover.

Utredningen er først og fremst optisk, og som lege med mange års erfaring er det lett å se typiske aldringstegn. Når det gjelder brune flekker, kan jeg i enkelte tilfeller bruke et såkalt dermatoskop, et apparat som kan gjenkjenne føflekk-kreft (malignt melanom).

For de som ønsker en kostgjennomgang, tas det utredende blodprøver på vitaminer og mineraler samt en grundig gjennomgang av livsstil.

Hvordan er kjønns- og aldersfordelingen til dem som oppsøker deg?

– De fleste er kvinner i alderen 30 år og oppover, og generelt er de fleste 50 år og eldre.

LES OGSÅ  Munnen – en viktig del av kroppen

Har du observert noen endringer i hvem som oppsøker deg siden du fikk spesialistgodkjenning for 20 år siden?

– Nei, egentlig ikke, jeg ser samme mønster. Dog er tendensen at de som ønsker livsstilsendring, allerede er ”proffe” på området. Jeg ønsker flere coladrikkende og pizzaspisende pasienter – her er det ofte mye å hente.

I hvilken grad er pasientene villige til å endre sin livsstil som bidrag til å holde huden ung lengre?

– Det er ikke alltid en enkel jobb å gå inn på deres livsstil, men det varierer med deres innstilling og hvordan jeg tar opp temaet. Noen kommer kun på grunn av livsstilsendring, men de er ofte så velinformerte om kosthold at det er lite jeg kan tilby. De ønsker å bli hakket bedre.

Hvilke råd gir du generelt til dine pasienter om hva de selv kan gjøre?

– Sove godt, gjerne yogaøvelser hvis de er anspente, spise mindre sukker, ta kosttilskudd som inneholder blant annet flavonoider og vitamin C. Sistnevnte bygger opp bindevev, reduserer nedbrytende enzymer som ødelegger bindevevet = redusert rynkedannelse. I tillegg anbefaler jeg omega-3-fettsyrer og betakaroten, som virker solbeskyttende og dermed reduserer dannelsen av rynker. Videre bør pasientene bruke solkrem, spesielt hvis man bruker aktive anti-aldringskremer, noe mange gjør. Styrketrening er også å anbefale fordi det øker egenproduksjonen av testosteron og veksthormon.

Hvilke muligheter foreligger i dag for å stanse utviklingen eller til å med reversere den av rynket hud i ansiktet og på kroppen?

– Man kan bruke diverse kremer (tretinoin, et derivat av vitamin A), peeling og solkremer. Peeling innebærer å fjerne de ytre hudcellene mekanisk, med enzymer eller kjemisk, det vil si med ulike syrer. Hvilken type som velges, bestemmes i samråd med pasienten.

Vi har lest om ulike forsøk med ulike kremer og salver som hevdes til å kunne reversere antallet fine rynker i ansiktet. Kjenner du for eksempel til ”anti-rynkekremen” lansert av hudlege Whitney Bowe, såkalt No 7 Lift & Luminate Triple Action Serum?1 Kremen selges blant annet på Boots apotek, som hevder at den er testet i 20 studier på over 1 500 kvinner.2

– Jeg kjenner ikke til denne kremen, men ser av innholdslista at den inneholder hyaluronsyre, et mukopolysakkarid som er en viktig del av hudens bindevev og blant annet også finnes i leddvæskene. Det kan imidlertid være problemer forbundet med å blande hyaluronsyre i en krem eller et serum, siden syrer vanskelig kan gjennomtrenge huden. Jeg kjenner ikke til studiene du viser til, så jeg har ikke grunnlag for å mene noe helt konkret om dette produktet.

LES OGSÅ  Honning mot sårinfeksjoner

Hvor tidlig bør man sette inn forebyggende tiltak, og hva bør barn og unge være mest oppmerksom på?

– Forsiktighet med sol, det vil si tilpasse soleksponering til hudtypen. I tillegg bør man være opptatt av kosthold, vektkontroll, minst mulig røyking og et meget moderat alkoholinntak.

Hvilke muligheter finnes for oppstramming av slapp hud, det vil si ikke rynker, men hud som henger i ansiktet, på armene og ellers på kroppen?

– Slapp i hud ansiktet kan behandles med plastisk kirurgi, en volumfyller som heter Sculptra eller Juvederm,3 CO2 Fraxell laser4 og trikloreddiksyre-peeling.5 Slapp hud på kroppen er verre å gjøre noe med. Her opplever jeg heller ingen etterspørsel.

Fra 1. januar i år må man være 18 år gammel for å få adgang til solarier i Norge. Hvilke fordeler og ulemper mener du at dette tiltaket kan gi?

– Forbudet har trolig ingen betydning, siden alle kan ”snike” seg inn.

Hva gjør du selv for å holde huden ung så lenge som mulig? Er du forsiktig med å være ute i sol, bruker høy solfaktor, holder deg unna sigaretter og mye alkohol?

– Jeg bruker aktiv vitamin A-krem, bruker faktorkrem hver gang jeg er i sola, røyker ikke, driver vekttrening og er forsiktig med alkohol.

Blant indianerstammer i USA og i andre tradisjonelle samfunn ble rynker i huden ansett å være tegn på visdom. I vår kultur ser mange på rynker som noe ”usexy”. Hvordan kan man bekjempe slike fordommer mot naturlig aldring og bidra til at eldre blir satt mer pris på, kanskje nettopp fordi de har mange rynker, slik at de kan dele sine livserfaringer med yngre, mer eller mindre rynkefrie personer blant familie og venner?

– Dette er ingen enkel sak – mange aktører spiller en rolle her: krem- og utstyrsprodusenter, aktører som oppsøkes for å få hjelp mot rynker (leger, sykepleiere, hudpleiere, plastiske kirurger), politikere og foreninger (legeforeningen, pasientforeninger, media – for eksempel TV med spesialinnslag om kosmetisk behandling og blader med egne spalter om skjønnhet). Vestlige kulturelle normer (som har spredt seg til land som Brasil, Thailand og Kina) er blitt slik at rynker og skjemmende hårvekst er noe man ikke skal ha. Ungdommelighet blir forherliget, mens alderdom anses som noe belastende. Å se ung ut og være ung er det avgjørende. Det er vanskelig å bekjempe noe som ligger så dypt forankret i kulturen!

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 1 2010

Hvordan ser du på kosmetisk behandling?

– Personlig er jeg tilbakeholden med å tilby kosmetisk behandling. Mange er usikre av natur og ønsker å kompensere for det med en behandling som fører til et yngre ansikt. Noen trenger i stedet veiledning i livsstil og kosthold, mens andre trenger ”en real prat” for å skjønne at det ikke er noe galt med deres ytre. Her mener jeg det er bra at det er leger som beskjeftiger seg med kosmetisk behandling, siden vi ofte har lang erfaring i å ”se gjennom mennesket”. Med god nok moral og moderate inntjeningsønsker kan leger være med å styre mye av overbehandlingen som foregår på klinikker som ikke ledes av leger.

Allsidig hudlege
Trønderen Bjørn Eriksen Bondevik (f. 1958) studerte realfag ved NTNU (1977–78), medisin ved Moorhead statsuniversitet i Minnesota (1978–79) og er diplomøkonom fra BI (1981). Han studerte deretter medisin i Tyskland ved Georg August universitet i Göttingen og Eberhard-Karls-Universitet i Tübingen (1981–86) og ble cand. med i 1988, jf. drbondevik.no/leger/.

I 1984 fikk han lisens som lege og utførte turnustjeneste på Kongsberg i 1987 før han fikk praksis ved medisinsk og nevrokirurgisk avdeling ved Universitätsklinikum Tübingen. Han ble autorisert lege i 1988 og jobbet som allmennpraktiker ved Møllenberg legesenter i Trondheim før han hospiterte ved hudklinikkene ved Norrlands Universitetssjukehus i Umeå (1991–93), Ullevål sykehus (1993–94) og Regionsykehuset i Tromsø.

Etter godkjenning som spesialist i hud- og venerologi (1997) etablerte han og tre ansatte Dr. Bondeviks Hudklinikk på Nordstrand i 1997, seinere kalt Dr. Bondeviks Privatklinikk (privathudlege@outlook.com). Han har vært en pioner innen behandling med vitaminer og mineraler (ortomolekylær medisin) ved hudsykdommene atopisk eksem og psoriasis, gjerne i kombinasjon med tradisjonell behandling. Fra 2016 har han ledet Oslo Syd Hudlegeklinikk i Holmlia Helsehus (www.oslosydhudlegeklinikk.no) og har driftsavtale med Helse Sør-Øst. Bjørn E. Bondevik bor på Nordstrand med kone og tre barn.

Bjørn Bondevik er tidligere intervjuet i Helsemagasinet: Mysterud I. Hold huden ung med livsstilsendringer og kosttilskudd. VOF 2013; 4 (4):40–4.

Kilder:

1.  http://www.doctoroz.com/video-series/anti-aging-secrets-lift-luminate-your-skin?video_id=5300428229001

2.  https://www.boots.no/butikk/s/tips/view.html?articleId=14195400&acId=4092405

3.  http://www.plastisk-kirurgi.no/Juvederm.htm

4.  https://www.akademikliniken.no/no/fraxel-re-store-laser/

5.  http://www.notmywar.com/t/trikloreddiksyre/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner