Honning har hatt en verdifull rolle i tradisjonell medisin i mange århundrer og er i de siste 10-15 årene blitt brukt i medisinsk behandling. Honning har antibakterielle egenskaper og hemmer mer enn 80 bakteriearter og en rekke sopparter. En spesiell type honning kalt manukahonning er spesielt lovende i denne sammenhengen. Den produseres av bier som samler nektar fra blomstene på manukabusken (Leptospermum scoparium), en eviggrønn plante som vokser på østkysten av Australia, i New Zealand og Tasmania. Maoriene har i århundrer brukt både barken, sevjen og bladene i sin folkemedisin. De antibakterielle egenskapene til manukahonning skyldes et høyt naturlig innhold av metylglyoksal. Dette stoffet finnes i all honning (normalt i en konsentrasjon på 1-10 mg/kg), men konsentrasjonen er mye større i manukahonning (100-1000 mg/kg).

Streptokokker kan forårsake alt fra halsbetennelser og problematiske sår til blodforgiftning. Disse bakteriene danner en ”biofilm” som vanlig antibiotika har vanskelig for å trenge gjennom. Britiske forskere har testet små mengder manukahonning på en spesifikk type bakterier, Streptococcus pyogenes, som ofte er involvert i alvorlige sår som ikke vil gro. Manukahonning viste seg effektiv i å kunne bekjempe denne bakterietypen, blant annet ved at den trakk til seg fuktighet som gir bakteriene gode leveforhold. Denne honningen er således en lovende behandling av sår som ikke vil gro, spesielt der Streptococcus pyogenes er årsak. IM

Kilder:

? Hjelmstad R. Manuka. I: Urtekildens planteleksikon (www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lept_sco.htm).

? Maddocks SE, Lopez MS, Rowlands RS mfl. Manuka honey inhibits the development of Streptococcus pyogenes biofilms and causes reduced expression of two fibronectin binding proteins. Microbiology 2012; 158: 781-90.

? Moxness E. Manukahonning – Ole Brumm sin “dunderhonning”? Naturterapeuten 2012; 18 (1): 32-3.