Skip to main content

Hormese og ensidige kjøttdietter

[wcm_restrict]

Et rent kjøttkosthold (”rovdyrdietten”) begynte som en ny trend for et år siden og ser ut til å øke i popularitet. Derfor er det på tide å slå et slag for begrepet hormese, et begrep som har vært mye brukt i forbindelse med radioaktiv stråling. Ordet betyr at selv om en stor dose av et gitt stoff er giftig, kan en liten dose virke gunstig ved å styrke oss og gjøre oss mer motstandsdyktige.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Martina Johansson     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud

Et lavkarbo-/høyfettkosthold ekskluderer i stor grad sukker, gluten, korn og stivelse fordi slike matvarer kan være allergiframkallende og motvirker effektiv fettforbrenning. En ren rovdyrdiett utelukker også grønne bladgrønnsaker, kålvekster i korsblomstfamilien, avokado, oliven, olivenolje og kokos samt kefir, kombucha og melkesyregjærede grønnsaker. Alt fra planteriket slettes fra menyen for å gi plass bare til animalsk mat. Det betyr at magen og tarmene får en pause fra alt fiber og alle antinæringsstoffer som finnes i planter, noe som ser ut til å ha gunstige effekter på mennesker med autoimmune problemer og kroniske betennelser. 

Antinæringsstoffer kan ha en viss nytte


Det som mangler i et slikt kosthold, er at grønnsaker også inneholder en rekke mikronæringsstoffer i form av vitaminer og mineraler. Dessuten kan antinæringsstoffene ha positive effekter i lave doser. Vi vet at spinat og brokkoli er goitrogener, det vil si at de i høye doser kan blokkere skjoldkjertelens opptak av jod og dermed føre til struma. Disse plantene er også rike på oksalsyre, som hemmer kroppens opptak av kalsium og vitamin D. Til tross for dette er spinat og brokkoli tilskrevet en rekke helsefremmende egenskaper. Er det da galt?

LES OGSÅ  Aftenposten fant ikke plass til korreksjoner

Nei, absolutt ikke, men som for mange grønnsaker bør man være forsiktig med å spise store mengder rå. Trendy, grønne smudier med mange never bladspinat kan på sikt føre til gallestein og mageknip, men hvis du steker spinat i rikelig med smør, reduserer du giftstoffene med 90 prosent samtidig som fettmengden i maten økes på en enkel måte. For noen følsomme individer er plantenes antinæringsstoffer dråpen som får inflammasjonsbegeret til å renne over, men det gjør det ikke nødvendig å ekskludere alle grønnsaker for all framtid.

Individenes ulike følsomhet

Det florerer veldig heftige historier på sosiale medier om mennesker som tilfriskner fra alle slags fysiske og psykiske sykdommer ved å utelukke alt unntatt kjøtt. Noen er så ekstreme at de bare utelukker alt unntatt entrecôte, eller alt annet enn rått kjøtt. Problemet med slike kosthold som lett skaper sensasjon på nettet, er at så få stiller spørsmål ved hvorfor ulike ekstreme dietter fungerer.

Hvis man stiller dette spørsmålet og begynner å grave i mekanismene bak, ser man også det urimelige i at frukt, bær og grønnsaker skulle være så utrolig ”ondskapsfulle”. Det er ikke der det største problemet ligger, men i den individuelle følsomheten for forskjellige matvarer og mangel på kroppskunnskap. Hvis du lærer å kjenne din egen kropp og øke bevisstheten om hvordan det føles når den har det bra, når alt fungerer, og hvordan det føles når du spiser noe du ikke tåler, slipper du å ty til ekstreme metoder.


Mange nyttige matvarer kan føre til problemer som trøtthet, hevelse, utslett, eksem, magesmerter, ømme ledd, manglende vekttap og noen ganger nesten hva som helst. Hvis du spiser ti egg om dagen og fortsatt har betente tarmer, bør du utelukke egg til tross for deres gode helserykte. Elsker du kefir, men fortsatt har ømme ledd, bør du fjerne kefiren og erstatte den med noe helt annet, for eksempel et stykke kjøtt. Det er svært gunstig for immunsystemet å rotere matvarer og variere mellom forskjellige proteiner. Er det noe du ikke tåler, får du vite det ved å rotere på denne måten. Spiser du alltid kylling og fisk, erstatt dem med storfekjøtt og lam. Spiser du alltid storfekjøtt – begynn med fisk og skalldyr. Det kan gi mange aha-opplevelser uten at du behøver å utelukke alt, samtidig som du beholder din toleranse.

LES OGSÅ  Gunhild Stordalen mindre kritisk til kjøtt
Hormese og ensidige kjøttdietter / 2020 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Kurven viser at en liten dose av et antinæringsstoff eller gift, kan være fordelaktig. Hvis vi inntar mye av slike stoffer, er det helseskadelig. Som alltid handler det om å finne en optimal balanse mellom det vi kan utsette oss for og i hvilken grad vi bør skjerme oss.

Eliminasjon og variasjon 

Å spise litt ”søppelmat” fra tid til annen og gå inn i og ut av ketose, i stedet for alltid å spise akkurat det samme, gir på samme måte et mer fleksibelt stoffskifte. Hvis du har problemer med overspising og/eller sukkeravhengighet, må du kanskje spise ensformig av den grunn, men hvis dette ikke gjelder for deg, er det ikke nødvendig å gå på en eliminasjonsdiett permanent. Test en eliminasjonsdiett en periode hvis du er nysgjerrig, men gjør også regelmessige avvik for tarmfloraens skyld. Et sidesprang trenger ikke å bestå av is og smågodt, men kan med fordel være forskjellige grønnsaker, litt bær, pærer fra egen hage, kefir, kimchi og kombucha eller ”snillere” karbohydrater som hvit ris eller søtpoteter. Selvfølgelig trenger du ingen karbohydrater, men litt vannoppløselig fiber og mikronæringsstoffer fra overflategrønnsaker eller melkesyregjærede matvarer kan ha gode effekter på vekta, tarmfloraen og immunsystemet. De trenger ikke engang å inngå i ditt daglige kosthold, men poenget er bare at man ikke er så streng at de aldri kan inkluderes. Om du ikke var overfølsom før, vil du definitivt bli det etter en stund.

Metabolsk fleksibilitet og overfølsomhet 

Optimalt sett vil du kunne spise litt av hva som helst og fortsatt holde deg slank og frisk. Du vil kunne spise litt grønnsaker, litt karbohydrat, og du trenger ikke telle kalorier eller regne alt på grammet. Det er slitsomt, og ingen orker det i lengden. For å unngå å telle er det nok å være 90 prosent konsekvent og sørge for at øvrige utskeielser er planlagte, tidsbegrenset og at du holder deg vekk fra det aller verste. Det kan være fordeler forbundet med å være 90 prosent konsekvent sammenliknet med 100 prosent, siden det da er rom for hormese, kontrollert metabolsk stress som gjør deg sterkere, akkurat som trening, stråling fra sola eller å faste. 

LES OGSÅ  Hva om jeg ikke tåler melkeprodukter?

Målet for best mulig helse

Jo mer fleksibel du blir, desto mer variert kan du spise, og du kan la det gå lang tid mellom måltider uten sult og gli inn og ut av ketose, samtidig som du opprettholder ytelsen. Dette er målet for best mulig helse, ikke å ekskludere så mye som mulig bare for sakens skyld!

Det er lett å få inntrykk av at strengere er bedre og at konsekvent betyr så lite karbohydrat og så liten variasjon som mulig, helst bare kjøtt og smør, men det er ikke bare bra. Det er framfor alt ikke noe å streve etter hvis du ikke trenger det.

Om forfatteren
Martina Johansson (f. 1984) er utdannet sivilingeniør fra Chalmers Tekniske Høgskole i Gøteborg (2012) og har mastergrader både i biokjemi og biofysikk. Hun driver med en doktorgrad i medisin. Johansson driver bloggen ”Martina Johansson” (Martinajohansson.se) der hun daglig skriver om biohacking, biokjemi/kjemi, lavkarbo-/høyfettkost /ketogen kost, helse, trening/fitness, målplanlegging og produktivitet og livsstilsprogrammer. E-post: martina.akj@gmail.com; Instagram: Highfatfitness.

Kilde: 

1 Johansson M. Hur strikt ska man vara? – Om hormesis och flexibilitet i ätandet. LCHF-magasinet 2019; 10 (2): 22–3.

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner