Skip to main content

Hormonstoffer fra miljøet påvirker fosteret

Ukeslutt 9. september 2022 Denne uka kan du lese at hormonforstyrrende stoffer i miljøet påvirker fosteret. Få også med deg at medisinprofessor Ludvig Magne Sollid får en pris for sin forskning på cøliaki. Flere lesetips fra Helsemgagasinets redaksjon:

  • Psykolog Daniel S. Quintana utvikler en medisin som kan gi personer med autisme et bedre liv.
  • Professor Peter Gøtzsche mener at psykiatri som spesialitet bør fjernes. Serotoninhypotesen for depresjon er dessuten feilaktig.
  • Sentrale aspekter ved Marit Kolbys bestselgende bok.
  • Ernæringsterapeut Helene Hjønnevåg Sundenøkler om hormonell harmoni.
  • Kritikk av den norske Transtudien, som viser at tran ikke hadde noen effekt mot covid-19.

Tekst Iver Mysterud
Bildet over er tatt av Nikos Apelaths fra Pixabay

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Hormonforstyrrende stoffer i miljøet påvirker fosteret

Eksponering for hormonforstyrrende stoffer i luft, vann og mat kan forårsake ulike helseproblemer ved påvirkning av den fysiologiske, hormonelle reguleringen i fosterlivet. Nåværende grenseverdier for disse stoffene i miljøet er basert på målinger av enkeltstoffers effekter. Dette er trolig villedende, ettersom flere stoffer ofte virker samtidig og kan forsterke effekten av andre stoffer. En stor mor-barn-studie viser at det må stilles strengere miljøkrav til stoffer som kan påvirke utviklingen i fosterlivet. Dette kommer fram i en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 18. mai. Artikkelen kommenterer er ny studie i Science.

Vinneren av UiOs forskningspris: – Vi vet mer om cøliaki

– Vi forsker på cøliaki, men håper at kunnskapen også vil kunne hjelpe pasienter også med andre autoimmune sykdommer, sier medisinprofessor og forskningsprisvinner Ludvig Magne Sollid. Eksempler på slike sykdommer er diabetes type 1 og multippel sklerose (MS). Dette kommer fram i en artikkel på Uniforum.uio.no 2. september.

LES OGSÅ  Flavanoler i frukt og grønt påvirker hukommelsen

Forskning kan gi personer med autisme bedre livskvalitet

Daniel S. Quintana holder på med å utvikle medisin som kan gi personer med autismespekterforstyrrelser et bedre liv. Nå er forskeren på Psykologisk institutt tildelt UiOs pris for yngre forskere. Dette kommer fram i en artikkel på Uniforum.uio.no 1. september.

Professor Gøtzsche: – Psykiatri som spesialitet bør fjernes

– Den gjør mer skade enn godt. Etter å ha lest de fem mest brukte lærebøkene i Danmark om psykiatri og medisin, er professoren klar: Psykiatri som medisinsk spesialitet er så skadelig at spesialiteten bør avvikles. Dette kommer fram i et intervju på Hemali.no 6. september.

Serotoninhypotesen for depresjon er feilaktig

Det har aldri vært god vitenskapelig støtte for at for lite serotonin i synapsene er årsaken til depresjon, på tross av at det motsatte er hevdet av fagfolk og i pressen i flere tiår. Den erfarne kritikeren av moderne psykiatri, Robert Whitaker, tar dette opp i en nettartikkel 13. august.

Dette betyr at millioner av mennesker over hele verden i årevis er lurt til å ta ”lykkepiller” (serotoninreopptakshemmere) mot sine problemer.

Ernæringsbiolog Marit Kolby i vinden

Marit Kolby
Ernæringsbiolog og forfatter Marit Kolby

Kolby er mye i mediene for tiden, og hennes bok Hva og når skal vi spise? Selger godt. Innholdet er omtalt på Hemali.no 1. september, og i Helsemagasinet 5/2022.

Hennes budskap er i et nøtteskall: Spis hel mat, ikke ultraprosessert, ikke for ofte.

Erneringsterapeutens nøkler til hormonell harmoni

– Hormonell balanse trenger ikke å være så vanskelig. Det er ernæringsterapeut Helene Hjønnevåg Sundes oppløftende beskjed. Se rådene og metodene for bedre balanse. Dette kommer fram i en artikkel på Hemali.no 5. september.

LES OGSÅ  – Kjøtt er ideell mat for spedbarn

Tran forebygget ikke covid-19

Dette er resultatet av den mye omtalte norske transtudien, som nå er avsluttet. Den er publisert i det britiske legetidsskriftet BMJ og omtalt på nrk.no 8. september. Nesten 35 000 personer deltok, og de fikk enten tran eller maisolje i en kapsel. Begge oljene smakte sitron. En lederartikkel i BMJ setter denne studien og en annen britisk studie i perspektiv.

Etter vår oppfatning er transtudien ikke verd pengene, ettersom deltakerne kun fikk 10 µg vitamin D3, en svært lav dose. Man kan ikke forvente at så lite skal gjøre underverker for immunsystemet, særlig ikke blant folk med alvorlig mangel. De fleste helsebevisste mennesker tar dessuten tran primært for å få i seg langkjedete omega-3-fettsyrer, ikke vitamin D, og tar en langt høyere dose vitamin D i tillegg. En tidligere studie der deltakerne i en gruppe fikk tilført 100 000 µg vitamin D, viste derimot redusert dødelighet av covid-19 hos eldre etter 14 dager.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner