Skip to main content

Høstens stortingsvalg

I motsetning til for eksempel USA har Norge et utall politiske partier, og ingen er store nok til å danne grunnlag for en regjering. De siste åtte årene har Høyre med Erna Solberg (f. 1961) som statsminister hatt regjeringsansvar. Meningsmålinger tyder på at storingsvalget i høst vil gi en ny regjering, men det er uvisst hvilke partier som kommer til å delta og hvem som blir statsminister. Hvordan er mulighetene til få en regjering som i større grad fører en politikk i tråd med verdiene vår stiftelse står for?

Tekst Dag Viljen Poleszynski

I det første stortingsvalget etter krigen 8. oktober 1945 fikk Arbeiderpartiet (Ap) rent flertall og dannet regjering ledet av Einar Gerhardsen (1897–1987). Partiet mistet flertall i 1961, men beholdt regjeringsmakt med støtte fra Sosialistisk Folkeparti (SF). Etter et mistillitsforslag på grunn av ulykken i Kings Bay-gruvene på Svalbard i 19631 overtok Høyre-politikeren John Lyng (1905–1978) som statsminister med KrF, Sp og V. Lyng ble avløst av Gerhardsen (Ap-SF) etter bare tre uker, da stortinget ikke godtok regjeringens tiltredelseserklæring, og i 1965 ble Per Borten (Sp) statsminister for en koalisjon av H, Sp, KrF og V.2 Senere regjeringsmakt har skiftet mellom Ap og H, avløst av Kjell Magne Bondevik (f. 1947) fra KrF i 2000 og Jens Stoltenberg (f. 1959) fra Ap i 2001 inntil Bondevik igjen overtok i 2001. Etter dette har partifloraen vokst og dermed valgmulighetene, samtidig som oppslutningen om Ap og H er redusert.

Hele ni partier har vært representert på Stortinget i perioden 2017–2021. Av disse samarbeider for tiden H, KrF og V, etter at FrP forlot regjeringen i januar 2020. Det er ikke blitt lettere å orientere seg i det partipolitiske landskapet. Ved valg til kommunestyrer og fylkesting i 2019 fikk ytterligere sju partier innvalgt representanter, og i 10 fylker fikk en rekke forskjellige partier innvalgt representanter i kommunestyrer. I tillegg stilte åtte partier til valg i 2017 eller 2019, og ytterligere to partier ble registrert i 2020.3

De mange valgmulighetene gjør det vanskelig for mange å velge hvem de skal stemme på, samtidig som velgere av taktiske årsaker stemmer på et annet parti enn det de helst skulle ønske i regjeringsposisjon. 

Vårt verdigrunnlag

Helsemagasinet tilhører Stiftelsen vitenskap og fornuft, som er partipolitisk uavhengig, men med et klart verdigrunnlag som framgår av vedtektene.4

§3 presiserer at stiftelsen ”vil bidra til at flere mennesker får tilgang til tverrfaglig kunnskap av betydning for egen helse og folkehelsa generelt, og for enkeltindividets behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet”.

Det faglige grunnlaget klargjøres i §6: 

”Stiftelsen har evolusjonsteori og økologisk innsikt som et viktig faglig grunnlag. Den skal fokusere på samspillet mellom helse, ernæring og kosthold og på ytre faktorer som kan påvirke befolkningens helsetilstand”. 

Stiftelsen skal fremme forståelse av de muligheter og begrensninger som foreligger for enkeltindivider til å sikre egen helse. 

Politiske partier og vår redaksjonelle linje

Siden starten i 2010 har stiftelsens styre kontinuerlig vært informert om redaksjonens arbeid og har vært enig i vår redaksjonelle profil. En rekke ulike temaer inngår i vårt verdigrunnlag, som vi kan sammenholde med de politiske partienes program. Blant de ni partiene som er representert på Stortinget (H, Ap, Sp, SV, V, KrF, FrP, R, MDG), har vi sett nærmere på fire temaer der vi har vurdert i hvilken deres politikk i forhold til Helsemagasinets verdigrunnlag og sammenstilt noen konklusjoner i nedenstående tabell. Vi har ikke tatt med partienes syn på norsk klima- og samferdselspolitikk fordi vi ønsker å skrive mer utførlig om disse kompliserte temaene utover høsten. 

LES OGSÅ  Norsk lege anklagd for kvakksalveri

Våre vurderinger er heller ikke malt svart-hvitt, siden det finnes nyanser i alle partiprogrammer som kan være mer eller mindre i tråd med stiftelsens verdigrunnlag.

PartiprogramNærmere våre verdierFjernere våre verdier
Helse-/ernæringspolitikkSV, Sp, KrF, RAp, H, V, FrP, MDG
Landbrukspolitikk/selvforsyningSp, R, SV, KrF, MDGH, Ap, FrP, V
Sosialpolitikk/rettferdighetSV, R, MDG, KrF, Sp, VH, Ap, FrP
Globalt perspektiv/nedrusting5R, SV, MDGAp, H, Sp, V, FrP, KrF

Etter vår vurdering har det vært stor grad av enighet om helse- og ernæringspolitikken i hele etterkrigstiden. Samtlige politikere har aktivt eller stilltiende godtatt forestillingen om at fett, særlig fra animalske produkter, er skadelig, og at kostholdet bør inkludere store mengder brødmat og andre stivelsesholdige produkter. Ingen regjering har begrenset salget av søtsaker, sukker eller andre helseskadelige produkter, og ingen partiprogrammer sier noe konkret om hvordan man kan redusere sukkerinntaket. Ingen partier har et evolusjonært grunnlag i synet på ernæring og helse, inkludert fysisk aktivitet, selv om de er positivt innstilt til sistnevnte. 

Vi har inkludert MDG blant partiene som ligger fjernt fra vårt ernæringsgrunnlag fordi programmet argumenterer for et mer vegetarisk kosthold og har tatt initiativ til å redusere tilbudet av kjøtt i ulike institusjoner. Ledelsen i MDG, Oslo-partiet og Grønn Ungdom ønsker å ”intensiver kampen mot biff og rødt kjøtt” og sprer forestillingen om at det har vært en ”enorm økning i kjøttforbruket”, noe som ikke er bærekraftig.6,7

Rødt fremmet 8. juni 2021 et forslag om en tannhelsereform8 og ønsker som Sp å inkludere tannlegebehandling i egenandelsordningen i Folketrygden og innføre gratis, et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen og videregående skole.9 

FrP befinner seg på den motsatte fløyen i helse- og avgiftspolitikken ved at det vil fjerne avgiftene på alkoholfrie drikkevarer (brus) – et tiltak for redusert grensehandel.10 På den positive siden vil de bevilge mer penger til tiltak innenfor psykisk helse uten at vi kan se i hvilken grad det vil kunne styrke bruken av ortomolekylær medisin.

I landbrukspolitikken skiller fire partier seg ut ved å være mest opptatt av norsk selvforsyning: Sp, R, SV og MDG. Sistnevnte er imidlertid mindre opptatt av økt norsk egenproduksjon av animalske produkter (de tar til orde for kjøttkutt11) og ønsker større satsing på vegetabilske produkter, inkludert korn. Både Sp, Ap, R, MDG og SV tar til orde for økt selvforsyning av mat.12 Imidlertid er Aps program lite troverdig i lys av at de har ført en sentraliseringspolitikk i mange tiår, der resultatet har vært stadig færre bønder og redusert norsk selvforsyning.

Sosialpolitikk inkluderer en vurdering av fordelingen av inntekter og formue, to viktige deler av mulighetene til dekning av grunnleggende velferdsbehov. Dersom flere skal ha mulighet til å dekke sine grunnbehov, er det nødvendig å utjevne forskjellene mellom fattig og rik. De partiene som er mest opptatt av å øke inntektene til de fattigste, samtidig som de vil redusere inntektene til de høyest lønte, er R og SV, til en viss grad KrF og MDG og delvis Sp. Sistnevnte er særlig opptatt av å styrke Utkant-Norge og øke sysselsettinga i landbruket. Ifølge Reidar Almås er en hovedårsak til framgangen for Sp at Solberg-regjeringa har ført en politikk for sentralisering og økt ulikhet.13 Dette har ført til at Sp har plassert seg til venstre for Ap i sosialpolitikken og dermed nærmere SV og KrF.

LES OGSÅ  Innenrikspolitikk som modell for verden

Skillelinjene er imidlertid ikke helt klare fordi Ap, SV, Sp, MDG og R ønsker at Norge skal gå i bresjen for en internasjonal skatt på valuta- og verdipapirhandel.14 Venstres landsmøte vedtok i april å få utredet ulike løsninger for borgerlønn eller minstelønn,15 noe som vekker gjenklang hos SV og R.

Når det gjelder globalt perspektiv/militærvesen/fredsarbeid, er R klarest i å ønske at Norge blir en ”fredsnasjon” ved å satse på et mer defensivt forsvar, nedrustning, fredsmegling og støtte til gjenoppbygging etter konflikter. SV har som eneste valgprogram et ønske om en aktiv fredspolitikk som inkluderer nedrustning, internasjonal rettsorden og mindre våpenhandel samt forbud mot atomvåpen. På SVs landsmøte i april gikk imidlertid flertallet imot å redusere de totale bevilgningene til militæret.16 Både Sp og KrF ønsker forbud mot atomvåpen. Imidlertid vil KrF styrke Forsvaret og forsterke militær tilstedeværelse i nord, og Sp ønsker et økende militærbudsjett.

Enkeltsakpartier

I 2017 eller 2019 stilte åtte partier til valg uten å bli representert, og i 2020 ble ytterligere to partier registrert.3 

Alliansen – Alternativ for Norge ble registrert i 2021 som erstatning for tidligere Alliansen, som hadde koblinger til det nynazistiske miljøet i Norge. Det ligger langt unna våre verdier.

Feministisk Initiativ arbeider for kvinner, diskriminering og rasisme, noe vi kan støtte, man har intet program på andre områder.

Helsepartiet ble stiftet i 2016 av Lise Askvik (f. 1969) og er et blokkuavhengig parti. Partiet har en rekke mål forenlige med våre synspunkter, og nåværende leder Erik Hexeberg (f. 1957) er medlem av vårt vitenskapelige fagråd. Imidlertid framstår partiet som nokså konvensjonelt på andre områder enn helse. De vil ha ernæringsfysiologer inn primærhelsetjenesten, hvilket ikke vil være til særlig hjelp fordi nesten ingen har et evolusjonært perspektiv. De som har det, får ikke jobb. Det står null om landbruk, de vil ha et sterkt norsk forsvar basert på NATO, sier ikke noe om atomvåpen eller fredsarbeid, vil legge forholdene til rette for privat næringsliv, osv. Et søk i partiprogrammet17 på kosthold, ernæring, evolusjon, våpen, ulikhet, fred og solidaritet gir null treff, men klima nevnes et par ganger.

Liberalistene (grunnlagt 2014) har klassisk liberalisme som ideologisk fundament og ønsker minimal statlig innblanding, begrenset til politi, forsvar og rettsvesen. Alt annet skal reguleres ved frivillighet og private initiativ. Etter vår oppfatning har imidlertid myndighetene viktige oppgaver i å begrense helseskadelige virksomheter og produkter, sørge for dyrevern og stimulere norsk produksjon av matvarer og andre produkter som dekker grunnbehov. 

Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet da Arbeiderpartiet meldte seg ut av Komintern (Den kommunistiske internasjonale18) i 1923. Etter EF-avstemmingen i 1972 forhandlet NKP med SF og (Demokratiske Sosialister) AIK for å bygge et nytt venstreparti. I 1973 fikk SV inn 16 mandater på Stortinget, inkludert NKP-leder Reidar T. Larsen (1923–2012), men er i dag redusert til et promilleparti. Selv om vi er tilhengere av statlige reguleringer på en rekke områder, anser vi NKPs valgprogram å være for rigid og å mangle en politikk på områder som ernæring og helse. 

Piratpartiet fra 2012 har hatt som hovedsak Datalagringsdirektivet. Partiet krever full åpenhet i statsforvaltningen, personvern på internett og bedre bruk av IT og teknologi for å gi et bedre demokrati. Slike saker er ikke Piratpartiet alene om, og for å kalle seg et politisk parti må det ha et helhetsperspektiv på samfunnet.

Verdipartiet ble stiftet på Karmøy i 2016 og vil styrke Norge som ”en selvstendig, demokratisk og kristen nasjon”, ”verne barnet i mors liv”, kjempe for ekteskap mellom mann og kvinne og støtte Israel. Partiet har ingen konkrete forslag verken til helse- og ernæring, landbruk, sosialpolitikk eller globale spørsmål.

LES OGSÅ  Hva er konspirasjonsteori?

Nordting er en folkebevegelse med fokus på Nord-Norge og nordområdene. De er opptatt av eierskap til naturressurser, sentrum versus periferi, makt, demokrati, kapitalisme og populisme. Selv om vi har sympati for partiets mål, mangler et program for hele landet. 

Industri og Næringspartiet (INP) ble stiftet på Rjukan i 2020 og kaller seg ”et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre og venstresiden i det politiske landskapet”. De ønsker bedre rammebetingelser for næringslivet og ønsker fortsatt satsing på olje- og gassnæringen. INPs program er også alt for begrenset til å ha interesse som et politisk parti.

Partiet Sentrum ble opprettet av tidligere fylkespolitikere fra KrF, avhoppere fra SV, Sp, H, MDG. Sentrum definerer seg som et blokkuavhengig sentrumsparti og legger til grunn FNs bærekraftsmål og menneskerettighetserklæringen. Dette er vel og bra, men igjen ser vi ikke at Sentrum kan utgjøre et alternativ til eksisterende partier.

Hva skal vi velge?

Gitt det mangfoldige partibildet er det lite som tyder på at en ny regjering kommer til å føre en politikk innen helse og ernæring med et evolusjonært grunnlag og åpenhet for å endre statlige anbefalinger i tråd med dette. Til det er den byråkratiske styringen for sterk, og ingen politiske partier har til nå utfordret dagens regjering på dette området. Det betyr samtidig at de som ønsker å engasjere seg partipolitisk, har mulighet til å fremme nye synspunkter – en Sysifos-utfordring som nødvendigvis kommer til å ta lang tid før man ser resultatene. Dette er en utfordring Helsepartiet ikke synes å ha tatt i betraktning. En aktuell sammenlikning er at MDGs forløper ”De Grønne” ble registrert våren 1988. I 1989 fikk partiet bare 0,5 prosent av stemmene og ingen mandater. Først i 2013 fikk partiet et mandat på Stortinget, 24 år senere.19 Skulle Helsepartiet oppleve en tilsvarende framgang, betyr det at partiet først vil få inn en representant på Stortinget etter 2040. En svale gjør som kjent ingen sommer.

Utsiktene til å vinne fram med et nytt parti er så små at mange derfor velger å arbeide utenfor politiske partier og heller danne allianser med grupper og personer med samme verdier og mål. Vårt håp er at slike initiativ på sikt kan bidra til en mer nyansert debatt som inkluderer større åpenhet både partipolitisk og innen media. I mellomtiden ser vi fram til høstens valg og beholder et bittelite håp om at det kan avføde endringer som er mer i tråd med de verdiene Helsemagasinet og våre likesinnede står for. 

Kilder:

1 https://no.wikipedia.org/wiki/Kings_Bay-ulykken

2 https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/3M8k9/norske-regjeringer-1945-2005

3 https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_politiske_partier

4 https://vof.no/stiftelsen

5 Kviseth H, Harang A. Politikk for fredelig sameksistens? Ny Tid sommer 2021: 16–9.

6 Henmo JB, Sandvik MD, Kristiansen BS. Nekter å frede biffen. Klassekampen 26.3.2021: 4–5.

7 Gjerde R, Ruud S, Uglum M. Nå blåser det opp til kjøttkrig i MDG. Aftenposten 24.3.2021: 12–3.

8 Moxnes B. Tid for en tannhelsereform! Klassekampen 7.5.2021: 18.

9 Dette ble vedtatt på Sps landsmøte. Aftenposten 6.6.2021: 11.

10 Aasaaren G, Haug KK. Avgiftskutt på typiske svenskevarer i budsjettavtale med FrP. Aftenposten 7.6.2021: 7.

11 Fausko M. Sjølvforsyning foreset kjøtkutt. Klassekampen 8.4.2021: 22.

12 Christensen OJ. Ny landbrukspolitikk? Klassekampen 9.6.2021: 22.

13 Almås R. Ap og Sp, ein perfekt storm? Klassekampen 9.6.2021: 12–3.

14 Yttredal H. Går for valutaskatt. Klassekampen 11.6.221: 10.

15 FAKTA_2021_Vedtak fra Venstres landsmøte. Aftenposten 26.4.2021: 15.

16 FAKTA_2021_Vedtak fra SVs landsmøte. Aftenposten 26.4.2021: 11.

17 https://helsepartiet.no/prinsipprogram/

18 https://no.wikipedia.org/wiki/Komintern

19 https://no.wikipedia.org/wiki/Milj%C3%B8partiet_De_Gr%C3%B8nne#Stiftelse


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner