Skip to main content

Høy og farlig stråling fra basestasjoner for 5G

Ukeslutt 17. februar 2023 Denne uka kan du lese om ekstremt høy og helsefarlig stråling fra basestasjoner for 5G. Videre kan du lese om dette:

  • Viktig ny bok om stråling og helse
  • Astronomer bekymret over nye mobilbasestasjoner i rommet
  • Helsedirektoratets kostholdsråd må oppdateres!
  • UiO-forskere studerer hjernen med modeller for å finne årsaken til alvorlige og utbredte sykdommer
  • Påvirker kroppsvekta nytten av vitamin D-tilskudd?
  • Kreft av apparater for å tørke neglelakk?
  • Blått lys påvirker puberteten
  • Hyppig antibiotikabruk øker risikoen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt
  • Ingeniører og matematikere får oftere barn med autisme
  • Da pastaen kom til Norge: – Vi trodde det var en grønnsak
  • Er sunn skepsis vaksinemotstand?
  • mRNA-sekvenser funnet i blodet 28 dager etter koronavaksinasjon
  • Ansiktsmasker hindrer ikke spredning av virus som gir influensa og covid-19
  • USAs helsemyndigheter og ledende fagfolk tok feil om covid-19

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Ekstremt høy og helsefarlig stråling fra 5G:
Dette er tema for en artikkel på nettsiden til svenske Strålskyddsstiftelsen 18. januar. I målinger av mikrobølgestråling fra basestasjoner for 5G er det de siste årene målt ekstremt høye nivåer. I Stockholm-området ble det målt over 2 500 000 mikrowatt per kvadratmeter i januar i et boligområde på en balkong omtrent 60 meter fra en vanlig brukt 5G-basestasjon.

I tillegg ble det målt 1 120 000 mikrowatt per kvadratmeter på en lekeplass 50 meter fra en 5G-basestasjon. Dette er ekstremt høye nivåer som raskt kan påføre selv friske mennesker nye helseproblemer.

Viktig ny bok om stråling og helse

Den greske biofysikeren Dimitris J. Panagopoulos har redigert fagboka Electromagnetic Fields of Wireless Communications: Biological and Health Effects. Den inneholder kapitler av ham og en rekke andre eksperter på stråling fra trådløse kommunikasjonssystemer.

LES OGSÅ  Hjernen trenger fett, se hvilke fettkilder som er best

Boka er omtalt i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 3. februar.

Astronomer bekymret over nye mobilbasestasjoner i rommet

En internasjonal gruppe forskere er bekymret over utstrålingen fra en enorm satellitt, både når det gjelder synlig lys og radiobølger. Den nye satellitten er bygget for å koble seg direkte til mobiltelefoner på overflaten av jorda og lyser sterkere enn de fleste stjernene på nattehimmelen. Astronomer kaller den en trussel mot deres arbeid og mulighetene til å studere detaljer i universet.

Satellitten er nesten like lyssterk som noen stjerner og vil sannsynligvis være en modell for andre satellittnettverk som skal opprette 5G-forbindelser. Dette kommer fram av en artikkel på CNET.com 28. november 2022.

Helsedirektoratets kostholdsråd må oppdateres!

Kolesterolreduksjon ved hjelp av kosthold reduserer ikke hjerte- og karsykdom, skriver lege Erik Hexeberg i et innlegg i VG 7. februar. Det er omtalt på Omhelse.no 13. februar.

UiO-forskere studerer hjernen med modeller for å finne årsaken til alvorlige og utbredte sykdommer

Sykdommer i hjernen er i ferd med å bli den mest utbredte sykdomsgruppa i verden. Forskningen sier for lite om årsakene, men dyremodeller kan hjelpe. Dette er tema for en artikkel på Titan.uio.no 10. februar.

Det er anslått at 35,7 prosent av jordas befolkning har en eller annen form for nevrologisk lidelse. Ved å studere kyllingfostre har UiO-forskerne påvist at flere medikamenter kan skade hjerneutviklingen.

Påvirker kroppsvekta nytten av vitamin D-tilskudd?

Dette er tema for en artikkel på Medicalnewstoday.com 20. januar. Overvektige har oftere mangel på vitamin D enn slanke personer. En rekke forsøk med å undersøke hvorvidt tilskudd av vitamin D kan være fordelaktig, har vist varierende resultater.

Nærmere analyser av en av de største studiene (VITAL-studien) avslørte at tilskudd mindre effektivt kan korrigere mangler hos overvektige enn personer med kroppsmasseindeks under 25 (KMI = kroppsvekt dividert med kvadratet av høyden i meter).

Kreft av apparater for å tørke neglelakk?

På en rekke skjønnhetssalonger brukes apparater for å tørke neglelakk ved å belyse neglene (og fingrene) med UVA-stråler. En studie i Nature Communications 17. januar viser at langtidsbruk av slike apparater øker risikoen for å utvikle hudkreft på fingrene.

LES OGSÅ  WHO: Aspartam kan gi kreft

Blant annet fører strålingen til høye nivåer av frie radikaler (ROS), som kan skade mitokondriene, og til skader på DNA og permanente mutasjoner. Studien er utført på cellekulturer fra mus og mennesker.

Blått lys påvirker puberteten

I løpet av flere tiår ser det ut til at puberteten kommer stadig tidligere. Forskere har basert på en rottestudie oppdaget at blått lys kan tenkes å bidra til dette. Barn og unge eksponeres for stadig mer blått lys fra mobiltelefoner, nettbrett og andre trådløse enheter.

Dette tas opp i en artikkel på News-medical.net 16. september 2022. Dette er ikke eneste faktor til framskyndet pubertet, men en ny faktor på lista. Andre faktorer er blant annet påvirkning fra kjemisk miljøforurensning, lite fysisk aktivitet og et høyt inntak av karbohydrat i et ellers energirikt kosthold, kanskje også visse typer psykososial stress.

Hyppig antibiotikabruk øker risikoen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt

Dette kommer fram av en artikkel i januarutgaven av fagtidsskriftet Gut. En gjennomgang av over 6 millioner medisinske journaler fra Danmark fant at eksponering for antibiotika kan øke risikoen for å utvikle disse inflammatoriske tarmsykdommene.

Risikoen økte på en doseavhengig måte og var høyest hos de som tok to typer antibiotika som ofte brukes til å behandle tarminfeksjoner (nitroimidazoler og fluorkinoloner).

Ingeniører og matematikere får oftere barn med autisme

En ny modell kan gi mer innsikt i autismespekteret og forenkle diagnoser. En norsk forsker mener ikke at dette gjør autistiske menneskers liv bedre. Det er for liten aksept for nevrologisk variasjon, sier han. Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 4. februar.

Da pastaen kom til Norge: – Vi trodde det var en grønnsak

I dag spiser mange nordmenn pastaretter til middag, men på vår måte, som er et godt stykke fra slik italienere gjør det. Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 5. februar.

Er sunn skepsis vaksinemotstand?

Økonomiprofessor Jarle Aarstad stiller i en artikkel på Steigan.no 11. februar spørsmål ved håndteringen rund koronapandemien og koronavaksinen, men gjør det ham til vaksinemotstander og ”konspirasjonsteoretiker”? Han argumenterer for at det er legitimt å være skeptisk og at skeptikerne ikke er ”konspirasjonsteoretikere”.

LES OGSÅ  Fem grunner til at det forskes mindre på kvinnehelse

mRNA-sekvenser funnet i blodet 28 dager etter koronavaksinasjon

Dette omtales i en artikkel i The Epoch Times 9. februar. Dette betyr at mRNA, som befinner seg i ørsmå fettkuler (nanopartikler) for levering til kroppen, forblir i kroppen mye lengre enn myndighetene i USA og andre steder erkjenner.

Ansiktsmasker hindrer ikke spredning av virus som gir influensa og covid-19

En gruppe forskere i regi av Cochrane-samarbeidet oppdaterte 30. januar sin gjennomgang av studier som har testet om ansiktsmasker hindrer spredning av virus som gir luftveisinfeksjoner. Konklusjonen er at slike masker har liten eller ingen effekt på hvor mange som smittes av luftveisinfeksjoner som influensa og covid-19. Å påstå noe annet er ikke basert på publisert forskning, men det er behov for bedre studier av temaet for å kunne konkludere sikrere.

Den australske bloggeren Anthony Colpo tok opp Cochrane-studien i et innlegg 9. februar. Det er ikke merkelig at ansiktsmasker ikke klarer å hindre smittesprening når man vet at virusene er så små at de trenger gjennom enkle masker og spres i lufta når folk hoster og nyser. Porene i ansiktsmasker er relativt store sammenliknet med slike virus, som også unnslipper langs maskekantene.

USAs helsemyndigheter og ledende fagfolk tok feil om covid-19

Dette har lenge vært synet til den frittalende og uredde legen og forskeren Peter A. McCullough fra USA. I en artikkel i The Epoch Times 3. februar trekker han fram en meningsartikkel i Newsweek fra 30. januar. Den tar opp hvordan det offisielle vitenskapelige etablissementet i USA tok feil om covid-19.

Med fare for å høres ubeskjeden ut påpeker McCullough at dette var åpenbart for ham selv allerede i mai 2020, altså for nesten tre år siden. Da skjønte han at myndighetenes helseeksperter faktisk løy til befolkningen. Bakgrunnen for hans påstander forklares i artikkelen.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner