Skip to main content

Høyt kolesterol etter omlegging til lavkarbo

 

De lærde strides om hvorvidt kolesterol er farlig eller ikke og har ulike synspunkter på hva som er underliggende årsaker til innleiring av fett og kolesterol i blodåreveggen. En slik innleiring kan føre til trangere eller tette blodårer. Vi har lenge fått høre at et kosthold med mye mettet fett øker blodets kolesterolnivå og at dette igjen leder til tette blodårer.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Frisk med lavkarbo»]Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) er vår nye spaltist. Han vil skrive om resultater av behandling av pasienter ved hjelp av høyfett-/lavkarbokosthold. Erik jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika (Bærum) sammen med sin kone, tidligere spaltist dr.med. Sofie Hexeberg, jf. www.drhexeberg.no.[/gdlr_box_icon]

Imidlertid har flere store meta-analyser (samleanalyser av mange originalstudier) vist at det ikke er sammenheng mellom verken totalt inntak av fett eller mengde mettet fett og hjerte- og karsykdom. Derimot er det vist klar sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og inntak av transfettsyrer (industrielt bearbeidet fett). Mange er likevel usikre på hvorvidt lavkarbokost øker blodets kolesterolnivå og om det er farlig. Derfor overvåkes dette nøye hos våre pasienter.

LES OGSÅ  Lavkarbo kokebok med mye digg

Vår erfaring er at de fleste får uendrede eller litt lavere kolesterolverdier etter omlegging til høyfettkosthold. Fastende triglyserider, et fettstoff som dannes fra glukose (sukker) i leveren i løpet natta, faller nesten alltid etter kostomleggingen. Samtidig øker det ”gode” HDL-kolesterolet, mens det ”farlige” LDL-kolesterolet gradvis synker. Selv om dette gjelder de fleste, får enkelte en økning i kolesteroltallet. Mange pasienter kommer til oss etter at fastlegen er blitt bekymret for dette og ønsker å starte med kolesterolsenkende behandling.

Bjørn (52 år) hadde redusert kraftig på karbohydratinntaket, men tillot seg fortsatt en god del karbohydrater. Etter en kostomlegging hadde han vært hos fastlegen: Han hadde funnet et lett forhøyet blodtrykk på 140/90 mmHg, en økning fra 120/80 i løpet av en toårsperiode, mens totalkolesterolet hadde økt fra ca. 5 til 7,0 mmol/l. Fastlegen anbefalte blodtrykks- og kolesterolsenkende medikamenter.

Bjørn oppsøkte meg for justering av kostholdet og for å få en vurdering av om det var nødvendig å starte med medikamentell behandling. Blodprøven viste triglyserider på litt under 1 mmol/l, som ikke er høyt. Totalkolesterolet var på 6,8 mmol/l, HDL på 1,9 og LDL på 4,2. Forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol var 3,6, et forhold som anbefales å være under 4.

Prøve (referanseverdier)

Start    

Etter 4 mnd

Triglyserider, mmol/l (< 2,60)

1

0,7

HDL-kolesterol, mmol/l (0,8-2,1)

1,9

1,9

LDL-kolesterol, mmol/l (2,0-5,3)

4,2

3,0

Totalkolesterol, mmol/l (3,9-7,8)

6,8

5,1

Totalkolesterol / HDL-kolesterol

3,6

2,7

Apolipoprotein B (0,6 – 1,5)

1,3

1,0

Apolipoprotein A-1 (1,0-1,8)

1,6

2,0

ApoB/ApoA-1 (<1,2)

0,8

0,5

Lipoprotein(a) er en risikofaktor for hjertesykdom, og denne verdien var lav og gunstig. Apolipoproteinene A-1 (gunstig) og B (ugunstig) transporterer kolesterolet i blodet, og samlet viste de en relativt gunstig profil. Blodtrykket ved undersøkelsen var normale 118/80. Alt i alt så jeg ingen grunn til å starte med medikamenter, verken mot kolesterol eller blodtrykk, og Bjørn hadde heller ingen kjent hjerte- eller karsykdom som skulle tilsi noe annet.

LES OGSÅ  Lavkarbo for kvinner – ikke ett fett?

Imidlertid viste blodprøvene litt lavt magnesiumnivå, og vi ble enige om at han skulle ta tilskudd av magnesium og være mer konsekvent med kostholdet fram til neste kontroll etter fire måneder. Magnesium hemmer kroppens egen kolesterolproduksjon og virker på samme enzym som de vanligste kolesterolreduserende medikamentene.

Etter fire måneder kom Bjørn til kontroll og hadde da en enda mer gunstig kolesterolprofil. Hvilken betydning magnesium hadde hatt, er vanskelig å si, siden vi har sett tilsvarende effekt også uten bruk av magnesium.

Erfaringen viser at kolesteroltallet først øker med lavkarbokosthold. Mange får deretter et fallende kolesteroltall over tid og utvikler en gunstig profil. Dette er en observasjon også andre har gjort. Hvor lang tid det tar før verdiene blir ”normale”, kan variere, og om noen ikke får et mer ”normalt” kolesterol over tid, vet vi egentlig ikke. Uansett er det lite som tyder på at et forhøyet totalkolesterolnivå utgjør noen risiko dersom andre målinger er gunstige.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner