Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Hustakenes Robin Hood

Hustakenes Robin Hood

Takket være en aktivistorganisasjon er det i Frankrike stor bevissthet om mulige farer forbundet med eksponering for ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling. Blant annet er det forbudt for franske barn å bruke mobiltelefon på skolen.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Etienne Cendrier representerer den franske aktivistorganisasjonen Robin des Toits,4 fritt oversatt  som ”Hustakenes Robin Hood”. Franske aktivister arbeider på vegne av den svake part (folk som blir bestrålt) mot den mektige telekommunikasjonsbransjen og dens allianse med franske politikere. Mange basestasjoner for mobiltelefoni er plassert på hustak, så navnet henspiller også på kampen for å bli kvitt eller modifisert master som er utplassert på franske tak.

Robin des Toits’ sentrale strategi er politisk aktivisme kombinert med grundig planlagt bruk av rettssystemet. I tillegg har de en gjennomtenkt mediestrategi. Målet er å tvinge industrien og politikerne til å redusere strålingseksponeringen i Frankrike. Rettsavgjørelser er et språk både industri og politikere forstår og må forholde seg til, og dette er bakgrunnen for at Frankrike har innført en rekke tiltak som er langt mer restriktive enn de norske.

En forutsetning for å bruke føre var-prinsippet innen EU er at retten kan dokumentere vitenskapelig uenighet. Et ekspertutvalg i Frankrike pekte ut 11 kvalitetssikrede studier som påviste helseskadelige virkninger, noe som førte til at retten fastslo at det forelå vitenskapelig uenighet. Derfor fikk Robin des Toîts i tre ulike rettssaker medhold i krav om å få fjernet mobilantenner, noe som er i tråd med føre var-prinsippet i EUs lovverk. Disse rettsavgjørelsene skapte en presedens som kan følges opp i andre rettssaker. Dermed har Robin des Toits’ jurister kommet på offensiven overfor industrien. 

Etter at organisasjonen hadde vunnet rettssaker, begynte politikere å lytte mer til dem. Det har også vist seg at pressen er interessert i journalistiske godbiter som har vært nøye planlagt av organisasjonen.

Eksperiment på gang

Annonse:

Robin des Toits mener at de strålingsnivåene man utsettes for i Frankrike, bør reduseres til 0,6 V/m, Dette er i samsvar med anbefalingene til forskerne bak BioInitiative-rapporten5 og tilsvarer i Norge 1000 mikrowatt/kvadratmeter. Strategien er altså å redusere eksponeringen til et akseptabelt lavt nivå, ikke å fjerne master.

Industrien har likevel nektet å være med på en slik reduksjon bl.a. fordi de mener at så lave strålingsnivåer ikke vil gi god nok mobildekning. Etter trusler om flere rettssaker har imidlertid industrien kommet til forhandlingsbordet, og det er blitt enighet om å foreta nye forsøk. Seksten byer er tatt ut til å være med i et slikt eksperiment, og de er grundig vurdert for å få dem sammenliknbare med hensyn til antall innbyggere, geografisk plassering og en rekke andre variable.

Poenget er å få eksperimentet så godt og holdbart som mulig. En del av det franske lovverket måtte midlertidig settes ut av spill for å få gjennomført eksperimentet. Poenget er at ingen i ettertid skal kunne saksøkes hvis det skulle oppstå en nødssituasjon og mobilnettet mot formodning ikke skulle fungere. Etter et års forhandlinger med industrien om hvordan eksperimentet skal gjennomføres ligger det an til at selve eksperimentet skal skje over fem dager. Da skal man redusere strålingsnivåene fra basestasjonene samtidig som det vurderes hvordan kvaliteten på mobiltjenestene påvirkes. Som et ledd i eksperimentet er det også foretatt en rekke simuleringer av hvordan man forventer utfallet vil bli.


Frankrike begrenser bruken av trådløst internett

I Frankrike har en rekke fylker innført restriksjoner på bruk av trådløst internett. Her er det ikke lenger tillatt å kople seg opp med trådløst nettkort (WLAN) som sender ut mer enn 10 mW på offentlig eiendom. Dette er heller ikke lov på privat eiendom, men private eller offentlige tjenestemenn kan søke dispensasjon fra forsvarsdepartementet. Det gjenstår altså få muligheter til å surfe utendørs. Innendørs er det også begrensninger. Dersom man i Frankrike kjøper en ny, bærbar PC, kan man nå lese i manualen at det trådløse nettkortet sender ut mer enn 10 mW, og at PC-en overskrider grenseverdien for utendørs bruk i flere områder. Restriksjonene på bruk av trådløst internett kommer i kjølvannet av forbudet mot mobilbruk i franske barne- og ungdomsskoler som ledd i en føre var-strategi.

Mer på gang i Frankrike

Cendrier fortalte om arbeidet for å bevare en rekke ”hvite soner” i Frankrike, dvs. soner med dårlig mobildekning. De er ikke bebodd, men fungerer i praksis som ”nødhavner” for eloverfølsomme mennesker. Dette kan for eksempel være nasjonalparker eller andre områder med minimal eller ingen befolkning. Målet er å unngå utbygging som gir mobildekning.

Organisasjonens nye nettside om eloverfølsomhet skal gi praktiske råd om hvordan man kan håndtere eloverfølsomhet, og det skal gis informasjon om de ”hvite sonene”. Robin des Toits er villige til å gå til retten på vegne av de eloverfølsomme, men Cendrier påpekte at det forutsetter at flere godt utførte studier på denne funksjonsnedsettelsen foreligger.

Robin des Toits arbeider også for et tilbud om ”hvite biler” i Frankrike, slik at eloverfølsomme skal kunne forflytte seg med bil uten å bli syke.

På spørsmål om organisasjonen også arbeider mot stråling fra militære installasjoner, svarte Cendrier at det gjør de for tiden ikke. Strategien deres er å arbeide mot stråling fra sivile installasjoner for å få inn en ”breiside” der. Da vil det senere være lettere å påvirke plassering av militære strålingskilder og strålingsnivåene fra dem.

Forsikringsbransjen værer tap

Forsikringsbransjen har begynt å røre på seg som resultat av rettssakene i Frankrike og all medieomtalen om mulig negativ helsepåvirkning av ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling. For eksempel sluttet det verdensomspennende selskapet Lloyds å betale ut erstatninger for helseeffekter av mikrobølgestråling i 2000. Dette er det mange som ikke vet, men det står med ”liten skrift” i forsikringspapirene. Som kjent har folk flest en tendens til å lese slikt først etter at en skade er inntruffet.

Lloyds i London har for øvrig sammenliknet forsikringssaker som gjelder eksponering for elektromagnetiske felt (EMF), med forsikringssaker som gjelder eksponering for asbest. I en rapport fra november 2010 står det blant annet: ”Sammenhengen her med asbest og EMF er åpenbar. Hvis det kan bevises at EMF fører til kreft, vil skadene kanskje ikke framkomme før mange år etter eksponeringen på grunn av tilsvarende lang latensperiode. Faren med EMF er, som med asbest, at eksponeringen som assurandørene står overfor, undervurderes og kan vokse eksponentielt, og kan være med oss i mange år”.6

Les også:

Stråling, helse og ”kanarifuglene” blant oss

Forskning på stråling, helse og eloverfølsomhet

Eloverfølsomhet et problem for mange norske

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar