Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Hva er energimedisin?

Denne er første av to artikler som gir en oversikt over energimedisinske terapier og tilnærminger. Vi tar her for oss terapeutisk bruk av varme, lys, lyd, gravitasjon, trykk, vibrasjon og kjemisk energi.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock, Marte Garmann Johnsen og Iver Mysterud


Kort fortalt

• Energimedisin er definert som den diagnostiske og terapeutiske bruken av energi, enten den er produsert av eller registrert av et medisinsk apparat eller av selve menneskekroppen.

• Energimedisin omfatter energier av ulike typer som kan bidra til reparasjon av ett eller flere vev. Slik behandling omfatter bruk av varme, lys, gravitasjon, trykk, lyd, vibrasjon, elektrisitet, magnetisme, elektromagnetisme og kjemisk energi.

• Denne er første av to oversiktsartikler og ser på terapeutisk bruk av varme, lys, lyd/vibrasjon, gravitasjon, trykk og kjemisk energi.

Annonse:

En av verdens fremste akademikere som skriver og foreleser om energimedisin, er den amerikanske biofysikeren James L. Oschman (se ramme). Han har definert energimedisin som den diagnostiske og terapeutiske bruken av energi, enten den er produsert av eller registrert av et medisinsk apparat eller av selve menneskekroppen. Energimedisin omfatter energier av ulike typer som kan bidra til reparasjon av ett eller flere vev. Slik behandling omfatter bruk av varme, lys, lyd, gravitasjon, trykk, vibrasjon, elektrisitet, magnetisme, kjemisk energi og elektromagnetisme. Det er altså ikke noe ”mystisk” eller ”alternativt” forbundet med slik behandling, siden den er basert på kjent naturvitenskap.1,2

Oschman understreker at biokjemien bare er en liten del av livet og framhever at energi og biofysikk er sentralt for å forstå menneskekroppen og for å behandle sykdom og gjenopprette balanse. Han siterer gjerne sin læremester, nobelprisvinner Albert Szent-Györgyi (1893–1986), som sa at livet er for kort og spissfindig til å kunne forklares av langsomme kjemiske reaksjoner og nerveimpulser. Oschman poengterer at kroppen fra et fysisk perspektiv er organisert i ulike krystallmatriser. Dette gjelder for eksempel muskler, arvestoffet (DNA), bindevev og cellemembraner.

For å forstå kroppen bedre fra et energimedisinsk ståsted vektlegger Oschman det han kaller ”den levende matrisen”. Med begrepet menes at alle kroppens celler er forbundet gjennom kroppens bindevev og andre strukturer. Matrisen er utformet for særlig rask  kommunikasjon mellom celler og vev. Bindevevet i kroppen fungerer nemlig som en effektiv halvleder.

Oschman poengterer at en frisk levende matrise er nøkkelen til et langt liv med god helse. Ved hjelp av energimedisinske teknikker er det mulig å påvirke matrisen og gjenopprette balansen i en syk kropp. I energimedisinen erkjennes det at menneskekroppen (og kroppen til andre pattedyr, for den saks skyld) bruker ulike former for energi til kommunikasjon og regulering av sentrale livsprosesser. Den levende matrisen er involvert i å bearbeide alle disse energiene.

En slik forståelse er gammel. For eksempel har den vært grunnleggende for akupunkturen i flere tusen år. Som Albert Szent-Györgyi skal ha påpekt, er helbredelse i enhver kultur og i enhver medisinsk tradisjon før oss blitt utført ved å bevege energi.

Som nevnt omfatter energimedisin bruk av varme, lys, lyd, gravitasjon, trykk, vibrasjon, elektrisitet, magnetisme, kjemisk energi og elektromagnetisme. Vi skal i det følgende se på de fleste av disse hovedkategoriene.


James L. Oschman

Biofysikeren James L. Oschman (f. 1939) har arbeidet akademisk med cellebiologi og biofysikk, blant annet sammen med nobelprisvinneren i medisin eller fysiologi, Albert Szent-Györgyi (1893–1986). Oschman er i dag tilknyttet en egen forskningsinstitusjon (se energyresearch.us) og har skrevet en rekke fagartikler om ulike aspekter ved energimedisin. Deler av dette er oppsummert i de to (tre) bøkene Energy medicine: the scientific basis fra 2000 og 2015 og Energy medicine in therapeutics and human performance fra 2003.3,4 Oschman holder foredrag og deltar i seminarer på ulike institusjoner for komplementær og alternativ medisin og fungerer også som rådgiver og veileder for en rekke forskningsprosjekter på komplementær og alternativ medisin i USA. I tillegg er han involvert i å utvikle ny teknologi og behandlingsapparater basert på biofysisk kunnskap om mennesket og andre levende organismer.

Varme

Energimedisinsk bruk av varme handler om å bruke rød og/eller infrarød varmestråling terapeutisk. Kroppen bruker selv varme i bekjempelsen av infeksjoner ved feberreaksjoner.5,6 Oppvarming av kroppen eller deler av kroppen som behandling er vist å være gunstig ved en rekke plager, både infeksjoner og for eksempel kreft. Eksempler er bruk av varmepakninger, å sitte i badstue og å reise til en region med varmere klima. Varme stimulerer en rekke ulike  kroppsprosesser og kan derfor gi viktige stimulanser til kroppens egenhelbredelse.

I en type varmebehandling bruker man bare infrarød stråling. Dette omfatter en rekke typer tilnærminger og terapier, som alle utnytter samme type stråler som sola sender ut. En viktig andel av solas energi avgis som infrarød stråling (IR), som er usynlig fordi frekvensene ligger utenfor det øyet oppfatter. Infrarød stråling fører til oppvarming når det blir absorbert av et materiale. Bølgelengden ligger mellom 0,7 og 1 000 mikrometer (1 000 mikrometer = 1 mm), og i spekteret av solstråler ligger det mellom synlig lys og mikrobølger. Ordet ”infra” betyr under, så dette er stråler som ligger under rødt, synlig lys i det elektromagnetiske spekteret, det vil si at det har lavere frekvens og større bølgelengde enn rødt lys. Innenfor spekteret av infrarød stråling deles det inn i tre typer stråling, avhengig av hvordan den absorberes og derved dens biologiske betydning. IR-A har bølgelengder på 0,7–1,4 mikrometer, IR-B på 1,4–3,0 mikrometer og IR-C på 3,0–1000 mikrometer.

Infrarød stråling er gunstig for blodsirkulasjonen, blodtrykket og oksygentilførselen til muskler og hjerne. Slike stråler dreper bakterier, hemmer betennelsesprosesser, reduserer smerter, gir bedre søvn og reduserer konsentrasjonen av melkesyre i blod og muskler. En rekke kroppsprosesser er avhengig av en viss kroppstemperatur, og behandling med infrarødt lys kan derfor stimulere på mange måter. Dette er en av årsakene til at det kjennes godt å sole seg. Flere typer teknologi anvendes dessuten for å stimulere med slikt lys, som å sitte i en infrarød badstue, ligge på en krystallmatte som avgir infrarød varme (biomatte), ligge under en hel- eller halvkroppsdekkende, halvbueformet ”dom” (eller rør) som avgir slik varme og bruk av ulike apparater som avgir infrarød varme. Det er også utviklet et eget fiber som sender ut svak, infrarød stråling. Det brukes i klær, støttebandasjer og sengetøy (Vivitex).

I tillegg vil enkelte terapiretninger der terapeuten berører pasienten forsiktig og over tid, også avgi varme til pasienten. Det gjelder for eksempel rosenterapi (rosenmetoden) og healing (fysisk håndspåleggelse). Også ved terapier som masserer og/eller trykker på kroppen, vil det avgis varme.

Lys

Mennesket er avhengig av eksponering for dagslys for å fungere godt, og mangel på lys kan gi sykdom og plager. Derfor omfatter en rekke terapiretninger å tilføre lys, enten farget og/eller hvitt lys – i tillegg til at pasienter oppfordres til å oppholde seg ute i dagslys. Behandling med farget lys utføres oftest av alternative terapeuter, mens behandling med hvitt lys er en etablert del av psykiatrien. Behandling med hvitt, sterkt lys er et førstevalg ved mørketidsdepresjon, men brukes også ved andre, ikke-sesongavhengige former for depresjon, alene eller i kombinasjon med medikamenter. Terapi med hvitt lys alene er mer effektivt ved mørketidsdepresjon enn ved andre former for depresjon.

En halvtimes tid om morgenen i hvitt lys med en intensitet på 10 000 lux, som er nær den vi har ved middagstid midtsommers, er en mye brukt behandlingsform. For å sette denne lysintensiteten i perspektiv, er den i et vanlig rom ofte 50 lux og i et godt opplyst rom 300–500 lux. Dette tilsvarer skumring/demring. Midt på dagen ved ekvator kan lysintensiteten være opp mot 80 000 lux. De fleste moderne mennesker lever 90 prosent av livet innendørs og blir derfor ”sultefôret” på lys. Moderne mennesker mottar med andre ord for liten lysmengde.

Farget lys brukes på en rekke måter i alternativ behandling. For eksempel kan man med CITE lysioniserings-terapi stimulere huden både med en mikrostrøm av ioner og et spesielt lys. Et annet eksempel er lysbehandlingsapparatet Line Lite. Det bruker polarisert, grønt lys som kilde når man leser og brukes for å motvirke leseproblemer (dysleksi). Et tredje eksempel er biofotonterapi, der huden blir belyst med forskjellige frekvenser. Levende celler sender ut meget svakt lys, såkalte biofotoner, og ved sykdom endres lysutstrålingen fra cellene. Ved å gjenopprette ”lysbalansen” i cellene kan biofotonterapi bidra til kroppens selvhelbredelse. Et fjerde eksempel er apparatet PhotonWave, som stimulerer øynene med lys når man kikker inn i det som en slags kikkert.

En annen tilnærming til studier av hvordan lys påvirker oss, er å fokusere på konsekvensene av at dagens mennesker ser mye på data-, fjernsyns-, mobiltelefon- og nettbrettskjermer. Slike lyskilder kan ha uheldige virkninger fordi de domineres av blått lys, noe som blant annet kan føre til oksidativt stress på bakveggen av øyet (makula, den gule flekk) og dermed skade denne strukturen. Makula er spesielt følsom for blått lys. Derfor er det utviklet en spesiell brille med oransjefargete linser som filtrerer vekk blått lys.

Laserbehandling er en underkategori av terapeutisk bruk av lys. En laser er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling, oftest synlig lys. Lyset fra en laserkilde er koherent (ordnet) og monokromatisk (bare én farge). Laser brukes medisinsk innen kirurgi tilsvarende en kniv som kutter eller koagulerer og fjerner. Her er energien relativt sterk og måles i watt. Behandling med myklaser (også kalt kaldlaser og lavenergi-laserbehandling, forkortet LLLT) bruker helbredende egenskaper til ulike typer laserlys på en rekke plager og  sykdommer for å fremme skjønnhet eller helse. Her er energien mye svakere og måles i milliwatt (mW). Forskjellige sykdommer og plager reagerer på ulike bølgelengder. Myklasere brukes for eksempel mot smerter, betennelser, kneledds- og hørselproblemer, allergier, luftveisproblemer, hudlidelser, muskel-, nakke-, skulder og ryggplager, revmatisme, sports- og idrettsskader, overtrening, sår som ikke vil gro, ansiktslammelser, beinbrudd, beinskjørhet og karpaltunnelsyndrom. Imidlertid kreves mer energi ved hudbehandlinger som fjerning av hår, arr, føflekker, arrvev i huden, rynker og vorter.

Lysdioder (light-emitting diode, LED) brukes også terapeutisk. Terapien har ikke samme konsentrerte fokus som myklaser, men apparatene produserer lys innen samme generelle spekter av bølgelengder, rundt 632–1 064 nm, for å stimulere en helbredende fotokjemisk respons.7


Artikler i Helsemagasinet om lyskvalitet og lys som behandling

Lyskvalitet

• Mysterud I. Lyskvalitet i fare. VOF 2012; 3 (5): 80–7.

Lys som behandling

• Mysterud I. Stimulering av immunforsvaret med lys og ioner. VOF 2012; 3 (3): 86–90.
• Mysterud I. Lys i mørket. VOF 2012; 3 (8): 48–55.
• Mysterud I. Lysbehandlingsprodukter. VOF 2013; 4 (1): 74–8.
• Mysterud I. Lysbehandling av dysleksi. VOF 2014; 5 (5): 76–8.

Laserbehandling

• Mysterud I. Laserbehandling. VOF 2015; 6 (8): 30–4.
• Mysterud I. På barrikadene for laserbehandling. VOF 2015; 6 (8): 36–41.

Lyd og vibrasjon

Energimedisinsk behandling med lyd og vibrasjon består av to hovedkategorier. Den første omhandler bruk av apparater som avgir lyd, for eksempel ultralydbehandling. Her anvendes lyden direkte på et område som ønskes behandlet/stimulert. Den andre handler om terapeutisk bruk av musikk, sang, stemme (toning) eller lyder fra ulike klanginstrumenter, for eksempel syngeboller og gonger.

Musikk er en av de tidligste dokumenterte terapiene med medisinske virkninger. Hos naturfolk er rytme, sang, toner og sungne helbredelsesritualer en grunnvoll i medisinsk praksis. Skillet mellom musikk og medisin oppsto med den moderne vektleggingen av anatomi, fysiologi og patologi samt tempereringen i musikk (deling av skalaen i like toneintervaller). Dette skillet er unikt i historisk og kulturell sammenheng.

La oss se på tre eksempler fra forskning som viser at musikk kan ha terapeutiske effekter:

1) Lytting til musikk kan gi mennesker med kroniske smerter mer kraft, mindre smerter, depresjon og uførhet. Dette kommer fram i en studie av nordamerikanere, der 22 ved loddtrekning lyttet til standard musikk, 18 til selvvalgt musikk og 20 fungerte som kontrollgruppe. Personene hadde smerter i rygg, nakke og ledd og lyttet til musikk gjennom hodetelefoner én time hver dag i sju dager. Begge typer musikk hadde gunstige virkninger. Standardmusikk omfattet valg blant fem typer avslapningsmusikk som forskerne hadde tatt ut, mens selvvalgt musikk omfattet ulike typer musikk i en rekke genre som er kjent for å virke avslappende.8

2) Å lytte til klassisk musikk har vist seg å være effektivt for å redusere kroniske smerter hos eldre personer som sliter med slitasjegikt (osteoartritt). Bare 20 minutter med Mozart hver morgen i 14 dager var nok til å ha effekter.9

3) Tyske forskere har testet effekten av musikk av to klassiske komponister, Wolfgang Amadeus Mozart og Johann Strauss Jr., og popgruppa ABBA på folks blodtrykk, hjerterate og blodnivået av ”stresshormonet” kortisol. Etter loddtrekning ble 60 personer tilordnet en av tre grupper som skulle høre på Mozart, Strauss eller ABBA i 25 minutter. Blodtrykk, hjerterate og kortisolnivå ble målt før og etter at de hadde hørt på musikken. De samme variablene ble også målt i en kontrollgruppe på 60 personer som ikke hørte på musikk, men hvilte i ro. Musikk av Mozart og Strauss, men ikke av ABBA, senket både blodtrykket og hjerteraten markert. Det var ingen endringer i kontrollgruppa. Nivået av kortisol i blodet ble redusert i alle fire grupper; både musikk og hvile reduserte altså stressnivået. Mozart-musikk ga størst reduksjon i blodtrykk og hjerterate, spesielt hans Symfoni nr. 40 i g-moll (KV 550).10

Den som i Norge har engasjert seg mest i terapeutisk bruk av musikk, er lege Audun Myskja (f. 1953), som disputerte for den medisinske doktorgraden i 2012 med en avhandling om temaet.11 Han brukte en rekke studier for å utvikle enkle, billige og gjennomførbare musikkbaserte metoder i eldreomsorgen. Metodene kan brukes av enhver, uavhengig av musikalsk kompetanse og bakgrunn og krever ikke store investeringer eller omlegging av øvrige rutiner. De har vist seg å være lette å gjennomføre og har latt seg overføre til andre institusjoner med et minimum av opplæring. Myskja har i løpet av sin lange karriere sett tallrike eksempler på at bruk av musikk eller stemmen kan være effektivt, for eksempel for å øke livskvaliteten til mennesker med demens og Parkinsons sykdom. Han har skrevet flere bøker om musikk og helse.12,13,14


Artikkel i Helsemagasinet om lyd som behandling

• Mysterud I. Musikk som medisin. VOF 2013; 4 (1): 12–7.

Gravitasjon

Energimedisinsk behandling med fokus på gravitasjon skjer særlig i terapiformen rolfing, også kjent som strukturell integrering. Som grunnleggeren av rolfing, biokjemikeren Ida Pauline Rolf (1896–1979), PhD, uttalte, kan gravitasjon fungere som en terapeut.3:174

Gravitasjon gjennomsyrer våre kropper og vårt miljø og påvirker alle typer aktiviteter. Alle strukturene rundt oss og våre kropper er utformet for å fungere i en verden som domineres av gravitasjon. Formen på hver knokkel, muskel og sene forteller en historie om dens spesielle rolle i å opprettholde og bevege kroppen i gravitasjonsfeltet.3:147

Den amerikanske kirurgen Joel E. Goldthwait (1866–1961) er pioner når det gjelder å bruke gravitasjon terapeutisk. Målet med hans terapier var å få pasientene til å sitte, stå og bevege seg på en mer hensiktsmessig måte med det vertikale. Etter å ha behandlet pasienter med kroniske problemer i årevis konkluderte Goldthwait at mange av disse problemene oppsto fordi deler av kroppen ble feiljustert med hensyn til det vertikale, og organfunksjoner ble derfor svekket. Han betraktet kroppen fra et mekanisk ingeniørperspektiv, der justeringer av delene er viktig for å redusere slitasje og stress.3:147-8

Med en slik tilnærming blir målet å få organismen balansert i rom rundt en loddrett akse, slik  at organismen kan bevege seg enkelt og effektivt.3:161

Det finnes ifølge Goldthwait bare ett, stabilt, belastningsfritt arrangement av delene i menneskekroppen. Ethvert avvik fra denne orienteringen vil føre til korresponderende kompensasjoner i andre deler av støttesystemet.3:165

Ida Rolf kjente til og tok utgangspunkt i Goldthwaits forskning og tilnærming. Hun vektla at feiljustering av enhver kroppsdel påvirker hele systemet og at tilbakeføring til loddrett posisjon kan brukes som en metode for å håndtere et vidt spekter av kliniske problemer.3:165

Ifølge Rolf er rolfingens sentrale budskap dette: Når kroppen får arbeide på riktig måte, kan gravitasjonskraften flyte gjennom. Deretter helbreder kroppen seg selv spontant.15

Ikke bare ved rolfing, men også ved en rekke andre terapeutiske tilnærminger er effektene av gravitasjon en implisitt del av terapien, for eksempel fysioterapi, kiropraktikk, osteopati og Alexanderteknikk.

Trykk

En rekke terapeutiske retninger bruker – litt forenklet – trykk som en sentral del av behandlinga. Det gjelder i hovedtrekk behandlere som bruker hendene direkte på pasientene. Dette gjelder terapeutiske retninger som både er innenfor og utenfor det offentlig godkjente helsevesenet. Innenfor helsevesenet dreier dette seg om ulike typer fysioterapi og massasje, manuell terapi og kiropraktikk, mens ”utenforterapier” inkluderer andre typer massasje, naprapati, osteopati, kraniosakralterapi, rolfing, Bowen-teknikken, Alexanderteknikk, lymfedrenasje, aromaterapi, tapping (TFT, EFT), akupunktur, akupressur (akupunktur der man masserer akupunkturpunkter med fingrene), aurikoloterapi (øreakupunktur), refleksologi/fotsoneterapi, kopping (vakuumkopper på huden der undertrykk brukes til å bedre sirkulasjonen i huden/muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyninga er dårlig) og berøringskinesiologi (inkl. anvendt kinesiologi, biokinesiologi, M.A.C. kinesiologi, pedagogisk kinesiologi).

Det finnes også en rekke apparater som behandler ved hjelp av trykk, for eksempel ved trykkbølgebehandling.

Flere terapiretninger kan klassifiseres flere steder fordi de påvirker på mange måter. For eksempel medfører rosenterapi (rosenmetoden) og healing (fysisk håndspåleggelse) lett berøring (trykk) av kroppen, mens hendene også avgir varme.


Kiropraktikk

• Lothe J. Et liv i bevegelse. VOF 2010; 1 (3): 8–9.
• Bjargo A. Kiropraktikk i spansk perspektiv. VOF 2012; 3 (4): 10–2.
• Mysterud I. God helse på kroppens premisser. VOF 2013; 4 (3): 80–5.
• Mysterud I. Hva er kiropraktikk. VOF 2015; 6 (2): 38–9.
• Mysterud I. Kritikken mot kiropraktikk – hva består den av? VOF 2015; 6 (2): 40–3.
• Mysterud I. Er kiropraktikk virksomt? VOF 2015; 6 (2): 44–51.
• Mysterud I. Kiropraktikk under graviditeten. VOF 2015; 6 (3): 55.
• Mysterud I. Bruk av røntgen i kiropraktikk. VOF 2015; 6 (5): 14–8.
• Lothe J. Kommentar fra Norsk Kiropraktorforening. VOF 2015; 6 (5): 19.
• Shields J. Sterke korsryggsmerter. VOF 2015; 6 (7): 89.
• Aas-Jakobsen E. Barn som sover for lite. VOF 2016; 7 (2): 95.

Osteopati

• Skåtun H. Osteopati i mitt hjerte. VOF 2013; 4 (8): 14–7.
• Mysterud I. Osteopati mot øreverk. VOF 2015; 6 (1): 89.

Naprapati

• Bruset S. Kroniske ryggsmerter. VOF 2010; 1 (3): 10.
• Bruset E. Betennelse under foten. VOF 2015; 6 (1): 93.

Bowen-teknikken

• Mysterud I. Bowen-teknikken – en skånsom manuellterapi. VOF 2012; 3 (1): 86–90.

Manuelle terapier (brukt mot smerte)

• Mysterud I. Manuelle terapier. VOF 2011; 2 (3): 39–41.

Tapping

• Hammer G. Tapping mot stress og psykisk ubehag. VOF 2016; 7 (3): 32–6.

Akupunktur

• Bruset S. Kroniske ryggsmerter. VOF 2010; 1 (3): 10.
• Brewer C. Akupunktur: Godkjenning nå! VOF 2011; 2 (3): 10–1.
• Gjørtz AK. Kan barnløshet ”helbredes”? VOF 2013; 4 (1): 105.
• Mysterud I. Behandling av borreliose uten antibiotika. VOF 2013; 4 (5): 24–30.
• Hågensen AC. Sliten og trøtt. VOF 2013; 4 (7): 93.
• Gjørtz AK. Ufrivillig barnløs – soneterapi og akupunktur hjelper. VOF 2014; 5 (5): 79.
• Sveen G. Kur for ME og ME-symptomer? VOF 2015; 6 (3): 71.
• Mysterud I. Akupunkturbehandling av dyr. VOF 2016; 7 (3): 22–7.
• Johansen V. Behandling av øyesykdommen AMD med akupunktur. VOF 2016; 7 (4): 85.
• Løchen MW. Akupunktur – nyttig verktøy for gravide kvinner? VOF 2016; 7 (5): 28–31.
• Henning M. Akupunktur mot migrene. VOF 2016; 7 (6): 94.

Refleksologi

• Gjørtz AK. Kan barnløshet ”helbredes”? VOF 2013; 4 (1): 105.
• Gjørtz AK. Ufrivillig barnløs – soneterapi og akupunktur hjelper. VOF 2014; 5 (5): 79.
• Bye TS. Refleksologi – en vei til god helse. VOF 2014; 5 (7): 10–2.
• Løvestam I. Hodepine og migrene. VOF 2015; 6 (2): 93.

Berøringskinesiologi

• Henne ME. Kinesiologi – en vei til et bedre jeg? VOF 2014; 5 (3): 10–2.
• Mysterud I. Kinesiologi mot hetetokter – for godt til å være sant? VOF 2015; 6 (4): 32–3.

Elektrisitet, magnetisme og elektromagnetisme

Dette handler om terapeutisk bruk av felter og stråler, for eksempel statiske magnetfelter fra magneter, pulserende elektromagnetiske felter (PEMF) fra apparater eller svake strømmer fra elektroder eller magnetfelter. Slike temaer utdypes i del 2 om energimedisin.

Kjemisk energi

Mange har oppfattet at terapeutisk bruk av kosthold og kosttilskudd dreier seg om kjemisk energi, men også her står overføring og utveksling av elektroner (elektrisk energi) sentralt for å forstå virkningsmekanismene. En rekke typer kosthold kan brukes både forebyggende og for å motvirke spesifikke sykdomstilstander, og et stort antall kosttilskudd med for eksempel vitaminer, mineraler, fettsyrer, aminosyrer og enzymer brukes terapeutisk. Disse temaene dekker vi regelmessig i Helsemagasinet.

Hva med syntetiske medikamenter? Vil bruk av disse prinsipielt kunne kategoriseres som energimedisin der det utnyttes kjemisk energi? Jeg har lagt denne problemstillingen fram for Oschman. Han trakk fram at det finnes en teori om dette og som han selv støtter. Den går ut på at det er frekvensene til medikamentene – heller enn deres kjemiske struktur – som produserer deres effekter og bivirkninger. Dette er altså snakk om et kjemisk stoffs egenfrekvens eller svake vibrasjoner. Poenget er at ved alle temperaturer over det absolutte nullpunkt vibrerer alle stoffer og molekyler, som følgelig sender ut elektromagnetiske felter. Ifølge Oschman er dette for eksempel grunnen til at essensielle oljer og aromaterapi kan fungere så raskt – de har elektromagnetiske heller enn kjemiske virkninger.16

Avslutning

Dersom man inkluderer kjemisk energi som del av energimedisin, blir ”energimedisin” en  sekkepost som omfatter nesten all medisin. Den typiske, biokjemisk orienterte skolemedisinen kan derfor anses som en underkategori av en mer omfattende, biofysisk tilnærming til medisin. En slik omfattende tilnærming til energimedisin kan i dagens samfunn virke mer forvirrende enn klargjørende, siden nesten ”alt” blir energimedisin. I praksis tar man normalt ikke med behandling basert på ”kjemisk energi” i ”energimedisin”. Dette er også en tilnærming Oschman selv følger, for eksempel i sine bøker.3,4

Selv om kjemisk energi her er tatt med for å vise hvor omfattende energimedisin i prinsippet er, vil Helsemagasinet fortsette å omtale ”energimedisin” som en tilnærming uten behandling basert på ”kjemisk energi”. Det er i slike tilnærminger mye av det mest spennende etter vår vurdering skjer i dag. En del er allerede blitt en akseptert del av medisinen, for eksempel bruk av kompliserte, diagnostiske metoder som MR og CT, mens det meste innen energimedisin fra et vitenskapelig synspunkt fremdeles er for dårlig forstått, dokumentert eller godtatt til at det har fått innpass i den medisinske varmen. Slike tilnærminger karakteriseres derfor som ”komplementære” eller ”alternative”. Hva som regnes som komplementært/alternativt, kommer imidlertid til å endres etter hvert som det forskes mer, metodene blir bedre dokumentert, og man bedre forstår hva som skjer i kroppen ved ulike typer energimedisinske behandlinger og tiltak.

At de store linjene i medisinen, spesielt i vestlige land, går fra å være primært biokjemisk orientert til også å bli biofysisk orientert, er et perspektiv lege Vilhelm Schjelderup (f. 1931) på forbilledlig vis har vært talsmann for gjennom mye av sin karriere.17,18,19,20,21,22 Dette er også perspektiver han har fått mye kritikk av sine kolleger for, men der Helsemagasinet er trygg på at Schjelderup vil bli stående som en framsynt pioner når historien skal oppsummeres og skrives en gang i framtida.

Kilder:

1. Oschman JL. Lecture about energy medicine. The International Informational Medicine (TIIMS) Symposium. Oslo, 11.-14. juni 2009 (upublisert foredrag).

2. Mysterud I. Energimedisin et framtidig alternativ. Mat & helse 2009; 8 (10): 14–23.

3. Oschman J. Energy medicine: the scientific basis. London: Churchill Livingstone, 2000 (2. utgave 2015).

4. Oschman J. Energy medicine in therapeutics and human performance. Philadelphia, PA: Butterworth Heinemann, 2005.

5. Kluger MJ, Kozak W, Conn CA mfl. The adaptive value of fever. Infectious Disease Clinics of North America 1996; 10: 1-20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8698984

6. Cannon JG. Perspective on fever: The basic science and conventional medicine. Complementary Therapies in Medicine 2013; 21S: S54–S60. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23578918

7. Montana C. Space-age healing in your pocket. What Doctors Don’t Tell You 2016; august: 56–63. https://www.wddty.com/magazine/2016/august/space-age-healing-in-your-pocket.html

8. Siedliecki SL, Good M. Effect of music on power, pain, depression and disability. Journal of Advanced Nursing 2006; 54: 553–62. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16722953

9. McCaffrey R, Freeman E. Effect of music on chronic osteoarthritis pain in older people. Journal of Advanced Nursing 2003; 44: 517–24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14651700

10. Trappe H-J, Voit G. The cardiovascular effect of musical genres. Deutsches Ärzteblatt International 2016; 113: 347–52. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27294814

11. Myskja A. Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care. Doktoravhandling. 2012. Griegakademiet – Institutt for musikk,

Universitetet i Bergen, 2012.

12. Myskja A. Den musiske medisin. Oslo: Cappelen, 2003.

13. Myskja A. Metodebok – systematisk bruk av sang og musikk for ansatte. Oslo: Unikum Forlag, 2005.

14. Myskja A. Den siste song: sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2006.

15. History of Ida Rolf & Rolfing® Structural Integration. http://www.rolf.org/history.php (27.10.2016).

16. E-post fra James Oschman til IM 25.10.2016.

17. Schjelderup V. Legekunsten på nye veier. Oslo: Cappelen, 1980.

18. Schjelderup V. Elektromagnetismen og livet – en konfrontasjon mellom to supermakters vitenskap. Oslo: Dreyer, 1987.

19. Schjelderup V. Nytt lys på medisinen. Oslo: Cappelen, 1989.

20. Schjelderup V. ECIWO-biologi: Et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1998.

21. Schjelderup V. Lys som helbreder: Nytt håp for astma-pasienter. Tjøme: Indre Ledelse Forlag, 2004.

22. Schjelderup V, Untiedt BH. Helsekampen: Hundre års strid om alternativ medisin, Stavanger: Paradigmeskifte Forlag, 2014.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar