Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Hva er konspirasjonsteori?

Hva er konspirasjonsteori?

En artikkel publisert på faktisk.no 23.4.2020 karakteriserer påstander om mulige negative effekter av 5G-teknologien som ”konspirasjonsteorier”,1 hvilket per definisjon skulle gjøre at all kritikk er uberettiget: ”Koronavirus, strålingsdød og farlige lyktestolper er bare noen av ingrediensene i de mange konspirasjonsteoriene om 5G” – men hva er en konspirasjonsteori?

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Faktisk.no eies av private, de store medie-aktørene VG, Dagbladet, NRK 2, Amedia AS og Polarismedia og omsetter for milliardbeløp. De bruker ”konspirasjonskortet” for å ”bevise” at det ikke foreligger noen faglig holdbare innvendinger mot  5G-teknologien. En slik karakteristikk har imidlertid ingen beviskraft, siden konspirasjoner faktisk foregår.

Ifølge Store norske leksikon er konspirasjonsteori ”en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta”.2

Statsviteren Michael Barkun3 (f. 1938) inndeler konspirasjonsteorier i tre typer:

Annonse:

1. De som henviser til konkrete tilfeller, slik som mordet på president John F. Kennedy (1917) i Dallas i 1963, terrorangrepet på tvillingtårnene i New York 11. september 2001 og spredningen av aids.

2. De systemiske, som beskriver atferden til grupper som jødene, frimurere, kommunister eller den katolske kirken.

3. Superkonspirasjoner, som bindes sammen hierarkisk av en allmektig, ond, styrende kraft.

Barkun diskuterer fire typer konspirasjoner, som per definisjon foregår i hemmelighet. Bare to typer er gyldige: Type 1 utføres av en hemmelig og Type 3 av en kjent gruppe. Type 2 er en hemmelig gruppe som driver åpen konspirasjon (hvilket ekskluderer kategorien), i likhet med Type 4 (kjent gruppe som åpent konspirerer), som også per definisjon ekskluderes.

Er konspirasjons-teoretikere avvikere?

Mange debattanter setter merkelappen ”konspirasjonsteori” på forhold de er uenige i, akkurat som om konspirasjoner aldri forekommer. Professor Asbjørn Dyrendal (f. 1965) mener å kunne ”forklare” hvorfor noen tror på konspirasjonsteorier4 og viser blant annet til professor i psykologi Josh Hart fra Union College i USA. Han mener at de som tror på slike teorier, har ”Tendens til å være mer mistenksomme, lite tillitsfulle, eksentriske, med behov for å føle seg spesielle, og en tendens til å se verden som et farlig sted”. Dessuten er det mer sannsynlig at de ”oppdager meningsfulle mønstre der de kanskje ikke finnes. Personer som har mindre tro på konspirasjonsteorier, har tendens til å ha motsatte oppfatninger”.

Premisset for slike uttalelser er med andre ord at konspirasjoner aldri foregår, og da kan man heller ikke formulere en teori som forklarer fenomenet. Hvis konspirasjoner faktisk foreligger, er det uvitenskapelig å avvise en teori som forklarer hvordan dette skjer.

Hva er en teori om konspirasjon?

Faktasjekk, Dyrendal, Hart og mange andre velger å unnta begrepet konspirasjonsteori fra en vitenskapelige definisjon. Begrepet består imidlertid av to ord: konspirasjon og teori. Begge deler kan defineres presist og gjøres til gjenstand for forskning. 

En konspirasjon er det samme som en hemmelig sammensvergelse eller plan, der målet er å skade en eller flere personer, å styrte en makthaver /makthavere eller å endre et system. Historisk finnes en rekke eksempler på at konspirasjoner er utført mot kjente personer og makthavere med varierende grad av hell.

Et kjent eksempel på et mislykket statskupp er bombeattentatet mot Adolf Hitler (1889–1945) 20. juli 1944. Konspirasjonen var planlagt av militære yrkesoffiserer (Wehrmacht) som ønsket å avslutte krigen og innsette nye ledere.5 Oppdraget gikk ut på at oberst Claus von Stauffenberg (1907–1944) skulle plassere en tidsinnstilt bombe ved siden av Hitlers stol ved Wolfsschanze-hovedkvarterer, og deretter reise til Berlin for å kommandere troppene og bistå en ny regjering som allerede var dannet. Som kjent ble ikke Hitler drept av bomben. I stedet ble konspiratørene fanget og henrettet.

En annen form for konspirasjon er det som historisk har skjedd når for eksempel USA har planlagt å styrte regimer de ikke ”liker” til fordel for å innsette en ny regjering som fører en mer ”USA-vennlig” politikk, eller for å sikre seg markeder eller hegemoni. Dette har skjedd tallrike ganger helt siden 1798 og har gjerne vært planlagt i hemmelighet.6,7 Det er et faktum at representanter for USA og Russland har konspirert mot andre land for å påvirke deres politikk på ulike måter.

Forskning og teorier

Mange blander samme teori med hypoteser eller spekulasjoner, men innen vitenskapen er teori et klart definert begrep og inngår i forskning, som er noe annet enn journalistikk. Forskning starter med observasjoner av fenomener man ønsker å undersøke nærmere. Basert på observasjoner kan man formulere en modell eller overordnet idé, basert på hypoteser eller ”forskningsspørsmål” man ønsker å undersøke. En forutsetning er at man objektivt skal teste hvorvidt hypotesen(e) kan opprettholdes eller må forkastes (falsifiseres). Som utgangspunkt skal man ikke ”bevise” at en påstand gjelder. Forskningen skal per definisjon være nøytral, det vil si at man må teste og eventuelt forkaste hypoteser som ikke stemmer.

Teorier består av flere elementer/hypoteser som inngår i en større sammenheng og som hver for seg er testet uten å ha blitt forkastet. Teorier blir dermed vitenskapelige forklaringer som ikke ”beviser” slike sammenhenger, men som anses å være sannsynlige forklaringer, gitt kunnskapsnivået når teorien lanseres. Ifølge en bok av sosiologiprofessor Robert Dubin8 (1916–2014) om teoribygging9 kan modell eller system brukes synonymt med teori. Han skiller mellom to tilnærminger for å konstruere en modell: 1) en induktiv tilnærming til vitenskap tar utgangspunkt i et resultat for å lage en modell som kan forutsi liknende resultater (fra det individuelle til det generelle), og 2) en deduktiv tilnærming, der man analyserer en modell som kan forutsi utgangspunktet (fra det generelle til det individuelle).

En teori (modell, system) kan regnes som ”sann” (den beste forklaringen) først etter at man har forklart et fenomen eller en sammenheng og ikke har klart å avsanne eller falsifisere den. I ettertid kan teorien vise seg å være feil. Da må man begynne på nytt, ikke forsøke å begrunne den av mangel på en mer korrekt teori ved å stille opp alternative hypoteser, slik enkelte for eksempel har gjort etter at teorien om mettet fett-kolesterol-hjerteinfarkt er blitt falsifisert. 

Mange kaller løse antakelser teorier, men i vitenskap brukes teori om sammenhenger eller fenomener som etter kontrollerte tester gang på gang er blitt bekreftet.10 Teorier består gjerne av underliggende delteorier, slik som for eksempel Paulings forente teori for hjerte- og karsykdom, som forutsier sammenhenger han observerte før han formulerte teorien.11 Pauling fant fysiologiske og biokjemiske sammenhenger som han deretter testet på dyr og mennesker.

Historisk er en rekke teorier blitt forkastet i lys av bedre kunnskaper og nye metoder. Et eksempel er oppdagelsen av at ikke alle svaner er hvite, slik man tidligere trodde. Dette er senere kalt svart svane-teorien, som innebærer en metode for å motbevise noe som er ansett å være sant. Fenomenet er forklart av økonomen Nassim Nicholas Taleb,12 PhD (f. 1960), i boka The black swan fra 2007.13

Et annet kjent eksempel gjelder to sykkelreparatører, brødrene Wright. Fysikere og andre hevdet at de bløffet da de hevdet å ha konstruert en ”flymaskin”, som faktisk lettet fra bakken 17. desember 1903.14 Hendelsen førte til en fullstendig endring i de praktiske og teoretiske mulighetene forbundet med flytransport og fikk store økonomiske følger i form av en framtidig flyindustri.

For å summere opp tar formulering av en teori utgangspunkt i sammenhenger mellom observerte fenomener – hva forårsaker hva, hvorfor og under hvilke omstendigheter. Teorier er basert på observasjoner, beskrivelser, kategoriseringer og testing, analyser og presentasjon av funn. I den grad det er mulig, må alle elementer som inngår i en teori, testes under kontrollerte betingelser. Prinsipielt gjelder samme regler for naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelig teoribygging, noe vi skal vise med noen eksempler. 

Teorier som fortsatt gjelder

Det kan ta tiår eller mer før forskere etter en vitenskapelig prosess har kommet fram til en allmenngyldig teori som tåler tidens tann. Selv om mange teorier i historisk tid er blitt forkastet, er en rekke av dem blitt stadig mer aktuelle. Vi skal se nærmere på tre tilfeller.

Vårt første eksempel gjelder teologen og naturforskeren Charles Robert Darwin (1809–1882), som i en alder av 22 år ble med på en jordomseiling som skulle vare i fem år, hvorav han tilbragte 2/3 av tiden på land.15 Her foretok han naturvitenskapelige undersøkelser og samlet et omfattende materiale om geologiske forhold og tallrike dyrearter. Etter hjemkomsten i 1836 brukte han 23 år før han presenterte sitt omfattende arbeid om artenes opprinnelse.16 Boka dannet grunnlaget for evolusjonsteorien eller utviklingslæren og dokumenterte i detalj at det foregår evolusjon, der vil si at arter er foranderlige, og hvordan evolusjon kan skje, det vil si at endringer skjer gradvis, ikke sprangvis, at arter kan gi opphav til nye arter, og at drivkraften bak disse evolusjonære endringene er naturlig seleksjon (naturlig utvalg), altså at de dårligst tilpassede variantene gradvis blir borte fra en populasjon.

Mange av de biologiske mekanismene som lå til grunn for evolusjon var ukjente på Darwins tid og er kommet til senere, slik at evolusjonsteorien i dag framstår som et solid grunnlag for å forstå tilpasningen av alt liv til omgivelsene.17

Det andre eksempelet gjelder den kjente nobelprisvinneren Linus Pauling (1901–1994), som i sitt lange liv som forsker lanserte flere hypoteser basert på en grundig forståelse av menneskets fysiologi, enzymreaksjoner og genetikk og utviklet teorier som fortsatt gjelder. Et av hans gjennombrudd skjedde i 1949, da han viste at sigdcelleanemi er en genetisk betinget tilstand som kan avgjøre hvorvidt en som er smittet av malaria, vil risikere å dø eller bli svært syk.18 Sigdcelleanemi gir seg utslag i at de røde blodcellene av genetiske årsaker har antatt form som en sigd og derfor ikke har normal evne til å frakte oksygen til kroppens øvrige celler. Pauling fant ut at de som hadde arvet ett ”sykdomsgen” fra hver av foreldrene (de homozygote), gjerne døde av den, mens de som kun arvet ett sykdomsgen fra en av foreldrene (de heterozygote), som regel overlevde. De med to normale gener fikk normale, røde blodceller, men ble også svært syke, og mange døde av malaria.

Med andre ord var man mer motstandsdyktig mot malaria om man hadde ett normalt gen og ett gen som i utgangpunktet virket ugunstig og deformerte en del av disse cellene. Grunnen er at malariaparasitten ikke greier å fullføre syklus inne i slike deformerte blodceller, siden de varer kortere enn normale blodceller. Dermed gir ett sykdomsgen motstand mot malariaparasitten, mens to sykdomsgener gjør at man får blodsykdommen sigdcelleanemi, og to normale gener gjør en mottakelig for malaria.

Et tredje eksempel gjelder en elegant teori utviklet av professor Johan Galtung (f. 1930) for å forklare økonomiske, politiske og kulturelle forhold mellom rike og fattige land. Arbeidet ble publisert i 1970 og kalt en strukturell teori for imperialisme.19 Teorien er basert på omfattende empiriske studier med utgangspunkt i to av de mest slående kjennetegnene for hvordan verden ser ut: de enorme ulikhetene mellom og innenfor land når det gjelder omtrent alle sider ved menneskers livsbetingelser, inkludert makten til å bestemme over disse; og motstanden for at disse ulikhetene skal kunne endres. Galtung definerte dette dominanssystemet som imperialisme, der forholdet særlig mellom land preges av at noen land dominerer andre land, hvorfra sentrene forholder seg til sentrene i periferiland for gjensidig nytte. Samtidig utbyttes periferiene, mest i periferilandene, slik at senterlandene og sentre i periferilandene beriker seg på bekostning av (særlig) periferien (de fattige, arbeiderne) i periferilandene. 

Artikkelen er basert på omfattende datainnsamling og framstiller strukturen i forholdet mellom senterland (industriland) og periferiland (u-land) slik figuren viser. Her er i-landene framstilt øverst med et skravert felt som representerer de velstående som tjener mest på det skjeve bytteforholdet (sentrum i senterlandene), mens u-landene nederst har en stor, fattig periferi og en liten overklasse (skravert) som også nyter godt av bytteforholdet. 

Artikkelen er ifølge Google Scholar sitert 2 802 ganger, det 5. høyeste tallet av Galtungs flere tusen publiserte artikler.20 Modellen framstiller på en enkel måte hvordan forholdet har utviklet seg mellom rike og fattige land og fortsatt kjennetegnes.

Eksempler på konspirasjoner

Generelt finnes to typer konspirasjoner eller hemmelighold der målet er å fremme interesser til land eller grupper: 1) Statlige etterretningsorganisasjoner og 2) hemmelige sammenslutninger av grupper eller individer med politiske eller økonomiske ambisjoner som ikke tåler offentlighetens lys.

Statskonspirasjoner – eksempelet USA

Det er godt dokumentert at ulike aktører i hemmelighet har planlagt alt fra statskupp til invasjon av andre land. Dette gjelder særlig stormakter som rivaliserer med andre stormakter eller har ønsket å legge under seg kolonier i andre verdensdeler for å overføre verdier til egne eliter og egen befolkning, jf. ovennevnte teori for imperialisme. Fra vår egen verden kjenner vi best til USA, som organiserer omkring 15 regjeringsoppnevnte etterretningsorganisasjoner med en rekke undergrupper.21 Vi har ingen illusjoner om at andre stormakter og tidligere kolonimakter som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania eller Portugal er særlig annerledes i så henseende, ei heller Russland, Kina eller India. Imidlertid har USA brukt overlegent størst ressurser på hemmelige operasjoner og vært det landet som de siste 100 årene har intervenert flest ganger i andre land.

De mest kjente organisasjonene som opererer i det skjulte med fullmakter fra USAs regjering, er CIA,22 NSA23 og NRO24 (de to siste underlagt Forsvarsdepartementet). Totalbudsjettet for de 15 hemmelige organisasjonene er ukjent, men CIA hadde alene et budsjett i 2013 på $52,6 milliarder, vel 50 prosent mer enn budsjettet til NSA. NROs budsjett var omkring $1 milliard i 1971 og omkring $17,6 milliarder i 2020, mens CIAs budsjett for ”skjulte operasjoner” er omkring $2,6 milliarder.

USAs militære har invadert andre land flere hundre ganger siden 1798.25 CIA har ledet flere titalls operasjoner etter 2. verdenskrig, blant annet følgende: statskuppet i Iran (1953), statskuppet i Guatemala (1954), militærkuppet i Syria (1949), opprøret mot den indonesiske nasjonalisten og presidenten Sukarno26 (1957), spionasjeflyet U-2 over Sovjetunionen (1960), invasjonen av Cuba (Grisebukta) og mordforsøket på Fidel Castro (1961), mordet på den argentinske legen Che Guevara (19281967), antikommunistiske aktiviteter i Burma, Guatemala og Laos (19531966), militærkuppet i Brasil (1964), intervensjonene i Indokina, Tibet og Vietnam (1954–1975), våpenhjelpen til Hissène Habré i Chad (1981), krigføringen i Afghanistan og $40 milliarder i våpenbistand (19792018), Iran/Contras-affæren31:195209 under president Jimmy Carter (19771981) og Ronald Reagan (19811989) og Reagan-administrasjonens støtte til den polske Solidarność-lederen Lech Wałęsa (f. 1943).27 CIAs misbruk av fullmakter fra 1970- til 1990-tallet er godt dokumentert, noe som blant annet førte til at president Barack Obama (20092017) flyttet ansvaret for droneangrep fra CIA til Forsvarsdepartementet. Ansvaret ble reversert med Donald Trump (f. 1946) fra 2017, da CIA fikk fullmakt til å angripe mistenkte terrorister.28

En rekke funksjoner til etterretningsorganisasjoner i USA er siden 2008 overført til private organisasjoner.29 En av årsakene er at CIA har vært involvert i en rekke tvilsomme saker som har unnsluppet politisk kontroll.30 Av naturlige årsaker er informasjon om hvordan de hemmelige tjenestene driver i Kina og Russland, vanskeligere å finne enn i Vesten, der det er tradisjon for avsløring av slike forhold.

Andre konspirasjoner

En rekke konspirasjoner har forekommet og forekommer i forskjellige land, selv om de fleste påstandene om sammensvergelser enten er blitt falsifisert eller ikke kvalifiserer til en slik betegnelse. Den britiske historikeren John E. Lewis gjennomgikk i 2007 de 100 mest kjente tilfellene og klassifiserte dem fra 0 til 10 etter hvor troverdige han fant dem.31

Følgende fire fikk 10 poeng:

MK-Ultra: På 1960-tallet eksperimenterte mange med LSD som del av motkulturen, ledet av psykolog og forfatter Timothy Leary32 (19201996). I 19601962 ledet han et program ved Harvard universitet for å utforske virkningene av psykedeliske stoffer. Han mente at LSD var potensielt til nytte i psykiatrien og utviklet en filosofi om hvordan stoffet kunne gi økt innsikt og bevissthet. Fra 1953 drev CIA forsøk med LSD under forhør, og den første sivile direktøren, Allen Dulles33 (18931969), opprettet et hemmelig program for å utforske LSD som ”sannhetsserum” og til ”hjernevask”. CIA utførte en rekke lyssky operasjoner, inkludert bruk av LSD kombinert med elektrosjokk for å ”programmere” mordere. De observerte også atferden til personer som uforvarende fikk LSD i drikkevarer av en agent, og flere personer fikk psykiske problemer, hvorav noen begikk selvmord. Direktør Richard Helms34 (19132002) beordret i 1972 saksmappene ødelagt. Etter avsløringer av New York Times i 1974 ble prosjektet nedlagt, og flere ofre og deres familier fikk økonomisk kompensasjon.29:3447

Prosjekt blåbok:31:426-9 Dette var en systematisk kartlegging av UFO-rapporter fra USAs flyvåpen (USAF) i perioden 19521969. Slike observasjoner ble første gang rapportert i 1948 og fulgt opp 19481952.31:426-9 Tallrike troverdige vitner har rapportert om UFO-møter, og det foreligger hundrevis av fotografier og rapporter som myndighetene ikke har kunnet avvise. En undersøkelse av kongressen konkluderte at ufoer ikke hadde utenomjordisk opprinnelse, og USAF avsluttet Prosjekt blåbok 17. desember 1969. Gjennomgangen av flere tusen UFO-rapporter fra 1947 til 1969 viste at det gjensto mange hundre som ikke kunne avvises.

Rainbow Warrior:31:454-5 Den 10. juli 1985 lå dette flaggskipet til miljøorganisasjonen Greenpeace i havn i Auckland, New Zealand, klar til å lede en flåte med båter for å protestere mot franske atombombesprengninger på Mururoa-øyene i Stillehavet. Like før midnatt detonerte to kraftige bomber i skroget og lagde et hull på nesten 2,5 meter like under vannlinja. Skipet sank i løpet av få minutter. Etter fem dager arresterte politiet to personer som viste seg å tilhøre den franske sikkerhetstjenesten Direction Générale de la Sécurité Extérieure (DGSE). Flere andre agenter var involvert, men klarte å unnslippe. President François Mitterand (19161996) benektet enhver befatning med saken, og lederen for operasjonen fikk senere politisk asyl i USA. De to pågrepne fikk 10 års fengsel, og i 2005 innrømmet franske myndigheter at den tidligere president Mitterand personlig hadde godkjent det som fikk kodenavnet ”Operation Satanic”.

Star Gate:31:511-12 Dette CIA-ledete prosjektet startet i 1972 som svar på russisk forskning på ekstrasensorisk persepsjon (ESP). Forskningen foregikk ved Stanfords forskningsinstitutt i Menlo Park, California. En av de første som ble trenet opp i ”fjernsyn” over lange avstander, var medlem av Scientolog-kirken. En analyse fra 1995 konkluderte at selv de mest begavede bare skåret 515 prosent bedre enn slump, og prosjektet ble anbefalt lukket etter å ha brukt mer enn $20 millioner.

Ytterligere ni hendelser fikk 9 poeng: 

Mordet på fagforeningslederen Jimmy Hoffa (19131982), det mistenkelige dødsfallet til dr. David Kelly (19442003), mordet på presidentkandidat Robert F. Kennedy (19251968), forgiftningen av den tidligere russiske sikkerhetsoffiseren Alexander Litvinenko (19622006), bombingen av Pan Am-fly 103 over Lockerbie (Skottland) i 1988, forbudet mot hamp i USA og kriminaliseringen av marihuanabruk fra 1937, de mystiske Men in Black og deres forsøk på å holde skjult holdepunkter for ufoer, det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941, bankskandalen  i 1981 utført av Vatikanstatens frimurerlosje P2 (Propaganda Due) og forsøket på å skjule de kriminelle handlingene.

Poenget med de 13 eksemplene er at de ble utført i hemmelighet for å oppnå mål som dreide seg om å få overtak i maktkampen mellom Supermaktene, til å holde befolkningen uvitende om hendelser som ble antatt å kunne føre til politiske endringer, og eventuelt forhindre at folk flest fikk mer makt på bekostning av en rådende maktelite.

Konklusjoner

Konspirasjoner eller sammensvergelser har foregått ”i all tid” for å opprettholde eller avsløre og dermed endre enkeltpersoners eller gruppers makt. Målet er å endre historiens gang, for eksempel ved statskupp eller mord. Det er ingen tvil om at konspirasjoner har skjedd og fortsatt skjer. Et godt eksempel er det planlagte attentatet mot Hitler i 1941. Historisk finnes tallrike eksempler på politiske konspirasjoner mot makthavere helt siden år 1552 før vår tid.35

Konspirasjoner er noe annet enn mer eller mindre løse påstander, hemmelighold, antakelser, ryktespredning, stråmannargumentasjon eller debatteknikk. En konspirasjon må ha et konkret mål om å endre noe eller å forhindre at en hemmelighet som gjør at en eller flere aktører kan opprettholde sin makt, blir kjent. Måten konspirasjoner foregår på, kan systematiseres ved testing av hypoteser, og disse kan bindes sammen til teorier. 

I mediedebatten brukes ofte merkelappen ”konspirasjonsteori” for å latterliggjøre eller ufarliggjøre kontroversielle oppfatninger som ikke har noe med konspirasjon å gjøre. Samtidig framsettes ubegrunnede beskyldninger om aktører som ”konspirerer”, for eksempel om å redusere verdens befolkning ved hjelp av kjemikalier sluppet ut fra fly36 (chemtrails). Det er selvsagt legitimt å fremme slike hypoteser

Samtidig finnes gode grunner til å utvikle og beskrive en teori for konspirasjoner. En teori er en forklaringsmodell basert på testbare hypoteser som ikke er falsifisert, og som kan gi en logisk forklaring på sosiale og/eller naturlige fenomener. Mange teorier er historisk blitt forkastet, hvilket er en del av vitenskapelig virksomhet. 

Derimot er det ikke legitimt å spille kortet ”konspirasjonsteori” mot alt man er uenig i, jf. en artikkel vi publiserte i 2015 som viste hvordan helseeksperter bryter med en eller flere av åtte normer for en saklig debatt.37 I debatten om konspirasjonsteori har de fleste normene vært brutt: personangrep, utenomsnakk, tendensiøse gjengivelser, stråmannsargumenter, tendensiøse framstillinger av framlagt informasjon, ironier/sarkasmer og likestilling av opponenter med forhatte personer.

Argumentet her er et ønske om ryddighet. Det burde være uproblematisk å være uenige om et gitt standpunkt og begrunne hvorfor man er det, eventuelt å innrømme at man ikke har gjort seg opp en mening. Derimot er det ikke ryddig å tillegge meningsmotstandere oppfatninger de ikke har, for eksempel ved å kalle dem konspirasjonsteoretikere.

Kilder:

1. https://www.faktisk.no/artikler/XAZ/dette-er-konspirasjonsteoriene-om-5g

2. https://snl.no/konspirasjonsteori 

3. https://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Barkun

4. Kjørstad E. Personer som tror på konspirasjonsteorier ser verdens om et farlig sted. 4.10.2018. https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2018/10/04/195439085/personer-som-tror-pa-konspirasjonsteorier-ser-verden-som-et-farlig-sted

5. https://no.wikipedia.org/wiki/20._juli-attentatet

6. https://www.globalpolicy.org/us-westward-expansion/26024-us-interventions.html

7. https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_interventions_by_the_United_States

8. https://www.legacy.com/obituaries/registerguard/obituary.aspx?page=lifestory&pid=172692935 &fbclid=IwAR3PTxnaSS6gMHHbtOCwea2D9jmVVUIqtJx2RavUv4mjzWF_UZ5w_BlqiEY

9. Dubin R. Theory building. Toronto, Cd: Collier-Macmillan Canada, Ltd., 1969.

10. https://no.wikipedia.org/wiki/Teori 

 11. https://paulingblog.wordpress.com/2017/02/15/the-unified-theory-of-human-cardiovascular-disease/

12. https://en.wikipedia.org/wiki/Nassim_Nicholas_Taleb#Education

13. Taleb NN. The black swan: the impact of the highly improbable. London, UK: Penguin, 2017.

14. https://no.qwe.wiki/wiki/Wright_Brothers#European_skepticism

15. https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin#Reisen_med_HMS_%C2%ABBeagle%C2%BB

16. Darwin C. On the origin of species by means of natural selection, or the preservation of favoured races in the struggle for life. London: John Murray 1859. http://darwin-online.org.uk/converted/ pdf/1859_Origin_F373.pdf

17. https://snl.no/utviklingsl%C3%A6ren

18. Pauling L, Itano HA, Singer SJ mfl. Sickle cell anemia, a molecular disease. Science 1949; 110: 2865: 543–8. https://science.sciencemag.org/content/110/2865/543/tab-pdf

19. Galtung J. A structural theory of imperialism. Journal of Peace Research 1971; 8: 81–117. https://www.jstor.org/stable/422946?seq=1

20. https://scholar.google.co.uk/citations?user=zCA_2_wAAAAJ&hl=en

21. https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Intelligence_Community

22. https://en.wikipedia.org/wiki/Central_Intelligence_Agency#Budget

23. https://en.wikipedia.org/wiki/National_Security_Agency

24. https://en.wikipedia.org/wiki/National_Reconnaissance_Office

25. Congressional Research Service_2020_Instances of use of United States armed forces abroad, 1798-2020. 13.1.2020. https://fas.org/sgp/crs/natsec/R42738.pdf

26. https://en.wikipedia.org/wiki/Sukarno

27. https://en.wikipedia.org/wiki/Lech_Wa%C5%82%C4%99sa

28. Welna D. Trump restrores CIA power to launch drone strikes. Npr.org 14.3.2017. https://www.npr.org/2017/03/14/520162910/trump-restores-cia-power-to-launch-drone-strikes?t=1591960829952

29. 110th Congress, House of Representatives. Intelligence authorization act for fiscal year 2008. Washington, D.C., 6.12.2007. https://fas.org/irp/congress/2007_rpt/hrpt110-478.pdf

30. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_CIA_controversies

31. Lewis JE. The mammoth book of cover-ups. The 100 m ost disturbing conspiracies of all time. London, UK: Little, Brown book Group, 2007.

32. https://en.wikipedia.org/wiki/Timothy_Leary

33. https://en.wikipedia.org/wiki/Allen_Dulles

34. https://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Helms

35. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_political_conspiracies

36. https://en.wikipedia.org/wiki/Chemtrail_conspiracy_theory

37. Poleszynski DV. Helseeksperter bryter alle normer for en saklig debatt. VOF 2015; 7 (4): 44–9.

Legg igjen et svar