Skip to main content

Hva er lærevansker?

Mange ulike symptomer og atferdsmønstre kan kjennetegne forskjellige typer lærevansker. Det er for eksempel ikke faglig enighet om hva dysleksibegrepet inneholder, og vi bruker også uttrykk som generelle eller spesifikke lese- og skrivevansker og generelle eller spesifikke lærevansker.1

Generelle lærevansker handler om å ha problemer med all form for læring og at man opplever problemer i alle fag. Denne form for lærevansker oppfattes (ofte feilaktig) av mange som om eleven har lavere intelligens eller begrensede evner. Disse elevene plasseres dermed lett i en ”bås” og blir møtt med lavere forventninger til hva de skal klare å prestere.

Spesifikke lærevansker handler om å ha problemer innenfor ett eller noen områder, mens man ikke møter vansker på andre felt. Eksempler på spesifikke lærevansker er:

Dysleksi: Spesifikke problemer med lesing og rettskriving. Ordet dysleksi kommer fra gresk og betyr vansker med ord. Dysleksi er historisk sett satt i sammenheng med fonologiske (lyd) problemer. Forskning på dysleksi foregår både innen det biologiske området (f.eks. innen genforsking og forsking på nevroanatomiske faktorer), det kognitive området (f.eks. innen informasjonsprosessering), og det nevroanatomiske. Flere forskere har bidratt til å bygge opp en oppfatning om at det nærmest er likhetstegn mellom fonologi (lyd) og dysleksi.1 Andre forskere har resultater som peker i retning av at problemer på et lavt nivå i systemet kan forårsake vanskene1. Svikt i informasjonsprosesseringshastigheten eller et generelt automatiseringsproblem antas også å være årsaker.

LES OGSÅ  Kjærlige foreldre bidrar til bedre realfagslæring, spesielt hos familier med lav inntekt

Dyskalkuli: Spesifikke problemer med matematikk og tallbehandling. Ordet dyskalkuli har et gresk forledd og et latinsk etterledd, og betyr mangelfull regneevne (akalkuli = helt tallblind). Matematikk omfatter også tallforståelse, målinger, geometri, algebra og problemløsning. Vanligvis benyttes begrepet dyskalkuli til å omfatte vansker med hele matematikkfaget. Problemer med spatiale relasjoner (romoppfatning), visuell persepsjon, symbolgjenkjenning, språk og kommunikasjonsferdighet, hukommelse, finmotorisk ferdighet og kognitive strategier er vanlig. Manglende begrepsforståelse er også knyttet til matematikkvansker. Et slikt begrep er for eksempel ”antall”. Mange som sliter med matematikk har ikke noe godt forhold til tall av forskjellig størrelse, som for eksempel hva tallet 4 betyr sammenlignet med tallet 9. Manglende problemløsningsstrategier og dårlig selvbilde/angst er også knyttet til problemer med matematikk.

Non-verbale (ikke-språklige) lærevansker: Disse elevene har gjerne styrker på verbale områder, men vansker på andre områder. Problemer kan inkludere vansker med å sortere og analysere synsinntrykk, orientere seg i rommet, vurdere årsak og virkning, se helheter, problemløsning og å gjennomføre praktiske oppgaver.2 De er ofte gode på å pugge slik at det kan høres som de kan mye, men de mangler begrepsforståelse.

Tilleggsutfordringer ved lærevansker er ofte AD/HD, ADD og andre atferdsmessige utfordringer, symptomer fra autismespekteret, konsentrasjonsproblemer, oppmerksomhetssvikt, depresjon og annen mental ustabilitet.

Det kan være store individuelle variasjoner i atferdsmønstrene og -vanskene, og en utfordring med å diagnostisere og sette elevene i ulike båser, er at man lettere overser problamatikken og mister oversikten over sammenhenger og helhetlige årsaker.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger beskriver følgende kjennetegn på lese- og skrivevansker:3

  • strever med ordlesing 
  • leser mye feil 
  • gjetter 
  • leser svært sent 
  • leser monotont og teknisk
  • fortsetter å lese ord som går igjen i teksten, som om han/hun ikke har sett/lest ordet tidligere
  • lesing og trening ikke har særlig effekt 
  • utviklingen går svært sent eller stagnerer 
  • vansker med å forstå både ord, setninger, innhold og sammenhenger i teksten 

Kjennetegnene kommer spesielt til syne ved lesing av ukjente tekster.

LES OGSÅ  Perfekte, utbrente foreldre

Noen vanlige kjennetegn på skrivevansker

  • strever med å skrive enkeltord 
  • skriver mye feil (forenkler, utelater bokstaver, stokker om bokstaver) 
  • skriver sent
  • skriver utydelig/”stygt” (ofte uleselig) 
  • skriver kortfattet 
  • vansker med å komme i gang med skrivingen
  • vet ikke hva en skal skrive 
  • finner ikke ord 
  • setter sammen ordene i en setning på feil måte (feil syntaks) 
  • vansker med å disponere, strukturere og presentere stoffet
  • vansker med å skrive på en måte som gjør det lett for en leser å forstå budskap og sammenhenger i teksten 
  • får ofte ikke formidlet det de kan og vil gjennom skriftlig kommunikasjon 

 

Les også:

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet

Hvor skal vi lete? Det vestibulære systemet

Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

Synet – den siste sansen som utvikles

Reflekser som kan hindre

God læring krever riktig næring

Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning

 

Kilder:

1.  Kunnskapsdepartementet: Studenter med spesifikke lese-, skrive- eller matematikkvansker. Utredning om problemstillinger knyttet til studiesituasjonen. Innstilling fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 2000. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2000/studenter-med-spesifikke-lese-skrive-ell.html?id=105558#3

2.  Handorff, J. A. Non-verbale lærevansker. Presentasjon ved Torshov kompetansesenter, april 2008.

3.  Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Lese- og skrivevansker. 2011.

Hentet fra http://lesesenteret.uis.no/lese-_og_skrivevansker/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner