Skip to main content

Hva er menneskets naturlige kosthold?

VOF anbefaler et kosthold med vekt på feite, animalske matvarer og et lavt inntak av karbohydrater. Har vi gode holdepunkter for å hevde at mennesket er best tilpasset et slikt kosthold så lenge ernæringsmyndighetene anbefaler noe ganske annet?

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Hvordan kan man finne ut hvilket kosthold som gir best helse? Det synes logisk å ta utgangspunkt i det kostholdet som vår art og nærmeste forgjengere tilpasset seg gjennom flere tusen generasjoner som jegere og sankere i vårt opprinnelige miljø i steinalderen.1 Dette kostholdet har påvirket menneskets genetiske arv og dermed hvordan vi fungerer fysiologisk og biokjemisk i dag.

Alle dyrearter er etter millioner av år (evolusjon) blitt best tilpasset det vi kan kalle deres naturlige kosthold.1 Løver og andre kattedyr er rovdyr (karnivore) som må spise animalsk mat for å holde seg friske og fruktbare, mens elg, storfe og gorilla er rene planteetere (herbivore). Mange andre dyr, for eksempel brunbjørn og grevling, er altetere (omnivore) og blitt tilpasset et bredt spekter av animalsk og vegetabilsk mat.

Skal vi finne ut hva som er naturlig mat for mennesket som art, må vi ha kunnskaper om hva våre forgjengere spiste i flere millioner år og inntil jordbruksrevolusjonen startet for bare 10 000 år siden.1,2 Arkeologisk funnmateriale, analyser av skjeletter, kranier og tenner fra fortidas menneske og undersøkelser av kostholdet til moderne jeger- og sankersamfunn indikerer at animalsk mat med vekt på feite kjøttstykker og innmat ble en viktig og stadig økende del av våre forgjengeres kosthold fra omkring to millioner år siden.1,2,3

Det er også nødvendig å kjenne til kostholdet til de store apene (menneskeapene) og andre primater fordi det har preget utviklinga av det menneskelige arvematerialet og dermed våre ernæringsbehov3,4 etter at ”menneskelinja” skilte lag med dem. Etter dette skillet vet vi mye om hvordan menneskets anatomiske og fysiologiske særtrekk skiller seg fra menneskeapene.

Ikke bare kunnskaper om fortida og andre primater kan lære oss noe om menneskets optimale kosthold. Vi kan også ta utgangspunkt i andre pattedyrs ernæring – både rovdyr og planteetere. Det virker overraskende at stort sett alle pattedyr, inkludert løver, kyr og gorillaer, faktisk ernæres av et mer eller mindre fettrikt lavkarbokosthold – uansett hva de putter i munnen.4,5,6,7 Forklaringa er at fiber og andre karbohydrater i plantekost i stor grad omdannes til fettsyrer og delvis protein av mikrober i dyras fordøyelsessystem og av enzymer i leveren.4,8 Hos mennesket skjer dette i mindre grad enn hos planteetere, blant annet fordi vårt fordøyelsesapparat og lever er mindre.9,10 Derfor er vi avhengige av å spise mer protein- og fettrik mat direkte.

Stadig bedre tilpasset kjøtt

Ikke sjeldent hører vi at menneskets forfedre skal ha vært vegetarianere og at vi derfor hovedsakelig er tilpasset plantekost. Påstanden stemmer imidlertid ikke med tilgjengelige kunnskap om kostholdet til de tidlige menneskene. Fra ca. 7 millioner år tilbake i tid har mennesket helt fram til i dag spist et blandingskosthold (omnivor diett) bestående av både vegetabilsk og animalsk mat i varierende mengder.11

Trenden har vært et stadig økende inntak av kjøtt og innmat gjennom vår evolusjonshistorie,11 og menneskets preferanse for fett som energikilde er godt dokumentert.10 Kostholdet ble trolig først basert på åtsel av døde dyr, men etter hvert bidro aktiv jakt med en stadig større andel kjøtt.1 Evolusjonsforskere antar at artene i menneskeslekten (Homo) gjennom årtusener er blitt stadig bedre fysiologisk tilpasset slik mat. Det betyr at evolusjonsprosessen har forskjøvet oss nærmere rovdyra enn planteeterne,12 en trend som trolig startet for ca. 2,6 millioner år siden.11

Denne utviklinga kan ha vært påvirket av flere forhold. Blant annet diskuterer man om det var miljøforandringer som førte til endringer i kostholdet, måten å skaffe mat på eller forbedret redskapsteknologi.1 For ca. to millioner år siden ble miljøet tørrere, med økt utbredelse av grasrike økosystemer hvor mellomstore og store viltarter trivdes. Dermed ble animalsk mat mer tilgjengelig og attraktiv som matressurs.

En av de mest sentrale drivkreftene i kostholdets utvikling ser ut til å være den sterke økningen i hjernens størrelse hos mennesket og endringer i anatomiske, fysiologiske og atferdsmessige trekk forbundet med dette.1,2,13,14 

Større hjerne – mer energi

I menneskekroppen utgjør fem sentrale organsystemer sju prosent av kroppsmassen, men bruker opp mot 60–70 prosent av kroppens energi i hvile:9 tarmene, hjertet, lever, nyrene og hjernen. Hjernen er et særlig energikrevende organ; hjernevev har for eksempel 16 ganger større energibehov enn muskelvev.1

LES OGSÅ  Anne Lene skulle kun spise kjøtt i tre uker!

Hjernen økte relativt mye og raskt i størrelse med framveksten av slekten Homo for vel to millioner år siden,13 og menneskehjernen er mye større per kroppsvekt enn hjernen til andre landlevende pattedyr.

Menneskehjernen bruker ca. 20 prosent av energien når vi hviler.1 Til sammenlikning bruker andre primaters hjerne bare 8–10 prosent av basalstoffskiftet og et gjennomsnittpattedyr (ikke-primater) bare ca. 3 prosent. Like fullt er det totale energikravet i hvile ikke større for menneskekroppen enn for andre pattedyr med samme størrelse.

Mat av høyere kvalitet

For å imøtekomme hjernens høye energi- og næringsbehov mener en rekke forskere at to viktige endringer var en forutsetning for hjernens ekspansjon.9,15,16 For det første begynte mennesket å spise mer mat av høyere kvalitet. Kostholdet fikk økt energiinnhold eller -utbytte og større næringstetthet med nok byggesteiner til hjernens strukturer, og maten ble lettere å fordøye. Bedre kvalitet kunne være resultatet av endringer i kostholdets sammensetning (slik som økt inntak av kjøtt) kombinert med forbedrete måter å bearbeide maten på (bedre redskaper, varmebehandling) og deling av mat.1

I menneskets forhistorie har matkvaliteten vært høyere enn det som forventes hos en primat på samme størrelse.1 Derfor har vi kunnet spise mindre og likevel dekket energi- og næringsbehovet. Blant landlevende pattedyr har mennesket både den største relative hjernestørrelsen og kostholdet med høyest kvalitet i forhold til kroppsstørrelsen.

Ledende forskere påpeker at menneskelinjas (hominidenes) kosthold ikke har vært statisk, men variert gjennom steinalderen (paleolittikum) avhengig av hva som var lokalt tilgjengelig og hvilken økologisk nisje som ble utnyttet.17 Samtidig hevder de at den kostholdsendringa som med størst sannsynlighet førte til en rask økning i hjernestørrelsen, var økt innslag av animalsk mat, fortrinnsvis kjøtt og innmat.

Mat fra ferskvannsmiljøer spilte kanskje ingen viktig rolle i menneskets kosthold før i yngre steinalder for 35–40 000 år siden, men dette er ikke endelig avklart. Foreløpig hersker en del usikkerhet om hvor viktig matressursene fra hav og ferskvann har vært i menneskets og hjernens utvikling, og hvor tidlig dette ble en betydelig del av kostholdet.13,14,17,18,19

Uansett usikkerhet kan vi så langt konkludere at en betydelig andel animalsk mat må ha vært  en viktig forutsetning for å kunne skaffe nok energi og næringsstoffer til en stadig større og metabolsk krevende hjerne. Noe tilsvarende kunne neppe skjedd med et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Artikkelen fortsetter under annonsen: 
Hva er menneskets naturlige kosthold? / 2012 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Økt kvalitet med varmebehandling

Kostholdets kvalitet kan også påvirkes ved å bearbeide maten med redskaper og prosesser som endrer fordøyeligheten og opptaket av makro- og mikronæringsstoffer. Skånsom varmebehandling gjør både animalske og vegetabilske matvarer lettere å fordøye og gir høyere energiutbytte enn rå mat.10,20 Varmen reduserer innholdet av visse næringsstoffer, øker opptaket av andre, kan bidra til å fjerne giftstoffer og eliminerer sykdomsframkallende mikrober. Totalt sett hadde varmebehandling åpenbare evolusjonære fordeler og endret i stor grad våre forgjengeres matmønster.20

Forskere har i Sør-Afrika gjort funn som tyder på at våre forgjengere hadde lært seg å nytte ilden for rundt 1,7 millioner år siden,21 men tilsvarende gamle funn er ennå ikke gjort andre steder i verden.10 Andre undersøkelser tyder på bruk av ild for nesten 790 000 år siden i dagens Israel,22,23 men så langt indikerer forskningsmaterialet at vidtrekkende bruk av ild først startet for ca. 400 000 år siden i blant annet Midtøsten og Europa.10

Ved siden av varmebehandling brukte steinalderfolk, i likhet med moderne jegere og sankere,  trolig andre mattilberedningsteknikker, slik som fermentering av kjøtt, innmat, fisk, sjømat og plantekost.24 Slike teknikker øker fordøyeligheten, energiutbyttet, næringsinnholdet og dermed næringsverdien.25

Mest energi fra animalsk mat

Alle dyr forsøker å optimalisere energiutbyttet innenfor sine økologiske rammer. Dette er viktig for overlevelse og reproduksjon. Å få mest mulig igjen for sine investeringer gjelder ikke bare innen økonomi, men også i naturen. Der sløses ikke unødvendig med ressursene.

Energiregnskapet avhenger blant annet av hvor mye energi maten gir, og hvor mye man bruker for å skaffe og tilberede den. Forskere har regnet ut netto energiutbytte for ulike matvaregrupper og funnet følgende:10

  • nøtter og frø: 841–1554 kcal (3520–6508 kJ) per time
  • røtter og knoller: 450–1462 kcal (1882–6120 kJ) per time
  • store byttedyr: 15 142 kcal (63 398 kJ) per time

Beregningene viser at animalsk mat kommer langt gunstigere ut enn plantekost.

Nok byggesteiner

I tillegg til å dekke hjernens økende energibehov måtte kostholdet inneholde materiale til å kunne bygge stadig større hjerner.13,14,18 De viktigste strukturelle byggesteinene inkluderer den langkjedete omega-3-fettsyra dokoheksaensyre (DHA) og den langkjedete omega-6-fettsyra arakidonsyre (AA). Disse finnes i varierende mengder i animalsk mat, mens plantekost inneholder lite eller ikke noe.

LES OGSÅ  Misvisende om nordmenns kjøttspising

Den nordamerikanske forskeren Loren Cordain og medarbeidere har vurdert innholdet i ulike næringsemnet som man antar var tilgjengelige for våre forfedre i Afrika, og konkludert at ingen enkelt matkilde oppfylte begge krav til nok energi og fettsyrer.26 Det betyr at kostholdet måtte bestå av flere utvalgte næringsemne som utfylte hverandre. Forskerne viser til at hjernemasse og beinmarg sammen kan ha gitt nok av både energi og fettsyrer. Hjernemassen kan ha vært en hovedkilde til DHA og AA, mens margen kan ha vært den viktigste energikilden.

 En feltstudie fra Tanzania indikerer at reinspiste margbein og hoder var de delene av kadavere som med størst sannsynlighet ble liggende igjen når rovdyra trakk seg vekk.27 Studien underbygger at åtselspising ga tilgang til hjernemasse og beinmarg og var kilde til energi og fettsyrer hos våre forgjengere, men studien sier ikke noe om tilgangen av slike kilder var stor nok til å dekke hele behovet.1

Den nordamerikanske forskeren Stephen C. Cunnane hevder på sin side at menneskets og hjernens evolusjon var avhengig av et liv i strandsonen med rikelig tilgang til matressurser både på land og i vann.13,14

Endret kroppssammensetning

Andre klare indikasjoner på et stadig økende kjøttkonsum er at menneskelinja gjennomgikk en rekke anatomiske og fysiologiske tilpasninger til et animalsk basert kosthold tilsvarende det vi finner hos rovdyr som kattedyr.11

I evolusjonens løp har mennesket blant annet fått mindre tarm og mindre lever mens hjernens volum har økt.9,11,15 Det koster mye å tilfredsstille energibehovet til både hjernen, fordøyelsessystemet og andre metabolsk krevende vev.9 Ved konstant energitilgang blir det mer til hjernen når for eksempel tarmen krever mindre. Forskere antar at tarmen kunne bli mindre da våre forgjengere inkluderte mer energi- og næringstett animalsk mat i kostholdet og/eller tok i bruk redskaper og prosesser som gjorde maten lettere å fordøye.9,11,15 De som hadde mindre tykktarm, fikk dermed en fordel framfor dem med større tarm, noe som økte antallet i seinere generasjoner med mindre tykktarm.

Australopithecus afarensis (slik som det berømte funnet ”Lucy”) hadde en stor tykk-tarm og kroppsproporsjoner som liknet mer på dagens gorillaer enn det moderne mennesket, men det ser ikke ut til at primater gjennomgående har mindre størrelse på mage- og tarmkanalen enn andre (ikke-primate) pattedyr, slik enkelte forskere har gått ut i fra.1

Energikostnadene forbundet med en stor hjerne er sannsynligvis kompensert for med gjennomgripende endringer av hele menneskets kroppssammensetning.1 Mennesket har mindre muskelmasse enn andre primater av samme kroppsvekt, og primater som gruppe har relativt liten muskelmasse sammenliknet med andre pattedyr. I tillegg har mennesket mer kroppsfett enn andre pattedyr. Siden muskler krever mer energi enn fettvev, gjør en mindre muskelmasse og økt fettandel at energibehovet reduseres, og dermed blir mer energi tilgjengelig for hjernen.1

En økt fettandel kan forstås ut i fra hjernens behov for stabil energitilgang.1 Nyfødtes hjerne krever omkring 87 prosent av den totale energiomsetninga og faller gradvis med økende alder. For å skaffe nok energi til hjernen i denne sentrale fasen av livet kan det være fordelaktig å ha en stor energireserve ved fødselen og opprettholde andelen kroppsfett etter fødselen.

Hvis man sammenlikner andelen kroppsfett ved fødselen hos en rekke pattedyrarter, har mennesket høyest andel med 15–16 prosent for menn og 20–25 prosent for kvinner.16 Feit, næringstett brystmelk og mat under avvenning er viktig for å opprettholde optimal vekst av hjernen og kroppen i denne viktige fasen av livet.1 

Andre tilpasninger

Av andre anatomiske tilpasninger som er forenlig med stadig mer kjøtt og mindre plantekost i menneskets utvikling, er blant annet omfattende reduksjoner i kranium, kjever og tenner,1 noe man har funnet hos Homo erectus og seinere arter.

Flere fysiologiske trekk peker i samme retning. Mens planteetere syntetiserer fettsyrer med 20 og 22 karbonatomer i leveren fra plantebaserte fettsyrer med 18 karbonatomer, er denne omdanninga lite effektiv hos mennesket.11 Dette kan skyldes en periode på mer enn to millioner år med kjøttinntak i fortida,12 noe som har redusert aktiviteten til flere viktige  enzymer.11 Løver og andre kattedyr har evolusjonært mistet denne evnen fordi de får ferdiglagde fettsyrer med 20–22 karbonatomer direkte fra byttedyra.

 I motsetning til planteetere som storfe har mennesket også begrenset evne til å lage den biologisk viktige aminosyra taurin fra andre aminosyrer (forløpere) som finnes i planter.1,11 Særlig hos spedbarn er taurinsyntesen lite effektiv, og hos vegetarianere ser man ofte redusert nivå av denne aminosyra i blodplasma og urin fordi ferdiglagd taurin bare finnes i kjøtt, fugl og fisk.11

Kattedyr mangler evnen til å syntetisere taurin i leveren, og i likhet med disse rovdyrene kan behovet for å lage taurin i leveren ha blitt redusert hos mennesket fordi vi i løpet av vår evolusjonære utvikling har fått denne betinget essensielle aminosyra i økende grad gjennom kjøtt og innmat.11

LES OGSÅ  Hvor trygt er 5G-stråling?

Mennesket har en øvre fysiologisk grense for inntak av plantekost og til dels protein, noe som ikke i samme grad gjelder fett.10 Alt i alt kan vi på bakgrunn av evolusjonære tilpasninger og våre anatomiske og fysiologiske særtrekk konkludere at mennesket trolig er best tilpasset et fettrikt, lavglykemisk kosthold med vekt på animalske matvarer. Beregninger tyder på at det totale karbohydratinntaket i vår forhistorie uten korn og søtsaker sjelden overskred 125 gram per dag, samtidig som en øvre grense for proteininntak i energibalanse ligger på omkring 35–40 prosent av matens energi (se egen sak om insulin). Den største andelen av matinntaket bør følgelig være fett. 

 

Kilder:

1.  Mysterud I. Mat, menneske og evolusjon. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006.

2.  Ungar PS, red. Evolution of the human diet. The known, the unknown, and the unknownable. New York: Oxford University Press, 2007.

3.  Stanford CB. The hunting apes: Meat eating and the origins of human behavior. Princeton, NJ: Princeton Unoversity Press, 1999.

4.  Popovich DG, Jenkins DJA, Kendall CWC mfl. The western lowland gorilla diet has implications for the health of humans and other hominoids. The Journal of Nutrition 1997; 127: 2000-5.

5.  Groves B. Should all animals eat a high-fat, low-carb diet? Part One: The basis for a high-fat diet 2009. second-opinions.co.uk/should-all-animals-eat-a-high-fat-low-carb-diet.html. [31.01.12]

6.  Groves B. Should all animals eat a high-fat, low-carb diet? Part Two: Digestive difference between herbivores and carnivores 2009. second-opinions.co.uk/should-all-animals-eat-a-high-fat-low-carb-diet-2.html. [31.01.12]

7.  Jaminet P, Jaminet S-C. Perfect health diet. Four steps to renewed health, youthful vitality, and long life. Cambrigde, MA: YinYang Press, 2010.

8.  Bowen R. Digestive physiology of herbivores, 2006. arbl.cvmbs.colostate.edu/hbooks/pathphys/digestion/herbivores/index.html. [31.01.12]

9.  Aiello LC, Wheeler P. The expensive-tissue hypothesis: The brain and the digestive system in human and primate evolution. Current Anthropology 1995; 36: 199-221.

10.  Ben-Dor M, Gopher A, Hershkovitz I mfl. Man the fat hunter: The demise of Homo erectus and the emergence of a new hominin lineage in the Middle Pleistocene (ca. 400 kyr) Levant. PLoS ONE 2011; 6: e28689. doi: 10.1371/journal.pone.0028689.

11.  Cordain L. 2007. Implications of Plio-Pleistocene hominin diets for modern humans. I: Ungar PS, red. Evolution of the human diet. The known, the unknown, and the unknownable. New York: Oxford University Press, s. 363-83.

12.  Cordain L, Friel J. The paleo diet for athletes: A nutritional formula for peak athletic performance. Emmaus, PA: Rodale, Inc., 2005.

13.  Cunnane SC. Survival of the fattest: The key to human brain evolution. Singapore: World Scientific Publishing, 2005.

14.  Cunnane SC, Stewart KM, red. Human brain evolution: The influence of freshwater and marine food resources. Hoboken, NJ: John Wiley & Sons, Inc., 2010.

15.  Leonard WR, Robertson ML. Evolutionary perspectives on human nutrition: The influence of brain and body size on diet and metabolism. American Journal of Human Biology 1994; 6: 77-88.

16.  Leonard WR, Robertson ML, Snodgrass JJ mfl. Metabolic correlates of hominid brain evolution. Comparative Biochemistry and Physiology – Part A: Molecular & Integrative Physiology 2003; 136: 5-15.

17.  Cordain L, Miller JB, Eaton SB mfl. Reply to SC Cunnane. The American Journal of Clinical Nutrition 2000; 72: 1585-6.

18.  Crawford M, Marsh D. Nutrition and evolution. New Canaan: Keats Publishing, 1995.

19.  Milton K. Reply to SC Cunnane. The American Journal of Clinical Nutrition 2000; 72: 1586-8.

20.  Carmody RN, Wrangham RW. The energetic significance of cooking. Journal of Human Evolution 2009; 57: 379-91.

21.  Beaumont PB. The Edge: More on fire-making by about 1.7 million years ago at Wonderwerk Cave in South Africa. Current Anthropology 2011; 52: 585-95.

22.  Goren-Inbar N, Alperson N, Kislev ME mfl. Evidence of hominin control of fire at Gesher Benot Ya`aqov, Israel. Science 2004; 304: 725-7.

23.  Alperson-Afil N. Continual fire-making by hominins at Gesher Benot Ya‘aqov, Israel. Quaternary Science Reviews 2008; 27: 1733–9.

24.  Källman S. Vilda växter som mat & medicin. Västerås: ICA Forlaget AB, 1997.

25.  Steinkraus KH. Nutritional significanse of fermented foods. Food Research International 1994; 27: 259-67.

26.  Cordain L, Watkins BA, Mann NJ. Fatty acid composition and energy density of food available to African hominids. World Review of Nutrition and Dietetics, 2001; 90: 144-61.

27. Blumenschine RJ. Carcass consumption sequences and the archaeological distinction of scavenging and hunting. Journal of Human Evolution 1986; 15: 639-59.

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner