Skip to main content

Hva er uvaner? Hvordan blir du kvitt dem?

Ved inngangen til et nytt år ransaker mange vaner og uvaner for å planlegge ”et nytt og bedre liv”. Noen avgir høytidelige nyttårsløfter til venner og kjente og øker dermed sannsynligheten for å gjennomføre dem. Vi anbefaler ikke å legge lista for høyt, men å tenke nøye gjennom på hvilke områder livet kan forbedres for å bli et ”bedre menneske” i egne og andres øyne. Antikkens dyder har i så måte mye å lære oss.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Mennesker er ”vanedyr”. Dersom vi skal fungere i et moderne samfunn, må vi lære en atferd som passer inn i samfunnets ”rytmer” og regelverk. Kompleksiteten i moderne samfunn gjør at vi må tilpasse oss mange andre i en rekke sosiale sammenhenger. Tidlig i livet blir vi gradvis utsatt for et konformitetspress fra familie, venner og kolleger slik at vi ikke avviker for mye fra det som oppfattes å være ”normalt” eller som ”uvaner”. Dette gjør at de fleste møter samfunnet med vaner og oppfatninger som regnes å være akseptable i samfunnet for øvrig.

Vår atferd har evolvert i løpet av evolusjonen, og gode vaner har økt sannsynligheten for å overleve, slik at det har vært mulig å videreføre vårt DNA i størst mulig grad. En viktig overlevelsesstrategi er å leve sammen i grupper, noe som i alle tider har gjort det lettere å dekke fundamentale behov til alle medlemmene av samfunnet – for mat, rent vann, beskyttelse mot farlige dyr og naturkreftene (husly, klær), for mobilitet og læring. De som ikke har klart å tilpasse seg, kan ha blitt utstøtt fra stammen eller til og med blitt drept, dersom deres atferd har vært ansett skadelig for medlemmenes overlevelse.

Kulturelle forskjeller

Etter hvert som våre forgjengere spredte seg over hele kloden, måtte de tilpasse seg lokalt klima, årstider og næringsgrunnlag. Ferdighetene ble mer spesialisert, og relativ isolasjon fra andre grupper førte til at atferdsmønstre utviklet seg lokalt slik at vi fikk et mangfold med til dels store forskjeller mellom ulike folkegrupper. Forskjeller i religiøse oppfatninger, tro og overtro, førte til at folk med svært ulik kultur fra ens egen kunne oppfattes som en trussel, noe som ga grunnlag for strid og kamp om domene etter hvert som befolkningstettheten økte.

Etter tusenvis av års utvikling med framveksten av landsbyer og seinere bysamfunn, nasjonsbygging og statsdannelse, er 193 stater medlemmer av FN,1 og jorda huser 7 milliarder mennesker som organiserer seg i omkring 15 875 folkegrupper preget av et stort mangfold.2 Migrasjon mellom ulike kulturer fører til konflikter individuelt og på samfunnsnivå, opphetet debatt og noen ganger til vold mot grupper som oppfattes som ”inntrengere” eller er egen kultur ”underlegne”.

Ett middel for å dempe konflikter, bidra til økt mellommenneskelig forståelse og toleranse, er å granske egne vaner og uvaner med henblikk på bedre å tilpasse oss andre. Målet er å unngå konflikt ved å bidra til å danne et sosialt ”lim” som binder oss nærmere sammen som, slik at vi blir mer tolerante overfor andres væremåte.

Hva er ”uvaner”?

En ”uvane” kan defineres som et atferdsmønster som skader eller hemmer en selv eller andre innenfor en gitt kultur, slik at man oppnår mindre personlig vekst eller ikke klarer å utnytte sitt potensial fullt ut. Skader av uvaner kan være store eller små, og de kan være mer eller mindre vanskelige å gjøre noe med. Noen uvaner kan vi kvitte oss med så snart vi blir klar over dem, mens andre er blitt så inngrodd at de har ført til en fysisk eller psykologisk avhengighet som gjør dem vanskelige å bli kvitt uten hjelp.

LES OGSÅ  Ikke bra å si bare ”litt unnskyld”…

Den første bøygen i å endre atferd er ofte at vi ikke er klar over at vi har dem. Mange går gjennom livet med tillærte uvaner uten å ha blitt korrigert av dem som kan ha følt seg støtt eller krenket av uvanene, men som ikke har sagt fra. De som ikke sier fra, gjør vedkommende en bjørnetjeneste og blir selv delaktig i at vedkommende ”sementerer” sin (uønskede) atferd.

I de første årene av ens liv er det foresattes/foreldres og øvrige families plikt å oppdra barn slik at de passer inn i samfunnet. Seinere bidrar barnehage, fritidshjem, grunnskoler og høyere utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og andre arenaer til å forme veltilpassede borgere som bidrar til samfunnets funksjon.

Dessverre faller noen utenfor normdannende institusjoner og legger til seg uvaner som er til ulempe for en selv og andre. Dersom man blir oppmerksom på dette, er det ikke alltid lett å bli kvitt uvanene. Alle endringer, enten det gjelder oppfatninger eller atferd, har kostnader både for dem som ønsker å endre uvanene og dem som forsøker å rettlede dem i sosialt-kulturell akseptabel atferd. Slike kostnader gjør at mange kvier seg for å endre atferden fordi det er mer behagelig ikke å gjøre noe.

Et eksempel er at det er vanskelig å endre kostholdet i en familie eller gruppe som bor sammen. Det krever en sterk rygg til å si nei takk til hvitt brød, spagettimåltider og søte desserter for en tenåring som ønsker å spise lavkarbomat mens vedkommende bor hjemme. Som regel blir man møtt med sosialt press og noen ganger direkte mobbing, dersom man avviker fra et ”normalt” spisemønster. Mange som selv har dårlige vaner de ikke klarer å vende, bidrar aktivt til at andre også får like dårlige vaner. Mange avholdsfolk opplever drikkepress, diabetikere pådyttes søtsaker de ikke tåler, overvektige får høre at ”bare denne gangen” skader ikke, og mange som ikke tåler gluten og/eller melk, opplever ikke å bli trodd når de forteller om dette og tilbys ingen akseptable alternativer.

Sosiale uvaner

Noen har i omgang med andre uvaner som gjør dem mindre hyggelige å være sammen med. Dette kan gjøre at de blir sosialt isolert og ikke får tilbakemelding som kan motivere dem til å kvitte seg med uvanene. Nedenfor er noen eksempler på noen handlinger som kan ha utviklet seg til uvaner:

Personlig hygiene: Noen har så dårlig personlig hygiene at det virker frastøtende på andre, enten det gjelder offentlig eller privat (lukt, ustelt). Ikke minst i parforhold er det viktig å ha minst like høy standard for renslighet som partneren. De som ikke har lært grunnleggende hygiene hjemme, kan trenge hjelp av en venn til å gjøres oppmerksom på for eksempel svettelukt, dårlig ånde eller skitne hender.

Respekt for andres tid: Jeg har vært i tallrike møter hvor en eller flere alltid kommer for seint, til stor irritasjon for alle andre som i en travel hverdag blir nødt til å vente til vedkommende innfinner seg. Her har møteleder plikt til å respektere andres tid framfor den som alltid kommer for seint ved i stedet å la sistnevnte gå glipp av deler av møtet.

Dominere samtalen: Noen liker å være midtpunkt og tar ordet så ofte og med så høy stemme at andre ikke kommer til orde. Dette ”kveler” andres kreativitet og gjør et møte lite produktivt. Slike personer er ofte påståelige og er ikke villige til å ta andre synspunkter i betraktning. Slike ”møteplagere” kan nøytraliseres ved at en møteleder strukturerer møtet og avsetter like mye tid til alle deltakere.

Være selvopptatt: De som er svært opptatt av seg selv, har ofte dårlig selvfølelse og kompenserer for dette ved å kretse om seg selv. Det er legitimt å be om råd for personlige problemer, men ikke å la samtalen alltid handle om egne interesser og seg selv. Slike problemer tas best opp på tomannshånd, og i mange tilfeller kan styrking av vedkommendes ego bidra til mindre selvopptatt.

LES OGSÅ  Fantasien kan hjelpe oss å bekjempe frykt

Belære andre: Mange aktører i for eksempel ernæringsdebatten mener at de har kunnskaper som folk flest ikke har. Statlige rådgivere bruker titler og posisjoner for å belære andre om hva de bør og ikke bør spise og lytter sjelden til andre synspunkter. I en tid hvor informasjon er lett tilgjengelig på nett, er det ikke mulig å monopolisere tilgangen til kunnskap. Belæring imøtegås alltid best med saklige innvendinger og relevant dokumentasjon.

Karakterisere andre: Noen aktører som ikke liker alternative synspunkter, går til angrep på kilden i stedet for å diskutere sak. Et eksempel fra høstens debatt var da en tidligere divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet la ut på Twitter overskriften ”epidemi” kalte Helsemagasinet VOF for ”koko-bladet”. Dette forsøket på å gjøre seg morsom på vår bekostning var neppe vellykket. Det gjelder ikke å svare med samme mynt, men å holde seg til sak.

Ikke lytte til andre: De som fremmer sterke oppfatninger om en sak, er ofte lite interessert i andre synspunkter, men leter etter argumenter som styrker egen overbevisning, det vil si at man enten er for eller imot. Denne måten å tenke på er av økonomen Daniel Kahneman3 kalt System 1, det vil se en rutinepreget tankegang basert på magefølelse eller intuisjon. Det han kaller System 2, er en logisk, nysgjerrig og bevisst tankemåte som styrer beslutninger på lang sikt.4 En tredje vei er å bygge inn en refleks som tilsier at en sak som regel har flere sider, og ”dette er en av dem”.

Konkludere på sviktende grunnlag: I vår informasjonsoverflod er det vanskelig å få med seg alle argumenter i en sak. Det er ofte nødvendig og absolutt tillatt til å si ”jeg vet ikke”, eller å finne argumenter for og imot, altså begge deler, uten å konkludere ”ja” eller ”nei”.

Synd versus dyder

Både privat og i en offentlig diskurs gjelder visse spilleregler man kan innøve som gode vaner. Flere av disse er basert på klassiske dyder, som filosofer, religiøse leder og andre har diskutert i årtusener. I tabellen ser du én versjon av synder og dyder slik de har vært oppfattet helt siden pave St. Gregor I (ca. 540–604) og St. John Cassian (360–436), og som også er inkludert i Bibelen.5

Hvis man tenker gjennom slike ”evige” todelinger (dikotomier) av menneskelig atferd, gir det seg i stor grad selv hvordan man best bør forholde seg i en offentlig debatt uansett tema. Her er noen avledninger som kan være relevante, basert på rekkefølgen i tabellen.

1. Kvalifiserte oppfatninger om en problemstilling må baseres på kunnskap og villighet til å endre standpunkt i takt med endringer i forståelsen.

2. Selvkontroll og sindighet er påkrevd i en opphetet debatt. Det gjelder å holde seg til saken og ikke la seg lokke til personkarakteristikker. Gi gjerne ros, men ikke personlig kritikk. Studier viser at barn som er i stand til å utvise selvkontroll og tålmodighet, har en bedre prognose i livet enn utålmodige barn med lav viljestyrke.6

3. Innrøm at en motpart har rett eller i det minste gode poenger når berettiget, ikke tvihold på egne oppfatninger hvis de har vist seg å være gale.

4. En vanskelig problemstilling krever innsats for å forstås. Hvis man ønsker å ha en kvalifisert oppfatning, kan man ikke ta lett på saken – men det er lov til å si ”jeg vet ikke”, ikke å ta standpunkt. Gi kreditt til dem som har studert et tema grundigere enn deg selv.

5. Tilgi en som har ytt deg urett så snart vedkommende er villig til å innrømme sin feil og ber om tilgivelse. Det er aldri produktivt å ruge over en urett som skjedde i fortiden, men som seinere er bedt om unnskyldning for.

LES OGSÅ  Hva kjennetegner en karismatisk person?

6. Ikke vær misunnelig selv om andre får oppmerksomhet for noe du selv har tenkt lenge. Vis heller generøsitet – den andres erkjennelse tjener jo også din sak, og du er trygg på at du hadde kunnskapen.

7. Husk at kruttet er oppfunnet for lenge siden, at nesten alt du vet, er produkt av arbeid og innsikt som andre har gitt deg. Ikke brisk deg med andres kunnskap, gi kreditt hvor fortjent.

Synd

Dyder det syndes mot

Beskrivelse av dyd

1. Begjær

Kyskhet

Inkludert moralsk egnethet og å oppnå renhet kroppslig og i tankene ved hjelp av utdanning og forbedringer

2. Fråtseri

Måtehold

Praktisere selvkontroll, avholdenhet og sindighet

3. Griskhet

Barmhjertighet

Vilje til å gi, adelig i tanke og gjerninger

4. Latskap

Innsatsvilje

Besluttsom arbeidsetikk, nidkjær og forsiktig natur innen handlinger og arbeid. Kontroll over egne aktiviteter for å vokte seg mot latskap

5. Vrede/sinne

Tålmodighet/tilgivelse

Fredelig konfliktløsning i stedet for vold. Evnen til å tilgi, vise nåde overfor syndere.

6. Misunnelse

Velvilje/godhet

Veldedighet, medlidenhet, vennskap og sympati uten fordommer.

7. Hovmod

Ydmykhet

Beskjeden atferd, uselviskhet og å gi respekt. Anerkjenne hvor fortjent, ikke glorifisere seg selv.

Avlæring av uvaner og innlæring av gode vaner

Første betingelse for å bli kvitt en uvane, uansett på hvilket område det gjelder, er å åpne opp for at det er mulig å få til. Samtidig kan man erstatte uvaner med gode vaner. Her er noen tips til hvordan man kan gjøre det:

1. Erkjenn dine uvaner og lag en liste over gode vaner du ønsker å innarbeide. Få hjelp av en god venn til å tenke gjennom hvilke uvaner du har og som er verd å endre. Gå gjerne til samtaleterapi med en profesjonell terapeut.

2. Sett deg mål du kan nå og ta ett lite skritt om gangen. En morsom film om hvordan dette kan gjøres er ”What about Bob” fra 1991 med komikeren Bill Murray.7 Som naiv pasient med tallrike fobier driver han sin psykiater til vanvidd. Blant annet stjeler han oppmerksomheten ved et TV-intervju med psykiateren, hvor Murray forklarer at man bør endre livet med ”babyskritt”.

3. Vær mottakelig for avlæring. Erfaringer viser at det er vanskeligere å avlære noe man har drevet med i lang tid enn å lære noe helt nytt. Dette erfarte jeg som bridgespiller da jeg i 2010 la om meldesystemet og spillestilen – det var intellektuelt mye verre enn å lære noe helt nytt hvor jeg ikke hadde fordommer. Et unntak er språk – kan du ett indoeuropeisk språk fra før, er det mye lettere å lære et til (fordi mange ord er nokså like) enn å lære for eksempel et slavisk språk, kinesisk eller arabisk.

4. Observer hvordan barn lærer, både fysisk og kognitivt. Selv profesjonelle idrettsutøvere kan ha stort utbytte av å studere barns bevegelser for å bedre både styrke og teknikk.8

5. Trekk lærdom av gode vaner du allerede har og finn paralleller du kan dra nytte av.

6. Etabler faste rutiner for nye, gode vaner, gjerne med venner og/eller familie. Det virker motiverende og forpliktende hvis man for eksempel har fast avtale om å trene på visse tidspunkter.

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_medlemsland

2.  http://www.misjonsselskap.no/sider/tekst.asp?side=1302

3.  Kahneman D. Thinking fast and slow. 2011

4.  Eilertsen T. Fordommene spiser tankene til frokost. Aftenposten 2, 20.12.14: 2-3.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Seven_deadly_sins#Historical_and_modern_definitions, jf. De syv dødssynder; http://no.wikipedia.org/wiki/De_syv_dødssynder

6.  Mischel W. Marshmallow-testen. Nøkkelen til viljestyrke. Oslo:

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/What_About_Bob%3F

8.  Liebenson C. Functional training handbook. Philadelphia, USA: Wolters Kluwer Health, 2014.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner