Forside > Arkiv > 2014 > Hva er værsyke?

Hva er værsyke?

Mange plages av ”værsyke” uten å vite hva årsaken er, og norsk klima har gjort mange til ”klimaflyktninger” til varmere og tørrere strøk av verden. Men hva er egentlig ”værsyke”?

Tekst Torleif Trykkerud     Foto R.A. Haugen

Store medisinske leksikon beskriver det slik:1

”Værsyke, populærbetegnelse på det at noen mennesker reagerer på værforandringer med forskjellige symptomer, bl.a. stivhet og smerter i muskler og ledd, konsentrasjonsvansker, glemsomhet, tretthet, depresjon og angst. Dette rammer kvinner oftere enn menn. En spesiell variant er revmatikernes og migrenepasienters tendens til å få smerter ved værforandringer. Man har ingen forklaring på dette fenomenet, bortsett fra et det kan skyldes kroppens følsomhet overfor elektriske forandringer i atmosfæren.”

Som praktiserende kiropraktor i over 40 år har jeg hatt anledning til å studere et stort antall personer med symptomer som er beskrevet ovenfor. Samtidig har jeg studert forskning fra hele verden for å få mer klarhet i hvorfor ”værsyke” personer har lidelser som de i liten grad får hjelp mot fra medisinsk hold. Forskning på dette fenomenet mange steder i verden har tatt utgangspunkt i at ”værsyke” lokalt oppstår i forbindelse med værforandringer innenfor en bestemt tidsramme og at de inkluderer infralyd eller svært dype, ikke hørbare lydbølger.

Annonse:

En rekke forskere og forfattere har søkt å forklare hvordan infralyd påvirker helsa. Professor i fysikk Alv Egeland (f. 1932) skriver blant annet:2 ”Det er satt frem påstander om at enkelte ulykker med overlydsfly kan skyldes infralyd. Det er også blitt antydet at infralyd kan være en alvorlig ulykkesfaktor i tog- og biltrafikk, fordi den uhørlige støyen påvirker hjernen på tilnærmet samme måte som alkohol.”

Når det gjelder kilder til infralyd, skriver han blant annet: ”Enhver fast overflate (som f.eks. membranen i en høyttaler) som svinger mellom 0,003 og 20 ganger i sekundet, lager infralyd. Lydbølger er endringer i trykket og i forhold til den omgivende atmosfæren. Naturlige kilder er utover ovennevnte kraftige uvær med intense lavtrykk, lynutladninger, nordlys og store havbølger. Støy i forbindelse med slike sjokkbølger (dvs. hurtige og intense endringer) er spesielt ubehagelig.”

John D. Cody har en lengre artikkel på internett om infralyd.3 Han skriver blant annet om mistralen, et vindfenomen i Løvebukta i Middelhavet om vinteren og våren. Den medfølgende infralyden har svak intensitet og ødelegger ikke materielle strukturer. Den gir imidlertid likevel en rekke skadevirkninger. Ifølge Cody fører mistralen til en angst og depresjoner på enkelte steder i kystområdene i middelhavsregionen, hvor folk lider av ”sesongmessig nervøs utmattelse” og andre ”nevrofysiologiske problemer”. Det er kjent at når mistralen blåser, registrerer mange følelsesmessige spenninger, depresjon og irritabilitet. Mistralen skal ifølge Cody i tallrike tilfeller ha ført til dødsfall.

Videre skriver han3 at det er et akseptert faktum at vedvarende lavintensitets infralyd endrer menneskets atferd. Høyere ulykkesrater er korrelert med værendringer i forkant av fønvind. Den høye ulykkesraten øker inntil fønvinden er blitt etablert og er blitt tilskrevet infralyden til disse vindene.

Egne iakttakelser

Jeg har alltid vært opptatt av årsakene til at vi blir syke. I hele livet lever vi i en balanse med våre omgivelser og hva vi foretar oss. Vi ønsker en organisme i homøostase (likevekt) både i egen organisme og i samspillet med naturen. Dette er en forutsetning for god helse på lang sikt. Dette synspunktet har også preget min praksis. Hva var det som gjorde at pasienten ble syk eller fikk andre problem med kroppen? En mulig årsaksfaktor jeg har studert i mange år, er infralyd, som for noen gir seg utslag i ”værsyke”.

Intervju med pasientene avdekket at visse værtyper gjorde mange av mine pasienter verre av sine plager, og noen fikk sterke akutte smerter. Andre ble slappe og klagde på lite energi samt hodepine. Fra andre hørte jeg: ”Jeg kjenner at det blir uvær.” De ”værsyke” opplevde dårligere respons på min behandling, og faktisk ble noen verre. Dette skjedde like før et væromslag med nedbør. Hva kunne være årsaken?

Etter hvert så jeg et mønster når det gjaldt lavtrykk og helse. Symptomene var ikke alltid mest uttalt under lokale lavtrykk, men synes å være verst når lavtrykkene bygget seg opp sør for Island og før de nådde land i Norge.

Helt fra den geniale, serbisk-amerikanske ingeniøren og oppfinneren Nikola Teslas4 (1856–1943) tid har det vært interesse for lyden mellom 0,003 og 20 Hertz (svingninger per sekund), også kaldt infralyd. Menneskeøret oppfatter normalt ikke denne lyden, selv om en rekke fenomener lager slik lyd: Maskiner, fly, elvebrus og vinden som blåser opp bølger (i storm). Flere har satt fram påstander om at dette kan ha vært årsaken til ulykker med fly og andre transportmidler.5 Med dette som utgangspunkt begynte jeg å studere hva som skjedde når lavtrykkene blåste opp havet sør for Island. Disse lager nemlig lydbølger med tilhørende infralyd som kan transporteres hundrevis av kilometer fra utgangspunktet.

Min hypotese er at disse lydbølgene rammer Norge og kan forårsake blant annet ”værsyke” og forverring av revmatisme. Slike plager gjelder også meg selv, jeg reagerer negativt på slike lavtrykk. Disse lydbølgene vil normalt vare noen timer før lavtrykket gir lokal nedbør i deler av Norge.

Hvordan virker disse lydbølgene i kroppen? Nyere forskning tyder på de forstyrrer vårt nervesystem og at de kan føre til forskjellige typer degenerative sykdommer.

Norsk forskning

Jeg har i flere år studert litteratur fra hele verden for å finne noen som har forsket på virkningen av været på helsa. I Tidsskrift for Den norske lægeforening ble det i 2000 publisert en studie der forskerne testet hypotesen om at flere blir lagt inn på sykehus når været er dårlig.6 De sammenholdt
15 060 øyeblikkelig hjelp-innlegginger i Medisinsk avdeling ved Sentralsjukehuset i Rogaland med meteorologiske data. Forskerne fant ingen sammenheng mellom antall innlegginger og klassisk ”pent vær” (definert ut i fra skydekke), men derimot en signifikant forskjell på om lag to flere innleggelser (7 %) på dager med nedbør. Forskerne fant ingen korrelasjon mellom nedbørsmengde og antall innlegginger, men en svak, signifikant omvendt sammenheng med utetemperaturen. Forskerne fant også forskjeller i antall innlegginger mellom ukedagene, med flest innlegginger på mandager og færrest på lørdager. Både sykdomsforekomst, legesøkning og legetilgang kan tenkes å være påvirket av været og ukedagen.

Den nevnte undersøkelsen tok for seg værsituasjonen lokalt i tidsrommet undersøkelsen foregikk. Basert på egne erfaringer mener jeg at en av årsakene til ”værsyken” i Norge, i hovedsak skyldes lavtrykkene som beveger seg fra Newfoundland og inn sør for Island. Når lavtrykkene ligger i denne posisjonen, blåser vinden opp bølger som forårsaker infralyd, og denne føres deretter inn over Norge. Når nedbøren treffer Norge, ligger i de fleste tilfeller lavtrykksenteret mer over fastlandet og danner ikke lenger infralyd.

Utrykninger på et sykehus

I en undersøkelse fra 20087 sammenlikner ukrainske forskere frekvensen av utrykninger på et sykehus når det gjelder kretsløpssykdommer, og dette ble satt i forbindelse med forandringer i atmosfærisk trykk.

En annen undersøkelse utført av kinesiske forskere8 fant blant annet at infralyd fører til nedbrytning av nerveceller (aksoner), noe som igjen kan føre til nervecelledød. Forskerne observerte at denne nedbrytninga av nerveceller skjedde samtidig med en tilstrømming av kalsiumioner inn i cellene.

Forskning må til

Foreløpige data tyder på at ”værsyke” er et forklarlig fenomen som kan settes i forbindelse med infralyd. Siden svært mange synes å lide av ”værsyke ”, bør det snarest settes i gang forskning på lavtrykksaktiviteten i Atlanterhavet og dens virkninger på befolkninga i Norge og andre land som kan være rammet.

Lavtrykkene er lette å identifisere med metrologiske varsler, og det er relativt lett og billig å registrere infralyd. Undersøkelsene bør også vurdere hvorvidt intensiteten av infralyd kan tenkes å ha sammenheng med trafikkulykker og tilstander av neurofysiologisk art, slik som for eksempel selvmord, øresus og multippel sklerose (MS). Det kan også være interessant å undersøke hvorvidt infralyd kan øke forekomsten av idrettsskader.

Om forfatteren

Torleif Trykkerud (f. 1933) er utdannet kiropraktor fra Palmer kiropraktorhøgskole9 i USA (1966). Han startet høsten 1966 en kiropraktorklinikk i Skien og var den eneste kiropraktoren i Telemark i 15 år. Den gangen var det bare 12 kiropraktorer i hele Norge, men i 2014 praktiserer vel 20 kiropraktorer bare i Telemark.

Etter hvert startet en gruppe på cirka 20 arbeidet for autorisasjon. Trykkerud var aktivt med i denne gruppa i mange år. Han solgte sin praksis i Skien i 1997 og en annen praksis i Bø i Telemark året etter. Fram til 2012 arbeidet han med en mindre gruppe pasienter.

Trykkerud ble tidlig oppmerksom på at værforandringer kunne ha betydning for resultatet av hans behandling. Når han fikk inn pasienter som plutselig hadde overanstrengt seg ved plutselig løft, lønte det seg ikke alltid å behandle med manipulasjon med en gang . Dette hadde Trykkerud gjort tidligere, men han merket at det tok forholdsvis lengre tid før han fikk redusert plagene. Etter en stund begynte han å legge merke til at det ved bestemte værtyper var bedre å la en akuttpasient roe seg et par dager og bare gi en lett avslappende behandling første dagen. Når pasienten kom tilbake etter to dager, var vedkommende mye bedre. Andre kolleger hadde samme erfaring. Etter at han ble oppmerksom på lavtrykksaktiviteten i området sør for Island, ble det en fast del av hans behandling å ta hensyn til dette med godt resultat.

Kilder:

1.  Kåss E. Værsyke. Store medisinske leksikon 13.2.2009. http://sml.snl.no/v%C3%A6rsyke (18.6.2014).

2.  Egeland A. Infralyd – det ukjente miljøproblemet. Akustikk 1987; 52 (nr. 2). http://infralyd.com/Infralyd_norge.htm (18.6.2014).

3.  Cody JD. Infrasound. Journal of Borderland Research. http://journal.borderlands.com/1997/infrasound/ (16.6.2014).

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Nikola_Tesla

5.  Liszka L. Infrasound: A summary of 35 years of infrasound research. IRF Scientific Report 291. Umeå, Sverige: Institutet för rymdfysik, 2008.

6.  Tollefsen NH, Dickstein K. Er øyeblikkelig hjelp-innleggelser i medisinsk avdeling avhengig av været? Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: 3678 -9. http://tidsskriftet.no/article/231444/

7.  Didyk LA, Gorgo YP, Dirckx JJ mfl. Atmospheric pressure fluctuations in the far infrasound range and emergency transport events coded as circulatory system diseases. International Journal of Biometeorology 2008; 52: 553-1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18523813

8.  Cheng H, Wang B, Tang C mfl. Infrasonic noise induces axonal degeneration of cultured neurons via a Ca²⁺ influx pathway. Toxicology Letters 2012; 212: 190-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22626861

9.  http://www.palmer.edu

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar