Hva gjør det med et barn å få en livslang diagnose som ADHD?

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder, fyller ikke lenger kriteriene for den når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. 

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Hypotesen om «kjemisk ubalanse i hjernen»

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kan kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og mye tyder på at den står for fall. Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
 – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. 

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil? 
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar. 

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? 

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.» 
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: 

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» 
  –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. 
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. 
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? 
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Helsemagasinet: uavhengig, oppdatert kunnskap om helse, abonner på papir eller nett!

Gunn Helen Kristiansen i kronikk: – I tidligere tider var det kvinner som hadde ansvaret for behandling av sinnets helse. Rolig samtale, nærvær, regelmessige måltider og søvn hjalp nok godt. Da legene overtok kvinnenes domene, ble psykiske reaksjoner omtalt og behandlet som sykdom.