Skip to main content

Hva skal bonden leve av?

Bøndene får kjeft fra dem som synes at maten er dyr, og de får kjeft for at de ikke driver med overskudd og derfor er avhengige av overføringer fra staten. Skjønner ingen sammenhengen? 

Tekst Svenn Arne Lie     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kronikk»]I denne spalta publiserer vi kronikker med faglig tyngde. Svenn Arne Lie har god oversikt over norsk landbrukspolitikk.[/gdlr_box_icon]

De som nå lager ramaskrik over at tollvernet for en del norske matvarer øker slik at markedsinntektene i jordbruket kan øke, er de samme som vil kutte i statens overføringer til jordbruket. Dette er paradoksalt, for hvis det både skal kuttes i råvarepris og i tilskudd, hvor skal bøndene få sine inntekter fra?

Landbruksdebatten i Norge bygger på myter, misforståelser og feilaktig informasjon. Debatten om tollvernet er et område som nå vekker enorm oppmerksomhet uten at det er basert på fakta som ligger til grunn om hva tollvernets funksjon er.

Vinklingen er forutsigbar: Forbrukerne betaler prisen, og maten blir enda dyrere. I debatten framstilles det som om Stortinget skal ta penger fra skattebetalerne for å gi til bøndene ved å «øke tollvernet». Det lages også forestillinger om at tollvernet er en ekstraavgift påført oss forbrukere for maten vi kjøper i Norge, slik blant annet direktør i Norsk institutt for landbruksforskning (Nilf) Ivar Pettersen hevdet i Aftenposten 21. september.1 Faktum er at staten får økte inntekter ved at tollinntektene økes, og at tollvernet er like lite en ekstraavgift på norsk mat som norske lønninger er en ekstraavgift på norske arbeidsgivere.

LES OGSÅ  Dyrevennlig slakteri på hjul

Stadig mindre til bøndene

Det er også et faktum at nordmenn aldri før har brukt en mindre andel av sin inntekt på mat, om lag 11 %, og det har vært en sterk vekst i disponibel realinntekt de siste 15 årene. Inntektene øker samtidig som matprisene faller, og bøndene får stadig dårligere betalt for det de produserer. Bøndene fikk om lag dobbelt så mye per liter melk for 30 år siden som han/hun får i dag. Det samme gjelder kiloprisen for de fleste typer kjøtt, grønnsaker, frukt og korn. Bøndene ender opp med å selge råvarene til en pris som er lavere enn produksjonskostnadene. Samtidig klages det over ”ulønnsomme bønder” og at de er parasitter med sugerør ned i statskassa.

Matproduksjon i Norge?

Matproduksjon er ikke dugnadsarbeid eller hobby – det er næringsvirksomhet. Spørsmålet om tollvernets rolle og funksjon handler grunnleggende sett om hvorvidt vi skal ha en egen matproduksjon i Norge. Hvis vi ønsker at de norske arealene skal brukes til matproduksjon, må vi erkjenne at dette ikke kan eller bør skje hvis det ikke er mulig å hente ut en økonomisk gevinst for arbeidet. Hvorvidt dette lønner seg og hvordan det gjøres lønnsomt, avhenger av hvilke politiske virkemidler som brukes for å oppnå samfunnspolitiske mål. Akkurat som mange andre land kan produsere mat billigere enn Norge, har de også tilgang på billigere leger, Nilf-direktører, økonomer, journalister og folk som Trygve Hegnar.

Nasjonale arbeidsavtaler

Norske lønnsarbeidere har nasjonale lønns- og tariffavtaler som regulerer arbeids- og lønnsvilkårene. Dette er et resultat av aktive politiske avveininger forankret i interessemotsetninger og makt. Det foreligger avtaler for journalister, rørleggere, lærere, økonomiprofessorer, kioskmedarbeidere, rådgivere, leger, sykepleiere og mekanikere og mange andre som nyter godt av disse når deres lønn utbetales fra arbeidsgiverne. Deres lønnsvilkår kan ikke sammenliknes med lønn for samme arbeid i Litauen, men med det nasjonale kostnadsnivået her hjemme. Slike sammenlikninger er kompliserte, og det norske lønnsnivået er under sterkt press så lenge lønnsnivået i omkringliggende land er lavere.

LES OGSÅ  Spis svinekjøtt med god samvittighet! 

Det ville neppe vært særlig populært å sette lønna til økonomiprofessorene på Blindern ut fra det som er den internasjonale markedsprisen på økonomiprofessorer, for så i neste omgang å begrunne det med at de har godt av konkurranse og omstilling. Men når denne debatten kommer til jordbruket, er det av en eller annen merkelig grunn annerledes. Norske matvarer og bondeinntekter sammenliknes med matpriser og bondeinntekter i land med helt andre kostnads- og lønnsforhold.

Tollvern

Skytset rettes mot tollvernet, som framstilles som en særnorsk ordning for å beskytte velfødde bønder. Dette er en helt gal framstilling. I jordbruket har tollvernet samme funksjon som nasjonale lønns- og tariffavtaler har for lønnsfastsettelsen i arbeidslivet. Disse skal sikre produktpriser (nivå og utvikling) i tråd med det nasjonale kostnadsnivået, ikke med internasjonale priser. Melk koster ikke mindre i Litauen fordi norske bønder er ineffektive, men fordi kostnadsnivået i Norge er høyere.

Jordbrukets inntektsgrunnlag

Da er vi framme ved det interessante: Hva skal jordbrukets inntektsgrunnlag bestå av? Norske bønder har to inntektskilder: Markedsinntekter fra salg av produkter og overføringer fra staten. Markedsinntektene utgjør om lag 26 milliarder kroner årlig. Til tross for inflasjon og volumøkning, har ikke markedsinntektene økt siden 1990. Årsaken er et sterkt råvareprisfall.

Kostnadene i landbrukssektoren er 25 milliarder kroner, altså om lag like høye som produksjonsinntektene. Årlige overføringer fra staten er på 13 milliarder kroner (2011). Hver bonde mottar i snitt mer i overføringer fra staten enn han/hun tar ut i inntekt. Arbeidsinntekt per årsverk er om lag 150.000 kroner. Trenger virkelig det norske jordbruket mindre inntekter fra markedet og å bli mer avhengige av å få sine inntekter i form av overføringer fra staten?

LES OGSÅ  Regenerativt landbruk – oppbygging av jordsmonnet og fangst av karbon

Milliardprofitt og maktkonsentrasjon

Dagens landbrukspolitikk har løsrevet pris og produksjon fra markedet og har gjort bøndene avhengige av tilskudd. Samtidig er de blitt fattige fordi de selger råvarene sine til en pris som er lavere enn produksjonskostnaden. Og hvem er det som egentlig nyter godt av denne politikken? Tilgang på kunstig lave råvarepriser har sikret milliardprofitter i matindustrien og dagligvarekjedene, som eies av noen få personer. En enorm maktkonsentrasjon har gitt en sterk priskonkurranse om standardiserte industriprodukter i matindustrien og i dagligvareleddet. Dette er hovedgrunnen til dårlig kvalitet og utvalg i butikkene, ikke tollvernet.

Tollvern er verktøy for å oppnå markedsinntekter i jordbruket, slik at bøndene får mer av sin inntekt i form av salg av det de produserer og mindre i form av tilskudd. Hvis de rødgrønne er så redde for forbrukernes reaksjoner på økte matpriser, kan de ekstrainntektene staten tar inn i form av økt toll, for eksempel brukes til å senke matmomsen.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren«]Svenn Arne Lie (f. 1980) er statsviter og landbruksforsker. Han er forfatter av boka En nasjon av kjøtthuer (Oslo: Manifest forlag, 2012). Lie jobber til daglig som rådgiver i Fagforbundet.[/gdlr_box_icon]

Kilde:

1.  Langberg ØK. Norges mattoll troner på toppen. Aftenposten 2012. 21. september. http://www.aftenposten.no/okonomi/Norges-mattoll-troner-pa-toppen-6996745.html


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner