Skip to main content

Hva skal vi gi barna å spise?

Mange foreldre som selv legger om kostholdet, lurer på hva slags mat de kan gi til barna. Kan barn spise høyfettmåltider? Mange lurer spesielt på maten til spedbarna og er usikre på hva som er riktig.

Tekst Dag Viljen Poleszynski og Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

I steinaldertiden spiste våre forgjengere naturligvis det som var tilgjengelig. Spedbarn fikk tilnærmet samme mat som voksne når det begynte å få litt tillegg til brystmelk, noe som har vært vanlig å innføre i alderen 4-6 måneder. Husk at før jordbruksrevolusjonen fikk ingen spedbarn verken grøt, fruktkompotter, most frukt eller søte retter.

Morsmelk optimalt

Det anbefales å gi barnet morsmelk så lenge som praktisk mulig, gjerne inntil to år og i det minste ett år. Kvinner i jeger- og sankersamfunn ammer gjerne 3-4 år mens barnet får gradvis mer annen mat inntil de blir avvent fra brystet. Morsmelk inneholder mer enn 50 energiprosent fett, hvorav mange korte fettsyrer, og lite protein, men relativt mye laktose (melkesukker) fordi dette stimulerer produksjonen av gunstige bakterier i deres uferdige tarmer.

LES OGSÅ  Viktige forskjeller mellom ulike dietter

Most mat

Mens barnet gradvis ammer mindre, kan det litt etter litt gå over til et kosthold dominert av fett. Gode animalske produkter er lever, lammekjøtt, kylling, kalkun og andre produkter av dyr og fisk i små doser med mye fett ved siden av grønnsaker, bær og litt frukt. Maten bør varmebehandles skånsomt og moses inntil de første tennene kommer og barnet kan tygge selv.

Blant tradisjonelle folkeslag tygger gjerne mora maten grundig og gir til barnet i små doser. Det samme kan vi også gjøre, men har man ikke god tannhelse, bør man bruke en stavmikser hvor vi har oppi kraft fra margbein med kokte grønnsaker, gjerne tilsatt litt rå eggeplomme. I begynnelsen er volumet som skal til svært lite, bare en barneskje av og til. Grønnsakpuré og rikelig med fett på er en god start. Avokado er en fin frukt, men vær forsiktig med nøtter (de bør eventuelt bløtlegges over natta og moses), søte frukter og kumelk/melkeprodukter. Etter hvert som barnet vokser, kan man øke tillegget slik at det helt tar over når barnet ikke lenger skal ammes. 

Drikke?

”Hva skal vi gi barna å drikke hvis de ikke skal ha saft eller melk”, spør mange. Svaret er enkelt: Vann er menneskets mest naturlige drikk. Melk er en matvare, ikke en drikk, og saft tilfører masse sukker som ingen trenger. Hvis barnet ditt ikke ”liker” vann, så bare vent. De drikker når de blir tørste. Det er dessuten ingen grunn til at man må ha drikke til et måltid, det er noe vi er tilvent gjennom vår kultur og ikke en helsemessig nødvendighet.

LES OGSÅ  ”Lune” sjokolademuffins

Vitamintillegg

De fleste anbefaler å gi vitamin D3 i dråpeform eller i form av tran fordi spedbarn ikke har store lagre av dette viktige vitaminet. Det er også gunstig å gi noen hundre milligram per dag vitamin C i tillegg, gjerne løst i vann og dryppet i munnen ved siden av at mor bør ta noe slikt som 3-5 gram per dag eller mer, dersom hun er syk.

Ellers anbefaler vi størst mulig bruk av økologiske produkter. Selv om prisen er høyere, blir merkostnaden ubetydelig.

Ikke ekstrem lavkarbo for de små?

Stemmer i lavkarbodebatten advarer mot ”ekstrem lavkarbo” for gravide, ammende, barn og tenåringer i vekst. Det er viktig å optimalisere inntaket av karbohydrater for blant annet ulike aldersgrupper, aktivitetsnivå og sykdommer/plager. Poenget er ikke å spise minst mulig karbohydrat, men å skreddersy inntaket til individuelt behov og toleranse. Noen spiser trolig for lite karbohydrat enn det som er optimalt for dem. Dette kan føre til blant annet økt stress på leveren, som må lage glukose fra protein, forhøyete nivåer av ammoniakk, mangel på viktige glykoproteiner og hemmet immunforsvar.

Den polske legen Jan Kwa?niewskis anbe-faler om lag 50-70 gram karbohydrater om dagen er et godt utgangspunkt. En annen tommelfingerregel er å spise daglig rundt 600 kcal karbohydrat og protein til sammen (dvs. totalt 150 g) og legge vekt på korte og mellomlange fettsyrer som omdannes til ketoner i leveren.

Les også:

VOFs 25 råd om amming og spedbarnsmat:

Oppskrifter til småbarn


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


LES OGSÅ  Fløtefri ”fløte” til kaffen
Del gjerne med dine venner