Skip to main content

Hva slags verden er vi på vei inn i?

[wcm_restrict]

Når du leser dette, har Johan Galtung passert 90 år. Han ble født i Oslo 24. oktober 1930 på dagen 15 år før opprettelsen av FN i 1945, noe man trygt kan si var i hans ånd. Vi gratulerer ham på det hjerteligste og takker for hans mange bidrag til denne spalten siden starten i nr. 2/2011. Galtung er en sann internasjonalist og fredsvenn og arbeider fortsatt på flere store prosjekter fra sin bolig i Alfaz del Pi, Alicante. Dessverre forhindrer koronaviruset en feiring av hans runde år med familie, venner og kolleger, men ser fram til en bursdagsmarkering i 2021. I det etterfølgende filosoferer han over hvilken verden vi er på vei inn i.1 

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Johan Galtung     Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski

Jeg vet ikke. Men jeg tror jeg vet noe … I det minste tenker jeg på det, derfor vet jeg trolig noe…

Det blir ikke en verden av nasjonalstater. Tiden deres er over, bortsett fra de største. De fleste er rett og slett for små. En stat handler om makt til å kontrollere, av en organisasjon også referert til som staten. Staten inni staten er et statlig senter for å kontrollere resten, statens periferi.


For at det skal fungere, må informasjon om mulige trusler mot kontrollen være lynrask, helst med lysets hastighet (ikke røyksignaler mellom fjelltoppene). Egentlig er dette mer eller mindre den verdenen vi har.

LES OGSÅ  Miljøet programmerer dine gener

Men den verdenen er i endring. Drivkraften er som den var for Karl Marx, teknologiske endringer, men i motsetning til Marx ikke av produksjonsmidlene, men av transportmidlene og kommunikasjon. Fra hest og seilskuter til fly og raketter; fra røyksignaler til lysets hastighet. Det sier nokså mye.

Dermed får vi den forandringen som har pågått en stund nå, fra en verden av nasjonalstater mot en verden av sivilisasjonsregioner; kanskje omtrent 10 av dem, noen flere eller færre…

Blir det en bedre eller dårligere verden?

Det avhenger av hva vi gjør ut av den. Imidlertid kan vi forutsi at skolene må redusere undervisningen i nasjonalstatenes historier, inkludert deres egne, med sine storhetstider og traumer, til fordel for sivilisasjonskulturer, med sine fordeler og ulemper. Det favoriserer yngre lærere og krever omskolering av de eldre lærerne.


Selv om skoler ikke kan slippe elevene sine ut i ikke bare lokalsamfunnet, men også deres region, hele verden uten kultur- og sivilisasjonskart, er dette en viktig utfordring i dag.

Vi er vant til todimensjonale kart som representerer den tredje størrelsen med kurver som forbinder punkter i samme høyde. Det er fare for at vi kan behandle kulturer, til og med hele sivilisasjoner, på samme måte når det gjelder hva som er høyere og lavere. For spesifikke dimensjoner – som mangfoldets pluralisme – ja; men ikke generelt.

Let heller etter og legg vekt på de sterke sidene ved enhver kultur/sivilisasjon, men fra synspunktet til hvilken sivilisasjon? Svar: flere av dem. Pluralistiske virkeligheter krever pluralistisk undervisning og læring, slik at vi ikke faller for fristelsen – noen vil si i avgrunnen – om å erklære en av dem ”universell” slik det ofte er blitt gjort i menneskets historie, noe som alltid har vært etterfulgt av ”nedgang og fall”.

LES OGSÅ  Mulige fredsløsninger for Palestina/Israel

Moral: for å unngå nedgang og fall må man ikke klatre for høyt, men ta sikte på likeverd, alle på samme nivå, og la alle forholde seg til alle. Det betyr rundebord i massevis.

Vi har privilegiet å leve i en veldig spennende periode i historien, der vi sier farvel til nasjonalstatene og ønsker sivilisasjoner-regioner velkommen. Da foreligger alltid muligheten for å gjenoppdage, eller gjenskape, en realitet av ”lite er vakkert”, uavhengig av hvor mye ”stort er nødvendig” som kan dukke opp. Spennende!

Om forfatteren

Johan Galtung (f. 1930), dr hc mult, professor emeritus, er matematiker (cand.real. 1956) og sosiolog (mag.art. 1957) fra Universitetet i Oslo og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han stiftet Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, startet Journal of Peace Research i 1964 og var direktør for PRIO fram til 1970. I 1969–1977 var han verdens første professor i fredsforskning ved UiO. Han stiftet TRANSCEND International og er rektor ved TRANSCEND fredsuniversitet.

Galtung har meglet i mer enn 150 internasjonale konflikter, har publisert mer enn 1700 artikler og mer enn 170 bøker innen fredsforskning og internasjonal politikk, 96 som eneforfatter.2 Han er grunnlegger av det internasjonale fredsnettverket TRANSCEND International med 13 ulike programmer i 22 land og har skrevet mer enn 500 ledere.

Kilder:

1. Galtung J. Solutions-oriented peace journalism. What world are we moving into?

2. https://www.transend.org/galtung/

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?