Skip to main content

Hverdagsgrep for å huske bedre

[wcm_restrict]

Et av de spørsmålene jeg oftest får, er hvordan vi kan lære oss å huske bedre. Det er veldig smigrende, for selv synes jeg at jeg er nokså glemsk. Nå bekymrer det meg ikke en tøddel, for det er altså ikke meningen vi skal gå rundt og huske på alt mulig hele tiden. Da blir vi helt tullete. Hjernen trenger å bruke kapasiteten sin på Viktige Ting, og vil helst ikke bruke energi på å lagre uvesentligheter. 

Vi skal selvsagt være på vakt om vi merker hukommelsessvikt som kan være symptomer på sykdom, enten plutselig hukommelsestap som kan oppstå ved en akutt hjerneskade eller hjernesykdom, eller mer gradvis svikt over tid som oppstår ved demens. Mistenker du at dette er tilfellet for deg eller en pårørende, må du oppsøke lege. Men det er ikke nødvendigvis fare på ferde om du glemmer for eksempel navn eller detaljer fra ting du har opplevd tidligere. Vi glemmer også mer når vi er stresset, og vi ”glemmer”  ting vi ikke har lagret i hodet på riktig måte. Hva vi husker kommer dessuten an på hvor oppmerksomme vi er på det vi sanser, og hvilke teknikker vi har for å memorere ting.

Vi kan selv ta en rekke grep for å minske risikoen for hjernesykdommer og aldersbetinget hukommelsessvinn, inkludert et godt kosthold, å være fysisk aktive og trene på god stressmestring. Om du derimot bare synes du er litt for sløv og har lyst til å huske mer av det du opplever, prøv noe av dette:

LES OGSÅ  Husk lettere ved å lese høyt

Ikke ta bilder av alt

Hva for noe? Det er fint å ha bilder av situasjoner og mennesker for å kunne dokumentere situasjoner eller se tilbake og mimre over det vi har opplevd! Ta bilder, men ikke ta bilder istedenfor å være tilstede i selve situasjonen. For å huske hendelser best mulig må vi oppleve dem med flest mulig sanser og være tilstede i øyeblikket. Hvis vi blir mer opptatt av å ta bilder (og passe på å se bra ut på selfier), kan vi gå glipp av muligheter til å lagre informasjon om situasjonen i langtidsminnet. Dermed klarer vi heller ikke å hente den fram igjen senere. Altså: Vi husker den ikke. Psykologen Trond Haukedal skrev i høst på sin Facebook-side at årets høydepunkt for ham var når han holdt foredrag for Senioruniversitetet, for ”denne generasjonen er analog.
De ser, lytter og lærer med hele seg”. 

Ta på ting

Å berøre ting med hendene hjelper hjernen til å skape mer detaljerte og varige minner om objekter eller situasjoner. I en tysk studie fikk studenter (med bind for øynene) ta på 168 ulike objekter. De fikk beskjed om at de kom til å bli testet på hvor mange de husket. Rett etterpå husket de 94 prosent og en uke etter hele 85 prosent av tingene de hadde fått presentert. En annen gruppe fikk ikke vite at de kom til å bli testet en uke senere, men disse husket fremdeles hele 79 prosent. Så neste gang du er et sted hvor du vil memorere mer av hva som skjer, lukk øynene og ta på ting rundt deg mens du konsentrerer deg om tingenes form, overflate, vekt og størrelse. 

LES OGSÅ  Lærevansker: Ikke ”vent og se”

I det hele tatt:

Vær oppmerksom i øyeblikket

Vær mentalt tilstede der du er og unngå å la tankene vandre avgårde til andre steder. Prøv også å ikke ”dømme” det du observerer. Da blir det lettere for hjernen å lagre informasjon fra situasjonen i langtidsminnet, og minnene varer lenger, mener psykologiprofessor Jonathan Schooler (kult navn for en professor?) ved universitetet i California. Ved å være aktivt tilstede og lytte fordomsfritt til tankene og opplevelsene våre, unngår vi grubling og tankekjør som kan hindre oss i å fokusere på nået og senere huske hva som faktisk skjedde.

Gå en tur!
En rask oppkvikker for hukommelsen er å gå. For eksempel viser studier at en tjueminutters gåtur eller en annen mosjonsform som tilsvarer en slik tur, øker aktiviteten i hjernens hukommelsessentre. I tillegg til at dette ble vist på hjerneskanninger, rapporterte testdeltakerne at de både husket og tenkte bedre etter trimmen. I det hele tatt er fysisk trim kanskje den beste medisinen for å holde hodet skarpt lengst mulig, inkludert at du blir mindre glemsk. 

Gå eller tenk baklengs!

En liten sak til slutt som jeg rett og slett syntes var litt gøyal: Om du skal huske mest mulig fra en situasjon, en bok eller hva det nå enn er, hjelper det å late som om du går eller opplever det hele baklengs. Studier har vist at dette gjør at vi, husker mer av det vi opplever. Hjernen fungerer slik at når vi skal huske noe, henter den fram og setter sammen biter av informasjon til hele bilder. Når du kommer dithen at du skal gjenkalle minner du har lagret, jobber hjernen altså ”baklengs” på den måten at den først prøver å finne fram til totalbildet, og deretter til detaljene. Så om vi tenker baklengs når vi prøver å huske noe, eller om vi går fra et sted baklengs, vil vi huske mer. Om du faktisk fysisk går baklengs neste gang du er ute på vift, pass bare på at du ikke snubler. 

LES OGSÅ  Tell i en kortsirkel

Om forfatteren
Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Hjernefabrikken og Alven Books AS. Hun har gitt ut elleve bøker om læring og god hjernefunksjon på Kagge og Panta forlag, inkludert Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) som hun har skrevet sammen med spesialpedagog Elin Natås. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).

Kilder:

1. Soares JS, Storm BC. Forget in a flash: A further investigation of the photo-taking-impairment effect. Journal of Applied Research in Memory and Cognition. 2018; 7: 154–60. 

2. Hutmatcher F, Kuhbandner C. Long-term memory for haptically explored objects: fidelity, durability, incidental encoding, and cross-modal transfer. Psychological Science 2018; 30.11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30376424

3. I et intervju for Thrive: https://thriveglobal.com/stories/improve-better-memory-focus-mindfulness-trick-how-to-tips/

4. Voss M, Weng TB, Naryana-Kumanan K mfl. Acute exercise effects predict training change in cognition and connectivity. Medicine & Science in Sports & Exercise 2020; 52: 131–40. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31385912

5. Aksentijevic A, Brandt KE, Tsakanikos E mfl. It takes me back: The mnemonic time-travel effect. Cognition 2019; 182: 242–50. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0010027718302658?via%3Dihub

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner