Hvilke kilder kan vi stole på i helse- og ernæringsdebatten?

[wcm_restrict]

Vi bombarderes av motstridende opplysninger om kosthold, helse og sykdom fra ulike hold. Det snakkes også høyt om falske nyheter og konspirasjonsteorier – om utsagn og sammenhenger mange mener er feil eller ikke liker. Hvem kan vi egentlig stole på i dagens medievirkelighet, og hvem bør vi være skeptiske til? Her følger noen råd.

Tekst Iver Mysterud

La oss først fokusere på hvem vi ikke kan stole på i helse- og kostholdsdebatten. Her følger noen generelle betraktninger om hvem som har fordeler av at folk flest aksepterer som sanne gitte nyheter, utsagn og påstander om ulike forskningsfunn.

Følg pengene!

Som i mange andre situasjoner, er et godt råd ”å følge pengene”. Det betyr å avklare hvem som vil tjene på en gitt nyhet, sammenheng eller resultat, før man tar opplysningene på alvor. Hvis det handler om for eksempel et ”nytt, lovende medikament”, vil farmasøytisk industri tjene på at folk flest tror at nyheten er korrekt. Imidlertid er det grunn til å være skeptisk hvis farmasøytisk industri står bak, selv om det gjelder en pressemelding med resultater fra en klinisk studie. En talsmann for industrien eller et PR-byrå uttaler seg nødvendigvis positivt om produkter det er deres jobb å selge mer av. Dette gjelder også resultater av forskning, som også er en del av den farmasøytiske industriens PR-virksomhet. Industrien betaler mange forskere for å gjennomføre studier som er utformet for å finne fordelaktige resultater om industriens produkter. Legemiddelselskaper gjennomfører ikke studier for å finne ut om deres produkter er dårligere enn andre behandlinger eller produkter, men for å presentere nye, potensielt lukrative produkter som kan bli godkjent av myndighetene. Samtidig brukes nyheter om forskning i markedsføringen. 

En rekke eksempler har vist at markedsavdelingene ofte framstiller et gitt produkt i et bedre lys enn det fortjener. Ikke overraskende finnes mange eksempler på at farmasi-giganter er gransket og i retten funnet skyldig i å ha markedsført medikamenter på måter som ikke støttes av forskning og derfor er ulovlige. Nær sagt alle store farmasiselskaper får fra tid til annen bøter på titalls eller til og med mange hundre millioner kroner for villedende markedsføring. Dette tar firmaene med stor ro fordi bøtene uansett betyr lite for deres inntjening. Tøying av grenser og ulovlig markedsføring er en kalkulert risiko som lønner seg i det lange løp!

Hvis dette lyder konspiratorisk, anbefaler vi deg å lese om hvordan farmasøytisk industri virkelig fungerer – langt borte fra festtaler, glanset reklame og folk med fine titler som uttaler seg skråsikkert. Professor Peter C. Gøtzsche (f. 1949) har dokumentert at farmasøytisk industri fungerer som organiserte, kriminelle nettverk ved at de bruker ”mafia-metoder”. Helsemagasinet oppfordrer alle til å lese Gøtzsches bok Dødelig medisin og organisert kriminalitet.^1,2

Hvis du etter å ha lest Gøtzsche ikke skulle være overbevist, anbefaler vi at du leser boka til den amerikanske legen Marcia Angell (f. 1939), The truth about the drug companies.³ Hun var mangeårig redaktør av ett av verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrifter, New England Journal of Medicine (NEJM). Da hun gikk av som redaktør, tok hun bladet fra munnen og beskrev hvordan industrien arbeider og forskningen manipuleres, hvordan forskere og redaktører påvirkes og hvorfor man generelt ikke bør stole på studier om medikamenter.

Også boka til journalist Niels Christian Geelmuyden (f. 1960), Pillebefinnende, gir viktig innsikt om denne bransjen.^4,5 Det samme gjør den britiske legen Ben Goldacre (f. 1974) i Bad pharma.⁶ Påstanden er på ingen måte ny; legen Guylane Lanctôt skrev den godt illustrerte, pedagogisk tilrettelagt boka The medical mafia allerede i 1995.⁷

Dette betyr ikke at man ikke kan stole på noen forskning. Tvert imot er forskning det som over tid kan gi større innsikt i ulike temaer. Poenget er at man til enhver tid må vurdere forskeres bakgrunn når man leser en studie. Hvis de har finansielle eller andre bindinger til industrien, bør man være på vakt. Ikke alle firmaer er like kyniske, men alle de store farmasiselskapene er dømt i retten. For all del: dette er kritikk av et system, ikke av alle som jobber i det. Det finnes tallrike, ærlige forskere som arbeider for farmasøytisk industri, og de kan ikke noe for at industriens markedsavdeling tøyer deres forskningsresultater lenger enn det som er lovlig eller etisk. Dette er også Gøtzsche nøye med å presisere: Hans analyse av farmasøytisk industri er en systemkritikk, ikke en kritikk av de mange ansatte nede i systemet. Det er folkene på toppen som får bransjen til å fungere som et organisert kriminelt nettverk.

For å vurdere effekt et medikament eller annet tiltak er det vanlig å foreta systematiske undersøkelser av publisert faglitteratur, eventuelt kombinert med samleanalyser av relevante artikler. Her er det avgjørende at forskerne er uavhengige av hva de måtte finne ut. Dette var tidligere tilfellet for forskernettverket Cochrane, men ikke nå lenger, noe som forklarer noe av bakgrunnen for at Gøtzsche kritiserte ledelsen og senere fikk sparken fra organisasjonen.^8,9 Derfor kan men ikke lenger feste samme grad av lit til studier fra Cochrane som før.

I mediene finnes svært få kunnskapsrike, gravende journalister med en fagbakgrunn som gjør dem kvalifisert til å sette seg inn i og vurdere publisert forskning om helse og ernæring. Flertallet fungerer i stedet som troskyldige ”mikrofonstativer” for farmasøytisk industri, deres markedsavdelinger, PR-byråer og assosierte forskere. Uavhengige vurderinger og faglige motforestillinger blir i liten grad presentert i mediene. Fordi det samme budskapet gjentas over tid uten motforestillinger, formes etter hvert folks oppfatning av virkeligheten.

Ikke glem sukker og stråling!

Mye av det som er sagt om hvordan farmasøytisk industri arbeider, gjelder også andre industrier og bransjer. Tilsvarende er det også her viktig å vurdere hvem som vil tjene økonomisk på ulike nyheter og forskningsresultater. Det er for eksempel velkjent at sukkerindustrien kynisk har påvirket både opinionen og forskersamfunnet til å tro at inntak av hvitt sukker er lite helseskadelig.^10,11,12 De har bevisst fokusert på å befeste forestillingen om at fett er mest helseskadelig, ikke sukker. Deres siste avledningsmanøver er i stedet å vektlegge mangel på mosjon som årsak til fedme i stedet for sukker. 

Også telekommunikasjonsindustrien har sterke økonomiske interesser av å bevare status quo og hevder at stråling fra trådløs kommunikasjon ikke er et helseproblem. Denne bransjen sponser og utformer forskningsprosjekter som er utformet slik at de kan vise at mobilstråling er ufarlig. Og man vil heller aldri se PR-kampanjer fra industrien for å fortelle om studier som indikerer at dagens strålingsbelastning kan være helseskadelig. Folk som kjenner bransjen fra innsiden og tar bladet fra munnen, levner liten tvil om at denne bransjen ikke har høyere etisk standard enn farmasøytisk industri og sukkerindustrien.¹³ Disse bransjene har lært mye om hvordan tobakksindustrien med hell arbeidet i mange tiår for å påvirke både forskere og opinion om at røyking ikke var helseskadelig.

Følg makten og prestisjen!

Selv om man ved ”å følge pengene” kan forstå mye av mediebildet, har mange meningsbærere personlig intet å tjene på å fremme et gitt budskap. For eksempel har trolig de fleste som uttaler seg i kostholdsdebatten, lite direkte å vinne økonomisk på å feilinformere leserne, lytterne eller seerne. Ofte kan det dreie seg om å opprettholde makt og prestisje ved ikke å innrømme at de har tatt feil. Hvis en fagmann i løpet av karrieren har sittet i råd og utvalg og offentlig har uttalt gjentatte ganger for eksempel at ”poteter er sunt”, ”sukker er ikke noe stort problem for folkehelsa” og/eller at ”mettet fett er farlig”, blir det gradvis vanskeligere å innrømme at slike utsagn var feil. Heldigvis har enkelte åpent innrømmet å ha tatt feil – to kjente eksempler er den sørafrikanske toppforskeren Tim Noakes,¹⁴ den andre den danske ernæringsforskeren Arne Astrup.¹⁵

En åpen, uavhengig og troverdig fagperson ville for lengst ha revurdert sine oppfatninger om poteter, sukker og mettet fett fordi kliniske erfaringer helt siden 1797,^16:10 entydige forskningsresultater fra 1800-tallet og nyere forståelse av kroppens biokjemi og fysiologi, har vist at store mengder ”raske” karbohydrater (sukker, stivelsesrike produkter) er helseskadelig. Tilsvarende har klinisk erfaring og forskning for lengst vist at mettet fett ikke er skadelig, slik mange forskere i nyere tid har hevdet. Vår art har tross alt spist mettet fett siden tidenes morgen, og tradisjonelt har en rekke folkeslag med utmerket helse inntatt mye naturlig, mettet fett. Dette forteller imidlertid ikke folk som sitter i maktposisjoner. Da ville de jo samtidig måttet innrømme at de hadde tatt feil i alle disse årene, noe som kunne gitt dem mindre makt og innflytelse og ikke minst lavere prestisje. Fagdiskusjoner om et gitt tema der kun ett svar kan være riktig, er såkalte null-sum-spill. Hvis den ene siden i debatten eller én forsker øker i prestisje og innflytelse, vil de på den andre siden miste prestisje og innflytelse.

Dette er trolig en av årsakene til at det tar så lang tid før myndighetene endrer sitt syn på ulike temaer, enten det gjelder kosthold, ikke-ioniserende stråling, miljøgifter eller annet: De som er en del av systemet, motarbeider at det endres, og endringer tar lang tid fordi folkene i systemet rekrutterer likesinnede til nye stillinger, råd og utvalg. Dette har vi tidligere tatt opp på bred front i Helsemagasinet når det gjelder kostholdsdebatten.^17,18

I en rekke saker gir myndighetene gode råd (som effekter av røyking, måtehold med alkohol, farer i trafikken, osv.), mens i andre saker bør man ikke godta deres råd uten å etterprøve dem ved å søke i uavhengige kilder. Slike eksempler kan du lese om i Helsemagasinet, for eksempel om hva som er sunt å spise og hvordan vi påvirkes av elektromagnetiske felt og ikke-ioniserende stråling. Helsemagasinet fungerer i mange sammenhenger som en faglig basert motvekt til myndighetenes offisielle syn og politikk på områder som helse, ernæring, sykdomsårsaker og medisinsk behandling.

Falske nyheter og konspirasjonsteorier

I en opphetet mediedebatt trekkes ofte fram at man ikke kan stole på sosiale medier, der mange hevder at feilaktige opplysninger (falske nyheter) florerer. Det er nok korrekt, og kunsten er derfor å skille sant fra usant. I tillegg hevder mange at sosiale medier florerer av gale påstander om at noen står bak og påvirker ulike forhold i det skjulte (konspirasjonsteorier). Dette er også riktig. Det er mye galt i verden, men ikke alt skyldes at noen i det skjulte trekker i trådene og forårsaker problemer.

Heldigvis kan noen konspirasjonsteorier lett forkastes, for eksempel påstander om at ingen mennesker har vært på månen eller at Holocaust ikke fant sted. Selv om åpne og oppegående personer gjennomskuer slike påstander, er det ikke alltid lett å skille mellom hva som er korrekt, hva som er feil, og hva som sannsynligvis er en uholdbar konspirasjonsteori.

Noen bruker beskyldninger om konspirasjonsteorier hvis de føler seg truet eller er uenig i et budskap. For eksempel kan farmaindustriens sympatisører lett avfeie kritikken om organisert kriminalitet som konspirasjonsteori, selv om tallrike rettssaker har dokumentert hvor kynisk industrien fungerer. Historisk finnes mange eksempler på at aktører har avvist en påstand som konspirasjonsteori, men som i ettertid har vist seg å være sann. Hvem ville for en del år siden trodd at USA drev så omfattende overvåking av egne og andre lands borgere som man i dag vet de har gjort og til dels fortsatt gjør? I dag vet man en del om dette, takket være Wikileaks og andre lekkede dokumenter.

Det er et faktum at konspirasjoner skjer og at mektige interesser i mange tilfeller ser seg tjent med å stemple dem som feilaktige konspirasjonsteorier. Utfordringen er i enhver sak å avklare hva som er korrekt eller galt. Dette er sjelden lett, men et tips er å konsultere uavhengige kilder og kilder som ikke har økonomiske eller prestisjemessige interesser av en sak eller et utfall.

Wikipedia

Et gratis og fritt oppslagsverk på nettet er i prinsippet flott, men etter hvert som mektige interesser oppdaget mulighetene denne ressursen gir, er det blitt stadig vanskeligere å få publisert uavhengige, pålitelige nettartikler. Mange artikler blir raskt endret slik at budskapet tilpasses industriinteresser eller myndighetenes syn. Endringer foretatt av uavhengige personer blir sjelden stående lenge, fordi de rettes igjen slik at budskapet sammenfaller med industriens eller myndighetenes syn. Dette er blitt gjort for flere av temaene vi skriver om, for eksempel om kolesterol, årsaker til hjerte- og karsykdom og virkningene av statiner.

Vår konklusjon er at man på generell basis ikke kan stole på Wikipedia-artikler om temaer som er faglige eller politisk kontroversielle. Imidlertid finnes mye som stort sett er uproblematisk, slik som biografier om personer, standard biokjemi, anatomi og fysiologi og fagstoff som ikke dreier seg om kontroversielle temaer.

Hvem kan man feste lit til?

Alle sider i en debatt har tendens til å klage over at det finnes ” mye rart” på nettet. I praksis betyr det at de klager over at det finnes nettsider som presenterer utsagn og sammenhenger de er uenig i. Dette gjelder selvsagt oss som skriver for Helsemagasinet. Det finnes utallige nettsider vi ikke har tiltro til, men også mange nettsider vi mener er pålitelige. I det etterfølgende omtaler vi en del slike kilder, men erkjenner at det finnes mange flere. Selv om en kilde generelt er troverdig, bør man like fullt ha sin kritiske sans aktivert. Selv de beste kan trå feil, og feil forekommer fra tid til annen også på nettsider som normalt er pålitelige.

To allmenne kilder

Det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You¹⁹ kan på mange måter oppfattes som den engelskspråklige verdens svar på Helsemagasinet (eller omvendt). Det er som oss totalt uavhengig av farmasøytisk industri og fokuserer på årsaksrettede tiltak mot sykdom. Symptomdemping er siste utvei. Magasinet fokuserer også tiltak som kan stimulere og styrke kroppens selvhelbredende mekanismer. I tillegg til selve magasinet – som både finnes trykt og på nett – sender redaksjonen ut gratis nyhetsmeldinger flere ganger i uka og podcaster en gang i blant.

Nyhetsbrevet til den amerikanske osteopaten Joseph Mercola (f. 1954) er gratis. Det kommer daglig og inneholder flere artikler hver gang.²⁰ Selv om innholdet er signert Mercola, ligger det i sakens natur at én mann ikke kan skrive så mye. I virkeligheten arbeider nesten 300 personer hos Mercola.

Nettsiden publiserer så mange artikler at det er umulig å vurdere holdbarheten i alt, men jeg har vurdert artiklene på flere temaer jeg det siste året har brukt mye tid på å sette meg inn i. Dette gjelder sprøytemiddelet Roundup/glyfosat og medisinsk bruk av cannabis. Med disse stikkprøvene har jeg ikke klart å finne feil eller overdrivelser. Jeg har også etterprøvd mange av kildene som er brukt i artiklene.

Både What Doctors Don’t Tell You og Mercola tråkker mektige interesser på tærne med sin uavhengige helseinformasjon, og det kom derfor ikke som noen stor overraskelse – om enn meget beklagelig – at Google i juni 2019 endret sine algoritmer og dermed effektivt fjernet Mercolas artikler fra sine søkeresultater. Den eneste måten å få treff på Mercolas artikler, er å legge ”Mercola.com” til det man søker på.²¹

Vaksiner

Begge de nevnte nettsidene tar regelmessig opp problematiske sider ved vaksiner. Som mange kanskje har merket, er temaet vaksiner nærmest blitt ei ”hellig ku” i vårt samfunn. Alle som har en kritisk kommentar eller vurderinger av ett eller annet aspekt ved én eller annen vaksine, risikerer å få stempelet ”vaksineskeptiker” eller ”vaksinemotstander”. Dette er trolig bakgrunnen for at man på nettet kan finne en del nedsettende kommentarer til What Doctors Don’t Tell You og Mercola, som i virkeligheten er opptatt av en åpen, saklig debatt rundt ethvert medisinsk tema.

Når det gjelder troverdige kilder om fordeler og ulemper ved ulike vaksiner, anbefaler vi blant annet nettsiden til den amerikanske legen Suzanne Humphries (f. 1964). Hun har mye informasjon både om vaksiner og tiltak som kan settes inn mot infeksjoner, som vitamin C.²² Foreningen for Fritt Vaksinevalg²³ gir informasjon om norske forhold og samarbeider med den internasjonale foreningen European Forum for Vaccine Vigilance.²⁴ PIC – Physicians for informed consent²⁵ er en amerikansk forening, bestående av leger, forskere og helsepersonell, som arbeider for at vaksiner skal være frivillig. En rekke andre nettsider skriver om aspekter som sjelden vektlegges av helsemyndighetene og større medier. Dette gjelder for eksempel Vaxtruth,²⁶ Vaccine-Injury,²⁷ Great Mothers Questioning Vaccines,²⁸ Vaccin & biverkningar,²⁹ Vaccine Side Effects,³⁰ Think Twice,³¹ Jason Christoff³² og GreenMedinfo.³³ Når det gjelder HPV-vaksinen, gir SaneVax³⁴ den beste oversikten. Vi kan selvsagt ikke gå god for alt disse sidene skriver, men verdsetter at de får fram sider ved vaksinasjon som ikke vektlegges av helsemyndighetene og/eller som framkommer i de større mediene.

Når det gjelder innholdsstoffer i vaksiner, har amerikanske helsemyndigheter en grundig oversikt.³⁵

Evolusjon

Evolusjonsteorien er en solid del av naturvitenskapen og utgjør ryggraden i biologien som binder alle retninger sammen. Ingen seriøse aktører setter i dag spørsmålstegn ved om det faktisk har skjedd en evolusjon. Det oppfattes som en historisk realitet. I det store og hele kan man derfor feste lit til det som måtte komme fra offisielle myndigheter, forskere og i aviser, fjernsyn og radio om evolusjon.

Å anvende et evolusjonært perspektiv på medisinske problemstillinger er generelt ikke kontroversielt, så den typen kunnskap gjengis skikkelig i mediene. For eksempel er det ikke kontroversielt at feber er en forsvarsreaksjon. Imidlertid blir det kontroversielt når evolusjonsperspektiver anvendes på hva vi er best tilpasset å spise. Majoriteten av ernæringsforskere og norske helsemyndigheter forholder seg ikke til slike perspektiver, noe som gjenspeiles i informasjonen slike forskere og myndigheter legger ut på sine nettsider eller kommer med til mediene. Det finnes imidlertid en rekke gode nettsider man kan finne informasjon om evolusjon og kosthold, blant annet den verdensledende forskeren Lauren Cordains (f. 1950) nettside The Paleo Diet.³⁶

Kosthold, kosttilskudd og livsstilsendringer

Organisasjonen Alliance for Natural Health er grunnlagt av Robert Verkerk (f. 1960) og arbeider for å beskytte folks rett til å bruke effektive, trygge og billige terapier og behandling med kosthold, kosttilskudd og livsstilsendringer. Den har avleggere i flere land, og nettsiden i USA har mye nyttig informasjon.³⁷ Avleggeren i Norge heter for øvrig Fritt Helsevalg.³⁸

Når det gjelder behandling av sykdom med vitaminer og mineraler – ortomolekylær medisin – kan man feste lit til Orthomolecular Medicine News Service.³⁹ Den skrives av fagfolk. Helsemagasinet trykker fast én oversatt artikkel fra Orthomolecular Medicine News Service, så dette temaet kjenner våre faste lesere godt.

Den britiske legen Sarah Myhill (f. 1958) har gode resultater med kronisk syke pasienter, for eksempel ME-pasienter (kronisk utmattelse), og hennes nettside er en god inngangsport til miljømedisin og bruk av kosthold, kosttilskudd og livsstil som aktiv behandling.⁴⁰

Den amerikanske akupunktøren Chris Kresser har en nyttig side om funksjonell medisin og livsstilssykdommer i et evolusjonært perspektiv.⁴¹

Her hjemme inneholder nettsidene til Kostreform for bedre helse,⁴² Caluna⁴³ og Tv-Helse⁴⁴ mye nyttig. Bloggen til den pensjonerte, svenske næringslivslederen og fagbokforfatteren Lars Bern (f. 1942) inneholder mye edruelig om hva som er sunt og usunt og spise og effekter på folkehelsa av denne maten.⁴⁵ Det samme gjelder nettsiden til den svenske legen Andreas Eenfeldt (f. 1972), også kjent som Kostdoktorn/Diet Doctor.⁴⁶ Nettsiden til den britiske ernæringsforskeren Zoë Harbombe er også en kilde vi fester lit til.⁴⁷

Stråling

Når det gjelder effekter av ikke-ioniserende stråling, slik som felter fra strømnettet og stråling fra trådløs kommunikasjon, får man ikke uhildet informasjon fra myndighetene. Gode kilder til informasjon er bloggen til Einar Flydal⁴⁸ og nettsidene til Folkets strålevern⁴⁹ og Foreningen for eloverfølsomme (FELO)⁵⁰ i Norge. I den engelskspråklige verden er den uavhengige britiske organisasjonen Powerwatch⁵¹ og tankesmia Environmental Health Trust⁵² gode kilder. I Sverige er Strålskyddsstiftelsen⁵³ en troverdig kilde.

Avrunding

Det finnes en rekke andre gode nettsider og kilder til helseinformasjon, og denne oversikten er ikke ment å være komplett. Det viktigste er å være forsiktig med å stole på budskap med opprinnelse i utsagn fra farmasøytisk industri og deres støttespillere, myndighetenes fastlåste råd, forskning som ikke oppfyller krav til seriøsitet i henhold til kriterier for årsakssammenhenger i epidemiologi (Bradford Hills kriterier) eller helsebudskap man leser, hører eller ser i de etablerte mediene. Det samme gjelder budskap fra sukker- og telekomindustrien.

Alle bør gjøre seg opp en mening om hva som er troverdig eller sant, ikke minst hvem som har noe økonomisk å tjene på ulike typer budskap. Til hjelp på veien anbefaler vi særlig What Doctors Don’t Tell You og nyhetsbrevet til Mercola. I tillegg forsøker vi i Helsemagasinet etter beste evne å presentere kunnskap på en så uavhengig og etterrettelig måte som mulig.

Kilder:

1 Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).

2 Mysterud I. Skremmende om farmasøytisk industri. VOF 2014; 5 (3): 80–3.

3 Angell M. The truth about the drug companies: How they deceive us and what to do about it. New York: Random House, 2004.

4 Geelmuyden NC. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? Oslo: Cappelen Damm, 2017.

5 Mysterud I. Hartslående kritikk av farmasøytisk industri og medikamentbruk. VOF 2018; 9 (2): 77–9.

6 Goldacre B. Bad pharma. London: Fourth Estate, 2012.

7 Lanctôt G. The medical mafia. Waterloo, Quebec, Canada: Here´s the key inc., 1995.

8 Gøtzsche PC. Death of a whistleblower and Cochrane’s moral collapse. People’s Press, 2019.

9 Mysterud I. Cochrane synker. VOF 2019; 10 (5): 82–7.

10 Kearns CE, Glantz SA, Schmidt LA. Sugar industry influence on the scientific agenda of the National Institute of Dental Research’s 1971 National Caries Program: a historical analysis of internal documents. PLoS Medicine 2015; 12: e1001798.

11 Kearns CE, Schmidt LA, Glantz SA. Sugar industry and coronary heart disease research: a historical analysis of internal industry documents. JAMA Internal Medicine 2016; 176: 1680–5.

12 Kearns CE, Apollonio D, Glantz SA. Sugar industry sponsorship of germ-free rodent studies linking sucrose to hyperlipidemia and cancer: An historical analysis of internal documents. PloS Biology 2017; 15: e2003460.

13 Carlo G, Schram M. Cell phones: invisible hazards in the wireless age. New York, NY: Carroll & Graf, 2002.

14 Mysterud I. Velskrevet bok om toppforsker som tenkte nytt om kosthold. VOF 2019; 10 (5): 72–5.

15 Poleszynski DV. Dansk ernæringsprofessor snur etter 30 år: – Anbefaler lavkarbokosthold. VOF 2019; 10 (4): 30–6.

16 Morgan W. Diabetes Mellitus. Its history, chemistry, anatomy, pathology, physiology, and treatment. Philadelphia, NY: The homæopathic publishing company, Boericke & Tafel, 1877. 

17 Poleszynski DV. Norges ernæringspolitikk er sentralstyrt. VOF 2017; 8 (4): 44–51.

18 Poleszynski DV. Ernæringspolitikkens edderkoppnett. VOF 2017; 8 (4): 52–7.

19 https://www.wddty.com

20 https://www.mercola.com

21 Mercola J. Google buries Mercola in their latest search engine update, Part 1 of 2. Mercola.com 24.6.2019. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2019/06/24/google-latest-algorithm-update-buries-mercola.aspx

22 https://drsuzanne.net

23 https://www.frittvaksinevalg.com

24 https://www.efvv.eu

25 https://www.physiciansforinformedconsent.org

26 https://vaxtruthh.org

27 https://vaccine-injury.info

28 https://greatmothersquestioningvaccines.com

29 https://vaccin.me

30 https://www.vaccine-side-effects.com

31 https://www.thinktwice.com

32 https://jchristoff.com/medical-doctors-and-phd-scientists-speak-out-against-vaccinations-2

33 https://www.greenmedinfo.com/anti-therapeutic-action/vaccination-all

34 https://sanevax.org

35 https://www.cdc.gov/vaccines/pubs/pinkbook/downloads/appendices/B/excipient-table-2.pdf

36 https://thepaleodiet.com

37 https://anh-usa.org

38 https://fritthelsevalg.no

39 https://orthomolecular.org/resources/omns/

40 https://www.drmyhill.co.uk

41 https://chriskresser.com

42 https://kostreform.no

43 https://caluna.no

44 https://www.tv-helse.no

45 https://anthropocene.live

46 www.dietdoctor.com/se

47 www.zoeharcombe.com

48 einarflydal.com

49 www.folkets-stralevern.no

50 www.felo.no

51 www.powerwatch.org.uk

52  https://ehtrust.org/

53  https://www.stralskyddsstiftelsen.se/

/wcm_restrict]