Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

10% på alle abonnement ut juni!

Hvor mange skrivefeil ser du her? (Nei, det er ikke 11).

Tekst og Foto Anne Lene Johnsen

Slik kan en stil eller annen tekst se ut etter at læreren har rettet den. Den teksten du ser her, har fått mange treff med lærerens rødblyant – hele elleve – og dermed er det lett å tenke at vi her har å gjøre med en elev som skriver mye feil. Hvis man får tilbake en stil eller en annen tekst med så mange rettelser, er det lett å tenke at man gjør mange feil, og selvtilliten daler deretter. Slikt kan hvem som helst bli motløs av. Elleve feil på en så kort tekst! Sukk.

Men stopp en hal og ta en titt til: Det er egentlig bare én feil! Ja, det heter ”stopp en hal” og ikke “stopp en halv”.1 ”Hal” er et gammelt sjømannsuttrykk og kommer av det engelske ”haul”, som betyr ”hale” eller ”dra”. ”Stop and haul” betyr dermed angivelig ”vent litt, eller stans med å hale”. Så da lærte vi det også.

Tilbake til feilene som er markert: de handler om hvordan man skriver det vi kaller /∫/-lyden, altså den lyden vi ofte kaller for ”skj”-lyden, og som er den vi uttaler først i blant annet ordet ”skjørt”. Hadde eleven bare lært hvordan /∫/-lyden skrives, hadde det ikke vært noen feil i denne teksten.

Noen kan mene at feilene her også handler litt om å skrive /ç/-lyden. Dette er den lyden vi lager først i ordet når vi uttaler for eksempel ”kino”, ”kylling” eller ”kjøkken” (vel å merke slik det er meningen ordene skal uttales; se mer om dette nedenfor). Denne lyden kalles ofte ”kå-je-lyden” . Men har man lært denne ene lyden, er det uansett lettere å lære den andre, og kan man skrive den ene riktig, gjør man ikke nødvendigvis feil med den andre.

Problemet oppstår blant annet fordi begge disse språklydene har et symbol vi ikke finner i det norske alfabetet. Derfor må vi bruke bokstaver i alfabetet for å skrive disse lydene, og det kan vi gjøre på mange måter. For eksempel har vi regnet oss fram til at /∫/-lyden kan skrives på 17 ulike måter. Vanlige feil når det gjelder disse lydene, er at elevene blander alle skrivemåtene og ikke vet når de skal skrive hvilken bokstavkombinasjon. De vet ikke når skal det stå ”skj”, ”sj” eller når lyden skal skrives med ”rs”, som den også kan (for eksempel i ”harselere”).

I tillegg snakker mange feil. De slurver med hvilken plass tungespissen skal ha i munnen og sier /∫/-lyden når de skulle brukt /ç/-lyden. De sier for eksempel ”skjøtt” istedenfor ”kjøtt”. Vi skjønner jo hva de mener med  ”skjøtt”, men denne uttalefeilen kan føre til en del misforståelser. Det er for eksempel stor forskjell i betydningen om man sier ”skjære” i stedet for ”kjære”, ”skjær” i stedet for ”kjær”, ”skjønn” i stedet for ”kjønn”, eller – huttetu –  ”skjede” i stedet for ”kjede”. Det skulle tatt seg ut om jentenes skjeder hang rundt halsen. Poenget er uansett at hvis man bruker feil lyd når man snakker, er det enda vanskelige å lære seg å skrive riktig.

Merk at det er noen dialektforskjeller her. Det diskuteres også en del hvorvidt vi skal bry oss særlig om at uttalen av disse to lydene blir mer og mer blandet og at mange går mer over til å bruke /∫/-lyden istedenfor /ç/, eller om vi heller skal akseptere en videre bruk av /∫/-lyden. Språket er tross alt i stadig endring. Dette tar ikke vi stilling til i når vi underviser elever. Vi er opptatt av å lære dem om lydene og riktige stavemåtene for disse.

Språket vårt har enda flere lyder som kan være vanskelige å skrive rett. I tillegg hender det at vi ikke engang uttaler alt vi skriver. For eksempel uttales ”hjerne” med en /j/-lyd i starten, og vi hører ikke ”h”.

Hvordan kan man så lære om alle disse språklydene og skrivemåtene? Den norske spesialpedagogen Ragnhild Hope Nyborg har utviklet et oversiktlig system for dette. Vi presenterer hennes system i boka Hvordan fatte norsk. Det blir mye lettere å skrive rett når man har orden i sakene, og i boka får du et smart system du kan bruke for å lære dine barn, elevene eller deg selv å skrive riktig. Hvis man lærer seg å skrive én lyd riktig, kan det føre til mange færre røde streker i teksten som læreren leverer tilbake.

Kilde:

1. Språkrådet. Stopp en hal! Svardatabasen, spørsmål og svar. http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/stopp-en-hal/ (28.6.2018).

Del gjerne med dine venner
0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken