Holder barnet lett balansen? Det vestibulære systemet – balansesystemet – er vårt eldste sansesystem og det som først utvikles hos fosteret. Dette senteret for bevegelse og balanse er lokalisert i det indre øret og består av bueganger som er fylt med en væske som påvirker cellene våre og sender viktig informasjon til hjernen.
Tekst Anne Lene Johnsen Foto Shutterstock
Det vestibulære systemet skal hjelpe oss til orientere oss slik at vi vet ”hvor vi er”. Dette er viktig å ha på plass for å få riktige referansepunkter i verden og en god forståelse av rom og retning. Balansen leverer informasjon til hjernen, som forteller hvor kroppen befinner seg i rommet. Hvis du lukker øynene og holder opp en arm, skal du vite om denne armen er høyt, lavt, foran deg, på siden, osv. Et umodent vestibulært system forekommer ofte hos dem med spesifikke lærevansker som dysleksi, dyspraksi, oppmerksomhetsvansker, språk- og følelsesmessige problemer.7
Balanse er ikke noe vi har, det er noe vi skaper.8 Allerede fra fødselen må vi lære hvordan vi skal håndtere tyngdekraften vi blir møtt med når vi titter fram. God muskeltonus og motorikk utvikles i samarbeid med andre sansesystemer. For eksempel sender det vestibulære systemet informasjon til det retikulære aktiveringssystemet (RAS) i hjernestammen, som igjen samordner inntrykk og sender dem videre til hjernen.5
Synet må lære å samarbeide med balansesystemet slik at vi oppfatter synsinntrykkene riktig og tar inn stabile bilder. Det samme gjelder for hørselen: Vi må klare å lokalisere hvor lyder kommer fra på riktig måte, og i sum betyr det at vi utvikler en følelse av hvor i verden kroppen vår befinner seg.
Måten vi trener balansen på, er gjennom bevegelse. Barn som får jevnlig stimulering av det vestibulære systemet de første månedene i livet, får en raskere motorisk utvikling enn barn som ikke stimuleres. Denne stimuleringen kommer via bevegelser og kroppslig utfoldelse som å leke og tumle rundt, snurre og spinne, hoppe og sprette, ake og løpe, rulle og danse og (fryd deg hvis du gjør dette med barnet ditt) av å bli kastet i været og fanget igjen.
Den proprioseptive sans
Vår proprioseptive sans handler om å analysere og koordinere sanseinntrykk som er av betydning for kroppens posisjon.10 Den er et resultat av informasjon fra mange andre sanser, og er også en egen informasjonskanal som gjør oss i stand til å vite hvor i verden kroppsdelene dine befinner seg. Proprioseptorer finnes i hele kroppen i ledd, muskler og sener, og informasjon fra disse bearbeides primært gjennom det vestibulære systemet i tillegg til at det koordineres med andre sanseorganer for å styre kroppens bevegelser. En god proprioseptiv sans er avgjørende for å klare å orientere seg, ha en oppfatning om retning og å plassere hendelser korrekt. Dette er også kjekt å ha på plass ved for eksempel lesing: Å vite hvor på linja man befinner seg og hvilke ord som kommer etter hverandre… Hvis du ikke er klar over rekkefølgen på bokstaver, vil du for eksempel kunne ha problemer med staving, og skrive ”nak” istedenfor ”kan”.
Les også:
Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet
Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”
Synet – den siste sansen som utvikles