Hvor skal vi lete? Det vestibulære systemet

Holder barnet lett balansen? Det vestibulære systemet – balansesystemet – er vårt eldste sansesystem og det som først utvikles hos fosteret. Dette senteret for bevegelse og balanse er lokalisert i det indre øret og består av bueganger som er fylt med en væske som påvirker cellene våre og sender viktig informasjon til hjernen.

Tekst Anne Lene Johnsen Foto Shutterstock

Det vestibulære systemet skal hjelpe oss til orientere oss slik at vi vet ”hvor vi er”. Dette er viktig å ha på plass for å få riktige referansepunkter i verden og en god forståelse av rom og retning. Balansen leverer informasjon til hjernen, som forteller hvor kroppen befinner seg i rommet. Hvis du lukker øynene og holder opp en arm, skal du vite om denne armen er høyt, lavt, foran deg, på siden, osv. Et umodent vestibulært system forekommer ofte hos dem med spesifikke lærevansker som dysleksi, dyspraksi, oppmerksomhetsvansker, språk- og følelsesmessige problemer.⁷

Balanse er ikke noe vi har, det er noe vi skaper.⁸ Allerede fra fødselen må vi lære hvordan vi skal håndtere tyngdekraften vi blir møtt med når vi titter fram. God muskeltonus og motorikk utvikles i samarbeid med andre sansesystemer. For eksempel sender det vestibulære systemet informasjon til det retikulære aktiveringssystemet (RAS) i hjernestammen, som igjen samordner inntrykk og sender dem videre til hjernen.⁵

Andre symptomer på problemer med det vestibulære systemet

Dårlig balanse og muskeltonus er typiske symptomer. Forsinket utvikling på viktige fysiske områder som å holde hodet oppreist, gå eller krabbe er andre. Andre kjennetegn er at man ikke liker karuseller, heiser og høyder og lett blir reisesyk. Dårlig retningssans og klønethet er også vanlig, og barn som heller vil være i bevegelse enn å sitte stille, slik som å vogge eller spinne rundt, forsøker å stimulere det vestibulære systemet.
I læring kan problemer med det vestibulære systemet føre til vanskeligheter med å finne ut hvordan man skal løse visse typer problemer som ikke er klart definerte. Man kan få problemer med romsansen og å mentalt kunne rotere tredimensjonale objekter. Dette kan igjen gi seg utslag i problemer med å forstå en analog klokke (digitale er lettere), og man skjønner ofte ikke at ganging og deling er samme prosess, bare motsatt. En konsekvens av et uutviklet vestibulært system er at barna kan ”stenge av”, eller de prøver å holde seg våkne ved for eksempel å gynge på stolen.⁹

Synet må lære å samarbeide med balansesystemet slik at vi oppfatter synsinntrykkene riktig og tar inn stabile bilder. Det samme gjelder for hørselen: Vi må klare å lokalisere hvor lyder kommer fra på riktig måte, og i sum betyr det at vi utvikler en følelse av hvor i verden kroppen vår befinner seg.

Annonse:

Måten vi trener balansen på, er gjennom bevegelse. Barn som får jevnlig stimulering av det vestibulære systemet de første månedene i livet, får en raskere motorisk utvikling enn barn som ikke stimuleres. Denne stimuleringen kommer via bevegelser og kroppslig utfoldelse som å leke og tumle rundt, snurre og spinne, hoppe og sprette, ake og løpe, rulle og danse og (fryd deg hvis du gjør dette med barnet ditt) av å bli kastet i været og fanget igjen.

Den proprioseptive sans

Vår proprioseptive sans handler om å analysere og koordinere sanseinntrykk som er av betydning for kroppens posisjon.¹⁰ Den er et resultat av informasjon fra mange andre sanser, og er også en egen informasjonskanal som gjør oss i stand til å vite hvor i verden kroppsdelene dine befinner seg. Proprioseptorer finnes i hele kroppen i ledd, muskler og sener, og informasjon fra disse bearbeides primært gjennom det vestibulære systemet i tillegg til at det koordineres med andre sanseorganer for å styre kroppens bevegelser. En god proprioseptiv sans er avgjørende for å klare å orientere seg, ha en oppfatning om retning og å plassere hendelser korrekt. Dette er også kjekt å ha på plass ved for eksempel lesing: Å vite hvor på linja man befinner seg og hvilke ord som kommer etter hverandre… Hvis du ikke er klar over rekkefølgen på bokstaver, vil du for eksempel kunne ha problemer med staving, og skrive ”nak” istedenfor ”kan”.

Symptomer på en dårlig fungerende proprioseptiv sans:

En dårlig utviklet propriopseptiv sans kan gjøre at man stadig “støter” bort i ting eller snubler i sine egne bein. Det kan også være vanskelig å bruke kniv og gaffel, og disse barna tviholder ofte på blyanten når de skal skrive. Dermed bruker de altfor mye krefter på å skrive.
Mange opplever også at et dårlig selvbilde er en konsekvens – man vet ikke hvor grensene går fordi men ikke vet hvor kroppen fysisk befinner seg! Da er det også vanskelig å føle seg selvstendig og ha troen på seg selv.
Denne dårlige rom- og retningsoppfatningen gjør at barnet har problemer med å skille mellom høyre og venstre, og med å skille for eksempel 57 fra 75. Andre symptomer er en dårlig holdning, konstant ”fikling”, stort behov for å bli holdt, visuelle problemer, klossethet og dårlig oppfatning av personlig rom som igjen fører til at man ofte invaderer andres personlige områder.¹¹

Les også:

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet

Hva er lærevansker?

Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

Synet – den siste sansen som utvikles

Reflekser som kan hindre

God læring krever riktig næring

Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning