Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Hvordan dannes spedbarns tarmflora?

Hvordan dannes spedbarns tarmflora?

Tarmfloraen spiller en grunnleggende rolle i menneskets helse, og forstyrrelser i floraen bidrar til en rekke sykdommer. Hvordan blir et lite barn utrustet med en god tarmflora?

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Spedbarns tarmflora er primært et produkt av eksponering for mikroorganismer fra mora ved fødselen og morsmelk. Ved fødselen får spedbarnet i seg mikroorganismer fra morens fødselskanal (skjeden) og eventuell avføring. Amming stimulerer en sunn tarmflora ved å tilføre utvalgte stoffer som stimulerer veksten av fysiologisk fordelaktige bakterier hos barnet.

Keisersnitt er i en slik sammenheng problematisk fordi denne prosedyren forstyrrer en normal kolonisering av spedbarnets tarm. Antallet keisersnitt har de siste tiårene økt sterkt i mange land, samtidig som ammeraten har gått ned. I noen land øker bruken av keisersnitt fordi kvinnene ønsker det, blant annet fordi de ønsker å unngå smerte under fødsel. Økt bruk av keisersnitt og redusert amming er negative utviklingstrekk som på sikt kan forventes å få negative helsekonsekvenser. Barn som fødes med keisersnitt, har nemlig økt risiko for å få astma, fedme og diabetes type 1, mens amming beskytter mot slike sykdommer. Langsiktige, negative helsekonsekvenser kan delvis forklares med at tarmfloraen hos slike barn ikke er optimalt sammensatt.1

DNA-analyser

Annonse:

Tidligere ble mikroorganismer i tarmen studert ved å dyrke dem i kultur for så å undersøke individuelle organismer. Imidlertid kan opp til 80 prosent av mikroorganismene i tarmen ikke vokse i en kultur. Det er derfor utviklet teknikker for å omgå dette problemet ved å bestemme mikroorganismene direkte ved hjelp av analyserer av arvestoffet (DNA). I tråd med dette publiserte en kanadisk forskergruppe i 2013 resultater fra analyser av DNA fra tarmfloraen til 24 barn som var født til termin.1 De tok utgangspunkt i om barna var født naturlig eller med keisersnitt, og spurte mødrene om barnas kosthold og eventuelle bruk av medikamenter. Avføringsprøver fra barna var fire måneder ble så undersøkt for å kartlegge tarmfloraen. Denne studien antas å være representativ for den kanadiske befolkninga når det gjelder forløsningsmåte og kosthold til spedbarna.

Det ble funnet stor variasjon i tarmfloraen mellom de undersøkte barna. Sammenliknet med barn som var ammet, hadde barn som fikk morsmelkerstatning, større artsvariasjon av bakterier i avføringa, med overrepresentasjon av Clostridium difficile. Eschericia-Shigella- og Bacteroides-arter var underrepresentert hos spedbarn født med keisersnitt. Barn som ble født med selvvalgt keisersnitt, hadde spesielt lav forekomst og artsvariasjon i floraen, mens de som var født med ”hastekeisersnitt” (det vil si at de etter en tids fødselsarbeid, måtte ta ut barnet med keisersnitt), hadde størst artsmangfold.

I likhet med tidligere studier ble det funnet at barn som ble ammet, hadde færre bakterier og artsdiversitet enn de som fikk morsmelkerstatning. Dette tilskrev forskerne at morsmelk inneholder unike oligosakkarider som stimulerer et begrenset antall tarmbakterier som regnes for å være fysiologisk særlig gunstige.

Forskerne påviste to bakteriefamilier som var overrepresentert hos spedbarn som ikke fikk morsmelk: Peptostreptococcacaea og Verrucomicrobiaceae. Familien Peptostreptococcacaea omfatter Clostridium difficile, en sykdomsframkallende bakterie som er funnet hos personer med tarmsykdom og atopisk sykdom (hudutslett). Denne bakterien ble oftere oppdaget hos barn som fikk morsmelkerstatning enn blant barn som ble ammet, noe både den kanadiske studien og andre undersøkelser har vist.1

Disse funnene bidrar til å kaste lys over tarmfloraen til friske spedbarn. De viser også at fødselsmåte og kostholdet påvirker tarmfloraen.

Kilde:

1.  Azad MB, Konya T, Haughhan H mfl. Gut microbiota of healthy Canadian infants: profiles by mode of delivery and infant diet at 4 months. CMAJ 2013; 185: 385-94. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3602254/

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”

Legg igjen et svar