Skip to main content

Hvordan forholde seg til ny informasjon

I dagens mediesamfunn blir vi overøst med så mye informasjon at mange av og til ikke lenger vet hva de skal tro på. En del informasjon tilfører mest ”støy”. Hvordan skal vi forholde oss til alt sammen?

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

I det daglige blir man stilt overfor valg mellom flere alternativer, for eksempel om man skal ta ferien i Norge eller utlandet eller hva man skal spise til middag. Et menneskelig trekk er å forenkle når man blir stilt overfor mange muligheter.

I andre tilfeller behøver man ikke å ta et valg, for eksempel hvorvidt man skal tro på en påstand som fremmes i media eller ikke. Man kan for eksempel undersøke nærmere og la tankene arbeide inntil man får større klarhet, eller man kan avvise at det har interesse å tenke på saken og la den leve sitt eget liv.

Mange klarer ikke å la tankene hvile, de bare finne et svar. Andre kan si til seg selv at ”dette vet jeg ikke noe om, og jeg ikke ha en oppfatning om det”. Hvilken holdning man har til slike spørsmål, vil ofte avspeile generelle personlighetstrekk.

En som er trygg på seg selv, lar nye tanker modnes inntil man er klar for å mene noe eller til å la spørsmålet bli stående ubesvart. Er man en engstelig eller dogmatisk (rettroende) person, har man oftere behov for tryggheten det gir ”å vite” at noe er slik eller slik.

Nedenstående modell søker å klargjøre hva vi mener og hvordan man kan tenke seg å karakterisere ulike beslutningsmuligheter.

Holdning til

nye ideer:

Åpent paradigme

(type 1 og 3)

Lukket paradigme

(type 2 og 4)

a) Skeptisk

avventende, leter etter ”bevis”

1) Uhildet beslutningstaker:

Åpent sinn. Tar standpunkter basert på tilgjengelig dokumentasjon og skifter standpunkt med ny informasjon

2) Vitenskapstro rasjonalist:

Tror på det som er publisert i anerkjente tidsskrifter av anerkjente forskere, avviser annet som ”uvitenskapelig”

b) Tro at de har nok kunnskap, på at dette er ”sant”

3) Emosjonell beslutningstaker:

Tenker ikke selv, skifter lett

standpunkt, lar følelser dominere

4) Fundamentalist:

Står på sitt, tror på ett ”riktig svar”, den ”rette lære”

Holdninger til ulike paradigmer

Med begrepet paradigme menes det som den tyske fysikeren Thomas Kuhn (1922-96) i 1962 formulerte i sin verdenskjente bok The structure of scientific revolutions:1

”Universelt anerkjente vitenskapelig mål som definerer modellproblemer og løsninger til en faggruppe”

LES OGSÅ  Fantasien kan hjelpe oss å bekjempe frykt

At man har et åpent paradigme, kan være både positivt og negativt. Etter vår oppfatning beskriver alternativ 1) i tabellen den mest produktive tilnærmingen til virkeligheten: Man forsøker å være uhildet, dvs. ikke preget av fordommer eller fastlåste standpunkter, men tar seg tid til å vurdere nye data. Uten å konkludere med en gang lar man tankene arbeide før man eventuelt ender opp med en ny oppfatning. Slike personer vil som regel kunne revurdere svaret på et gitt spørsmål i lys av nye kunnskaper, dersom det ikke foreligger tungveiende dokumentasjon for at det gjeldende paradigmet er korrekt.

Et eksempel på ”type 1” er en som i årevis har ment at myndighetenes kostråd var fornuftige, men som i lys av ny informasjon (”lavkarbo-/høyfettkosthold kan bedre løse mitt problem”) har forsøkt alternativet og uten fordommer har vurdert hvorvidt dette fungerte bedre eller ikke. Både undertegnede og dr.med. Sofie Hexeberg tilhører sistnevnte kategori: Vi fant begge at et kosthold med lite karbohydrater og mye fett fungerte bedre enn et kosthold med mye karbohydrater, lite kjøtt og animalsk fett.

Er man ”type 2”, slik for eksempel en del medlemmer av foreningen ”Skepsis” i praksis synes å være, avvises mange fenomener à priori (på forhånd) fordi de ikke passer inn i deres ”rasjonelle vitenskapssyn”. Et eksempel kan være paranormale fenomener, slik som evne til å helbrede, finne ting på avstand eller beskrive informasjon som for vedkommende må være skjult, enten det gjelder fortida eller framtida.

Med ”type 3” tenker vi på en som naivt godtar alt vedkommende regner som en ”autoritativ kilde” (VG, Dagbladet, TV), til enhver tid presenterer. Slike personer vil virre fra et standpunkt til et annet og er ute av stand til å tro på annet enn det de sist har hørt.

”Type 4” er en som er urokkelig i sin tro, kanskje basert på religiøs indoktrinering i en tidlig alder, slik som for eksempel oppfatningen at mennesket ble skapt for 6 000 år siden og at Adam og Eva var historiske personer, noe Jehovas vitner mener.2 Alle data som klart motbeviser en slik oppfatning, blir avvist med argumenter som for eksempel at dette er ”konspirasjonsteorier” og forsøk på ”undertrykking av sannheten”.

Hvor befinner VOF seg?

I prinsipp regner vi som jobber i VOF oss for ”type 1”. Det betyr at vi har brukt lang tid på å komme fram til våre standpunkter, men at vi er åpne for at vi kan ta feil og at vi vil endre standpunkt i ulike saker dersom ny informasjon med stor sannsynlighet tilsier at vi har tatt feil. Vi mener at det foreligger tungtveiende grunner til å forkaste det rådende ernæringsparadigmet og at en rekke nyere studier viser at de hypotesene som danner grunnlag for dette, kan betraktes som falsifisert.

Her er noen eksempler på synspunkter som vi fastholder inntil det motsatte er sannsynliggjort:

Menneskets evolusjonshistorie er mange millioner år, mens vår art Homo sapiens antas å ha eksistert i omkring 200 000 år. I hovedsak beskriver Darwins lære de endringene som har skjedd fra våre tidlige forgjengere, fra rotteliknende pattedyr for flere titalls millioner år siden til oppreiste individer 6-7 millioner år tilbake i tid. Evolusjonsteorien er et av de best dokumenterte områdene innen naturvitenskapen og gir et fruktbart utgangspunkt for å forstå menneskets fysiologi, psykologi og åndelige utvikling.

LES OGSÅ  Selvkontroll gjør deg lykkeligere

Evolusjonslæra gir det beste, men ikke eneste, utgangspunktet for å besvare hvordan mennesket er best tilpasset for å leve, inkludert hva som generelt er best å spise og hvordan vi best kan bruke kroppen for å holde oss sunne og friske. Vi er i prinsippet åpne for at mennesket har funnet mer optimale miljøer enn de som våre forgjengere levde i for flere årmillioner siden (i Afrika) i løpet av sin lange evolusjonshistorie.

God helse er resultat av mange faktorer, inkludert optimal tilførsel av næringsstoffer, frisk luft, rent vann, kroppskontakt og kjærlighet, sol og fravær av vedvarende stress og alvorlige traumer.

Menneskeskapte kjemikalier inkl-
udert insekt- og ugrasdrepende midler, mange syntetiske tilsetningsstoffer og giftstoffer som spres utover jorda, er til skade for mennesket. Det er derfor viktig å redusere eksponeringen for slike stoffer.

At vi fastholder disse synspunktene, betyr ikke at vi ikke kan endre oppfatningen om detaljer. Evolusjonsbiologer er for eksempel åpne for å fortolke funn av beinrester og andre spor fra fortidsmiljøet med ny teknologi og for å revurdere oppfatninger om når ulike arter oppsto, hvor de levde og hvor lenge. Nye funn kan tilsi at gamle oppfatninger må ha vært basert på et utilstrekkelig grunnlag.

Her er eksempler på saker vi ikke har en fast oppfatning om, men hvor vi fortsatt leter etter svar:

Noen personer mener angivelig å ha evner til å ”se” sykdom, helbrede andre, motta informasjon fra andre personer over lange avstander (tankelesing), men vi vet ikke hvordan dette eventuelt skjer. Fordi det er viktig å forstå hvorvidt slike fenomener eksisterer og hvilke mekanismer som eventuelt ligger bak, er det legitimt å drive forskning for å avklare dette.

Ny teknologi som mobiltelefoni tilfører miljøet fysiske påvirkninger som ser ut til å påvirke en del menneskers helse negativt. Vi vet ikke hvor mange som eventuelt måtte rammes av denne teknologien, hvordan virkningene på folks helse vil være på lang sikt eller i hvilken grad det er mulig å beskytte oss som art mot mulige negative virkninger. Det betyr ikke at vi er imot slik teknologi, men at vi er åpne for at det finnes ”kanarifugler” blant oss som trenger ekstra beskyttelse. Det er derfor naturlig at vi tar utgangspunkt i føre-var-prinsippet på alle områder som innebærer risiko for negative helseeffekter.

Trolig vil videre utforskning av fenomener vi i dag ikke kan forklare, i framtiden kunne gi oss svar som gjør at vi inntil vi har fått enda mer kunnskap, kan plassere dem i en eller annen kategori.

Avviser ikke religiøsitet

LES OGSÅ  Møter gjør oss mindre produktive

At vi står på ”type 1”, betyr ikke at vi avviser dem som har en religiøs tro. Imidlertid vil vi være på søken etter svar på hvordan og hvorfor slik tro oppstår, og vi er åpen for at det i mange trossamfunn finnes ideer og holdninger som kan være til nytte i arbeidet med å skape en bedre verden for så mange som mulig.

I noen tilfeller der dokumentasjonen er overveldende entydig, står vi klart på standpunkter av ”type 2”: Jorda er ikke flat, den er rund, og sola kretser ikke rundt jorda, men omvendt. Dette ble endelig påvist av den italienske astronomen Galileo Galilei3 (1564-1642), som ble stemplet som kjetter da han støttet det heliosentriske verdensbildet med sola som sentrum av vårt univers.

Vi vet også at det er mulig å fly, selv om de to sykkelreparatørene, brødrene Wilbur (1867-1912) og Orville (1871-1948) Wright,4 ble møtt med hånlatter og mistro da de i 1903 foretok sine første forsøk med en motorisert ”flymaskin”.

Aksepten av slike godt dokumenterte fenomener er ikke dogmatisme, men resultat av rasjonell tankegang og dokumentasjon gjennom århundrer.

I ”kategori 1” inkluderer vi fenomener som rammes av ”svarte svaner”.5 Hvis man er overbevist om at alle svaner er hvite, men en dag ser en som er svart, må man forkaste eller revurdere sin oppfatning. Det er mulig å revurdere/reformulere hypotesen ved hjelp av hjelpeantakelser og presiseringer, osv: Alle svaner blir født hvite med mindre de er blitt utsatt for en mutasjon som gir svart farge. En slik hypotese er testbar og kan derfor forkastes hvis det viser seg at den ikke er korrekt.

De som fortsatt klamrer seg til at alle svaner er hvite, plasserer seg i denne sammenheng i ”kategori 4”, dvs. i bås med visse religiøse sekter.

Noen har oppfatninger som virker å være fastlåste til tross for klare indikasjoner på at det motsatte er tilfellet, mens andre er åpne for nye tanker hvis nye holdepunkter/studier viser at gamle oppfatninger har vært basert på manglende kunnskap.

I VOF befinner vi oss i hovedsak i ”kategori 1” når det gjelder nye tanker/ideer (vi lar dem arbeide og tar midlertidige standpunkter inntil bedre forklaringer dukker opp), men vi har også noen grunnleggende forestillinger hvor all vår erfaring tilsier at de representerer det beste svaret på livets mange gåter.

En utfordring til deg, kjære leser, er å ruske opp i vår vante forestillingsverden med nye og friske innspill. Vi lover å ta dem på alvor og gjøre oss opp en mening på selvstendig grunnlag.

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kuhn.

2.  http://no.wikipedia.org/wiki/Jehovas_vitner.

3.  http://no.wikipedia.org/wiki/Galileo_Galilei.

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Wright_brothers.

5.  Poleszynski DV. Nasjonalt råd for ernæring: Gammel vin på nye flasker! VOF 2011 (2): 64-71.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner