Kategorier
Hvordan imøtekomme fobier mot islam
I mange vestlige land har det vokst fram høyreradikale krefter basert på intolerante holdninger til islam. Dette skyldes i stor grad de mange rapportene om ekstreme holdninger i islamske miljøer og rapporter om selvmordsbombing utført av islamske ekstremister i vestlige land. Det skyldes imidlertid også manglende kunnskaper om verdigrunnlaget i en av verdens største monoteistiske religioner. Mange ser lettere splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget. Johan Galtung nyanserer bildet og
trekker fram en del viktige forskjeller me-
llom vår form for kristendom (den luthe-ranske) og det islam prediker i muslimske land.1 Har vi noe å lære?
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Johan Galtung . Foto Shutterstock
Et gammelt ordtak sier at ”du bedømmer ditt ego med deg selv etter andres med fakta om deres atferd.” I en konflikt mellom Ego og Andre baserer mange seg på en vurdering av egne, gode hensikter og de verste fakta man finner om de andre. ”Islamfobi” høres slik ut, i likhet med fobi mot kristendommen. Et ordtak som støtter dette, er: ”På fruktene skal du kjenne trærne”.
Kristendommen kan dømmes for inkvisisjonen og heksejaktprosesser. Og kristne kan svare at, ”ja, dette skjedde i kristne land. Men det finnes en dypere sannhet i kristendommen, for eksempel Jesu samaritanske arbeid, solidaritet med dem som lider og Marias forbønn for å frelse oss fra tortur og fordømmelse i Helvete, for derved å sikre frelse i himmelen.”
En stor del av islamfobien er basert på bilder av ett eller flere av de 57 muslimske landene, som bedømmes etter (vestlige-individualistiske) menneskerettigheter og noen ganger av mer universelle menneskerettigheter –slik som kurdernes skjebne i Tyrkia og Syria-Irak-Iran.
Akademikere som meg kan særlig legge vekt på akademisk frihet, ikke bare for å besvare spørsmål og ta opp generelle problemer, men for å stille nye spørsmål og reise nye problemstillinger.
Muslimer kan svare: ”Ja, det og det skjedde og skjer i muslimske land, inkludert i Tyrkia i dag. Men det finnes dypere sannheter i islam: troen på én og bare én gud, Allah, og på én profet, Muhammed, og et fundament basert på Musa (Moses) og Isa (Jesus).”
De kan også svare: ”Islam handler om samhold og deling, ikke om dogmer.” Kristendommen har mange dogmer, islam bare de to. Det motsatte av samvær er isolasjon, ensomhet, individualisme. Det motsatte av deling er å ”la markedet bestemme slik at alle får som fortjent”; eller velferdsstaten, den automatiske overføringen fra den rikere tredelen eller så til de fattige.
Sistnevnte kan være problematisk for de rike muslimene i velferdsstater: dobbel overføring, både indirekte via staten, direkte fra rike til fattige. Løsning: både–og, det finnes i mindre grad umøtte, grunnleggende behov på bunnen i velferdsstater.
Konfronter islamfobien?
Muslimer må forklare bedre for ”de vantro” hva islam handler om, ved hjelp av de fem søylene i islam, ofte sitert i Koranen sammen med bønnen (salah): den doble troen på Allah og Profeten (shahadah), bønn som samhørighet, zakat (almisse, veldedighet) som deling, en måneds faste (Ramadan) for å minne oss om hva det betyr ikke å ha mat og vann, og hajj (pilegrimsreisen) som en kulminerende erfaring.
Ikke-muslimer bør lære at slik er islam: ingenting å frykte. Utfordrende, ja. Men kristne og humanister har også trosretninger; Kristne ber også, og å dele betyr å ”gi til de fattige”.
Men hvorfor faste en hel måned, fra klokka seks om morgenen til 18 om kvelden uten mat og vann? Tre dager for å gå ned i vekt er ok, men som en obligatorisk del av identiteten? Burde vi reise hele veien til Nazareth-Betlehem for å delta i et religiøst ritual? Da er det bedre å kalle muslimer ”fundamentalister”, selv ”fanatikere”, for å kvitte oss med denne utfordringen.
Her møter vi ordet ”jihad”, som betyr ”å anstrenge seg for den sanne tro”, med stadier:
Inne i seg selv bekjempe onde drifter (som kristendommen).
Misjonsvirksomhet – spre ordet gjennom handel.
Forsvare islam mot angrep av korstogene, zionismen, i muslimsk Afghanistan. For mange ikke-muslimer som rettferdiggjør alle tre, betyr dette vold.
Hertil kommer også muslimer som erklærer voldelig jihad som ”hellig krig” mot de vantro, og som tilsynelatende bruker ordet akkurat som ikke-muslimer gjør. De kalles ”jihadister”, også av seg selv, og venter ikke på en jihad-autorisasjon fra Islamsk Al-Azaar-universitetet i Kairo.
Pars pro toto, delen [står] for helheten. Altfor menneskelig, ville den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900) ha sagt. Hvordan kan man imøtekomme en islamfobi basert på fakta, selv bare delvis?
Fokuset endres, initiativet går til den muslimske leiren. Omverdenen har rett til å forvente, til og med å forlange, muslimsk handling for å korrigere, og å få orden på deres egne muslimske avvikere.
Men de kan med rette påberope seg at deres vold er defensiv. Selve oppdelingen av det muslimske samfunnet, ummah, i 57 stater, hvorav 56 er gamle vestlige kolonier, innebærer at volden er dypfrosset. Tiden er for lengst inne til å tine opp den kalde volden, og for å få til det, kan det være nødvendig med varm vold, hevder noen.
Troende muslimer har som motstandere emirene og pashaene (militære ledere), som ikke gjerne gir fra seg privilegier til et bakteppe av imamer. IS–ikke ISIS, ISL, DAESH – den islamske staten, som støtter politisk militært det islamske kalifatet (IC), forstår dette og forholder seg direkte til imamer. Vesten gikk seg vill i bildet av Syria som en vestlig koloni, som landet også var fra 1916 med inngåelsen av Sykes-Picot-avtalen, som inndelte det osmanske riket i franske og britiske områder.
En muslim er under Allah, uten Paris-emir-pasha-kongepresident-parlamentsmedlem i mellom. IS og IC har en mer realistisk forståelse av hva et dypt muslimsk Syria innebærer enn Vesten, som går tapt i (post)kolonial historie.
Det er behov for forståelse, kunnskap, en dypere innsikt. USAs uvitenhet og intellektuelle mangler setter dem tilbake, og disse manglene gjør det lite sannsynlig at de vil forstå sine egne mangler. De europeiske allierte tør ikke samlet, offentlig, å avvike fra USA.
Den vestlige ”ytringsfriheten” er i praksis svært begrenset.
Dette gjør at IS-IC fritt kan ”konfrontere islamfobi” på sin egen måte: som en imam-stiplet ummah med Shia-islam – en stor bragd – fokusert på Mekka-Medina, ikke bare på Irak-Syria-Levanten. IS-IC, som anses som sunni, kan se det som deres oppdrag å bygge bro over gapet, i likhet med at pave Francis (f. 1936) og den russiske patriarken Kirill (f. 1946) bygger bro over det katolsk-ortodokse gapet? Det er allerede verdenshistorie; er enda en i ferd med å realiseres? For en tid å leve i!
Et forbehold: det finnes forskjellige versjoner av islam – hvilken er den ”sanne”? Den dialogen, eller rettere debatten, foregår mens vi snakker, og akkurat nå i Syria. Dette gjelder ikke bare Syrias framtid, men også islams, og på grunn av dette avhenger store deler av verden av utfallet, noe vi lenge har ventet på. Det er trist å merke seg hvordan den udugelige CNN – den selvutnevnte ”verdensnyhetslederen” – og til og med New York Times, omtaler dette.
Vil dette føre til mer eller mindre islamfobi? Islam vil trolig vinne og utvide seg, derfor mer. Muligens kan det føre til mindre islamfobi hvis Vesten også praktiserer samhold og deling for å overvinne vestlig isolasjon.
Dette gjelder særlig hvis Vesten også kunne lære å innrømme sine mangler og å innse nødvendigheten av å lære – inkludert av islam.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]
Professor i fredsstudier Johan Galtung (f. 1930), dr.hc.mult., er grunnlegger av TRANSCEND Nettverk for fred, utvikling og miljø og rektor for TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU).
Galtung har publisert over 1 670 artikler og bokkapitler, skrevet sine planlagte 500 ledere for TRANSCEND Media Service og har utgitt 170 bøker om fred og relaterte temaer. Av disse er 41 oversatt til 35 språk, inkludert 50 Years-100 peace and conflict perspectives, utgitt av TRANSCEND University Press-TUP. Han bor i Alfaz del Pi, Alicante, Spania, og reiser fortsatt til Norge og andre land for å holde forelesninger og delta i akademiske debatter.
[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Galtung J. Confronting Islamophobia. TMS 23.4.2018. https://www.transcend.org/tms/category/editorial/ (11.5.2018).
2. https://no.wikipedia.org/wiki/Zakat
3. https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan
4. https://www.britannica.com/topic/al-Azhar-University
5. https://no.wikipedia.org/wiki/Pars_pro_toto
6. https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Nietzsche
7. https://en.wikipedia.org/wiki/Ummah
8. https://en.wikipedia.org/wiki/Pasha
9. https://no.wikipedia.org/wiki/Sykes-Picot-avtalen
10. Horsfjord V. En konservativ, religiøs allianse mellom paven og patriarken. 6.6.2016; https://www.aftenposten.no/viten/i/e15EQ/En-konservativ_-religios-allianse-mellom-paven-og-patriarken (11.5.2018).