Hvordan påvirkes mennesker av glyfosat?

[wcm_restrict]

Mye tyder på at glyfosat påvirker oss negativt på en rekke måter. Det hemmer en rekke enzymer og kan derfor bidra til flere sykdommer, inkludert kreft og autoimmune lidelser. Her gir vi en oversikt over en del forskning og temaer som er i fokus for debatten. 

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Kort fortalt
Dette er del 2 av fire artikler om glyfosat der vi forklarer hvordan menneskers helse ser ut til å kunne påvirkes. Det gjenstår en del forskning før vi vet hvor alvorlige disse problemene er, men foreliggende data tyder på at eksponering for glyfosat kan gi eller medvirke til kreft, autoimmune sykdommer og en type nyresykdom. Fordi glyfosat hemmer en rekke enzymer, kan det også bidra til en rekke andre kroniske sykdommer og tilstander, blant annet ved å hemme produksjonen av ”søvnhormonet” melatonin i hjernens konglekjertel.

Vi begynner med en diskusjon om kreft, ser deretter på cøliaki og andre autoimmune sykdommer og en nyresykdom som rammer arbeidere på plantasjer der det sprøytes med glyfosat. Glyfosat påvirker også konglekjertelen (også kalt pinealkjertelen; en hormonproduserende kjertel som sitter som en utvekst over mellomhjernen) og kan potensielt påvirke utviklingen av en rekke nevrologiske sykdommer. Til slutt gjennomgår vi hvordan glyfosat hemmer enzymer som kan påvirke et vidt spekter av kroniske sykdommer og tilstander.

Kreft

Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) tilknyttet Verdens helseorganisasjon klassifiserte i 2015 glyfosat som ”trolig kreftframkallende”,¹ og seinere ble stoffet klassifisert som kreftframkallende i California.² Det har ført til faglig kontrovers. Glyfosat er ikke klassifisert som kreftframkallende i Norge.³ I august 2018 ble amerikaneren DeWayne Johnson av en jury tilkjent i underkant av 2,5 milliarder norske kroner i erstatning fra Monsanto. Johnson mente at han hadde utviklet lymfekreft som følge av å ha blitt eksponert for glyfosatholdige ugrasmidler gjennom sitt arbeid som gartner. Kjennelsen var begrunnet med at Monsanto hadde undertrykt studier som skulle påvise kreftfare.⁴ Dette temaet utdypes i en egen artikkel om politiske prosesser og spillet rundt glyfosat (nr. 4/2019). 

I Norge fikk en omtale av glyfosatbruken på Argentinas pampas omfattende oppmerksomhet etter et stort oppslag i DN Magasinet i april 2017.⁵ Under tittelen ”Giften på pampasen” fokuserte artikkelen på at Argentinas enorme gras-sletter ble sprøytet fra fly med plantevernmidler som Roundup i 20 år. Kan det være en hovedårsak til alle krefttilfellene blant arbeiderne i argentinsk landbruk? Reportasjen beskrev den sterke økningen i tilfeller av leukemi, andre typer kreft, hudproblemer, astma og andre pusteproblemer, spontanaborter og nyfødte med misdannelser blant folk som jobber på eller bor ved de store soyaplantasjene. Mange av de kreftrammede er barn. Det er ikke mulig å bevise at sprøyting med ugrasmidler har forårsaket all kreften, men en rekke indisier underbygger en slik hypotese. Glyfosat blir ikke bare påvist i åkre, men også funnet i elver, regndråper og drikkevann. Det finnes i frukt og i grønnsaker som tomater, poteter og paprika. Middelet er også påvist i det som antas å være sterilt og som har fri tilgang til blodet og kroppen, som tamponger og bandasjer. En forsker uttaler at det etter eksponering for en cocktail av sprøytemidler i to tiår har ført til et usynlig folkemord i deler av Argentina. Så mye som 13 millioner argentinere kan ha fått helseplager i kjølvannet av sprøyting.⁶ Lokalbefolkningen er både opprørt og sinte på Monsanto, men selskapet avviser at alle helseplagene på landsbygda har noe med deres produkter å gjøre.⁵

Reguleringsmyndighetene i en rekke land er kommet fram til at glyfosat ikke er kreftframkallende.⁵ Men som vi skal se i artikkelen om det politiske spillet rundt glyfosat (nr. 4/2019), har Monsanto drevet et aktivt arbeid for å påvirke myndighetene, for eksempel i USA. Dermed er det grunn til en viss skepsis til hva slike reguleringsmyndigheter er kommet fram til. En mer lovende strategi for å nærme seg sannheten er å se nærmere på hva uavhengige forskere har funnet ut og deres vurdering av forskningsresultatene. Dette vil si forskere som ikke har eller nylig har hatt finansielle eller andre bånd til firmaer som Monsanto.

Det er sterk støtte i befolkningsstudier fra USA for en kobling mellom bruk av glyfosat på avlinger og en rekke kreftformer som når epidemiske proporsjoner.

Stephanie Seneff (f. 1948) fra USA er en uavhengig forsker som har studert effekter av glyfosat i en årrekke. Hun har publisert en rekke grundige artikler alene eller sammen med fagkolleger, særlig den uavhengige forskeren Anthony Samsel. I en artikkel i 2015 diskuterer de i hvilken grad glyfosat kan være kreftframkallende.⁷ De viser at glyfosat har en rekke effekter som kan tenkes å bidra til kreftutvikling i biologiske systemer, for eksempel ved direkte å skade arvestoffet (DNA) i følsomme celler (selv om det er skader på mitokondriene som er det primære ved kreftutvikling). Det er sterk støtte i befolkningsstudier fra USA for en kobling mellom bruk av glyfosat på avlinger og en rekke kreftformer som når epidemiske proporsjoner. Dette omfatter kreft i bryster, bukspyttkjertel, nyrer, skjoldkjertel, lever, urinblære og blod (myelogen leukemi). Seneff har undersøkt Monsantos tidlige studier av glyfosat og forklarer i artikkelen hvordan biologiske effekter av glyfosat kan indusere disse kreftformene. Denne gjennomgangen sannsynliggjør at glyfosat er kreftframkallende, og Seneff mener at stoffet bør reguleres mye strengere.

Skader på og endringer av arvestoff

Glyfosat kan som nevnt bidra til å skade cellenes arvestoff. I en polsk studie ble det påvist at relativt høye doser glyfosat også kan skade hvite blodceller.⁸ De er en viktig del av immunforsvaret. I tillegg ble det funnet at glyfosat påvirket metylering av arvestoffet, det vil si at det kan ha epigenetiske virkninger. Dette betyr at det kan dreie seg om å hemme eller aktivere gener. I studien kom det fram at glyfosat kan føre til økt aktivering av ”kreftgenet” p53 og nedregulere effekten av genet p16 som skal undertrykke kreftceller.

Cøliaki

Det er påvist at personer med auto­immunsykdom har økt risiko for å utvikle lymfekrefttypen non-Hodgkins lymfom,⁹ som DeWayne Johnson er rammet av. Cøliaki er en autoimmun sykdom, og Seneff har i en artikkel påpekt at denne sykdommen generelt fører til redusert levealder.¹⁰ Dette skyldes hovedsakelig at cøliakere har økt risiko for kreft, særlig non-Hodgkins lymfom. Ifølge Seneff finner befolkningsstudier en korrelasjon mellom denne kreftformen og bruk av glyfosat i Canada, USA og Sverige. I USA er det funnet en sammenheng mellom forekomsten av cøliaki og bruken av glyfosat på hveteavlinger fra 1990 til 2010. Seneff trekker fram praksisen med å sprøyte ikke-genmodifisert hvete med glyfosat for å kunne høste på et tidligere tidspunkt enn man kan uten slik sprøyting. Hun mener dette er en viktig grunn til at man ofte finner sprøytemiddelrester av glyfosat i hvete og at det er dette som gjør at hvete irriterer immunsystemet. Hypotesen er at økt bruk av glyfosat er en hovedårsak til økningen i forekomsten av cøliaki. Seneff framlegger en rekke argumenter for å underbygge at dette kan være kausal kobling, for eksempel at fisk som eksponeres for glyfosat, utvikler fordøyelsesproblemer som likner på cøliaki. Ved cøliaki finnes tilsvarende ubalanser i tarmfloraen som det er kjent at glyfosat kan påføre tarmbakterier.

Hun mener dette er en viktig grunn til at man ofte finner sprøytemiddelrester av glyfosat i hvete og at det er dette som gjør at hvete irriterer immunsystemet. Hypotesen er at økt bruk av glyfosat er en hovedårsak til økningen i forekomsten av cøliaki. 

Andre autoimmunsykdommer

Seneff påpeker at ikke bare cøliaki, men også forekomsten av autoimmune sykdommer som autisme, multippel sklerose, inflammatorisk tarmsykdom og type 1-diabetes har økt i takt med den økte bruken av glyfosat de siste to tiårene.¹¹ Hennes hypotese er at glyfosat forstyrrer proteinsyntesen fordi stoffet har ganske lik struktur som aminosyra glycin.¹² Når kroppen lager proteiner, innarbeides glyfosat i stedet for glycin, og dette danner et ødelagt protein som ikke lar seg nedbryte. Et slikt endret protein kan tenkes å føre til autoimmunsykdom ved hjelp av en prosess som kalles ”molekylær etterlikning” (eng. mimikry).¹¹ Seneff fremmer en rekke argumenter for å sannsynliggjøre denne hypotesen, særlig når det gjelder bakgrunnen for multippel sklerose. Rester av glyfosat er påvist i en rekke vaksiner, inkludert MMR-vaksinen. En mulighet er at dette kan bidra til autoimmune reaksjoner, blant annet slike som observeres ved autisme.¹¹

Nyresykdom

Mange jordbruksarbeidere i Mellom-Amerika er rammet av en uvanlig nyresykdom. Den kalles ”mesoamerikansk nefropati” eller ”kronisk nyresykdom av ukjent årsak”. Sykdommen forekommer hyppig blant unge, mannlige arbeidere på sukkerplantasjer i Nicaragua og El Salvador, men rammer også folk i Mexico, andre mellomamerikanske land, Egypt, Sri Lanka og India. En rekke potensielle sykdomsfaktorer er undersøkt, uten at man har klart å finne årsaken. Stephanie Seneff har i to artikler sannsynliggjort at denne nyresykdommen kan skyldes eksponering for glyfosat.^13,14 Hypotesen er at glyfosat forstyrrer proteinsyntesen fordi glyfosat har ganske lik struktur som aminosyra glycin. Dette er så langt ikke dokumentert i forskning, men det er slående hvordan hypotesen kan forklare en rekke trekk ved denne spesielle nyresykdommen. Basert på en omfattende gjennomgang av faglitteraturen, mener Seneff at bruken av glyfosatholdig ugrasmiddel bør reduseres på sukkerplantasjer i Mellom-Amerika for å beskytte arbeiderne. Sterke indisier koblet mot føre-var-prinsippet kan tilsi at Seneff har et godt poeng.

Det er sannsynlig at kombinasjonen av aluminium og glyfosat kan bidra til en rekke nevrologiske sykdommer, selv om dette så langt ikke er dokumentert.

Aluminium + glyfosat = trøbbel for konglekjertelen

Mange som lider av nevrologiske sykdommer, inkludert autisme, depresjon, angstforstyrrelse, demens og Parkinsons sykdom har unormale søvnmønstre, og dette kan direkte være forbundet med feilfunksjon av konglekjertelen. Denne kjertelen er meget sårbar for påvirkning av giftstoffer i miljøet. I en fagartikkel viser Seneff at kombinasjonen av aluminium og glyfosat kan indusere nevrologisk skade.¹⁵ De to stoffene virker synergistisk, det vil si at de forsterker hverandre. Aluminium og glyfosat har en rekke negative fysiologiske og biokjemiske effekter på hjernen, og Seneff sannsynliggjør at dette bidrar til å svekke konglekjertelen og andre deler av midthjernen. Det er sannsynlig at kombinasjonen av aluminium og glyfosat kan bidra til en rekke nevrologiske sykdommer, selv om dette så langt ikke er dokumentert. Aluminium i seg selv oppfyller vitenskapelige kriterier til å være en årsaksfaktor til Alzheimers sykdom,^16,17 og det ser altså ut til at glyfosat kan forsterke effekten av dette metallet.

Aluminium kan binde seg til glyfosat, og det er sannsynliggjort at dette komplekset krysser tarmslimhinnen og kommer over i blodet. Det ser også ut til å krysse blod-hjerne-barrieren og øker dermed konsentrasjonen av aluminium i hjernen og sentralnervesystemet. Forskerne vet ikke sikkert hvordan aluminium og glyfosat krysser tarmslimhinnen og blod-hjerne-barrieren, men lurer på om det kan skje via selektive transportmekanismer (adsorptive transcytosis). Hypotesen er at glyfosat fremmer transporten av aluminium inn i kroppen og tilsvarende at aluminium fremmer transporten av glyfosat.¹⁸

Glyfosat vil bidra til å forsterke skadelige effekter av matbårne kjemikalier og giftstoffer fra miljøet.

Hemmer viktige enzymer

Det er kjent at glyfosat hemmer en gruppe enzymer kalt cytokrom P450 (CYP), og Seneff mener at dette er en oversett årsak til at stoffet er giftig for pattedyr.¹⁹ P450 har en viktig biologisk rolle ved at det kan avgifte fremmedstoffer. Glyfosat vil derfor bidra til å forsterke skadelige effekter av matbårne kjemikalier og giftstoffer fra miljøet. Negative effekter vil skje gradvis etter hvert som inflammasjon skader cellenes forsvarssystemer i kroppen. Seneff viser at en reduksjon av CYP-enzymenes avgiftningskapasitet gjør at tarmbakteriene danner færre aromatiske aminosyrer. I tillegg svekkes transporten av organiske sulfater i blodet. Samlet kan disse virkningene bidra til en rekke av sykdommene som et moderne vestlig kosthold bidrar til. Dette inkluderer mage- og tarmlidelser, fedme, diabetes type 2, hjertesykdom, depresjon, autisme, ufruktbarhet, kreft og Alzheimers sykdom. Seneff mener at glyfosat er et lærebokeksempel på hvordan et giftstoff fra miljøet forstyrrer likevekten i kroppen.

*****

I del 3 av denne firedelte artikkelserien (nr. 4/2019) oppsummeres en rekke studier om hvordan glyfosat påvirker forsøksdyr, dyrelivet i naturen, avlinger og miljøet.

Kilder:

1 Guyton KZ, Loomis D, Grosse Y mfl. Carcinogenicity of tetrachlorvinphos, parathion, malathion, diazinon, and glyphosate. The Lancet Oncology 2015; 16: 490–1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25801782

2 Exposure prevalence to glyphosate has increased 500% since introduction of GM crops. GMWatch 24.10.2017. https://www.gmwatch.org/en/news/latest-news/17932-exposure-prevalence-to-glyphosate-has-increased-500-since-introduction-of-gm-crops (30.10.2018).

3 Mattilsynet. Fakta om glyfosat. 2018. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/fakta_om_glyfosat.3100/binary/Fakta%20om%20glyfosat (9.11.2018).

4 Ertesvåg OR. Ugressmiddelprodusent dømt til å betale milliarderstatning – underkommuniserte kreftrisiko. Nrk.no 11.8.2018. https://www.nrk.no/urix/ugressmiddelprodusent-domt-til-a-betale-milliarderstatning-_-underkommuniserte-kreftrisiko-1.14161955 (30.10.2018).

5 Nyfløt H. Giften på pampasen. DN Magasinet 1.4.2018. https://www.dn.no/magasinet/miljo/reportasje/helse/argentina/giften-pa-pampasen/2-1-52721

6 Gåsvatn K. Gift-landbrukets tragedier. Nationen 4.11.2017. https://www.nationen.no/helgemat/gift-landbrukets-tragedier/

7 Samsel A, Seneff S. Glyphosate, pathways to modern diseases IV: cancer and related pathologies. Journal of Biological Physics and Chemistry 2015; 15: 121–59. https://www.researchgate.net/publication/283490944_Glyphosate_pathways_to_modern_diseases_IV_cancer_and_related_pathologies 

8 Kwiatkowska M, Reszka E, Wozniak K mfl. DNA damage and methylation induced by glyphosate in human peripheral blood mononuclear cells (in vitro study). Food Chemistry and Toxicology 2017; 105: 93–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28351773

9 Smedby KE, Hjalgrim H, Askling J mfl. Autoimmune and chronic inflammatory disorders and risk of non-Hodgkin lymphoma by subtype. Journal of the National Cancer Institute 2006; 98: 51–60. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16391371

10 Samsel A, Seneff S. Glyphosate, pathways to modern diseases II: Celiac sprue and gluten intolerance. Interdiscipinary Toxicology 2013; 6: 159–84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24678255

11 Samsel A, Seneff S. Glyphosate pathways to modern diseases VI: Prions, amyloidoses and autoimmune neurological diseases. Journal of Biological Physics and Chemistry 2017;17:8–32. https://www.researchgate.net/publication/316601847_Glyphosate_pathways_to_modern_diseases_VI_Prions_amyloidoses_and_autoimmune_neurological_diseases

12 Samsel A, Seneff S. Glyphosate, pathways to modern diseases V: Amino acid analogue of glycine in diverse proteins. Journal of Biological Physics and Chemistry 2016; 16: 9–46. https://www.researchgate.net/publication/305318376_Glyphosate_pathways_to_modern_diseases_V_Amino_acid_analogue_of_glycine_in_diverse_proteins

13 Seneff S, Orlando LF. Glyphosate substitution for glycine during protein synthesis as a causal factor in mesoamerican nephropathy. Journal of Environmental & Analytical Toxicology 2018; 8: 541. https://www.omicsonline.org/peer-reviewed/glyphosate-substitution-for-glycine-during-protein-synthesis-as-a-causal-factor-in-mesoamerican-nephropathyp-99002.html

14 Seneff S, Orlando LF. Is glyphosate a key factor in mesoamerican nephtropathy? Journal of Environmental & Analytical Toxicology 2018; 8: 542. https://www.omicsonline.org/peer-reviewed/is-glyphosate-a-key-factor-in-mesoamerican-nephropathyp-99004.html

15 Seneff S, Swanson N, Li C. Aluminum and glyphosate can synergistically induce pineal gland pathology: connection to gut dysbiosis and neurological disease. Agricultural Sciences 2015; 6: 42–70. https://www.cabdirect.org/cabdirect/abstract/20153141655

16 Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link? Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567–98. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21157018

17 Walton JR. Chronic aluminum intake causes Alzheimer’s disease: applying Sir Austin Bradford Hill’s causality criteria. Journal of Alzheimer’s Disease 2014; 40: 765–838. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24577474

18 Shaw CA, Seneff S, Kette SD mfl. Aluminum-induced entropy in biological systems: implications for neurological disease. Journal of Toxicology 2014; 2014: 491316. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25349607

19 Samsel A, Seneff S. Glyphosate’s suppression of cytochcrome P450 enzymes and amino acid biosynthesis by the gut microbiome: pathways to modern diseases. Entropy 2013; 15: 1416–63. https://www.mdpi.com/1099-4300/15/4/1416

/wcm_restrict]