Kategorier
Hvordan rammes folks psykiske helse av økonomiske kriser?
I Venezuela er forekomsten av psykiske sykdommer fordoblet under den økonomiske krisen. Samtidig ligger helsevesenet i ruiner. Stadig flere venezuelanere betaler med sine liv.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst og foto Linnea Fehrm
Forskeren og psykologen Yorelis Acostas kontor befinner seg i en nesten dødsstille del av Venezuelas ellers så støyende hovedstad Caracas. Like ved den svingete asfaltveien ligger Caracas´ likhus, der ifølge Acosta minst to lik etter selvmord ankommer hver dag.
– Vi venezuelanere er totalt overveldet av negativitet. Uro, misnøye, alt forverres av at helsevesenet også befinner seg i krise, og psykologimottaket er stengt, forklarer hun.
To selvmord om dagen tilsvarer landsgjennomsnittet i 2012 ifølge Venezuelas statistiske sentralbyrå. Ingen flere tall over selvmord og psykisk uhelse er blitt publisert i Venezuela siden da. Kritikere mener at regjeringa forsøker å fortie de humanitære virkningene av den økonomiske krisen som startet omkring 2014. Krisen er en av de verste som har skjedd i verdenshistorien. Den har utarmet både Venezuelas statskasse, landets butikker og befolkningas lommebøker.
Ifølge Yorelis Acosta er en av de fremste sosiale virkningene at venezuelanere tar sine egne liv. – Offisiell selvmordsstatistikk mangler, eller rettere sagt tilbakeholdes av regjeringa, men det finnes tilstrekkelige bevis for økte selvmord. Dette er viktig å studere nærmere, sier hun.
Yorelis Acosta arbeider ved forskningssentret CENDES (Centro de Estudios del Desarollo) på Caracas’ største universitet, Universitetet Central, med å samle inn data over selvmord som kan relateres til den økonomiske krisen. Det gjør henne til en av flere ideelle krefter som forsøker å fylle mangelen på offisielle tall over selvmord og psykisk uhelse.
Statistikk fra frivillige organisasjoner ser ut til å peke i samme retning. Som eksempel rapporterte den amerikanske nettsiden Bloomberg.com i oktober 20181 at selvmordsraten blant eldre i Venezuela hadde steget 67 prosent siste året og viste til data de hadde fått fra seniorforeningen Convite.2 Ifølge barnerettighetsorganisasjonen CECOCAP3 økte selvmordene blant landets mindreårige med nesten en femdel samme år.
Yorelis Acosta påpeker at selvmordsøkningen trolig har komplekse forklaringer som krever nærmere forskning. Temaet er følsomt; psykisk uhelse er omgitt av tabuer, og medienes granskninger av folkehelsa fører ofte til represalier fra regjeringa. Men man kan finne ledetråder i hennes egne undersøkelser, som de siste tre åra har fokusert på de psykologiske følgene av Venezuelas økonomiske og sosiale krise.
Da hun begynte undersøke menneskers mentale tilstand i 2015, var de vanligste svarene forbundet med sorg, sinne og frykt. – I 2017 fant jeg flere følelser, slik som forvirring, følelsen av å være fortapt og apatisk. Migrasjon og oppsplitting av familier gjør at venezuelanere føler seg enda mer deprimert. Når alle i omgangskretsen føler oppgitthet, blir det dessuten vanskeligere å se løsninger. Se deg rundt. Krisa synes i menneskers ansikter, sier hun.
For bare tjue år siden var Venezuela Latin-Amerikas rikeste land. Etter at den legendariske presidenten Hugo Chávez (1954–2013) tok makten i 1999, minsket fattigdommen med en femdel, de stor inntektsforskjellene ble utjevnet, og store deler av Venezuelas marginaliserte befolkning fikk tilgang til utdanning.
Men 2014, året efter Chávez´ død, stupte råvareprisen på olje, som står for nesten alle Venezuelas eksportinntekter. Siden da har regjeringa gjentatte ganger forsøkt å kompensere underskuddet på utenlandsk kapital ved å trykke flere sedler. Det har ført til verdens høyeste inflasjon. I dag rekker en måneds minstelønn knapt til en kartong egg. Omkring 5 000 personer flyr fra Venezuela hver dag.
Resten blir igjen i et redslenes land. Siden den økonomiske krisa startet, har kriminaliteten skutt i været, og Caracas regnes nå som verdens farligste by. Regjeringa har slått ned flere forsøk på statskupp det siste året. For venezuelanerne ser framtiden usikrere ut for hver dag som går.
Ifølge den frivillige organisasjonen Civite var mangelen på medikamenter økt til 90 prosent i september 2017, og en boks med antidepressive medikamenter kan koste flere måneders minstelønn.
Lederen av Venezuelas psykiatriforbund, Wadalberto Rodriguez, forklarer at stresset som skyldes vanskelighetene med å få tak på livsnødvendigheter, kombinert med følelsen av utrygghet, får psykisk syke til å bli enda sykere.
– Stress har alltid hatt en forverrende virkning på psykiske lidelser. I løpet av de siste fem åra har tilstrømningen til Venezuelas mentalsykehus økt med minst det dobbelte. Det gjelder til og med for antallet pasienter som er så syke at de må legges inn, sier han.
Krisetilstand
Venezuela har verdens største kjente oljereserver. Oljeindustrien står for 95 prosent av landets eksportinntekter. Venezuelas økonomi begynte å vise negativ vekst i 2013. Den økonomiske krisa er blitt forsterket siden oljeprisen krasjet i 2014 og regnes nå å tilhøre de verste i verdens-historien. I 2019 har landet fortsatt verdens laveste økonomiske vekst og verdens høyeste inflasjonsrate. Ved slutten av august 2018 trengte en familie omkring 200 minstelønner bare for å dekke behovet for mat.
Omkring to millioner mennesker beregnes å ha flyttet fra Venezuela siden 2015. Kritikere forklarer ofte den økonomiske krisa med overforbruk under regjeringa Hugo Chávez (1999–2013) samt vanskjøtsel av det statlige oljeselskapet PDVSA.9
Venezuelas regjering legger skylda for krisa på internasjonale sanksjoner og spekulative forretningsmenn fra opposisjonen. Omkring 26 000 leger har forlatt landet de siste åra ifølge Det venezuelanske legeforbundet. Mellom 2013 og 2015 sank antallet innlagte psykiatripasienter med mer enn en firedel ifølge en rapport fra Sosialdepartementet.10
Landets sykehus kan bare ta imot en liten del av disse. Mellom 2013 og 2015 sank antallet innlagte psykiatripasienter med mer enn en firedel ifølge en rapport fra Sosialdepartementet.4 Mer enn 20 000 leger har forlatt landet de siste fire åra.5 Ifølge den frivillige organisasjonen Civite var mangelen på medikamenter økt til 90 prosent i september 2017, og en boks med antidepressive medikamenter kan koste flere måneders minstelønn.
Muligheten til å få psykiatrisk behandling er altså blitt mindre, selv om behovet er større enn noen sinne. – Det utgjør ytterligere en stressfaktor for pasientene. De vet at deres sjanser for å bli friske er små, og en del av dem ser selvmord som eneste utvei. Vi psykiatere er urolige over antallet selvmordsforsøk, for vi ser at det har økt enormt, sier Rodriguez.
Psykologistudenter ved blant annet Caracas universitet har startet et eget terapimottak og åpnet en hjelpelinje en dag i uka. Terapitimene er billige og i noen grad gratis. Liknende initiativ er startet av Psykologer uten grenser6 og det venezuelanske psykologforbundet.7 Men frivillige initiativ når en forsvinnende liten del av befolkninga.
De som har råd, søker seg videre til private institusjoner. En av dem er Clínica el Cedral8 i Caracas, som befinner seg i en lummer bakgård med parasollkledde kafébord. I november 2018 kostet en sengeplass omkring seks venezuelanske minstelønner per natt. Kostnadene må betales av pasientenes egne lommer, siden private sykeforsikringer ikke dekker psykiske lidelser.
Klinikkens sjefslege, Jesús Córdova, sier at han alltid finner medikamenter til sine pasienter, selv om det er dyrt og prisene er uforutsigbare. – Jeg er veldig sta. Når en pasient kommer hit, ofte fra offentlige sykehus, er vi deres siste håp, så for meg er det utelukket å si ”finnes ikke”. Jeg ringer rundt til apoteker og et nettverk av personer som selger medikamenter i dollar fra Panamá, USA og Europa. Hvor mye koster det? Han viser meg noen tall…
Stadig færre har råd til å kjøpe medisinene som Jesús Córdova får tak i. Som alternativ har flere valgt å lindre sine symptomer de siste åra ved hjelp av klinikkens spesialitet, elektrosjokkbehandling. Córdova forteller at etterspørselen etter elektrosjokkbehandling ble fordoblet i løpet av 2017 til omkring 200 per måned.
Dette ble forandret i august 2017, etter at Venezuelas regjering devaluerte valutaen og økte den lovfestede minstelønna 60 ganger. Som resultat nådde inflasjonen nye høyder. Prisene per elektrosjokkbehandling, som tidligere var relativt stabile, har økt to-tre ganger hver måned, og etterspørselen har bremset opp.
Samtidig begynte pasientene til Jesús Córdova å dø i en takt han ikke tidligere hadde opplevd. – Jeg kan si det slik: Fra september 2017 tok samtlige av våre fem pasienter med kjent depresjon sine liv i løpet av seks uker, sa han og fortsatte: – Pasientene hadde ikke råd til behandling lenger. De måtte velge mellom å kjøpe mat eller medisiner, og de kjenner seg som en byrde for sine familier.
En av forskeren Yorelis Acostas´ hypoteser er nettopp at mangelen på psykofarmaka og psykologhjelp holder på å gjøre Venezuelas kollektive depresjon til et masseselvmord.
– Venezuelanerne var tidligere preget av la alegria, livsgleden. Vi kjenner igjen sorg, sinne og frykt, men intensiv lidelse og apati er følelser som vi ikke er vant til å håndtere, forklarer hun.
Samtidig er uro og angst tabubelagte følelser. Acostas uttaler seg til radio, TV og aviser om betydningen av å løfte stigmaet omkring selvmord, å tillate seg å gråte og snakke om dystre tanker. – I oktober 2018, etter at jeg var intervjuet på radio, fikk jeg en epost fra en som sa at han hadde tenkt å ta sitt liv. Han skrev at han endret oppfatning da han hørte meg fortelle om depresjoner og selvmordstanker, takket meg og spurte hvor han kunne få hjelp til å snakke om sine følelser, sa Yorelis Acosta.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelorfatteren»]
Linnea Fehrm fra Smygehamn i Sverige (f. 1986) er utdannet journalist med base i Sør-Amerika. Hun er sterkt engasjert i de sosiale forskjellene i og politiske prosessene som har skjedd i ulike land og har oppholdt seg i lengre tid blant annet i Venezuela, som de siste åra har gjennomgått en alvorlig økonomisk krise. Hun er singel og befinner seg for tiden i Guatemala.
E-post: fehrm.linnea@gmail.com.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
2 https://www.facebook.com/ConviteAC/
3 http://cecodap.org.ve/cecodap
5 https://www.abc.es/internacional/abci-mas-26000-medicos-abandonado-venezuela-201810300004_noticia.html?fbclid=IwAR0ZTx4sYJdXNLq90_tbj47s_PuD4zOE7-hZTS3Di5bnmHx3vzdXdxKyXf0
6 http://www.psicologossinfronteras.org/
7 https://psychology-resources.org/explore-psychology/association-organisation-information/country-information/venezuela/venezuela-the-federation-of-venezuelan-psychologists/
8 http://www.clinicaelcedral.com/02-clinica.html
9 https://en.wikipedia.org/wiki/PDVSA
10 https://www.ovsalud.org/publicaciones/documentos-oficiales/boletin-epidemiologico-2015/
11 https://www.reuters.com/article/us-venezuela-crime/venezuela-murder-rate-dips-partly-due-to-migration-monitoring-group-idUSKCN1OQ1GJ
/wcm_restrict]
