Forside > Arkiv > 2015 > Hvordan skal det gå med Norge?

Hvordan skal det gå med Norge?

Mange økonomer spår at Norge vil oppleve økende arbeidsløshet og lavere økonomisk vekst de neste årene. Årsaken er at flere ledende land med Kina i spissen opplever dårligere tider, noe som går ut over oljeprisen og tradisjonelle norske eksportvarer. Sammenliknet med nøden som rammer millioner av flyktninger i Afrika og Midtøsten, har vi det imidlertid svært godt. Dersom nedgangen i verdensøkonomien fortsetter, kan vi likevel risikere at vår privilegerte stilling i verdenssamfunnet trues. Johan Galtung har noen konstruktive forslag til hvordan vi kan løse de problemene vi står overfor.1

Tekst Johan Galtung      Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock/Giulio Napolitano

Norge, som har befunnet seg på toppen blant FNs 185-lands indikator for menneskelig utvikling i mange år,2 blir nå rammet av to ulike kriser; en for de mindre utviklede sidene og en for de mer utviklede. Likevel er borgerne beskyttet av et massivt ”oljeflak”, det største  suverene fondet i verden, Statens pensjonsfond utland, for en aldrende befolkning når oljen tørker ut. Det skal sikre bare 5,1 millioner innbyggere, har en verdi på omkring 7 000 milliarder kroner ved utgangen av august3 og er trolig voksende på lang sikt.

Første krise: Tredje verdens monokultur – olje/gass – truffet av verdensmarkedet; fra over $ 100 per fat til under 50 primo august.4 En krise av for stort tilbud og også av for lav økning i etterspørsel har ført til lavere pris enn forventet: giftig fossilt brensel gjør det samme med lungene til Moder jord som røyking gjør med menneskers lunger. Grønne alternativer står sterkt i Tyskland og Kina, og USA kommer etter.

En hel generasjon var nødvendig for at sannheten om røyking skulle trenge gjennom, men røyking overlevde i Den tredje verden – en stund. Det samme vil skje for avhengigheten av fossilt brensel, fra fornektelse til avholdenhet ved hjelp av kollektive beslutninger. Til nå er de fleste handlingene kullfokusert – inkludert at det norske oljefondet ikke lenger investerer i kull – og tiden kommer også for olje.

Annonse:

Med fallende priser, usikker etterspørsel og 1/3 av sysselsettingen avhengig av olje, øker arbeidsledigheten. Per 26. august var 4,5 prosent (124 000) av cirka 2 777 000 arbeidstakere arbeidsledige,5 med utsikter til en økning til 7,2 prosent (200 000) av arbeidsstyrken innen fem år.6 Den mektige oljebransjen hevder at økningen er midlertidig og at prisene snart vil gå opp igjen. En slik offisiell optimisme håper at dette vil bli en selvoppfyllende profeti.

Andre krise: En enorm vekst i boligbygging (Oslo er Europas raskest voksende hovedstad), og norske husholdninger har mest gjeld av samtlige 18 land som OECD har tall for,7 og tilsvarende lite sparing. Høres det kjent ut? Unge nordmenn sikter rett mot toppen i materiell standard, også for barn, med svært billige lån og tillit til at den oljedrevne veksten vil vedvare.

Verdens valutamarked forteller en annen historie. Euroen lå for et år siden på litt over 8 norske kroner, men nådde 26. august 2015 kr 9,50 for salg og kr 8,50 for kjøp;8 den enorme forskjellen sier alt. Euroen faller i forhold til dollar, men snart kan også dollaren falle, i likhet med verdens obligasjonsmarked.

Uansett kan Norge dekke nedgangen med arbeidsledighetstrygd, og noen vil foretrekke trygd framfor å være i jobb. Dette kommer i tillegg til det store antallet (15%?) ansatte som til enhver tid er sykmeldt (”ryggen verker, doktor”), når det virkelige problemet kan skyldes konflikter på jobben og dårlig evne til å håndtere dem. Konfliktene er vanligvis av strukturell art: Bedriftene er for vertikale; flere horisontale kooperativer med utsalgssteder kan være bedre. For arbeidsgivere er dette en gylden mulighet til å kvitte seg med ”brysomme arbeidere”, ”bråkmakere”, noe som gjør situasjonen verre: færre stemmer som sier fra.

Legg til ensomhet, en følelse av ubrukelighet særlig blant menn, som begår 75 prosent av alle selvmord over 75 år.9 Dette samme gjelder blant ungdom: se filmen OSLO; tomhet, tom sex, narkotikaselvmord.

Legg til dette den store innvandringen, hovedsakelig fra Øst-Europa: Per 18. juni 2015 var 15,6 prosent enten født i utlandet eller (2,6 prosent av disse) var barn av to utenlandskfødte foreldre.10 Nordmenn ser at landet ”sklir bort” fra dem. Breivik drepte 76 personer for fire år siden og skyldte på Arbeiderpartiets åpning for muslimer.

Legg til dette økende ulikhet, med uhørt høye toppinntekter i Norges historie, men ingen absolutt nød på bunnen slik som i Norges modell USA; ikke ennå. Som den geniale svenske sosiologen Göran Therborn11 (f. 1941), nå ved Cambridge Universitet i England, påpeker igjen og igjen: en ny politisk allianse mellom under- og middelklassen er nødvendig for å håndtere dette. Valget i september 2017 kan vinnes av Arbeiderpartiet; like solid middelklasse som Demokratene i USA. Men hva med underklassen?

Videre kan man knytte dette til ”den nordiske modellen” med statlige arbeidsgivere og arbeidstakere som deler mer kake. Men nå er vekstraten bare 0,9 prosent, slik at likhetsveksten blir negativ. Det minner om en Tredje verdensøkonomi som noen få nyter godt av; stagnasjon eller verre for resten.

Med de massive problemene med oppløsning-destrukturering, ensomhet og fremmedgjøring-avkulturalisering, meningsløshet – forårsaket av økonomer veiledet av at jo større, desto bedre. Stordriftsfordeler er det eneste de kan noe om. Eksempel: de blåblå ønsker å kutte antallet kommuner fra 400 til 100, men lokalsamfunnet er en viktig kilde til omsorg, fellesskap, deling og identitet. Mer rasjonelt ville være å øke antallet til 4 000, til en gjennomsnittlig størrelse på 1 250 innbyggere, slik som Jondal i Hardanger. Smått er godt. Noen store er nødvendige, men bygg det horisontalt, basert mer på lokal selvtillit enn på størrelse.

Norge har 1 000 års fred med Russland siden norske vikinger angrep landet; likevel er problemer forbundet med sanksjoner dårlig forstått. Økonomien er EU-orientert og sikkerheten USA-orientert ”når russerne kommer”.

Så hva er løsningene på alle disse problemene? Ti poeng, noen åpenbare:

● En komplett økonomi med jordbruk, fiske og diverse industrier, IT-tjenester, en kvartærsektor med omsorg for mennesker og natur;

● Desentralisering, mindre forurensende transport, initiativ på flere hender, en mindre selskapsorientert, mer kooperativt innrettet økonomi;

● Øke rentene for å stimulere til sparing og redusert gjeld;

● Mer progressiv beskatning, gjeninnføre arveavgift;

● Omlegging fra økonomisk vekstmaterialisme til mer åndelig vekst, der vi drar nytte av de gode kulturtilbudene i moderne Norge;

● Mer nordisk fellesskap, mindre tyskdominert Europeisk Fellesskap;

● Et ikke-paranoid, åpent forhold til Russland i Norges interesse;

● Mer Kina-kontakt, innrømmelse av feilen i form av en Nobels fredspris til en talsmann for kolonialisme og USAs krigføring (pris til FN, deres traktat var uproblematisk);

● Styrking av norske banker med noen islamske banker;

● Frigjør de filtrerte mediene: la 1 000 dialoger blomstre, la færre ”eksperter” produsere problemer, slipp til flere vanlige folk med lokale ideer.

Mesteparten av dette vil ikke skje. Amerikanisering i dårlig forstand har erodert elitens mentale kapasitet; og USAs ambassade vil være mot.

Prognosen for Norge er dyster. Og Oljefondet varer ikke til evig tid.

Men se dette utrolig vakre landet! Kryss det fra Norge I i vest til Norge II, Oslo-delen i øst, på E134 eller [7], begge naturperler av veier. Se på den innbydende tomheten mellom de to, der de snakker ulike norske språk, med ulik historie.

Norge III er Nord, som forholder seg godt til at Russland slo Napoleon i 1812 og banet vei for vår uavhengighet i 1814, og at Sovjetunionen er vår venn, som USA.


Om forfatteren

Johan Galtung (f. 1930) er professor i fredsstudier, dr. h. c. mult., grunnlegger av TRANSCEND Nettverk for fred, utvikling og miljø og rektor ved TRANSCEND fredsuniversitet (TPU). Han har utgitt 164 bøker om fred og relaterte temaer, hvorav 41 er oversatt til 35 språk, for totalt 135 bokoversettelser, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives (TRANSCEND University Press, 2008; www.transcend.org/tup/). Galtung har hovedbase i Alfaz del Pi, Alicante (Spania).

Kilder:

1.  Galtung J. Norway revisited: Two crises – an oil slick – and? Transcend Media Service, 10. august 2015; https://www.transcend.org/tms/2015/08/norway-revisited-two-crises-an-oil-slick-and/

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_Human_Development_Index

3.  http://www.nbim.no/fondet/

4.  http://petro.no/oljepri. sen-under-usd-50/29083

5.  https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd

6. Hellesnes P, Hinna AK. Vil ha tiltak fra Solberg. Klassekampen 12.5.2015. http://www.klassekampen. no/article/20150512/ARTICLE/

150519972

7.  Erikstad T. Nedsyltet i gjeld. Dagens Næringsliv 14.6.2015. http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2015/06/14/2052/Makrokonomi/nedsyltet-i-gjeld

8.  http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/EUR/

9.  Døvig R. Mannskamp for likestilling. Aftenposten 19.11.2011; http://www.aftenposten.no/meninger/Mannskamp-for-likestilling-6431203.html

10.  https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall

11.  https://en.wikipedia.org/wiki/Göran_Therborn

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar