Skip to main content

Hvordan slippe unna med mord

Hellas ble sterkt rammet av gjeld etter børskrakket i New York i 2008 og den internasjonale finanskrisen. Regjeringa annonserte i 2009 å ha undervurdert statsfinansene i flere år, og Hellas fikk ikke lån på internasjonale finansmarkeder. Våren 2010 var landet nær bankerott, og den internasjonale finanstroikaen Pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ECB) og EU utstedte lån på 240 milliarder euro for å redde landet fra sammenbrudd.1 Lånebetingelsene inkluderte store statlige nedskjæringer som den nyvalgte statsministeren Alexis Tsipras (f. 1974) og hans koalisjon ledet av radikale venstrepartier (Syriza) har ligget i forhandlinger om siden de inntok regjeringskontorene 27. januar 2015.2 Resultatene er ventet utover sommeren, med mulig ”Grexit” fra Eurosonen som resultat. Johan Galtung setter ”Den greske tragedien” i perspektiv og diskuterer noen veier ut for vanlige folk.3

Tekst Johan Galtung      Oversatt/tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Get away with murder4 er tittelen på Susan Georges (som vanlig) strålende analyse av banksituasjonen etter USA 11. september 2001 (9/11), krasjet på Wall Street og finanskrisa i 2008. Hvis Vesten hadde pressefrihet, ville analysen til en ledende ekspert på disse sakene og hennes forslag til løsninger ha vært i mediene over alt med detaljerte intervjuer. Men, akk nei.

La oss plukke ett punkt blant mange: driften av Den europeiske sentralbanken (ECB) til å forlenge kreditt på en sjenerøs rente på 1 %. I en union av 28 stater kan vi forestille oss slike lån direkte til medlemsland med økonomiske problemer – ikke direkte til bankene, men til stater, som må betale en rente for eksempel på 6 prosent. Med andre ord kommer bankene til å få det stadig bedre jo verre situasjonen er i et land; det blir desto mer til styremedlemmene, direktørene og enkelte funksjonærer. Dette er EU-oligarker som fôrer EU-oligarker, ikke direkte kreditt til stater for å dekke pensjoner og lønninger til statsansatte.

LES OGSÅ  En konstruktiv verdensrevolusjon

Samtidig kan de fleste, men ikke alle, problemene i GIPSI-land – Grekenland (Hellas)-Italia-Portugal-Spania-Irland – spores tilbake til sine oligarker som har beriket seg på bekostning av resten. De er beskyttet av sine medier, i Hellas der media kjemper mot Syriza og Tsipras, ikke minst deres briljante finansminister – blant annet rett og slett på grunn av strålende utsikter for ECB-IMF-EU. Kommentatorene fokuserer på det de forstår, slik som at ministeren opptrer i skinnjakke, kjører motorsykkel og går uten slips, men ikke hans viktige ord. Synd og skam for EU-borgerne og demokratiet; noe som omgjør det hele til et oligarki, bankokrati.

Alt dette legger opp til at ikke-oligarker betaler for ugjerningene til oligarkene. Den greske regjeringa klarte ikke å innfri en nedbetaling i juni fordi den nektet å presse fattige ytterligere; sett av filtrerte media som en manøver for å berolige opposisjonen på venstre ving. Har folk som skriver sånt noen gang selv opplevd hvordan det er å ha tom mage?

Hva med å inndra en høy andel av oligarkenes bankkonti, kutte greske militærutgifter med en tredel, eller med halvparten, for raskt å løse problemene med Tyrkia, slik Russland og Kina gjorde på midten av 1990-tallet? Hva om kirkene praktiserte sin kristendom etter Jesus og fulgte hans formaning om at de rike skal gi til de fattige? Hva med å avholde en internasjonal samvittighetstribunal – basert på en gresk nasjonalkommisjon – for å utforske i dybden og lovligheten av de hundrevis eller tusenvis av gjeldspostene som skal betales av uskyldige millioner under påskudd av at den suverene staten fungerer som en mekanisme for å overføre gjeldsbelastningen fra rike til fattige? På et tidspunkt har noen grekere forpliktet seg til lån som bare noen få har nytte av – hvorfor ikke la dem betale? Eller i det minste gjøre dette  punktet klart for alle?

Det finnes et ord for det de gjør: Gjeldende rettspraksis. Argumentet er at gjelda, debetpostene, ble inngått på lovlig vis. Sant nok. Argumentet er at Hellas, et demokrati, kan bestemme innenfor gjeldende rettspraksis hvordan de vil tilbakebetale gjelda. Dette er juridisk korrekt, men moralsk, etisk, politisk? Og hva forteller det oss om gjeldende rettspraksis? Gjeldende advokatpraksis i stedet? Regler som gjelder for de best betalte advokatene?

”Grexit” er på horisonten, med påtrykk og/eller uthaling. Det eurasiatiske økonomiske fellesskapet5 (EAEC eller EurAsEC) med kinesiske penger som strømmer til Hellas gjennom fellesortodoks kristen solidaritet med Russland er på horisonten. Det samme er de åpenbare mottiltakene – en gjentakelse av CIAs 1967-kupp i Athen, eller den engelske invasjonen av Hellas i 1944 – å forhindre Hellas i å begrense militæret, og dermed de facto forlate NATO. Russland har mange kort i dette rotet, idiotisk nok ekskludert fra den åpenbare mekanismen for løsninger, G8 som ble G7 grunn av hva russerne gjorde mot Krim – så likt det albanerne gjorde mot Kosova.

Det finnes andre muligheter: utsette tilbakebetalinga, senke prisene og ettergi noen av dem. Imidlertid hevder kreditorene at de har ikke råd til det, siden de selv befinner seg i et uføre.

LES OGSÅ  En solidarisk økonomi: en idé hvis tid har kommet

Mediene burde vise oss gapet mellom en gjennomsnittlig gresk oligark og en gjennomsnittlig gresk, arbeidsløs ungdom som søker trøst fra arbeidsløse foreldre som lever med besteforeldre på redusert pensjon. Mer enn noen gang gjelder den gamle regelen: ikke lytt til økonomer som snakker om BNP-vekst – høy eller lav, positiv eller negativ – uten å være i stand til å produsere tallene for en like stor vekst for alle – høy eller lav, positiv eller negativ. De smaker nå sin egen oppskrift for ”utvikling”: lav vekst med negativ likestillingsvekst. Skjer det en læringsprosess?

Så hva skriver, snakker og viser mediene oss av krisa? Den internasjonale fotballforeninga FIFA og en sveitsisk macho som betaler det amerikanske Afghanistan-spillet så de kan trekke seg med ære, vet at du er ferdig – men ri på bølgen, bli først gjenvalgt, for deretter å trekke seg. Slike saker tilhører sportssidene – som ikke lenger handler om sport, men om penger. Følgelig finnes sportssiden like ved finanssidene, etter nekrologene. De er bare nyttige som nyheter hvis moralen i historien er synlig: det kapitalen, investeringer, kjøp og salg av spillere og betaling for juks har gjort med idretten, kan den også gjøre med vitenskap og universiteter. Den kan investere i framragende forskning, kjøpe og selge, betale for juks for å komme på toppen av faglig dyktighet – eller slik vi har gjort med kunsten ved å investere i malerier. Ved å investere i samfunn, slik Tyskland har gjort i Hellas, presses Tyskland opp og GIPSI ned – eller ut, ”Grexit”.

Forsøk på å la Afrika utvikles av afrikanere fra bunnen, hjulpet av Gaddafi og mange andre, ble forpurret. Gresk politikk vil før eller seinere bli fokusert på å la grekere utvikle Hellas fra bunnen. Det vil bli gjort forsøk på å gjenerobre fotballen for moro skyld, som sin egen belønning, fra bunnen – gutter, og nå også jenter, finner en ball og et lite område å spille på. Likeledes vil det bli gjort forsøk på å gjenerobre kunsten fra de grådige klørne på markedet; kunst for kunstens skyld, idrett for idrettens skyld.

LES OGSÅ  10 ønsker for EUs utenrikspolitikk

Dette kan sammenliknes med å gjenvinne New Orleans etter flommen i 2005 ved direkte markedsføring av mat fra produsent til forbruker – det vil si utvikling nedenfra og opp, ikke diktat fra oven.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Johan Galtung (f. 1930) er professor i fredsstudier, dr. h. c. mult., grunnlegger av TRANSCEND Nettverk for fred, utvikling og miljø og rektor ved TRANSCEND fredsuniversitet (TPU). Han har utgitt 164 bøker om fred og relaterte temaer, hvorav 41 er oversatt til 35 språk, for totalt 135 bokoversettelser, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives (TRANSCEND University Press, 2008; www.transcend.org/tup/). Galtung har for tida hovedbase i Alfaz del Pi, Alicante.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Alderman L. Explaining the Greek debt crisis. The New York Times, 8.4.2015. http://www.nytimes.com/2015/04/09/business/international/explaining-the-greek-debt-crisis.html?_r=0

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/Cabinet_of_Alexis_Tsipras

3.  Galtung J. Getting away with murder. TRANSCEND Media service

9.6.2015. https://www.transcend.org/tms/?p=59415

4.  George S. Getting away with murder. Amsterdam: Transnational Institute, 2015. http://www.tni.org/article/getting-away-murder

5.  https://en.wikipedia.org/wiki/Eurasian_Economic_Community

6.  The Nation, 23.-30.3.2015.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner