Skip to main content

Hvordan trene de passive barna

Vil ikke barnet delta i fysisk aktivitet? Pass opp, det kan være noe i veien.

Tekst Anne Lene Johnsen     Foto Shutterstock

Ikke alle barn er aktive. Mange barn holder seg unna fysiske aktiviteter. Noen observerer bare de andres lek uten å delta selv. Vi tenker gjerne at barnet er litt ”sjenert”, har et roligere temperament eller er mindre sosialt eller utadvendt enn de andre barna. Men da glemmer vi trolig et viktig poeng: Det er meningen at de skal ville være aktive.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

– I utgangspunktet har alle barn trang til å bevege seg. Man må ikke oppfordre dem til det eller dra dem med på treningsstudio for at de skal få trening, sier barnefysioterapeut Ute Imhof. – Det emosjonelle og psykomotoriske er ett når du er baby. Dette samspillet ”bare skjer”, sier hun, og minner om at det første leveåret består av trening og atter trening hele dagen når barna er våkne. Derfor er det viktig å være oppmerksom på barn som ikke VIL trene.

Hvorfor vil de ikke delta i aktiviteter som egentlig er naturlige for dem? Det kan være ulike grunner til det. Imhof påpeker at vi må se på  forhistorien til hvert enkelt barn: Har de aldri eller sjeldent opplevd mestring i fysiske aktiviteter? Møter du en holdning hos barnet om at ”jeg får det ikke til”? Virker det som om de har andre interesser, eller oppfører de seg veldig tøysete, aggressivt eller liknende? Hvordan kan dette henge sammen: Kan det være noe fysisk som hemmer dem? 

Mangler fysiske forutsetninger


Barn kan ha bevegelseshemninger, innskrenkete bevegelser, nedsatt bevegelse i ryggen og andre og fysiske hindringer som foreldre og andre ikke ser. Det kan også være at foreldre og omsorgspersoner legger merke til kjennetegn eller en bestemt atferd hos barna, men ikke legger vekt på eller tenker at det er noe unormalt med den. Foreldre kan ofte ha observert fysiske egenskaper ved barnet uten å koble dette til manglende fysisk aktivitet eller annen avvikende utvikling. En slik tilstand er KISS: Kinetic Imbalance due to Supoccipital Strain – en forstyrrelse av symmetrien i de øvre nakkeledd1 (se egen ramme). Hos barn som har begynt å gå heter tilstanden KIDD: Kiss-Induced Dysgnosia and Dyspraxia. Andre eksempler er klumpfot, hoftedysplasi, eller nevrologiske skader.

De barna som for eksempel har en KISS(/KIDD eller annen liknende nedsatt funksjon og mobilitet i virvelsøylen, beveger seg også og blir ikke nødvendigvis stoppet av dette. Noen barn har en strategi om at de skal mestre, skal få det til, mens andre er mer avslappet. Barna kompenserer og lager seg kompensasjonsmønstre. Da vil det være viktig å passe på og ikke presse barna til treningsaktiviteter som er feil. De fleste vil ha glede av å bevege seg, men disse barna bør trene på en litt annen måte, slik at de ikke trener disse kompensasjonsmønstrene.

LES OGSÅ  Fra epleform til kjempeform

Konsekvenser av feil trening hvis de riktige forutsetninger ikke er til stede i kroppen, er blant annet slitasje, dårlig holdning, overbelastning og utmattelse fordi barnet bruker kroppen lite effektivt. Dette kan igjen føre til konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, at barnet føler seg sliten og lite opplagt, og emosjonelle og kognitive problemer som igjen er forårsaket av dette. 

– Vi kan se etter ytre signaler på om barna har underliggende fysiske ubalanser: Klossethet, skjevhet (i ryggen), psykiske elementer som manglende interesse for aktivitet, dårlig opplevelse av mestring, dårlig selvfølelse og frykt er eksempler på slike symptomer, sier Imhof. Også hodepine, at barnet utvikler tøysete eller aggressiv atferd (unngåelsesstrategier) eller er stresset er viktige signaler.

De ”klønete” barna 

De ”klønete” barna legger vi gjerne lettere merke til. Vi bør alltid fange opp og undersøke hvordan kroppen og det motoriske systemet fungerer og spørre oss om det er en grunn til at barnet fungerer på denne måten, istedenfor å bortforklare med ”manglende interesse” eller ”talent”. Hvorfor får ikke barnet til å gjøre det som skal være naturlig for dem? Barn er ikke klønete. Årsaken til klossetheten kan være KISS/KIDD, manglende integrering av spedbarnsreflekser, dårlig bruk av kjernemuskulatur/holdningsmuskulatur, ernæringsmangel eller annet. Poenget er at klossetheten ikke er naturlig, men et uttrykk for at det er noe som ”stopper” barnet i sine bevegelser. At det ”stopper opp”, har ikke noe med sykdom å gjøre, men kan være en konsekvens av at naturlige forutsetninger for fri bevegelse ikke er til stede eller er blitt forstyrret. Barnet lærer ikke av sine feil, og læringseffekten uteblir eller går veldig sakte.

Barna som virkelig vil 

– Vilje kan flytte fjell! Hvis barnet vil og overhodet kan, gjør de nesten hva som helst, forteller barnefysioterapeuten. De er jo i en vekstperiode! De har ofte en lav terskel for smerte og er veldig motiverte. Hun forklarer at de barna som virkelig vil prestere, finner metoder for å overvinne de kroppslige ubalansene på: De kompenserer. Og når man stadig trener kompensasjonsmønstrene sine er ikke dette bra, verken for barn eller voksne. Som barn er et viktig mål å klare å gå. Nesten alle barn kommer opp å gå selv om de har for eksempel skinner på seg på grunn av hoftedysplasi eller klumpfot (med mindre man har en alvorlig sentral skade).

Imhof minner om at de fleste trenere ikke er skolerte i å se hva de ulike barna gjør med kroppene sine og om de kompenserer for fysiske begrensninger. Hvis barnet trener en gang i uka, er dette ikke så alvorlig, men mange trener mye mer, minner Imhof om: – Noen barn går fem ganger i uka på dans uten at noen ser at de belaster feil og konstant går inn i feil mønster. Dette kan føre til store slitasjer på muskler og skjelett. 

helseogkropp.no - pulsetto vagusnervestimulator

– En av mine pasienter er en gutt på 7 år som hadde en alvorlig KISS, og jeg tenkte ”for et skeivt barn”. Gutten trener fotball og viser allerede tegn til slitasje i skjelettet – noe som er ganske alvorlig for en så ung gutt. Foreldrene visste at noe var galt. Gutten har gått til fysioterapeut en stund, men ville til slutt ikke mer. Familien kom til meg i februar i fjor. Jeg sendte dem til ortopedisk poliklinikk og fikk vite at gutten hadde ikke muskler, bare vev – det vil si; muskelen var der, men ble brukt feil og så omdannet til vev som ikke har noen bevegelsesfunksjon – og at han måtte opereres. I etterkant har vi trent for at han skal ”finne midten” sin. Nå klarer han fotballtrening, men det skjedde ikke før han hadde trent mye balanse. Han var klumpete og skeiv, men likevel et barn som ville få det til og ikke ga opp. I hans tilfelle førte det til store skader i en veldig tidlig alder.

LES OGSÅ  Trening og lavkarbo med steinalderperspektiv

Vi må være oppmerksomme på at presset trening kan belaste eller skade: – Et annet eksempel er et barn som svømmer en hel masse, men har en kjempesvai i ryggen som gjør vondt. ”Det er vel sunt å svømme”? spør vi. Vel, nei det er kanskje ikke så lurt! Svømming gjør at man ikke trener noe som helst av kjernemuskulaturen, og barnet vil få mer og mer vondt når treninga bare foregår i vann.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»KISS«]KISS er forkortelse for Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Störung eller Kinematic imbalance due to suboccipital strain, og beskriver en symmetriforstyrrelse som stammer fra de av øvre nakkeledd i ryggmargen hos spedbarn og småbarn. De øvre nakkeleddene er: Occiputcondylene, Atlasvirvelen (C1), Axis (C2) og Segment C2/C3-overgangen mellom ryggmargen og hjernen. Alle motoriske og funksjoner styres av dette segmentet, og en forstyrrelse i dette området kan føre til en ubalanse i hele kroppen.
Noen symptomer og konsekvenser av en slik ubalanse kan være at barnet får en fiksert, skjev holdning av hodet, noe som igjen kan føre til forsinkelse eller hindring av utvikling på ulike områder. KISS kan føre til avvik i barnets nevrofysiologiske refleksologi og vises ofte ved at barnet har problemer med å krabbe, suge eller die, og ved enten passiv atferd eller motorisk uro.  Et barn med KISS vil utvikle kompensasjonsmetoder for å sikre grunnfunksjonene i sin motoriske utvikling, samt unnvikelsesmetoder for å unngå bevegelser og atferd som er vanskelig for barnet grunnet denne skjevstillingen. Lærevansker, dyspraksi (klossethet), dysgnosi (problemer med å bearbeide sanseinntrykk), problemer med automatisering av bevegelser, dårlig utviklet muskeltonus, balanseproblemer og høydeskrekk (problemer med å vurdere høyder) er andre konsekvenser. [/gdlr_box_icon]

Hvordan velge trening?

Fysioterapeuten påpeker at det er først og fremst viktig å ha kvalitet i det man gjør, spesielt hvis man trener flere ganger i uka. Og hvorfor skal alle spille fotball? – Fotballtrening er utrolig ensidig. Det er lurt å finne andre, mer tilpassede ting, sier hun, og foreslår som alternativer både turn, taekwondo, orienteringsløp og liknende. Se på hva barnet ditt kan klare. Det er viktig at barnet får gode mestringsopplevelser.

LES OGSÅ  Mindre karbohydrat – bedre fotball

Vi har så klart ulikt temperament, men mye av bevegelsestrangen til barn kommer også an på hvor mye respons de får på det de gjør og hva de får til. Omgivelsene er viktige for dette: Hvordan barnet blir fremmet i bevegelsestrangen, om de blir oppfordret til aktivitet, hvor mye tid har foreldre til dette, om man sykler sammen, går på ski osv.

I daglig lek er det også viktig å være oppmerksom på variasjon. – Vi opplever flere og flere problemer med 6-7 åringer som har vondt i hodet og dårlig holdning fordi de sitter for mye foran dataskjermen. Vi ser en økende pasientgruppe av barn i 8-9-10-årsalderen med nakke- og ryggplager. Vi ser færre og færre barn leke ute, og vi ser mer fedme. Imhof tror en av årsakene til plagene er at det er blitt mer organisert aktivitet istedenfor variert, fri lek på lekeplasser. 

Starter før vi krabber

Vi trenger gode forutsetninger for at kroppen skal kunne fungere riktig. En kropp i fysisk balanse har igjen sammenheng med god utvikling av vårt muskelsystem og sansning med videre dominoeffekt til mange andre fysiske og mentale funksjoner. Og denne utviklingen starter allerede som baby. Et barn med en forelder som passer på absolutt alt, har gjerne vanskeligere for å kaste seg ut i lekeapparater og liknende og får dermed ikke den fysiske utviklinga som er naturlig. 

Krabbing er en viktig del av denne fysiske utviklingen, og barn som ikke krabber, skal vi alltid være oppmerksomme på: Årsaken kan være at barnet synes det er ubehagelig å krabbe på grunn av ubalanse i ryggen og heller velger en kompensasjonsbevegelse som rumpeaking. Rumpeaking er en asymmetrisk bevegelsesform, mens krabbing har diagonale bevegelser. Slik aking frarøver barnet en fullgod motorisk og nevrologisk utvikling. – Alle barn krabber hvis de kan, sier Imhof. Dermed: Krabber de ikke, skal vi være på vakt. Har de i tillegg skjevheter i kroppen, holder seg unna lek og aktiviteter eller viser det motsatte: en kanskje for intens motivasjon for å prestere – bør vi undersøke hva som er årsaken, søke å få justert på det og tilrettelegge treninga etter dette, istedenfor å slå oss til ro med at vi har et ”mindre aktivt” barn. 

Mer informasjon
Se Barnas fysioterapeut Ute Imhof: www.barnasfysioterapeut.no
En norsk side om KISS/KIDD: www.kiss-kidd.no

Kilde:

1.  R Sacher. Handbuch KISS KIDDs. Verlag modernes lernen, 2004.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?